ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Norsk tegnspråk i skolen : Perspektiver fra fire tegnspråklige skoleledere
Get PDFI løpet av 200 år med undervisning av døve og hørselshemmede (DHH) i Norge, har fokuset variert mellom å undervise på talespråk eller norsk tegnspråk (NTS). I dag står grunnskoler overfor utfordringen med å innlemme og styrke NTS i et talespråklig samfunn. Forskning viser at mange DHH barn og unge ikke har tilgang til et tegnspråkmiljø på skolen sin. Ulike oppfatninger om hvilket språk DHH barn, unge og voksne skal bruke, samt debatter om språkpolitikk, har konsekvenser for deres utdannings- og jobbmuligheter.
Formålet med denne masteroppgaven er å utforske hvordan tegnspråklige skoleledere opplevde og håndterte bruken av norsk tegnspråk i skoler med DHH elever. Problemsstillingen fokuserer på hvordan tegnspråklige skoleledere opplever og håndterer sitt ansvar for bruk av og holdninger til norsk tegnspråk i skolen, basert på deres erfaringer. Oppgaven bruker perspektiver fra Gunnulfsen, Andersen & Ottesen, og Kusters for å gi innsikt i skoleledernes rolle med NTS.
Dette gjøres gjennom kvalitative dybdeintervjuer med fire tegnspråklige skoleledere. Intervjuene ble tatt opp med videokamera og oversatt fra NTS til skriftlig norsk. Datamaterialet inkluderer også en oppfølgende e-post fra en av skolelederne. Materialet ble analysert og diskutert i lys av teorier om skolelederes ansvar for bruk av og holdninger til norsk tegnspråk.
Funnene viser at undervisning av DHH elever er kompleks og krever høy kompetanse i tegnspråk og pedagogikk av DHH. Studien avdekker innsikter fra de intervjuede skolelederne om hvordan man kan styrke og integrere bruk av NTS, tilrettelegge for DHH elever, og arbeide for å endre holdninger til NTS. Den belyser også utfordringene tegnspråklige skoleledere møter, spesielt når det gjelder tilgjengelige støttestrukturer og ressurser. For å sikre inkluderende utdanning i henhold til opplæringsloven, er det avgjørende med anerkjennelse av tegnspråk, samt ferdigheter og kunnskap om DHH blant skolepersonalet. Dette understreker et behov for økt kompetanse og ressurser for å forbedre utdanningsmulighetene for DHH elever. Videre forskning kan bidra til å utvikle effektive strategier for å nå disse målene.
Over the course of 200 years of education for the deaf and hard of hearing (DHH) in Norway, the focus has varied between teaching in spoken language or Norwegian Sign Language (NTS). Today, primary schools face the challenge of incorporating and strengthening NTS in a spoken language society. Research shows that many DHH children and young people do not have access to a sign language environment at their school. Different perceptions about which language DHH children, young people and adults should use, as well as debates about language policy, have consequences for their educational and job opportunities.
The purpose of this master's thesis is to explore how sign language proficient school leaders experienced and managed the use of Norwegian Sign Language in schools with DHH students. The research question focuses on how sign language proficient school leaders perceive and manage their responsibility for the use of and attitudes towards Norwegian Sign Language in schools, based on their experiences. The thesis uses perspectives from Gunnulfsen, Andersen & Ottesen, and Kusters to provide insight into the role of school leaders in relation to Norwegian Sign Language (NTS).
This is done through qualitative in-depth interviews with four sign language proficient school leaders. The interviews were recorded on video camera and translated from NTS to written Norwegian. The data material also includes a follow-up email from one of the school leaders. The material was analyzed and discussed in light of theories about school leaders’ responsibility for the use of and attitudes towards Norwegian Sign Language.
The findings show that teaching DHH students is complex and requires high competence in sign language and pedagogy of DHH. The study reveals insights from the interviewed school leaders on how to strengthen and integrate the use of NTS, facilitate DHH students, and work to change attitudes towards NTS. It also highlights the challenges that sign language school leaders face, particularly in terms of available support structures and resources. To ensure inclusive education in accordance with the Education Act, it is essential to have recognition of sign language, as well as skills and knowledge about DHH among school staff. This highlights a need for increased expertise and resources to improve educational opportunities for DHH students. Further research can help develop effective strategies to achieve these goals
Å Forstå Ideologi: En Undersøkelse av Nyliberalisme og Totalitarisme gjennom The Hunger Games (2012)
No full textThis thesis investigates the portrayal of neoliberalism and totalitarianism in The Hunger Games (2012), examining how these political ideologies are symbolically and narratively constructed within the film and exploring their relevance for educational practice. The research question guiding this study is: How are neoliberalism and totalitarianism portrayed in The Hunger Games (2012)? Drawing on Bishop’s (1990) theory of literature as windows, mirrors, and sliding glass doors, and theoretical perspectives, the study uses film analysis to identify how neoliberalism manifests through intense competition, rigid class divisions, and the commodification of success, while totalitarianism emerges through the Capitol’s far-reaching control, surveillance, and propaganda.
The analysis focuses on three major areas: the titular Games as a system of spectacle and control; Panem’s political and economic structures; and the symbols of resistance embodied by Katniss Everdeen. Findings demonstrate how these intertwined ideologies shape the characters’ lives and sustain the Capitol’s oppressive power. In addition to its political analysis, the thesis explores the pedagogical implications of using The Hunger Games (2012) in educational settings, particularly within the Norwegian English subject curriculum. It argues that dystopian films can support democratic education by helping students develop critical thinking, ethical awareness, political literacy, and intercultural understanding. By engaging with fictional representations of power and resistance, students can better understand real-world political dynamics and reflect on their own roles as active citizens. Overall, this study reinforces the idea that film can serve as a meaningful educational tool for engaging students with complex political and ideological issues.
Keywords: The Hunger Games, film, democracy, citizenship, dystopia, neoliberalism, totalitarianism, teaching, political philosophy, ideolog
Quantitative Assessment of Health Literacy and Health Information Sources Influencing OTC Medication Use Among Youth in Norway
Get PDFIntroduction: Self-medication with over the counter (OTC) medicines has in recent years become more rampant among Norwegian youngsters. Although having such medications available is convenient, it has the potential for noxious health effects in case of insufficient health literacy (HL). Teenagers frequently use diverse information sources such as digital platforms, friends, and health care experts to make health-related choices. To make sure that this demographic makes safe self-medication practice, knowledge of the role of HL & credibility of such a source is essential. Methodology: This research was designed to determine HL among Norwegian youths aged 16 and above and to evaluate how demographic variables (age, education, gender) and sources of information trust are related to OTC medication use. Specifically, it looked at associations between HL and trust in various sources, e.g., health professionals, the internet, or family/friends. A cross-sectional survey based on a structured instrument developed from a validated HLS-EU Q12 scale was administered using a questionnaire. The sample comprised 154 participants who had been recruited through digital channels using anonymous data collection. The Kruskal-Wallis test and Jonckheere-Terpstra trend test, Mann-Whitney U tests, and Spearman’s rho were used to analyze the data. Results: Significant age-related differences were observed, reflected in lower HL scores in 16- 18-year-olds than in the older participants (p < 0.001). Education also crisscrossed HL greatly, and there were higher scores of HL among those in college or university (p < 0.001). No notable gender differences were determined. HL showed positive correlations with trust in health professionals and official health platforms and, to a lesser extent, trust in family and friends and internet preference. Conclusions: These findings express the age and education gap in HL among Norwegian youth and the core role of trust in defining this health behavior. Targeted interventions, especially among secondary schools and vocational training, are essential to enhance HL and safer patterns of self-medication. Digital literacy intervention and critical thinking skills are important elements of successful strategies for health education among the youth
Utvikling av en leseressurs for voksne: Balansen mellom faglig kvalitet og tilgjengelighet.
Get PDFDet er et udekket behov for skjønnlitterære tekster som kan hjelpe voksne elever i forberedende opplæring for voksne (FOV) videre i lesearbeidet sitt. Dette masterprosjektet undersøker hvordan litteratur med enklere språk og kortere setninger kan støtte voksne med lite leseerfaring, og bidra til en positiv læringssirkel basert på mestring.
Prosjektet har et entreprenørielt format, og er gjennomført som pedagogisk designforskning i tre iterasjoner. Jeg har også intervjuet lærere i voksenopplæringen. Hovedproblemstillingen har vært: Hvordan utvikle en leseressurs som både holder høy faglig kvalitet og som er egnet for voksne elever som tar norsk i FOV? Underveis har jeg støttet meg på forskningsspørsmål som handler om engasjement, interesse og hva slags læring vi kan forvente av skjønnlitterær lesing.
Prosjektet bygger på sosiokulturell læringsteori og leseforståelsesteori, spesielt skjema-teori. Tidligere forskning viser at vi lærer og husker best gjennom fortellinger, og at skjønnlitteratur kan støtte både identitetsutvikling og språklæring.
Funnene viser at voksne elever ønsker tekster som oppleves relevante og som handler om ting de kan kjenne seg igjen i. Tekster med høyfrekvente ord, korte setninger og rom for refleksjon vekker engasjement og legger til rette for samtale. En kombinasjon av tilgjengelig språk og åpne tolkningsrom gir rom for utvikling.
Det finnes allerede mange lettleste bøker for barn, men det er behov for flere skjønnlitterære bøker med voksen tematikk. Det kan gjerne være variasjon i sjanger og form, og flere kjente verk kan med fordel tilpasses slik at flere voksne får tilgang til litteratur og norsk kultur gjennom språk
Geopolitisk uro og konsekvensene for norsk næringsliv: En analyse av hvordan internasjonale sanksjoner mot Russland har påvirket norske virksomheter
Get PDFMasteroppgaven undersøker hvordan internasjonale sanksjoner mot Russland har påvirket selskap notert på hovedlisten til Oslo Børs. Bakgrunnen for valg av tema er de omfattende økonomiske ringvirkningene av krigen i Ukraina. Noen norske selskap har opplevd store gevinster, mens andre har blitt negativt påvirket gjennom blant annet økte kostnader og logistikkutfordringer. Studien benytter en difference-in-differences modell for å analysere utviklingen i aksjekurser før og etter sanksjonspakke 1, 2, 3 og 6. Vi gjennomfører først analysen med tids- og enhetsfaste effekter, før vi så med kontrollerer for renteendringer, valutakurs og inflasjon.
Vi finner resultater for at påvirkede selskap har hatt en positiv utvikling i aksjekurs etter de første sanksjonspakkene, men denne effekten er kortvarig. Begge disse funnene er i tråd med tidligere forskning. Denne effekten forsterkes antakeligvis av at den gjennomsnittlige aksjekursen til kontrollgruppen opplever en nedgang i samme periode. Vi finner ingen tydelig grafisk effekt på den gjennomsnittlige aksjekursen til behandlingsgruppen etter 6. sanksjonspakke. Likevel viser interaksjonsleddet i regresjonen en sterk og signifikant effekt. Vi kan imidlertid ikke utelukke at dette skyldes effekten av de tidligere innførte sanksjonspakkene.
Vi sjekket også om effekten varierte for forskjellige selskapskarakteristikker. Både store, mellomstore og små selskap i behandlingsgruppen opplevde en positiv og signifikant effekt av sanksjonene. Energi- og industrisektoren opplevde grafisk den største veksten i aksjekurs etter de første sanksjonspakkene. Vi fant kun signifikante bevis på dette for industrisektoren, da denne sektoren var den eneste med et tilstrekkelig antall selskap i både kontroll- og behandlingsgruppen. Vi fant ikke signifikante bevis på at statlig eide selskap opplevde en større effekt av sanksjonene enn privateide selskap. Grafisk ser vi likevel en kontinuerlig økning for de statlig eide selskapene, mens veksten for de privateide selskapene avtar
Transspråkingstrategier i engelskundervisning
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan transspråklige strategier brukes i engelskundervisning hos elever med tegnspråk. Studien er gjennomført på mellomtrinnet ved Vetland skole, med en kvalitativ forskningsdesign som omfatter observasjoner og samtaler med én lærer og åtte elever over en periode på 3-4 uker. Bakgrunnen for studien er den økende anerkjennelsen av transspråking som en ressursorientert, pedagogisk tilnærming innen flerspråklig opplæring. Spesielt for elever med tegnspråk er det avgjørende å utforske hvordan deres språklige og visuelle ressurser kan benyttes for å styrke språklæring og elevdeltakelse. Dette knyttes opp mot på teori om transspråking, multimodalitet og Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, og drøfter hvordan disse perspektivene kan bidra til å forstå lærernes strategiske språkbruk i klasserommet.
Analysen avdekker tre hovedtemaer: visuell og multimodal støtte, interaktivitet og autentiske kommunikasjonssituasjoner, samt fleksibel språkbruk for tilpasset læring. Resultatene tyder på at transspråklige strategier bidrar til økt deltakelse, bedre forståelse og større trygghet hos elevene når de møter nye språklige utfordringer. Studien understreker betydningen av å anerkjenne og ivareta tegnspråkets særegne trekk som spatialitet, simultanitet og ikonisitet i undervisningen. Den peker også på nødvendigheten av en kontinuerlig balanse mellom bruk av førstespråket, norsk tegnspråk, og målspråket, engelsk, i klasserommet. Til tross for klare fordeler, påpekes det kritiske perspektiver innen tegnspråkfeltet som advarer mot at transspråking kan føre til at tegnspråkets visuelle modaliteter undervurderes.
Studien bidrar med innsikt som kan være nyttig for praksisfeltet ved å gi eksempler på hvordan transspråklige strategier kan integreres konkret i engelskundervisningen. Dette har betydning for både lærerens didaktiske tilnærming og elevenes læringsutbytte og inkluderingsopplevelse i tegnspråklige klasserom.
Nøkkelord: transspråking, tegnspråk, engelskundervisning, flerspråklighet, multimodalitet, sosiokulturell læringsteori, inkludering og pedagogiske strategie
«Trekantens mysterier» Undervisningsopplegg i geometri rettet mot begynneropplæringen
Get PDFI min entreprenørielle masteroppgave har jeg utviklet tre undervisningsopplegg innenfor geometri for begynneropplæringen. Målet er todelt; det skal forenkle en lærers arbeidshverdag og gi elevene motivasjon og læringsutbytte. Undervisningsoppleggene er innenfor geometri og jeg har tatt utgangspunkt i trekanten fordi denne er godt egnet for å skape matematisk forståelse innenfor geometri.
Problemstillingen er som følger:
Hvordan kan et ferdigutviklet undervisningsopplegg være nyttig i en lærers arbeidshverdag og samtidig gi elevene et godt læringsutbytte?
Prosjektet med å lage undervisningsopplegg tar utgangspunkt i at en lærers arbeidshverdag kan være travel, spesielt hvis man er alene som kontaktlærer på et klassetrinn. Undervisningsoppleggene kan være med å gjøre forberedelsesarbeidet noe enklere og dermed gi mer tid til andre oppgaver som en lærer har. Samtidig er det viktig at elevenes læringsutbytte ivaretas ved å ha oppgaver som er faglig gode. For å sikre dette har syklusarbeid vært viktig for å kunne gjøre justeringer underveis. Det har også vært viktig å lage praktiske oppgaver som kan skape motivasjon og arbeidslyst hos elevene fordi dette sannsynligvis kan bidra til økt læringsutbytte. Jeg ønsket å se om denne praktiske tilnærmingen bidro til at elevene fikk en bedre matematisk forståelse.
Hoff-Jensen (2023) mener det finnes to typer begynneropplæring, den smale og den brede. Den smale handler om den fagspesifikke kompetansen hos eleven, mens den brede handler om elevens faguavhengige kompetanse som motivasjon, lek, sosialisering og danning. Oppleggene består derfor av oppgaver som både er smale, altså faglige, men også vide som har en mer sosial tilnærming.
For å oppnå dette har jeg lagt stor vekt på å bruke utforskende arbeidsmetoder (Boaler, 2016) og rike oppgaver (Hagland, Hedrén, & Taflin, 2005). Dette egner seg godt fordi det både utfordrer elevene faglig, samtidig som det kan skape motivasjon, engasjement og mestring. Et av mine hovedmål med oppleggene er at elevene skal oppleve at matematikk gjennom geometri kan være spennende og gøy. Jeg tror at bruken av denne metodikken er godt egnet for å oppnå dette, og at det er et godt utgangspunkt for å lære og på den måten tilegne seg matematisk forståelse.
Undervisningsoppleggene har blitt brukt i to 4. trinns klasser med samme lærer. Læreren gjennomførte undervisningsoppleggene over en periode på 3 undervisningsøkter for hver av klassene. Jeg deltok som observatør i alle øktene sammen med en medobservatør.
Mellom syklusene bearbeidet jeg undervisningsoppleggene på bakgrunn av observasjonene vi hadde gjort og intervju med læreren. Det så ut til at disse justeringene var hensiktsmessige noe som gjorde sluttproduktet bedre.
Nøkkelord: begynneropplæring, geometri, trekanter, pedagogisk designforskning, utforskende arbeidsmetode, rike oppgaver
Hvilke sammenhenger finnes det mellom barns kontakt med natur og deres språkforståelse i data fra forskningsprosjektet PolkaNorski? En kvantitativ studie.
Get PDFDet å være ute i naturen har sine historiske og kulturelle røtter i den norske tradisjonen. Dette er også godt synligjort i barnehagens rammeplan (KD, 2017, p. 52) som slår fast at barnehagen skal legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og definerer natur som barns arena for lek og læring. Naturen er rik på førstehåndserfaringer, sanseopplevelser og udefinert lekemateriell. Sanseopplevelser og førstehåndserfaringer som blir satt ord på, kan stimulere barns begrepsinnlæring (Olsen og Bratland, 2014). Flora og fauna danner utgangspunkt for undrende og utforskende samtaler mellom barnehagepersonalet og barn (Skalstad, 2020), mens udefinert lekemateriell stimulerer bruk av språk som metakommunikasjonsredskap (Prins et al., 2022). Naturens mangfold gjør uterommet til unik kontekst for barnehagens språkarbeid og tilbyr mulighet til å styrke barns vokabular ved hjelp av barnehagepersonalets mediering av barns naturopplevelser. Natur kan derfor betraktes som unik kontekst for språkstimulering. Likevel viser nyere forskning at natur ikke inkluderes i barnehagens pedagogiske arbeid i stor nok grad. Selv om barn tilbringer mye tid ute (Lysklett, 2005; Moser & Martinsen, 2010), har ikke barnehageansatte tilstrekkelig kunnskap om naturvitenskapelige fenomener som resulterer i at de ofte ikke kan svare på barns naturvitenskapelige spørsmål (Ejbye-Ernst, 2011). Det er også sjelden pedagogene planlegger det pedagogiske innholdet for turer (Mykleblust Lynngård, 2015) og det virker som at personalet tilrettelegger lite for læring i barns utelek generelt (Tandberg & Kaarby, 2019).
Denne oppgaven plasserer jeg innafor sosialkonstruktivisme hvor jeg tar utgangspunkt i Vygotsky sin sosiokulturelle tilnærming til læring. Jeg undersøker naturens betydning for barns språkforståelse med fokus på barnehagepersonalet som språkstøttende stillas og barnehagepersonalets mediering av barns møte med naturen. Hoved forskningsspørsmål som jeg forsøker å finne svar på i denne studien, er hvilken betydning har barns kontakt med naturen for deres språkforståelse?
Forskningsdata som denne studien tar utgangspunkt i, kommer fra forskningsprosjektet PolkaNorski og består av resultater fra to CLT deltester som kartlegger barns passive ordforråd og svar på noen utvalgte spørsmål fra spørreskjema som kartlegger hvordan barnehagelærere bruker natur som læringsarena i barnehagens pedagogiske arbeid.
Sammenheng mellom barns natureksponering og deres språkforståelse har jeg studert ved bruke av en kvantitativ undersøkelse hvor jeg har gjennomført en bivariat korrelasjonsanalyse og en multivariat poisson regresjonsanalyse. Begge analysene har jeg gjennomført i dataprogrammet IBM SPSS Statistics (versjon 29.0.1.0 (171)).
På bakgrunn av mine analyser har jeg formulert tre hoved forskningsfunn for denne studien:
1. Barns språkforståelse øker med deres alder.
2. Barns kontakt med naturen resulterer ikke i bedre språkforståelse.
3. Personalets mediering av barns naturopplevelser samvarierer ikke med barns språkforståelse.
Nøkkelbegreper: natur som språklæringsarena, språkutvikling og barnehagens språkarbeid
Use of Smartphones for Indirect Vibration-based Frequency Identification of Pedestrian Bridges
Get PDFAgeing bridge infrastructure and limited maintenance resources highlight the need for scalable structural health monitoring (SHM) solutions. The goal is to detect changes in the dynamic response to assess the presence of structural damage or signs of deterioration. Traditional bridge monitoring employs sensors mounted on the structure to record various dynamic parameters, a method referred to as direct testing. The indirect method involves mounting sensors on vehicles, enabling one sensor unit to collect data from multiple bridges. A preliminary study applied both methods to 13 pedestrian bridges in Oslo using an electric scooter for data collection. The recorded data were analysed using Fast Fourier Transform to extract the bridge frequency. The direct testing provided a clear indication of the bridge’s natural frequency, whereas the indirect testing was characterized by a high level of noise. This may originate from several factors, such as the vehicle system and road roughness. To isolate the vehicle’s dynamic signature, additional tests were conducted in a parking garage with a nearly smooth surface. To further develop the indirect method, three test days were conducted on the Akrobaten bridge. Vehicle-induced frequencies were first characterized through isolated testing, and various signal processing techniques, including the Welch method and Hanning window, were applied. During the test days, a bicycle was implemented as a new type of test vehicle, and a semi-direct method was introduced.
The results indicated that the dynamic response signal was relatively weak, whereas the noise introduced by the motion and operation of the test vehicles was significantly higher. Although the bridge frequency was identified through direct testing, serving as ground truth, it remained obscured by dominant noise components in all indirect tests. Despite efforts to refine the indirect method, including the use of two vehicle types and signal processing, the measurements remained dominated by noise. The study concludes that although the bridge’s natural frequency is present in the data, it cannot be reliably identified through indirect testing alone without prior knowledge. Future research should aim to isolate and filter vehicle-induced components to enable more accurate bridge frequency detection through indirect methods
Improving Data Balance in Sentiment Analysis through Diverse Example Downsampling and Synthetic Data Generation
Get PDFOne of the main challenges in sentiment analysis is class imbalance where models often lean heavily toward the more common sentiment and miss the nuances in less frequent cases. In this thesis, we explore whether downsampling and synthetic data generation approaches can help build more balanced and useful data for binary sentiment classifiers.The study uses four million Amazon reviews (an even split between positive and negative), testing various resampling methods across different dataset sizes and imbalance levels. After anonymizing the reviews with named entity recognition and regular expressions, we transformed the text into BERT embeddings for classification. We compared several undersampling methods (like K-Means and NearMiss) and oversampling approaches (including ADASYN and contextual augmentation). Using accuracy, precision, recall, and F1-score to evaluate performance, the results show that augmentation, especially the contextual method, tends to offer more reliable gains, especially as the imbalance grows. These insights could help guide method selection in future sentiment analysis tasks