ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
«Jeg kan også spille dette spillet, så lenge jeg bare har gangetabellen» Når mestring krever støtte En kvalitativ studie om hvordan lærere tilpasser undervisningen for elever med matematikkvansker
Get PDFSammendrag
Hensikten med denne studien er å få et innsyn i hvordan lærere tilpasser undervisningen sin spesielt for elever med matematikkvansker. Her ønsket jeg å få mer kunnskap om hvordan man kan hjelpe elever som synes matematikkfaget er utfordrende, til å føle på mestring. Problemstillingen er derfor formulert slik:
Hvordan tilpasser lærere undervisningen for elever med matematikkvansker?
For å besvare på problemstillingen benyttet jeg meg av kvalitativ forskningsmetode, der det ble gjennomført sju semi-strukturerte intervjuer av lærere, plassert på tre forskjellige skoler. Seks av lærerne har bred, men variert arbeidserfaring, mens en av dem er nesten nyutdannet. Intervjuene er analysert gjennom tematisk analyse av (Braun & Clarke, 2021).
For å se på hvordan lærerne tilpasser undervisningen for elever med matematikkvansker benyttet jeg meg av Molbaek (2018) dimensjoner for inkluderende undervisning som teoretisk rammeverk. Resultatene i studien viser at det er begrenset med kunnskap om matematikkvansker, der lærerne utvikler sin kompetanse for å tilpasse undervisningen for disse elevene gjennom erfaring, samarbeid med kolleger og videreutdanning. Tilpasningene som beskrives vektlegger tidlig innsats, jevnlig oppfølgning og differensiering av undervisningen. Likevel opplever lærerne at matematikkvansker ofte blir nedprioritert sammenlignet med lese- og skrivevansker, og de møter utfordringer knyttet til begrensede ressurser og tid. Studien fremhever at et trygt læringsmiljø, struktur og forutsigbarhet er viktig for elevene. Lærerne arbeider aktivt for å styrke elevenes selvbilde og motivasjon i faget. Gode relasjoner mellom lærer og elev, samt mellom elevene blir også sett på som sentrale for læring og trivsel
The Development of Semantic Integration in Bilingual Toddlers Measured by N400
Get PDFSemantic integration is a mechanism of lexical-semantic processing. When indexed by N400, it emerges coupled with the vocabulary spurt in the second year. To what extent maturation and language exposure contribute to its development remains unclear. Bilingual toddlers split their time between two languages. While experiencing similar concepts as monolinguals, bilinguals are less exposed to each language’s words. This makes them a key group to disentangle the relative contribution of maturation and language exposure in the emergence of semantic integration. We investigate (1) whether bilinguals follow the same developmental trajectory of semantic integration as monolinguals, and (2) whether semantic integration differs between bilinguals’ dominant and non-dominant languages across time. If language exposure drives semantic integration, we expect earlier timing of onset of semantic integration in monolinguals than bilinguals and language-dominance effects within bilinguals. In this event-related potential mixed longitudinal and cross-sectional study (N=131), bilingual and monolingual 18- and 24-month-olds were shown a picture-word priming-paradigm. We found N400 effect at 18 and 24 months in monolinguals. Bilinguals showed no evidence of N400 effect in either the dominant or non-dominant language at any time-point. Although the bilingual sample was smaller than planned, our results contribute to general neurodevelopmental and dual language acquisition models.publishedVersio
Fra agent til forvalter? En studie i praktiseringen av mål- og resultatstyring i styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
Get PDFMål- og resultatstyring (MRS) er styringsprinsippet i staten, og skal løfte styringen fra fokus på detaljer til større oppmerksomhet på effekter for brukere og samfunn. Departementene skal fastsette overordnede mål og styringsparametere for sine underliggende virksomheter. Virksomhetene skal få delegert myndighet til å velge tiltak og virkemidler, og de skal rapportere resultater og formidle styringsinformasjon tilbake til departementene.
Etter terrorattentatet 22. juli 2011 kom det sterk kritikk av hvordan politiet ble styrt av Justis- og beredskapsdepartementet (JD), og lignende kritikk har siden blitt gjentatt i ulike rapporter og utredninger. Det har blitt fremhevet at styringen fra departementet er detaljorientert og svært omfattende, og at styringsinformasjonen fra politiets side er svak.
Denne oppgaven har som mål å studere om det likevel har skjedd endringer i styringen av politiet, gjennom å se nærmere på praktiseringen av MRS i styringsdialogen i perioden 2016 til 2023, samt undersøke om relasjonen mellom JD og politiet kan forklare eventuelle endringer i praktiseringen av MRS. Undersøkelsene har blitt gjort gjennom dokumentstudier av tildelingsbrev til politiet, årsrapporter og referater fra etatsstyringsmøter. Som teoretisk tilnærming har jeg brukt prinsipal-agent teori og det jeg omtaler som prinsipal-forvalter teori.
Funnene viser at det har vært endringer i praktiseringen av MRS gjennom at andelen overordne mål med bruker- og samfunnseffekter har økt, og gjennom at summen av alle variabler i tildelingsbrevene har hatt en fallende tendens. Det kan derfor se ut til at styringen fra JD har blitt mindre omfattende og mer overordnet. I tillegg har rapporteringen fra politiet endret seg, slik at departementet får bedre styringsinformasjon.
Videre viser funnene at relasjonen mellom JD og politiet har endret seg mot en mer prinsipal-forvalter relasjon. Denne endringen vises gjennom økt samarbeid om målene, økt ansvar for politiet for egen måloppnåelse, større handlingsrom for politiet til å velge virkemidler og økt tillit mellom partene. Dette samsvarer godt med de funnene jeg har gjort i praktiseringen av MRS. Det kan derfor tyde på at det kan være en sammenheng mellom praktiseringen av MRS og relasjonen mellom JD og politiet, slik at en endring i relasjonen vil predikere at det også vil skje endringer i praktiseringen av MRS
Helsesykepleieres motivasjon i utøvelsen av supportgrupper - En kvalitativ studie etter opplæringsdager
Get PDFFormål: Mobbing er i dag et stort problem i norske skoler, og konsekvensene kan være store og langvarige. Supportgrupper er et relativt nytt mobbeforebyggende tiltak i Norge, der skolen og skolehelsetjenesten sammen arbeider mot mobbing. Hvor godt tiltaket implementeres i skolehelsetjenesten avgjøres av helsesykepleiernes motivasjon til å drive supportgrupper. Formålet med masteroppgaven er derfor å se nærmere på hvilke faktorer som påvirker helsesykepleieres motivasjon til å drive supportgrupper, både i positiv og negativ retning.
Teoretisk forankring: Oppgaven tar utgangspunkt i teorien om planlagt atferd (TPB). Dette er et anerkjent og strukturert teoretisk rammeverk som brukes til å identifisere og utforske hvilke faktorer som påvirker menneskelig atferd. Motivasjonsteori er også brukt gjennomgående i masteroppgaven
Metode: Det er brukt en kvalitativ tilnærming med individuelle intervjuer med åtte helsesykepleiere, som alle hadde fått opplæring i bruk av supportgrupper. Til analysearbeidet brukte vi Aksel Tjora sin stegvis- deduktiv induktiv metode (SDI).
Funn/konklusjon: Det var flere ting som påvirket helsesykepleiernes motivasjon, blant annet i forhold til viktigheten av opplæringsdagene og mestringstro. Det viktigste funnet er allikevel at samtlige helsesykepleiere la vekt på betydningen av lederforankring for motivasjon i utøvelsen av supportgrupper. Dette gjaldt både for skoleledelsen (rektor) og ledelse for skolehelsetjenesten. Helsesykepleierne var prisgitt ledelsen i begge sektorene for å kunne bruke tid og ressurser på prosjektet. Skoleledelsen hadde i tillegg en avgjørende innflytelse på lærerne i form av informasjonsflyt og generell signalisering av deres opplevde viktighet av prosjektet. Lærerne ble rapportert som viktige for å finne de riktige elevene til supportgrupper. Sammenlagt hadde disse faktorene både direkte og indirekte betydning for helsesykepleiernes motivasjon for å utøve supportgrupper.
Nøkkelord: Motivasjon, supportgrupper, mobbing, helsesykeplei
Kunstig intelligens (KI) i skolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan en kommunal skoleorganisasjon kan støtte læreres kompetanseutvikling knyttet til bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Studien undersøker hvordan bruk av generativ KI, altså kunstig intelligente systemer som kan generere noe helt nytt som ikke finnes fra før, kan brukes i skolen. I skrivende stund er ChatGPT og andre former for chatbots det flest forbinder med generativ KI. Studien tar utgangspunkt i en kommune som har utarbeidet egne KI-chatbots og som utforsker læringspotensialet som ligger i teknologien. Ved hjelp av kvalitative intervjuer med en lærer, en skoleleder og en kommuneansvarlig analyseres følgende faktorer: (1) hvordan KI kan tas i bruk i skolen og (2) hvordan lærere kan øke sin kompetanse om bruk av KI i skolen. Analysen er forankret i kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) og i læringsnivåer presentert av Petterson (2020), og viser til både overfladisk og mer transformativ bruk av KI i undervisning og vurderingsarbeid. Rammefaktorer som tid, infrastruktur og lokal styring løftes frem som avgjørende faktorer for implementering av KI i skolen.
I kulturhistorisk aktivitetsteori er det sentralt å undersøke om det kan etableres et felles objekt, altså mål og hensikt, med utviklingsarbeidet. Funnene viser at det er ulike oppfatninger av hva som er formålet med KI i skolen. På skoleledernivå vektlegges KI primært som et administrativt verktøy, mens lærer i større grad ser det pedagogiske potensialet. Dette skaper et spenningsforhold, der ledelsen i større grad opererer innenfor det andre læringsnivået, hvor KI kan brukes for å effektivisere eksisterende praksiser. På den andre siden viser lærers eksperimentering en bevegelse mot det tredje læringsnivået, som innebærer endringer i undervisningspraksis. Studien viser således at mangel på et tydelig felles objekt for implementering av KI kan føre til fragmenterte utviklingsprosesser.
Videre finner oppgaven at kompetanseutvikling skjer både gjennom formelle tiltak som kurs, og gjennom uformelle prosesser som privatisert læring, kollegaveiledning og samarbeid i fagseksjoner. Et viktig funn er at individuell motivasjon og lav terskel for å eksperimentere med KI er avgjørende drivkrefter, men at støtte fra skoleledelse og nasjonale myndigheter er nødvendig for å sikre langsiktig og målrettet utvikling. Samlet konkluderer oppgaven med at det er behov for en mer koordinert og målrettet strategi for kompetanseheving om KI, der teknologien forstås som en pedagogisk ressurs, og ikke bare som støtteverktøy i læreres arbeid. Dette forutsetter at implementeringen skjer på en måte som ivaretar elevens beste og skolens samfunnsmandat
Forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot mennesker med funksjonsvariasjoner: Synlig i ord - death by discussion i politisk praksis
Get PDFTil tross for menneskerettslige forpliktelser og politiske mål om et samfunn fritt for vold, overgrep og seksuell trakassering, er mennesker med funksjonsnedsettelse fortsatt i liten grad synliggjort i det voldsforebyggende arbeidet – selv når betingelsene for politisk prioritering tilsynelatende er til stede.
Formålet med studien er å analysere i hvilken grad forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot personer med nedsatt funksjonsevne synliggjøres på ulike agendanivåer, og hva som påvirker om saken utløser politisk besluttende handling.
Problemstillingen og underspørsmålene som ligger til grunn er: I hvilken grad synliggjøres forebygging av vold, overgrep og seksuell trakassering mot mennesker med nedsatt funksjonsevne i politiske agenda- og beslutningsprosesser?
1.Hvordan plasseres saken på ulike nivåer på agendaen?
2.Hvilke forhold bidrar til at saken når de ulike agendanivåene?
3.Hvilke mekanismer påvirker om det treffes konkrete politiske beslutninger på det besluttende agendanivået?
Det teoretiske rammeverket består av agendasettingsteori, supplert med teori om non-decision making. Teoriene gir grunnlag for å forstå hvordan en sak kan synliggjøres på ulike agendanivåer, og hvilke mekanismer som kan føre til at saker utsettes, marginaliseres eller ikke følges opp (Vabo et al., 2020; Herweg et al., 2015; McCalla-Chen, 2000).
Studien bygger på en kvalitativ innholdsanalyse av åtte offentlige politiske dokumenter som omhandler vold, overgrep, seksuell trakassering og likestilling. Funnene kvantifiseres og analyseres med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket, for å vurdere i hvilken grad funksjonshemmede er inkludert i voldsforebyggende politikk.
Oppgavens overordnede funn viser at tematikken i liten grad er prioritert på dagsorden, til tross for at problemet er godt dokumentert og menneskerettslig forankret. Fravær av systematisk oppfølging, universell utforming og konkrete tiltak, tyder på at saken preges av symbolsk inkludering og manglende beslutning og handling. Studien konkluderer med at summen av ulike barrierer, herunder non-decision making og mobilisering av bias, utgjør sentrale forklaringer på hvorfor forebygging av vold mot funksjonshemmede fortsatt er politisk usynlig (McCalla-Chen, 2000)
Økonomiøya – en storyline om personlig økonomi
Get PDFI denne entreprenørielle masteroppgaven har vi utviklet et undervisningsopplegg om personlig
økonomi. Opplegget er utarbeidet for matematikkfaget på 5. trinn, og tar i bruk storyline som
pedagogisk metode. Gjennom vårt prosjekt søker vi å engasjere elever i faglige samtaler og
styrke deres begrepsforståelse innen økonomi. Dette har vi gjort gjennom arbeid med
praktiske og relaterbare situasjoner.
Problemstillingen som belyses i oppgaven er:
Hvordan kan en storyline støtte og synliggjøre elevenes matematiske samtaler og resonnering
om personlig økonomi på 5. trinn?
Oppgaven er delt inn i tre deler: didaktisk produkt, skriftlig del og muntlig del. I den skriftlige
delen presenteres den teoretiske og forskningsmessige begrunnelsen for prosjektet. Dette
inkluderer blant annet et sosiokulturelt perspektiv på læring, betydningen av personlig
økonomi, og bruk av storyline-metoden. Videre beskrives metodene som er benyttet, inkludert
pedagogisk designforskning og tematisk analyse, samt innhenting og analyse av data fra to
sykluser med undervisning.
Resultatene viser at storyline-opplegget som helhet la til rette for matematiske samtaler om
personlig økonomi. Vi identifiserte både styrker og utfordringer i første syklus, noe som førte
til endringer i opplegget. Endringene til syklus 2 hadde en positiv effekt på elevenes
resonnering. Implikasjonene av prosjektet peker samtidig på behovet for videre tilpasning av
undervisningsopplegget for i større grad å støtte elevenes matematiske samtaler. Funnene gir
verdifull innsikt for videre forskning og utvikling av undervisningsopplegg om personlig
økonomi. Dette med mål om å styrke elevenes forståelse og ferdigheter.
Nøkkelord: personlig økonomi, storyline, resonnering, begrepsforståelse, realistisk
matematikkundervisnin
«Vi er mer enn bare jobben vi gjør...» En kvalitativ studie av lærere som har opplevd dødsfall i lærerkollegiet
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere blir ivaretatt av skoleledelsen og det profesjonelle støtteapparatet i krisesituasjoner, med særlig fokus på dødsfall i lærerkollegiet. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan blir lærere ivaretatt av skoleledelsen og støtteapparatet når det oppstår et uventet dødsfall i lærerkollegiet?»
For å svare på oppgavens problemstilling har vi gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre lærere som har erfart å miste en kollega . Gjennom intervjuene har vi undersøkt hvordan lærerne opplevde støtten de fikk fra kollegaer, skoleledelsen og det profesjonelle støtteapparatet, samt om de fikk tilstrekkelig veiledning til å håndtere tapet av kollegaen.
Funnene viser at lærerne i liten grad ble møtt med støtte og forståelse fra skoleledelsen og det profesjonelle støtteapparatet. Med fraværende rutiner og manglende strukturert oppfølging fra disse, ble kollegastøtte avgjørende for hvordan lærerne klarte å håndtere den krevende situasjonen. Lærerne ble stående i et krysspress mellom sin profesjonelle rolle og egen sorg, uten å få tilstrekkelige muligheter til å bearbeide sorgen.
Svarene på problemstillingen indikerer et behov for bedre og mer fleksible retningslinjer og veiledning for hvordan et uventet dødsfall i lærerkollegiet bør håndteres. Det er også behov for evaluering av håndteringen i etterkant av dødsfallet. For at lærere skal klare å balansere den profesjonelle rollen og egen sorgprosess, samtidig som de skal ivareta elevene, vil det dessuten være avgjørende med god og systematisk oppfølging og emosjonell støtte fra både skoleledelsen og det profesjonelle støtteapparatet
Tallverket - en ressursbank for tallforståelse
Get PDFI denne entreprenørielle masteroppgaven har vi utviklet ressursbanken «Tallverket» som
består av 5 matematikk spill og en lærerveiledning. Spillene legger opp til at elevene skal
arbeide med tallforståelse og åpner for matematisk samtale. Problemstillingen for oppgaven
er følgende:
Hvordan kan en ressursbank i klasserommet bidra til å arbeide med tallforståelse i
begynneropplæringen?
Vi har testet spillene i to omganger og har i den sammenheng lagt vekt på elementer ved
spillene som styrker eller svekker tilpasninger for begynneropplæringseleven, med fokus på
tallforståelse og matematiske samtaler. Forskningsspørsmålene er følgende:
1. Hvordan kan vi tilpasse ressursbanken slik at elevene får erfaring med ulike dimensjoner
innenfor tallforståelse?
2. Hvordan utvikle ressursbanken, for å fremme lekbasert læring tilpasset
begynneropplæringseleven?
3. Hvordan legger spillet og lærerveiledningen opp til matematisk samtale?
Teorigrunnlaget omhandler teori som er knyttet til den lekende begynneropplæringseleven og
bruk av spill i matematikkundervisning. Den tar også for seg sosiokulturell læringsteori og
rammeverket Foundational Number Sense (FONS) som beskriver ulike dimensjoner av
tallforståelse. Vi har også sett på hvordan matematisk samtale kan fremmes i klasserommet
for å styrke elevenes forståelse.
Metodisk har vi benyttet pedagogisk designforskning. Vi gjennomførte to sykluser med
uttesting av ressursbanken på to ulike barneskoler. Datainnsamlingen besto av observasjon av
elevene i spillsituasjonene, samt intervjuer med lærerne. Analysen ble gjennomført som en
tematisk analyse med fokus på å identifisere hva som fungerte godt, og hvilke elementer som
trengte forbedring.
Nøkkelord: Begynneropplæring, tallforståelse, matematisk samtale, pedagogisk
designforskning, ressursbank og spill-basert læring
Kompetanse- og Samarbeidsprosjekter som samskapende og flerfaglige læringsarenaer for bærekraft og ansvarlig forskning og innovasjon: Anbefalinger og erfaringer fra Bionær-programmet
Get PDFRapporten undersøker hvordan Forskningsrådets Kompetanse- og samarbeidsprosjekter fungerer, med Bionær-programmet som case. Vi belyser følgende: 1) Konkrete utfordringer og mulige forbedringer knyttet til organisering og innretning av ordningen, 2) hvordan disse utlysningene kan forstås i en bredere, samfunnsmessig kontekst og 3) hva de kan fortelle oss om endrede krav og forventninger til forskeren. Vi belyser også utvikling i aktuell forskningspolitikk. I Forskningsrådets utlysninger ligger det en forståelse av RRI som en læringsaktivitet, og forskningsprosjektet som en læringsarena hvor refleksivitet og gjensidig læring står i sentrum. Ordningen forutsetter samarbeid mellom FoU-partnere og relevante aktører utenfor forskning, og disse må forholde seg til mål om ansvarlig forskning og innovasjon (RRI), samt bærekraft. Prosjektene er derfor en bra case på samskapende forskning, håndtering av bærekraft og RRI i forskningsprosjekter, og Forskningsrådets rolle som en endringsagent i samfunnet. KSP utgjør også et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid og de krav dette stiller til deltakernes kompetanse.publishedVersio