ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Håndlag i elektrofag. En flermetodisk studie av begrepsforståelse og kompetansebedømming blant elektrolærere på vg2 og instruktører/faglige leder i lærebedrifter
Get PDFTema for denne masteroppgaven er forståelse av fagbegrep og bedømmelse og utvikling av elektrofaglig kompetanse i overgangen mellom vgs og bedrift. Ungdommer som vil bli noe innen elektrofag, går to år på en offentlig finansiert skole, deretter ansettes de som lærlinger i en privat bedrift to og et halvt år før utdanningen fullføres med bestått fagprøve. Lærlinger tas inn basert på karakterer satt av lærere og bedriftens egen vurdering. Her forvalter skole og bedrifter det samme korpus av eksplisitte og implisitte tradisjoner og krav til både utføreren og utførelsens kvalitet. Det forventes at skole og bedrift legger den samme vekt på ungdommenes ferdigheter og kunnskaper i kompetansebedømmelsen. Denne undersøkelsen er flermetodisk, det nyttes kvantitativ digital spørreundersøkelse i tillegg til kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer på to utvalg elektrolærere og instruktører. Problemstillingen lyder: Hvordan blir håndlag, fagmessighet, yrkeskompetanse og nøkkelkompetanse hos en ungdom halvveis i utdanningsløpet gjenkjent, anerkjent og videreutviklet av lærere og instruktører i elektrofag i et norsk fylke. For å belyse problemstillingen analyseres kvantitative resultater univariat, fritekstsvar meningsfortettes og støtter utarbeidelse av to semistrukturerte intervjuguider. Kvalitative resultater meningsfortettes og analyseres fenomenologisk og hermeneutisk. Resultatene antyder manglende omforent forståelse av velbrukte yrkesfaglige begreper, ulik vekting av ungdommers kompetanse samt lite offisielt samarbeid om kriterier for kompetansebedømming. Instruktørene vet minst om hva begrepene betyr, og de iverksettes i opplæringen i liten grad. Lærerne har heller ikke definisjonene på plass, men er i større grad innstilt på at utdanningen styres av offentlige dokumenter og forskrifter. Ulik bedømming av kompetansen, kan komme av at elever lærer fagmessighet og håndlag på elektriske anlegg ingen skal bruke, mens lærlinger kobler anlegg som inngår i bedriftens renommé og bunnlinje. Veien videre bør stikkes ut via (fylkes)forum for utarbeidelse av kriterier for kompetansebedømming samt beskrivende og forpliktende avtale seg imellom eksakt hva de ulike kompetansemålene innebærer av ferdigheter og kunnskaper
Kildekritikk i det digitale tekstlandskapet En scoping review om forskning på kildebruk i norskfaget på ungdomstrinnet
Get PDFSammendrag
I en digital hverdag der informasjon er mer tilgjengelig enn noen gang, blir evnen til å bruke og vurdere kilder kritisk en sentral del av skolens dannelsesoppdrag. Skolen har et ansvar for å ruste elever til å møte tekster med refleksjon, motstand og kritisk bevissthet. Denne studien undersøker hva forskningen sier om elevers kildebruk, med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hva vet vi fra forskning om elevers kildebruk i norskfaget på ungdomstrinnet?
Gjennom en scoping review identifiseres, systematiseres og analyseres forskningslitteratur publisert etter 2013. Det empiriske grunnlaget består av seks fagfellevurderte studier som oppfyller definerte inklusjonskriterier, og materialet er analysert gjennom tematisk analyse med både deduktiv og induktiv tilnærming. De utvalgte studiene undersøker blant annet elevers digitale leseferdigheter, strategier for kildevurdering og effekten av eksplisitt undervisning i kritisk kildearbeid. Studien er forankret i et teoretisk rammeverk basert på kritisk literacy og kildekritikk, der kilder forstås som tekster med formål, intensjoner og mulige ideologiske føringer.
Funnene viser at elever ofte har en overflatisk tilnærming til kilder. De legger vekt på ytre trekk som språk og layout, og viser begrenset evne til å vurdere troverdighet, avsender og hensikt. Flere av studiene peker på at undervisning i kildekritikk er lite eksplisitt og i begrenset grad tilpasset det digitale tekstlandskapet elevene møter. Samtidig identifiseres betydelige kunnskapshull i forskningen, særlig knyttet til ungdomstrinnet og norskfaglig kontekst.
På bakgrunn av læreplanens tydelige vektlegging av kritisk tekstkompetanse argumenterer oppgaven for et behov for mer systematisk undervisning i kildekritikk og økt forskningsinnsats på området. Studien bidrar med en samlet oversikt over eksisterende kunnskap og peker på praksisnære implikasjoner for hvordan skolen kan støtte elevers utvikling av kritisk og selvstendig kildearbeid
Ammonia as the Future of Shipping: Economic Viability Explored A Comparative Economic Analysis of Retrofitting vs. Newbuild Approaches
Get PDFThe global shipping industry faces mounting pressure to reduce greenhouse gas emissions, with maritime shipping accounting for approximately 3% of global emissions. Ammonia has emerged as a promising alternative fuel due to its carbon-free combustion potential, but ship operators face a critical strategic decision: whether to retrofit existing vessels or invest in newbuild ships designed for ammonia propulsion.
Our analysis integrates Lifecycle Cost Analysis (LCCA), Discounted Cash Flow (DCF), and Monte Carlo simulation. The study quantifies costs, profitability, and risks for both strategies. The LCCA reveals retrofitting is less costly at 897.6 million for the newbuild, but the Equivalent Annual Cost (EAC) being quite similar with 84 million for the newbuild. However, the DCF shows the newbuild yields a higher Net Present Value (NPV) at 49.4 million for the retrofit project, benefiting from a longer 25-year revenue period. Monte Carlo simulations highlight the newbuild’s resilience, with a tighter cost distribution and lower downside risk. Vessel age significantly impacts retrofitting viability, with ships under 12 years of remaining life deemed unviable due to insufficient operational periods to offset costs.
The Monte Carlo simulation confirms the robustness of these findings across a range of potential future scenarios, providing confidence in the identified threshold despite market volatilities. By providing a data-driven comparison of retrofitting and newbuild strategies under specific regulatory conditions, this thesis offers practical guidance for ship operators navigating the transition to alternative fuels, contributing valuable insights to both academic understanding and industry practice in maritime decarbonization efforts
Equivariant quantizations of the positive nilradical and covariant differential calculi
Get PDFConsider a decomposition n = n1⊕· · ·⊕nr of the positive nilradical of a complex semisimple Lie algebra of rank r, where each nk is a module under an appropriate Levi factor. We show that this can be quantized as a finite/dimensional subspace nq k = nq 1 ⊕···⊕ nq r of the positive part of the quantized enveloping algebra, where each nq k is a module under the left adjoint action of a quantized Levi factor. Furthermore, we show that C ⊕ nq is a left coideal, with the possible exception of components corresponding to some exceptional Lie algebras. Finally we use these quantizations to construct covariant first-order differential calculi on quantum flag manifolds, compatible in a certain sense with the decomposition above, which coincide with those introduced by Heckenberger-Kolb in the irreducible case.publishedVersio
Rethinking the Nature/Culture Dichotomy - An Ecocritical Analysis of James Cameron’s Avatar, Its Resonance with Sámi Nature Perspectives, and Its Potential to Promote a Re-Enchantment of Nature
Get PDFThis thesis offers an ecocritical analysis of James Cameron’s Avatar (2009), guided by two objectives: to explore how the film depicts the relationship between nature and culture, and how this portrayal may offer meaningful insights into Indigenous perspectives on nature, particularly within the Sámi worldview. A key aim is to explore how Avatar might act as a transformative catalyst, inspiring a more interconnected and holistic relationship with the natural world.
The analysis and discussion are informed by theoretical perspectives on postcolonial ecocriticism, ecofeminism, and Sámi understandings of nature as relational and animate. The study engages with ecocritical tropes such as the pastoral and post-pastoral, wilderness, the Ecological Indian, the White Savior, and dark green religion. Emotional and affective dimensions are also explored to understand how the film may evoke empathy, a sense of appreciation for nature, and reflections that resonate with Sámi nature perspectives.
The analysis shows that Avatar challenges, but also reinforces, colonial and, to some degree, anthropocentric, worldviews. It presents nature as a sentient force and promotes an ecocentric ethos that aligns with Sámi perspectives on interconnectedness and reciprocity. As the film reproduces problematic tropes such as the Ecological Indian and the White Savior, this thesis argues that addressing these portrayals critically is essential to highlighting their potentially problematic implications and to supporting more accurate and respectful representations of Indigenous peoples.
The findings suggest that Avatar can still foster empathy for the natural world and its inhabitants, encourage critical reflection on dominant worldviews, and invite learners to imagine alternative ways of relating to the natural world—insights that align with core elements of Sámi nature perspectives. As such, the film can offer pedagogical potential in English language education focused on sustainability, environmental ethics, intercultural understanding, and traditional ecological knowledge
Hvordan legger barnehagens leder til rette for medvirkning i lederteamet når endrings- og utviklingsarbeid skal gjennomføres, og hvordan påvirker denne medvirkningen barnehagen som lærende organisasjon?
Get PDFDenne masteroppgaven bygger på en kvalitativ undersøkelse om medvirkning innad i barnehagens lederteam, og hvordan denne medvirkningen igjen påvirker gjennomføring av det pedagogiske arbeidet utover i barnehagen som lærende organisasjon. Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017), skal barnehagen være en lærende organisasjon der utvikling av personalets kompetanse og praksis bidrar inn i barnas trivsel- og læringsmiljø. Gjennom organisering innad i norske barnehager er lederteamet å anse som et viktig organ der beslutninger fattes, komplekse organisatoriske mål settes, og det pedagogiske arbeidet utvikles i fellesskap. Forskningsspørsmålene for studien er «Hvordan legger leder til rette for medvirkning i lederteamet når endrings- og utviklingsarbeid skal gjennomføres, og hvordan påvirker denne medvirkningen barnehagen som lærende organisasjon?».
Studien er kvalitativ med en hermeneutisk tilnærming. Sentrale funn gjort gjennom det empiriske materialet viser at både en støttende og demokratisk lederstil, der medvirkning vektlegges, ikke bare var viktig innad i lederteamet, men at disse faktorene også påvirket gjennomføringen av det pedagogiske arbeidet utover i barnehagen som lærende organisasjon
Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning hos voksne thoraxkirurgiske intensivpasienter som har vært intubert > 24 timer: Et kvalitetsarbeid
Get PDFBakgrunn: Respiratoravvenning hos pasienter som har gjennomgått thoraxkirurgi er en kompleks prosess hvor pasientene er i høy risiko for respiratoriske komplikasjoner. Det finnes ingen nåværende kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning på Thoraxkirurgisk Intensiv og det er behov for å konkretisere intensivsykepleierens funksjon og ansvar for respiratoravvenning hos voksne thoraxkirurgiske pasienter.
Hensikt: Hensikten med dette forslaget til kunnskapsbasert fagprosedyre er å lage en standardisert respiratoravvenningsprosedyre for thoraxkirurgiske intensivpasienter, og dermed ivareta pasientsikkerheten. Ved å redusere uønsket variasjon i behandlingen er målet å unngå forlenget respiratortid og komplikasjoner hertil.
Problemstilling: Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning hos voksne thoraxkirurgiske intensivpasienter som har vært intubert > 24 timer.
Metode: Kvalitetsarbeid er valgt som metode i denne masteroppgaven. Arbeidsprosessen er strukturert etter Modell for kvalitetsforbedring og Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Kunnskapssøket er systematisk utført med utgangspunkt i Kunnskapspyramiden og forslaget til kunnskapsbasert fagprosedyre er evaluert med AGREE ll.
Resultat: Forslag til kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning til bruk på Thoraxkirurgisk Intensiv. Fagprosedyren er basert på forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap.
Konklusjon: En fagprosedyre for respiratoravvenning hos thoraxkirurgiske intensivpasienter kan redusere uønsket variasjon i pasientbehandlingen, bidra til økt kvalitet i helsetjenesten og bedre pasientsikkerheten
Spesialpedagogers erfaringer med vold og trusler i norske skoler: En scope review studie
Get PDFSammendrag
Vold og trusler fra elever mot ansatte i skolene i Norge er en stor utfordring, og formålet med denne masteroppgaven er å belyse spesialpedagogers erfaringer med vold og trusler fra elever i skolene i Norge.
Problemstillingen denne masteroppgaven søker svar på er: hva vet vi om spesialpedagogers erfaringer med vold og trusler i norske skoler, og hvordan kan deres erfaringer forstås i et individ og system perspektiv?
For å svare på problemstillingen benytter masteroppgaven scope review som metode, en type litteraturstudie som er egnet til å få bred oversikt over et gitt tema eller fagfelt hvor det eksisterer lite forskning. Masteroppgavens teoretiske rammeverk er Bronfenbrenners (1979) utviklingsøkologiske teori og modell, samt Uthus’ (2014) dimensjoner av kompetanse, nærhet, og verdi. Disse to teoriene vil brukes sammen for å belyse gjensidig påvirkning mellom individ og system, relatert til spesialpedagogenes voldsopplevelser i skolen.
Masteroppgavens hovedfunn er delt inn i fire kategorier:
1-Begrenset forskning og statistikk:
Vold og trusler er et økende problem i skolene, omfanget av underrapportering og mørketall er stort, og det er utfordrende å finne tall i statistikkene som beskriver spesialpedagogenes voldsopplevelser.
2-Mangel på kunnskap og kompetanse:
Spesialpedagoger har behov for kompetanse og kunnskapsheving både under studiene og i arbeidslivet. Mangel på dette henger sammen med økonomi og ressurser.
3-Vold og trusler er «bare en del av jobben»:
Spesialpedagoger er spesielt utsatt for vold og trusler i jobben. Det er stor grad av normalisering av vold og trusler i miljøer hvor man eksponeres for dette over tid, og det er ikke uvanlig at ledelsen bagatelliserer spesialpedagogenes voldsopplevelser.
4-Konsekvenser av vold og trusler
Konsekvensene av å bli eksponert og utsatt for vold og trusler er store. Noen konsekvenser kan være mistrivsel, psykiske og fysiske helseplager, sykemeldinger, skifte av arbeidssted eller yrke.
Masteroppgaven konkluderer at spesialpedagogene ikke er en gruppe som prioriteres i offentlige dokumenter eller lovverk. Spesialpedagoger er vanskelige å få øye på i rapporter og statistikker og fremstår som en «skjult» og «glemt» gruppe i rapporter og statistikker som undersøker ansattes utsatthet for vold og trusler fra elever i skolene i Norge. Tittelen spesialpedagog er ikke beskyttet i Norge, og det virker å eksistere en «taus» aksept for spesialpedagogenes voldsopplevelser i systemet. Dette er en virkelighet i spesialpedagogenes arbeidshverdag som har fått lov til å eksistere over lengre tid i skolene i Norge, uten at nødvendige tiltak har blitt iverksatt. I lys av Bronfenbrenner (1979) og Uthus (2014) finner masteroppgaven at det er behov for endringer i lovverk, holdningsendringer i systemet, mer forskning på tematikken, samt økonomiske tiltak og ressursfordeling rettet mot både individet og systemet for å tilrettelegge for en tryggere arbeidshverdag for spesialpedagogene.
Nøkkelord:
Spesialpedagog, vold, trusler, scope review, Bronfenbrenner, individ, system, Uthus, kompetanse, nærhet, verdi
Programmering i geometriundervisning på mellomtrinnet: matematiske kompetanser, dialogtyper og algoritmisk tenkning
Get PDFI 2020 ble programmering og algoritmisk tenkning inkludert i den nye læreplanen i
matematikk. Dette har ført til et behov for forståelse og kompetanse i bruken av disse. Vi har
derfor i vårt masterprosjekt forsøkt å svare på problemstillingen: Hvordan kan
programmering i geometriundervisning fremme matematiske kompetanser og algoritmisk
tenkning, og hvilke dialogtyper bruker elever i dette arbeidet? For å kunne svare på dette tar
vi for oss følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan kommer matematiske kompetanser til uttrykk i elevers arbeid med
programmering i geometri?
2. Hvordan kommer ulike dialogtyper til uttrykk i elevenes samarbeid?
3. Hvordan kommer algoritmisk tenkning til uttrykk i elevers arbeid med
programmering i geometri?
For å finne svar på dette har vi gjennomført en deduktiv, kvalitativ analyse av videodata og
transkripsjoner av dialog, basert på tre teoretiske rammeverk. Videodataene har vi fått tildelt i
samarbeid med forskningsprosjektet Mathematics, Science and Computational Thinking
(MASCOT. Prosjektkode 320322). Videodataene bestod av elever som jobbet i grupper med
programmering i geometriundervisning på mellomtrinnet.
De tre rammeverkene vi anvendte i analysen tar for seg matematiske kompetanser,
dialogtyper og algoritmisk tenkning. Disse ble valgt etter relevansen i forhold til læreplanen i
matematikk og oppgavens formål. I analysen vår kom særlig problemløsningskompetanse,
representasjonskompetanse og hjelpemiddelkompetanse til uttrykk. Av dialogtypene var
bekreftende dialog den mest fremtredende blant elevene, med noen innslag av kumulativ og
utforskende dialog. I analysen kom også de algoritmiske konseptene sekvenser og handlinger,
etterfulgt av løkker, særlig til uttrykk. De algoritmiske praksisene utvikling og justering, og
testing og debugging var også særlig fremtredende.
Samlet sett viser dette til hvordan programmering i geometriundervisning kan fremme bruken
av matematiske kompetanser, algoritmisk tenkning og spesifikke dialogtyper i elevarbeid.
Funnene våre kan gi nyttig innsikt i hvordan programmering kan anvendes, samt hvilke
fordeler det kan ha for utvikling av matematiske kompetanser og algoritmisk tenkning.
Videre vil det også kunne legge til rette for en bevisstgjøring av hvordan elevenes
kommunikasjon påvirker deres læring i arbeid med programmering
«Læring er mer enn sittestilling: Lærerens tilrettelegging for faglig inkludering gjennom praktisk læring». En kvalitativ studie av fire læreres forståelse og bruk av praktisk læring som en tilnærming til faglig inkludering
Get PDFDagens skole preges i større grad av standardiserte og teoretiske arbeidsformer. Dette kan føre til økte forskjeller i elevenes motivasjon, trivsel og læringsutbytte, særlig fordi undervisningen ofte ikke tilpasses elevenes ulike forutsetninger. Nyere forskning peker derfor på behovet for en mer praktisk og variert skolehverdag som fremmer aktiv deltakelse, mestring og læringsglede.
Formålet med studien er å undersøke problemstillingen: «Hvordan kan lærere tilrettelegge for å faglig inkludere elever med ulike forutsetninger ved bruk av praktisk læring?».
For å kunne belyse dette, stilles følgende forskningsspørsmål:
-Hvordan forstår lærerne praktisk læring?
-Hvordan tar lærerne i bruk praktisk læring i undervisningen for å oppnå faglig inkludering?
-Hvilke utfordringer opplever lærerne ved implementeringen av praktisk læring som et verktøy for faglig inkludering?
Studien tar utgangspunkt i læringsteorier som fremhever betydningen av kroppslig og utforskende tilnærminger, og forankres i inkluderingspedagogiske perspektiver. Det benyttes en kvalitativ tilnærming, med datainnsamling gjennom observasjoner og semistrukturerte intervjuer med fire lærere som tar i bruk praktisk læring i undervisningen. Funnene viste at selv om «praktisk læring» var lite kjent hos lærerne, så beskrev de metoder som tilsvarte praktiske aspekter, slik som aktivitet, utforsking og kroppslig bevegelse. Dette ble brukt både som et faglig verktøy og som støtte for deltakelse og inkludering. Lærerne brukte bevegelse både i problemløsende oppgaver, spillbaserte aktiviteter og som overganger mellom ulike soner i klasserommet.
Studien konkluderer med at praktisk læring som pedagogisk tilnærming kan være med på å fremme faglig inkludering. Det legger til rette for læringsmiljøer hvor flere elever får muligheten til å delta, oppleve mestring og utvikle seg både faglig og sosialt. Avsluttende så fremmer lærerne et behov for økt kompetanse og tydelige rammer for at undervisningstilnærmingen skal fungere inkluderende