ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Minoritetsspråklige elever i matematikkundervisningen - En litteraturstudie med fokus på hvordan læreren kan tilpasse matematikkundervisningen for minoritetsspråklige elever
No full textDet er et stadig økende språklig mangfold i nåværende klasserom, noe som stiller nye krav til lærerens tilnærming til undervisning (Selj, 2019). Derfor skal jeg i denne oppgaven rette fokuset mot hva tidligere forskning sier om hvordan læreren kan tilpasse matematikkundervisningen for minoritetsspråklige elever. Oppgaven bygger på en narrativ litteraturgjennomgang, der eksisterende studier analyseres og drøftes med hjelp av tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene belyser praksiser av matematikkundervisningen, språkets betydning, og lærerens rolle i arbeid med tilpasning.
Det teoretiske grunnlaget i denne oppgaven beskriver kunnskap om tilpasset opplæring, språk og kommunikasjon i matematikk, samt kultur som inngang til læring. I tillegg benyttes det teoretiske rammeverket L-TRU, som er utviklet av Prediger og Neugebauer (2021). Dimensjonene i rammeverket beskriver tydelig kvaliteten av språk i matematikkundervisningen, og med utgangspunkt i teorien undersøker jeg hvordan læreren kan legge til rette for språklig og faglig utvikling for minoritetsspråklige elever.
Funnene viser at lærere kan tilpasse matematikkundervisningen for å støtte både faglig og språklig utvikling samtidig. Dette inkluderer blant annet eksplisitt samarbeid og kommunikasjon i grupper, erfaringsbaserte oppgaver og mulighet for bruk av morsmål, kultur og kodeveksling som ressurs. Resultatene viser også at språklig forståelse nødvendigvis ikke bare handler om utvikling av begrepsforståelse, men at læreren heller bør tilpasse med flere visuelle representasjoner og register. Samtidig understrekes det at minoritetsspråklige elever i hovedsak strever med muntlige instruksjoner. Læreren må derfor også åpne opp for rike matematiske praksiser som heller tar utgangspunkt i elevenes egne språklige forutsetninger.
Masteroppgaven i sin helhet viser at lærerens rolle er avgjørende for å skape et inkluderende læringsmiljø som gir minoritetsspråklige elever en likeverdig tilgang til matematikkfaget og dens innhold. Det er derfor nærliggende å anta at denne studien har implikasjoner for både dagens klasserom og lærere, fordi oppgaven kan få fram viktigheten av å tilrettelegge for en rettferdig, inkluderende matematikkundervisning for alle elever
«Det gjelder å kunne slå fra seg, hvis du vil overleve i en by som dette. Særlig hvis du er jente» En analyse av feministisk dystopi og leserposisjonering i Thomas Engers Enkebyen – De bortførte (2019)
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsromanen Enkebyen – De bortførte (2019) av Thomas Enger benytter sjangertrekk fra feministisk dystopi, og hvordan romanen posisjonerer leseren i møte med en truende fremtid. Gjennom en litterær analyse av motiviske trekk, karakterfremstillinger, tematiske aspekter og intertekstuelle referanser viser jeg hvordan romanen henter elementer fra feministisk dystopi, men også fra det overordnede begrepet fabelprosa og underbegrepene science fiction og fantasy. Den dystopiske verdenen i Enkebyen er preget av økologisk kollaps, totalitære maktstrukturer og kjønnsbasert undertrykkelse. I sentrum står hovedpersonen Stella Stærk, ei ung jente som utvikler seg til en motstandsskikkelse i møte med samfunnets urett.
Drøftingsdelen fokuserer på leserens posisjonering i møte med romanens tematikk. Her argumenteres det for at romanen ikke bare advarer mot samtidens utviklingstrekk, men også viser hvilke egenskaper som er nødvendige for å kunne møte fremtiden med motstandskraft, kritisk tenkning og handlingskompetanse. Romanens feministiske perspektiv forsterker dette ved å tematisere kroppslig autonomi, makt og fellesskap. Oppgaven viser at Enkebyen – De bortførte inviterer leseren inn i en aktiv og ansvarlig rolle, og utfordrer forestillinger om individets plass i samfunnet.
Gjennom å kombinere litterær analyse og nærlesing med sjangerteori og samfunnsaktuelle perspektiver, belyser oppgaven hvordan dystopisk ungdomslitteratur kan fungere som både et speil og en advarsel for samtiden og fremtiden
Samskaping i praksis, mellom kommune og frivillighet. Fire kulturprosjekter i Sola kommune.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan samskaping fungerer i praksis mellom kommune og frivillige aktører, med utgangspunkt i fire konkrete kulturprosjekter i Sola kommune. Gjennom kvalitative intervjuer med ansatte i kommunen og representanter fra frivillig sektor, analyseres erfaringer, utfordringer og suksessfaktorer i samspillet mellom offentlige og frivillige aktører.
Oppgaven viser at samskaping i praksis er komplekst og relasjonelt. Tillit, rolleforståelse, kommunikasjon og felles mål er avgjørende for gode prosesser. Det pekes også på utfordringer, særlig knyttet til maktbalanse, interne forventninger i kommunen og frivilliges vilje til å ta ansvar. Oppgaven argumenterer for at vellykket samskaping krever mer enn politisk retorikk – det handler om konkrete handlinger, anerkjennelse av frivillighetens egenverdi, vilje til å tilpasse kommunale strukturer og økonomisk investering.
Ved å belyse hvordan samskaping faktisk skjer i en norsk kommune, bidrar oppgaven til økt forståelse av hvilke forutsetninger som må være på plass for å lykkes med slike samarbeidsmodeller
Fortolkningens makt: Normativ analyse av rektors handlingsrom i norsk skole undersøkt i dokumenter fra 2017-2024
Get PDFDenne oppgaven undersøker rektors handlingsrom i norsk skole, med fokus på hvordan rektorer selv kan prioritere for å styrke dette handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk og profesjonelle forventninger. Problemstillingen adresseres gjennom en kvalitativ tilnærming som bygger på kritisk hermeneutisk metode (Philips & Brown, 1993) for å tolke underliggende meningsstrukturer og maktforhold i sentrale juridiske dokumenter (Opplæringsloven, forskrifter, overordnet del) og Utdanningsdirektoratets krav og forventninger til en rektor (2020), med en normativ analyse (Robert & Zeckhauser, 2011) for å vurdere hvordan handlingsrommet bør utformes og utøves.
Teoretisk forankres studien i distinksjonen mellom ledelse (leadership) og styring/administrasjon (management), samt organisasjonsteorier som anerkjenner skolen som et komplekst og «løst koblet system». Analysen avdekker at det foreligger et handlingsrom for rektor. Dette handlingsrommet er ikke en statisk størrelse, men formes dynamisk gjennom rektors fortolkning, prioriteringer og utøvelse av profesjonelt skjønn innenfor rammene.
Sentrale funn viser at en proaktiv og formålsdrevet lederrolle, fremfor en reaktiv forvalterrolle, er avgjørende for å utvide dette handlingsrommet. Oppgaven argumenterer for at rektor, gjennom bevisst prioritering av kjerneoppgaver som pedagogisk lederskap og strategisk utvikling, strategisk delegering av administrative oppgaver, og en klok balansegang mellom fasthet og fleksibilitet i beslutningsprosesser, kan frigjøre nødvendige ressurser.
Konklusjonen er at rektor i betydelig grad kan påvirke sitt eget handlingsrom. Dette oppnås gjennom å forstå lovverket og dets intensjoner og muligheter. Oppgaven fremhever rektors agentskap og potensial til å aktivt forme sin rolle og skolens utvikling, og understreker viktigheten av relasjonsbygging og tillit
«Sinna mann» som estetisk læringsressurs i begynneropplæringen
Get PDFDenne masteravhandlingen tar for seg læreres bruk av bildeboka og teaterforestillingen, Sinna Mann, som estetisk læringsressurs i begynneropplæringen. Estetiske uttrykksformer er en del av tverrfaglig opplæring i læreplanverket, og det er anført i LK20 at barn skal ha tilgang på flere kunstneriske uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2020a, 2024c). Sinna Mann aktualiserer et utfordrende tema om vold i nære relasjoner gjennom flere kunstneriske uttrykk. Vår studie søker derfor å undersøke hvordan arbeidet med Sinna Mann foregår i skolen. Studiens problemstilling er: Hvordan kan lærere og andre aktører arbeide med den utfordrende bildeboka Sinna Mann i begynneropplæringen? Vi har benyttet en metodetriangulering bestående av observasjon av teaterforestillingen, intervju av lærere og andre aktører (rektor og politi), og innholdsanalyse av informasjonsskriv. I tillegg har vi gjort en analyse av bildeboka og teaterforestillingen for å se på verkene i lys av vår valgte teori. Avhandlingens teorigrunnlag baserer seg på Louise Rosenblatts (1995) begreper, efferent og estetisk lesing, Maria Nikolajeva og Åse Marie Ommundsen teori om utfordrende bildebøker og emosjonell literacy, samt teori om kroppslig læring fordi Sinna Mann gir en kroppslig reaksjon og effekt. Vi benytter oss av teori som omhandler sårbare barn, trygge relasjoner og vanskelige samtaler med barn.
Studiets hovedfunn viser at de estetiske virkemidlene blir overdøvet av det sterke budskapet og fokuset på å lese efferent, som gjør at brukspotensialet til bildeboka ikke blir fullverdig. Avslutningsvis mener vi at de estetiske virkemidlene bør legges mer vekt på for å få flere innfallsvinkler til en forståelse av budskapet. Forestillingen og bildeboka om Sinna Mann bidrar til forståelsen av temaet, men kan og bidra til en forbedret leseforståelse og utviklingen av emosjonell literacy. Vi mener at dette er en læringsressurs som krever grundig arbeid, adekvate ressurser og ikke minst å bli prioritert i skolen
Spillifisering på Snapchat - En studie av spillmekanismer og medieforståelse blant unge brukere
Get PDFI takt med at sosiale medier blir en sentral arena for ungdommers sosiale liv, spiller
plattformer som Snapchat en stadig viktigere rolle i hvordan relasjoner formes og
opprettholdes. Denne studien undersøker hvordan spillifisering på Snapchat – gjennom
mekanismer som blant annet «Streak», «Snapscore», bestevennlister og avatarer – både
strukturerer sosial samhandling og forsterker unges engasjement. Med utgangspunkt i 14
kvalitative intervjuer med ungdomsskoleelever belyses hvordan spillifisering griper inn i det
digitale sosiale livet og har stor innvirkning på hvordan ungdoms digitale relasjoner utvikles.
Et sentralt funn er at ungdommene har god forståelse for hvordan disse mekanismene
fungerer, men mangler i stor grad verktøy, kunnskap og motivasjon til å endre egne vaner.
Særlig «Streak» fremstår som en relasjonell poengsum som belønner, forplikter og
opprettholder daglig interaksjon, mens «Snapscore» og sosiale spilleregler fungerer som
indikatorer på sosial verdi. Spillifisering fungerer ikke isolert, men forsterker eksisterende
sosiale behov og gjør relasjonene målbare og hierarkiske. Ved å anvende spillifisering gjør
Snapchat det vanskelig for brukerne å avslutte interaksjonen da de kontinuerlig blir
belønnet for aktiviteten.
Ved å analysere hvordan unge forstår, identifiserer og reflekterer rundt spillmekanismer på
Snapchat, gir studien innsikt i behovet for økt mediekompetanse og regulering. Dette har
viktige implikasjoner for både forskning, utdanning og teknologipolitikk, og peker på
nødvendigheten av å utruste unge – og voksne rundt dem – med handlingsrom i møte med
en stadig mer spillifisert mediehverdag
Fra tradisjonell til ambisiøs: En studie av en matematikklærers pedagogiske diskurs.
Get PDFDenne kvalitative studien tar for seg læreres læring. Studien er utforma som en ekstrem eller atypisk case av en matematikklærer som opplever å ha endra sin undervisningspraksis fra tradisjonell til ambisiøs. Studien ønsker å finne svar på hva som kjennetegner en slik praksisendring, og dernest hvilke forhold som kan medvirke til en slik læringsprosess hos en lærer. Formålet med studien er derfor at å gi et bidrag til kunnskap om hvordan matematikklærere kan utvikle og endre praksis i tråd med utvikling i forskning på undervisning, noe som kan være verdifullt dersom vi ønsker å forbedre elevers læring i matematikk.
Analysen bygger på kommognitiv teori som sier at læring vises som endring i diskurs. Når en matematikklærer endrer praksis fra tradisjonell til ambisiøs, vil dette dermed kunne vises som endringer i lærerens pedagogiske diskurs. Masteravhandlinga tar sikte på å undersøke slike endringer gjennom å analysere en lærers pedagogiske diskurs i etterkant av en videreutdanning i ambisiøs matematikkundervisning, samt undersøke hva som kjennetegner denne lærerens læringsprosess i lys av kommognitiv teori. Datainnsamlinga er gjort gjennom en rekke av semistrukturerte intervjuer med matematikklæreren.
Hovedfunnene i studien er at lærerens pedagogiske diskurs nå er i tråd med EPD, den Pedagogiske Diskursen som knyttes til ambisiøs undervisning. Datamaterialet har videre gitt holdepunkter for at dette sannsynligvis har endra seg fra tidligere. Lærerens pedagogiske diskurs var trolig i tråd med DPD i lærerens tidligere undervisningspraksis. Funnene tyder også på at matematikklæreren i denne forbindelse kan sies å ha endra sin profesjonelle læreridentitet.
Læreren lærte ambisiøs undervisning ved å selv delta i ambisiøs undervisning. Dette knyttes til det faktum at det trolig var avgjørende for lærerens endring at vedkommende fikk delta i den Diskursen som knyttes til ambisiøs undervisning, EPD. Gjennom deltakelse i EPD har læreren møtt kommognitive konflikter, og det tyder på at lærerens deltakelse i EPD har gått fra rituell til utforskende. Funnene i denne studien kan ha betydning for hvordan man legger til rette for matematikklæreres læring av ambisiøs matematikkundervisning
Numerical Analysis of Progressive Collapse in Reinforced Concrete Frames: Evaluation of Mitigation Strategies
Get PDFProgressive collapse, where local damage leads to disproportionate structural failure, has become an increasingly important consideration in modern structural design. Advances in computational modelling have improved the understanding of this phenomenon, but there is no universally accepted method that exists to effectively mitigate a collapse. This thesis investigates the structural robustness of a reinforced concrete (RC) frame after a sudden column removal, using non-linear analysis in Abaqus/Explicit considering only self-weight and simplified joint behaviour. The goal is to evaluate how reinforcement continuity, corbel presence, and column location influence the collapse behaviour and load redistribution capacity of an RC frame.
A total of six scenarios were analysed, including the removal of the corner and middle column in a five-storey RC frame. The variation of parameters included reinforcement continuity and the inclusion of precast corbels. Material behaviour was modelled using the Concrete Damage Plasticity model for concrete and the Johnson–Cook model for steel.
The results show that the corner column removal led to significantly higher displacements and more critical structural responses than middle column removal, due to fewer available alternate load paths. Continuous reinforcement improved the ability to develop compressive arch action and catenary action, which are important for resisting progressive collapse. The use of corbels further enhanced robustness by reducing span length and supporting earlier arching behaviour. The scenarios combining both corbels and continuous reinforcement demonstrated the most robust performance with lower peak displacements and more stable load redistribution
Advancing precision medicine in non-small cell lung cancer using evolutionary game theory
Get PDFThis thesis explores the application of Evolutionary Game Theory (EGT) to non-small cell lung cancer (NSCLC) treatment, specifically extending the classical two-player game model to a three-player scenario. The study investigates the interactions between three distinct cell lines—PC9 (parental), PC9-BRAF (BRAF mutation), and PC9-BRAF-KRAS (BRAF and KRAS mutations)—under varying drug concentrations of the epidermal growth factor receptor (EGFR) inhibitor, gefitinib. Through both wet lab and dry lab experiments, this research aims to enhance the predictive power of EGT for cancer treatment, providing a framework for personalized therapy. The study incorporates advanced image analysis pipelines and Python tools to quantify cell growth and interaction dynamics, enabling the construction of payoff matrices for both two- and three-player games. The results offer new insights into the evolution of drug resistance and suggest that the three-player game model could provide a more complete understanding of tumour progression, ultimately improving adaptive therapy strategies in clinical settings
«Jeg tilpasset meg dem i stedet for at de tilpasset seg meg» -Tilbakeblikk på skolegangen fra unge voksne med nedsatt hørsel
Get PDFSAMMENDRAG
Bakgrunn: Barn og unge med nedsatt hørsel kan møte store utfordringer i skoleløpet, særlig knyttet til å forstå og bli forstått i undervisningen og gjennom skoledagen. Tidlig, individuelt tilpasset opplæring allerede fra skolestart kan bidra til å forebygge utenforskap og språkdeprivasjon. Da det finnes lite kunnskap som bygger på elevenes egne perspektiver og erfaringer, er det gjennomført kvalitative intervjuer for å løfte frem fortellinger fra tidligere elever med nedsatt hørsel. Slike fortellinger kan gi viktig innsikt i hvordan avgjørelser rundt språk har påvirket deres skolegang, læringsutbytte og sosiale deltakelse.
Hensikt: Formålet med oppgaven er å utforske problemstillingen: Hvordan reflekterer unge voksne med nedsatt hørsel over deres egen utdanning i grunnskolen?
Metode: Det ble gjennomført fire semistrukturerte intervju med unge voksne med nedsatt hørsel, som har mottatt opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse.
Funn: Fem overordnede temaer ble identifisert i analysen, 1. Språk og selvfølelse, 2. Faglig læring og utvikling, 3. Fellesskap, inkludering og ekskludering, 4. Tilrettelegging knyttet til språk, kommunikasjon og læringsstøtte og 5. Ansvar og medvirkning. Sentrale undertemaer var tospråklighet, støtte fra familie, vennskapets betydning og ønsket om å passe inn. Informantene delte både positive og negative erfaringer med inkludering og kommunikasjonsbarrierer. Valg rundt språklig tilrettelegging, særlig knyttet til bruk av tolker og assistenter, påvirket læringsutbyttet. Graden av språklig tilrettelegging, samt læreres engasjement, ble også beskrevet som avgjørende faktorer i informantenes skolegang.
Konklusjon: Funnene viser et tydelig gap mellom det som er lovfestet, og det som skjer i praksis. Flere informanter fortalte om manglende tilgang til undervisning på tegnspråk, lite eller ingen språklig fellesskap i skolehverdagen, og forventninger om at de selv måtte forklare hva de trengte. Mange har måttet tilpasse seg et hørende miljø uten tilstrekkelig støtte, noe som har påvirket både læring og selvfølelse. Noen forstod først senere, i møte med tegnspråklige miljøer eller kompetente lærere, hva de tidligere hadde manglet