ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
“A Place Where Everyone Feels Welcome”: Strategies for Creating Sensory and Socially Inclusive Public Libraries for Autistic Users
Get PDFThe aim of this thesis is to uncover barriers autistic users have in the public library and how Norwegian libraries can become more accessible and socially inclusive spaces for the user group. In order to address these barriers, a set of research questions have been formulated: 1) What sensory barriers do autistic people experience in public libraries, and how can these be addressed? 2) What social challenges do autistic users face in public libraries, and what changes could reduce these barriers? 3) What specific resources or spaces do autistic library users feel would support their needs and interests? And 4) What practical steps can libraries take to implement changes that enhance accessibility for autistic users? A survey with 110 participants was conducted, including autistic individuals and optionally their guardians. The data were analysed both in a quantitative and qualitative way, the qualitative data being gathered from the optional longer answers in the survey.
The survey found that this user group has a range of sensory and social barriers and that for some individuals, these barriers impact their ability to participate in community activities and engage fully with library services. It also lays out practical strategies and recommendations based on the findings that libraries can use and adapt to their individual library depending on their available resources. These recommendations include areas of predictability, space, sensoryscape, understanding, adjustment, and recovery.
The thesis concludes with a continuous need to go deeper into how libraries can realistically accommodate for their autistic user base, specifically with a stronger focus on how to balance predictability and adaptability in order to create environments that foster safe community building for autistic people
Aktiviteter med bruk av fysiske konkreter for å arbeide med brøk
Get PDFDenne masteroppgaven handler om aktiviteter med bruk av fysiske konkreter for å arbeide med brøk på barneskolen. Masteroppgaven er en litteraturgjennomgang som har til hensikt å svare på problemstillingen;
«Hvilke aktiviteter med bruk av fysiske konkreter for å arbeide med brøk på barneskolen beskrives i litteraturen?».
Datamaterialet som brukes for å besvare problemstillingen er hentet fra 2 databaser; ERIC og Education Source. Det har blitt brukt inklusjons- og eksklusjonskriterier for utvelgelse av data. Datamaterialet består av 10 artikler, som til sammen beskriver 24 ulike aktiviteter. Analysen av datamaterialet handler om hvilke konkreter som brukes i aktivitetene og hvilken matematikk det jobbes med i aktivitetene. Funnene i masteroppgaven viser at det brukes varierte konkreter i aktivitetene. Konkretene har ulike egenskaper og utforming, og kan være hensiktsmessige i ulike situasjoner. Funnene viser også at aktivitetene i datamaterialet innebærer at elevene jobber med ulike brøkkonsepter. Flere av aktivitetene involverer arbeid med grunnleggende brøkkonsepter, som for eksempel lik oppdeling av en helhet, og sammenligning av ulike brøkers størrelser. Noen aktiviteter innebærer også at elevene arbeider med mer komplekse brøkkonsepter, som for eksempel uekte brøker og regning med brøk. Generelt kan aktivitetene bidra til å motarbeide eller forhindre vanlige misoppfatninger i brøk og utfordre heltallstenking
Hvordan AI kan effektivisere salgsteamet: En aksjonsstudie i Oslo Analytic
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan et AI-basert automatiseringsverktøy påvirker effektivitet og arbeidsflyt i et B2B-salgsteam. Studien er gjennomført i samarbeid med Oslo Analytic, en norsk oppstartsbedrift med begrensede ressurser og behov for mer effektiv møtebooking. Målet er å utvikle praksisnær og teoretisk forankret kunnskap om hvordan kunstig intelligens kan støtte salgsarbeid. Problemstillingen er: Hvordan påvirker bruk av et AI-basert automatiseringsverktøy effektivitet og arbeidsflyt i et salgsteam? Studien bygger på aksjonsforskning og kvalitative intervjuer før og etter implementering av en MVP-løsning.
Gjennom en casestudie hos Oslo Analytic undersøker denne studien hvordan et AI-basert automatiseringsverktøy påvirker effektivitet og arbeidsflyt i et B2B-salgsteam. Funnene viser at verktøyet øker effektiviteten ved å automatisere rutineoppgaver, noe som frigjør tid til mer komplekse salgsaktiviteter, og at arbeidsflyten blir mer optimalisert. Disse funnene er i tråd med tidligere forskning som viser at AI kan øke produktiviteten i salgsprosesser, men studien gir også ny innsikt i hvordan teknologien påvirker teamdynamikk og arbeidsprosesser. Studien har både praktiske og teoretiske implikasjoner. Praktisk sett bør ledere investere i opplæring og nøye integrasjon av slike verktøy for å realisere effektivitetsgevinster. Teoretisk utvider den forståelsen av AI-integrasjon i arbeidsprosesser og dens effekt på organisatorisk effektivitet. Begrensninger ved studien inkluderer at den kun omfatter ett case, noe som begrenser generaliserbarheten. Videre forskning bør derfor undersøke lignende verktøy i ulike kontekster og over lengre tidsperioder
Adapting RAG Benchmark for Norwegian: A Prompt-Based Benchmarking Approach
Get PDFRetrieval Augmented Generation (RAG) has emerged as a great option for enhancing large language models (LLMs) by intelligently integrating non-parametric knowledge from external sources into the generation process.
While RAG systems and benchmarks have been widely explored for the English-language, for low-resource languages like Norwegian they remain limited. The thesis aimed to adapt and validate the RAGAS benchmark for Norwegian, focusing on three core evaluation metrics: faithfulness, answer relevance, and context relevance. To accomplish this, I have translated the English WikiEval dataset, as well as provided prompts for each of the three dimensions/metrics (Faithfulness, Answer relevance, and Context relevance) specified by RAGAS. The prompts were evaluated by three human validators and then tested on four different language models, where two were fine-tuned for Norwegian. The results indicate variability in the four models performance across the different dimensions/metrics. The models struggled the most with identifying contet relevance, while some models performed relatviely well for both faithfulness and answer relevance. Therefore, for future work there is a need to further investigate the performance of other Norwegian models, in particular larger models. The example score in the prompts should also be further evaluated by more human evaluators to confirm they are very close to what humans would evaluate them. This thesis lays some groundwork for the development of future Norwegian benchmarks and hopefully the exploration of RAG methods for the Norwegian language in the near future
Petter Northug: Gjenreisning av et herjet omdømme En casestudie av hvordan Petter Northug klarte å bygge opp merkevaren og omdømmet sitt etter to alvorlige omdømmekriser.
No full textFormålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke kommunikasjonsstrategier som er mest effektive å bruke for idrettsutøvere for å gjenoppbygge merkevaren og omdømmet etter en alvorlig omdømmekrise. For å undersøke dette har jeg valgt å gjøre en instrinsic case studie av Petter Northug og hvordan han håndterte og klarte å gjenoppbygge omdømmet og merkevaren sin etter krisene i 2014 og 2020.
For å svare på problemstillingen har jeg brukt en kvalitativ tilnærming basert på semistrukturerte kvalitative intervjuer med kjente og anerkjente personer med relevant kunnskap og erfaring om temaet hvor flere av dem har jobbet tett med Petter Northug. Studien viser at Petter Northug gjennom rask og effektiv kriserespons og en ærlig kommunikasjon, benyttet seg gjenoppbyggelsesstrategien unnskyldning og image repair strategiene beklagelse og korrigerende tiltak for å gjenoppbygge både omdømme og merkevare. Han la seg flat, fremstod troverdig og ansvarlig - noe som sammen med sterke idrettsprestasjoner, og omdømme bidro til to ganger klarte å gjenvinne tillit, gjenoppbygge merkevaren og omdømme sitt. Studien understreker også at alle kriser er unike, og at de strategiene man bruker må tilpasses den spesifikke situasjonen.
Petter Northug sin vei tilbake etter to alvorlige kriser er et godt eksempel på hvordan kriser kan påvirke en offentlig persons omdømme og merkevare, og gir innsikt i hvordan strategisk kommunikasjon kan brukes både til skadebegrensning og til å gjenoppbygge et omdømme. Siden dette er en case studie vil ikke funnene kunne generaliseres, og strategiene man bruker må i likhet med kriser tilpasses situasjonen. Likevel kan en identifisere handlinger og strategier Northug brukte og hente inspirasjon læring fra hvordan han håndterte krisene og klarte å gjenoppbygge omdømmet og merkevaren sin
rAIse of the machines? En kvalitativ undersøkelse av studenters bruk av KI-verktøy
Get PDFI denne masteroppgaven undersøkes det hvilke KI-verktøy studenter bruker i studiesammenheng, og hvilke refleksjoner de har omkring bruk av verktøyene. For å undersøke dette er det gjennomført 17 semistrukturerte intervjuer med studenter på ulike studienivå ved Handelshøyskolen BI, med påfølgende tematisk analyse. Resultatene viser at studentene har en utstrakt og variert bruk av KI-verktøy, og at de bruker et relativt lite utvalg verktøy. Samtlige studenter benytter seg av generativ KI, og ChatGPT Plus er det hyppigst brukte verktøyet. Studentene har mange refleksjoner og betenkeligheter omkring bruk, spesielt knyttet til tidsbruk og læring. Det mest fremtredende er en følelse av usikkerhet som viser seg langs flere ulike dimensjoner. Resultatene diskuteres i lys av Vakkaris teori om Searching as learning, Kuhlthaus Information Search Process (ISP)-modell, samt Zhou og Lis Push-Pull-Mooring (PPM)-modell
En Fysisk Folkefiende
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan skuespillere kan bruke Rudolf Labans Effort Shape og Michael Chekhovs Psykologisk Gest som verktøy i rollearbeid, med utgangspunkt i en produksjon av Henrik Ibsens En folkefiende. Studien har som mål å utforske hvordan fysiske uttrykksformer kan fungere som innganger til karakterforståelse, og hvordan disse metodene påvirker skuespillerens prosess og opplevelse. Med bakgrunn i en kvalitativ og fenomenologisk forskningsmetodikk, samt autoetnografi, analyseres egne og andres erfaringer fra den kunstneriske prosessen i møte med stykket.
Min rolle har både fungert som regissør, manusbearbeider, skuespiller og forsker. Gjennom feltnotater fra både meg selv og tre medskuespillere, har jeg forsøkt å avdekke hvordan disse metodene påvirket vår tilnærming til karakterarbeid og scenisk tilstedeværelse.
Et sentralt funn i prosjektet er at kombinasjonen av Effort Shape og Psykologisk Gest kan fungere som en fysisk og intuitiv katalysator for innlevelse i karakteren. Effort Shapes bidro til å skape dynamikk og variasjon i både kropp og stemme. Chekhov’s Psykologiske Gest fungerte som et verktøy for å finne fokus før skuespillerne gikk inn på scenen. Informantene i prosjektet hadde ulike erfaringer med metodene. Noen opplevde Effort Shapes som nyttige for fysisk bevissthet og stemmebruk, mens andre fant mer verdi i Psykologisk Gest som en form for Grounding. Imidlertid var det kun jeg som eksplisitt beskrev hvordan kombinasjonen av de to metodene fungerte som et «Springbrett» inn i rollen.
Avslutningsvis argumenterer oppgaven for viktigheten av at norske teatermiljøer har kjennskap til et bredt spekter av skuespillerteknikker, og oppfordrer til en åpen diskusjon om metoders virkning. Både på kunstnerisk kvalitet og skuespillerens mentale helse. Denne oppgaven søker dermed å bidra til fagfeltet med både praktisk innsikt og kritisk refleksjon rundt skuespillerteknikk
Yrkesfaglærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse i et yrkesdidaktisk perspektiv (PRODYRK) - Et innovasjons- og designforskningsprosjekt med søkelys på lærings- og dokumentasjonssystemer
Get PDFResearch on vocational teachers' professional digital competence (PDC) is limited, and existing research and qualification frameworks do not fully account for the specific characteristics of vocational teachers. This PhD study explores vocational teachers' PDC through a literature review and empirical research, focusing on the use of learning and documentation systems in vocational education. The aim is to contribute to international discussions on research and qualification frameworks for vocational teachers' PDC, methods for knowledge development, and offer new insights to research on vocational didactics through illumination of vocational teachers' PDC in practice. The study employs a multi-methodological design, following two research trajectories after the initial literature review; (1) participation in an innovation project funded by the Norwegian Research Council (NFR), a large-scale design-based study where VET-actors tested and adjusted digital learning and documentation tools; (2) two development projects in skin care at an upper secondary school, conducted as case studies where I acted as a practitioner-researcher. Both contexts were structured as innovation projects with design-based research elements, emphasizing local testing and experience exchange. Design criteria for e-Portfolio systems were presented and discussed with teachers, school leaders, workplace supervisors and system developers, both initially and during development and testing. The empirical material was analysed to illuminate the themes and objectives of the doctoral project: How vocational teachers' PDC can be understood and studied, and what competencies they need to implement up-to-date, technology-supported vocational didactics. The theoretical conceptual framework draws from sociocultural theory, focusing on boundary-crossing and the use of boundary objects, along with an actor- and system-oriented perspective on vocational didactics. Research on PDC and the use of digital technology that promotes learning is central for vocational teachers’ profile. The thesis is article-based, and the comprehensive introduction (“kappa”) address the research question: How can vocational teachers' professional digital competence be understood from a vocational didactics’ perspective? Article 1 is a literature review exploring a conceptual model for vocational teachers' digital competence development. The study identified four key topics for further research: school-work connections, vocationally specific didactics, adaptive pedagogy, along with technological and digital confidentiality. The findings suggest the need for both generic and vocationally specific digital competencies, including professional roles, the use of digital resources, and collaboration with working life. It also highlights the importance of technology-enhanced vocational-specific didactics adapted to students’ skill levels and integrated with workplace practices. The study underscores the need for a process- and action-based framework adapted to vocational teachers' PDC. Article 2 examines the development of vocational teachers' digital competence while implementing blogs as boundary objects through practitioner research. Results show how teachers and workplace trainers collaborate and guide students in marketing youth enterprises and skin care through blogs and learning platforms. The development of PDC is identified as hybrid competencies: up-to-date digital professional practice, multimedia competence, ethical technology use in education and working life, and development of technology-supported learning processes. The study highlights how competence development required continuous reflection and practice reorganization in response to rapid technological development, rather than simply learning to use the blog as a tool. Article 3 investigates variations in ePortfolio and documentation system use across vocations. Results validate the conceptual model for vocational teachers' digital competence from article one. and emphasize the need to develop digital boundary-crossing training practices. Vocational teachers must be able to use ePortfolio systems for different didactical purposes; - the use of multimedia for authentic assessment, - training for vocational-specific documentation, and - the development of more interdisciplinary and holistic documentation practices. An adaptive approach is required for developing a Personal Learning Environment (PLE), where the teacher supports students' motivation, vocational engagement, and ethical insight. The study shows that successful development of PDC depends on connectivity to technology and collaboration with workplace trainers, as well as overcoming organizational and political barriers for effective implementation. Considering the research review, methodological reflection, and theoretical perspectives in the thesis, I have discussed the results of the sub-projects as a whole and presented the Ph.D. study’s overall contributions within a DualConnect Framework for Vocational Teachers’ PCD. The results are interpreted within a theoretical framework inspired by the themes in the conceptual model from article one. This strategy was chosen to meet the need for more guiding and context-sensitive competence descriptions for vocational teachers and to address the main research question. The results contribute to a knowledge base for quality development in vocational education and training, vocational teacher education, and further education for vocational teachers’ PDC.
Det er lite forskning som belyser yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, og forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk tar ikke nødvendigvis høyde for yrkesfaglærerprofilens særtrekk. Denne ph.d.- studien har hatt som mål å utforske yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) gjennom en litteraturstudie og empiriske undersøkelser med vekt på bruk av lærings- og dokumentasjonssystemer i fag- og yrkesopplæring. Målet har vært å bidra til en internasjonal diskusjon om utviklingen av forsknings- og kvalifikasjonsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK, aktualisere metoder for kunnskapsutvikling på feltet og belyse yrkesfaglæreres PfDK i praksis som et bidrag til det yrkesdidaktiske forskningsfeltet. Studien har et flermetodisk design. Etter litteraturstudien har jeg kunnet forfølge temaene videre i to forskningskontekster. Den ene er min deltakelse som ph.d.-stipendiat i et NFR-finansiert innovasjonsprosjekt. Dette var et designbasert breddeprosjekt hvor ulike aktører innenfor flere yrkesfaglige utdanningsprogram skulle prøve ut og justere bruken av digitale lærings- og dokumentasjonsverktøy. Den andre konteksten er gjennomføringen av to utviklingsforsøk i hudpleiefaget ved en videregående skole, en case-studie der jeg var praktikerforsker på egen arbeidsplass. Begge forskningskontekstene er lagt opp som innovasjonsprosjekter med elementer fra designbasert forskning, der lokal utprøving og erfaringsutveksling med utgangspunkt i forskning har stått sentralt. Designkriterier for bruk av digitale mapper, såkalte ePortfolio-systemer, har blitt presentert for og diskutert med lærere, skoleledere og arbeidslivsaktører som inspirasjon til justering og utprøving både innledningsvis og underveis i prosjektperioden. Det empiriske materialet er analysert for å kunne belyse temaene og målsettingene i doktorgradsprosjektet – hvordan yrkesfaglæreres PfDK kan forstås og studeres, og hvilke kompetanser de trenger for å kunne iverksette en oppdatert, teknologistøttet yrkesdidaktisk opplæring. Prosjektets begrepsramme er inspirert av sosiokulturell teori med vekt på grensekryssing og bruk av grenseobjekter, og et aktør- og systemperspektiv på yrkesdidaktikk. Forskning på PfDK og læringsfremmende bruk av digital teknologi knyttet til yrkesfaglærerprofilen står sentralt. Avhandlingen er artikkelbasert, og kappa har følgende problemstilling: Hvordan kan yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) forstås i et yrkesdidaktisk perspektiv? Artikkel 1 er en litteraturstudie som utforsker en konseptuell modell for yrkesfaglæreres digitale kompetanseutvikling. Studien identifiserte fire hovedtemaer som bør få eksplisitt oppmerksomhet i videre forskning: sammenhengen mellom skole og arbeid, yrkesfagspesifikk digital didaktikk, adaptiv pedagogikk, samt innstilling og fortrolighet med digitale teknologier. Forskningsgjennomgangen gav ikke grunnlag for å konstruere en utviklingsmodell, men skissen synliggjør behovet for både generiske og mer yrkesrettede digitale kompetanser. Disse inkluderer profesjonelle roller, bruk av digitale ressurser og samarbeid med arbeidslivet. De handler også om teknologiforbedret yrkesfagspesifikk didaktikk tilpasset elevenes ferdighetsnivå og integrasjon av lokal arbeidslivspraksis. Studien understreker behovet for et prosess- og handlingsbasert rammeverk tilpasset yrkesfaglæreres PfDK. Artikkel 2 studerer utviklingen av yrkesfaglæreres digitale kompetanse ved implementering av blogg som grenseobjekt gjennom praktikerforskning. Resultatene viser hvordan yrkesfaglærere og arbeidslivsaktører samarbeider om å veilede elever i markedsføring av ungdomsbedrifter og praktisk utførelse via blogg og læringsplattformer. Utviklingen av yrkesfaglærernes PfDK blir identifisert som et sett av hybride kompetanser: oppdatert digital yrkesutøvelse, multimediakompetanse, etisk bruk av teknologi i skole og arbeidsliv, og utvikling av teknologistøttede læringsprosesser på tvers av skole og arbeidsliv. Kompetanseutviklingen handlet om kontinuerlig refleksjon og reorganisering av praksis i tråd med teknologiutviklingen, snarere enn innlæring av bloggen som verktøy. Artikkel 3 undersøker yrkesfaglæreres PfDK ved å studere variasjoner i bruken av ePortfolioer og dokumentasjonssystemer på tvers av fagområder. Resultatene validerer YFL-modellen fra Artikkel 1, og framhever behovet for utvikling av digitale grensekryssende opplæringspraksiser. Yrkesfaglærere må kunne bruke ePortfoliosystemer til ulike yrkesdidaktiske formål, som bruk av multimedia for autentisk vurdering, trening på yrkesspesifikke dokumentasjonskrav og utvikling av mer tverrfaglig og helhetlig dokumentasjonspraksis. I utviklingen av Personal Learning Environment (PLE) kreves en adaptiv tilnærming der læreren støtter elevenes motivasjon, yrkesfaglige engasjement og etiske innsikt. Studien viser at utviklingen av PfDK er avhengig av tilkoblingsmuligheter og samarbeid med ulike opplæringsansvarlige, samtidig som organisatoriske og politiske barrierer må overvinnes for å kunne lykkes. I lys av kappas forskningsgjennomgang, metodologiske refleksjon og teoretiske perspektiver har jeg drøftet delprosjektene som en helhet, og presentert ph.d.-studiens samlede funn i et yrkesdidaktisk koblingsrammeverk for yrkesfaglæreres PfDK. Resultatene tolkes i lys av det teoretiske fortolkningsrammeverket, inspirert av temaene i YFLmodellen. En slik strategi ble valgt for å imøtekomme behovet for mer retningsgivende og kontekstsensitive beskrivelser for yrkesfaglæreres PfDK, og belyse ph.d.-studiens hovedproblemstilling. Resultatene utgjør et kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling av fag- og yrkesopplæring, yrkesfaglærerutdanning og videreutdanning for yrkesfaglæreres PfDK.publishedVersio
«Ikke med taushet, men med ord» - En historisk gjennomgang av dialogbegrepet i KRLE-faget
Get PDFKRLE-faget har lenge blitt sett på som en møteplass der elever med ulik kulturell og religiøs bakgrunn kan møtes for å diskutere både små og store spørsmål. I forlengelsen av dette ble dialog allerede i NOU 1995:9: Identitet og dialog løftet frem som et sentralt verktøy for å fremme samhold, aksept og tilhørighet. Hvorfor dialog har fått en så sentral plass i faget, er et spørsmål som vekket både nysgjerrighet og motivasjon for videre utforskning.
I denne masteravhandlingen har jeg utforsket hvordan dialog har blitt forstått og brukt i offentlige dokumenter og artikler de siste tretti årene. Oppgaven belyser ulike forståelser knyttet til følgende problemstilling: «Hvordan har dialog blitt forstått i KRLE-faget?». For å besvare problemstillingen har jeg undersøkt sju tekster: en NOU-utredning, fire læreplaner, en artikkel skrevet av Tove Nicolaisen og en artikkel skrevet av Yvonne Wang. Jeg har benyttet en faghistorisk analyse av disse tekstene, som innebærer at jeg har gjennomgått artikler fra 1995 til 2020 som har hatt innvirkning på hvordan vi forstår dialogbegrepet i dag.
Jeg har formulert tre forskningsspørsmål som avgrenser fokuset i analysen. Disse forskningsspørsmålene er:
-Hva er dialogens funksjon i KRLE-faget?
-Hvilke dialogiske tilnærminger ble lagt vekt på i analysematerialet?
-Hvilke muligheter og utfordringer tydeliggjøres i arbeidet med dialog?
Arbeidet med problemstillingen og forskningsspørsmålene har resultert i ulike forståelser av dialog i faget. I religions- og livssynsundervisningen ble dialog brukt som et verktøy for å fremme gode holdninger, støtte elevenes personlige dannelse og utvikle muntlige ferdigheter. Dette innebærer imidlertid et godt forarbeid og etterarbeid fra læreren. Arbeidet har resultert i at tilnærmingene etiske og eksistensielle tema har blitt vektlagt.
Etter å ha analysert læreplanene var det tydelig at dialog ble anvendt oftere i de tidligere læreplanene sammenlignet med den nåværende. Dette betyr ikke nødvendigvis at dialog har mistet sin betydning, men heller at temaene som mangfold, uenighet og samhold, kan lede til dialog
Detaljert livsløpsanalyse av en energisentral i et kontorbygg
Get PDFKlimagassutslipp fra bygningers VVS-installasjoner utgjør en betydelig andel av totale utslipp, men
dokumentasjonen på dette området er fortsatt begrenset. Masteroppgaven gjennomfører en livsløps-
analyse (LCA) av VVS-installasjonene i energisentralen til kontorbygget Ulven felt B1 for å kvantifisere
klimagassutslippene og identifisere de største utslippsfaktorene. Målet er å etablere en referanseverdi
for klimagassutslipp fra slike anlegg og foreslå tiltak for å redusere disse utslippene.
Analysen omfatter energisentralens VVS-systemer (sanitær, varme og komfortkjøling) og ekskluderer
brannslukking og øvrige tekniske fag. Material- og komponentmengder ble hentet gjennom manuell
opptelling i energisentralen og sammenlignet med masseuttak fra BIM-modellen og systemskjema-
ene. Livsløpsvurderingen ble gjennomført i henhold til NS 3720, og analysen omfatter følgende faser:
produksjonsstadiet (A1–A3), gjennomføringsstadiet (A4–A5), brukstadiet (B3, B4, B6), livsløpets
sluttstadiet (C1–C4) og utover systemgrensen (D). Beregningene ble utført manuelt i Excel, med til-
gjengelige miljødeklarasjoner, supplert med materialsammensetning av produktet der EPD-er ikke var
tilgjengelige. CIBSE-TM65 ble brukt for å beregne materialsammensetning og supplere manglende
faser i EPD-er.
VVS-tekniske installasjoner i energisentralen står for et utslipp på ca. 13,29 kg CO2-ekv. per m2
BTA. Utslippene fordeler seg med ca. 48 % fra komfortkjølesystemet og 46 % fra varmesystemet,
mens sanitærsystemet bidrar med ca. 6 %. Komponenter med kort levetid, særlig ventiler og pumper,
er de største utslippsfaktorene, da de må skiftes ut flere ganger i løpet av byggets levetid. I en føl-
somhetsanalyse ble det funnet at økt levetid for pumper fra 10 til 25 år kan redusere utslippene fra
utskiftninger(B4) med rundt 70 %.
En viktig observasjon er påliteligheten i datagrunnlaget. Masseuttaket fra BIM-modellen og system-
skjemaene ble sammenlignet med faktisk installasjon. Det ble avdekket avvik, med BIM-modellen som
dekket ca. 48 % færre komponenter enn faktisk installasjon, og systemskjemaene hadde et avvik på
ca. 18 %. Dette viser at ingen av de digitale datagrunnlagene alene er helt pålitelige for masseuttak
og utslippsberegning, og at BIM-modeller bør kvalitetssikres mot faktisk byggetilstand for å sikre
pålitelige livsløpsanalyser.
På bakgrunn av funnene anbefales det å velge komponenter som er mer robuste og har lengre levetid,
unngå overdimensjonering, øke gjenbruket av komponenter, benytte lokal produksjon og stille stren-
gere krav til miljødeklarasjoner (EPD). Disse tiltakene kan redusere utslippene fra VVS-installasjoner
og fremme bærekraftig praksis i byggebransjen. Oppgaven bidrar med referanseverdier for klimagass-
utslipp fra VVS-anlegg, identifiserer de viktigste utslippsfaktorene og understreker betydningen av
pålitelig datagrunnlag for nøyaktige livsløpsanalyser