ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Fagråd – Brua mellom arbeidsliv og fagskole En kvalitativ studie
Full text linkFagråd, fagutvalg eller bransjeråd - kjært barn har mange navn. Gjennom tiden har fagråd blitt en etablert praksis for fagskolene til å be representanter fra arbeidslivet til seg for å få innspill, tilbakemeldinger og lignende for å tilpasse studiene til lokalt arbeidsliv, og holde sine studier relevante. Dette er fordi det i fagskoleloven stilles krav til at fagskoler skal være arbeidslivsrelevante - i den grad at studentene skal kunne løse aktuelle arbeidsoppgaver uten videre opplæringstiltak.
Denne oppgaven ser nærmere på hvordan denne arenaen for samarbeid fungerer i praksis ved byggutdanningene på tre ulike fagskoler. Gjennom sju dybdeintervjuer tar oppgaven for seg hvordan dette oppleves av både representanter fra arbeidslivet og fagskolene, med den hensikt å besvare problemstillingen: På hvilken måte oppleves det at fagråd, som bindeleddet mellom fagskole og arbeidsliv, bidrar til å gjøre fagskoleutdanningene mer arbeidslivsrelevante?
Analysen av dybdeintervjuene ser videre på fagrådenes sammensetting, innhold og funksjon, samt hva som kommer ut av fagrådsmøtene. En sentral utfordring synes å være sammensetningen av rådene – hvor balansen mellom bred representasjon fra arbeidslivet og en mer avgrenset gruppe for effektivt arbeid må hensyntas. Det er også ulik oppfatning av hva som bør være et fagråds rolle. Noen omtaler det som en høringsinstans, mens andre mener at arbeidslivet gjennom fagrådene bør involveres mer aktivt i utformingen av utdanningene.
Gjennom denne oppgaven blir det tydelig at fagråd oppleves som viktige arenaer for samarbeid, til tross for at det finnes forbedringsmuligheter. Enten informantene er tilfredse med hvordan fagrådene er i dag, eller de ser et potensial for utvikling, er det bred enighet om at fagråd bidrar til å gjøre fagskolestudiene arbeidslivsrelevante. Men for at fagråd skal fungere best mulig, er det avgjørende at det settes av nødvendige ressurser til de som organiserer og gjennomfører arbeidet, og at det er tillit mellom de involverte partene
Lesemotivasjon i tidlig skolealder: En litteraturgjennomgang av faktorer som fremmer 8 – 10 åringers motivasjon for lesing
Full text linkAbstrakt
Denne masteroppgaven undersøker hvilke faktorer som styrker lesemotivasjonen hos barn i alderen 8 – 10 år, og hvordan lærere kan arbeide målrettet og systematisk for å fremme denne motivasjonen. Bakgrunnen for studien er dokumentert nedgang i norske elevers lesevaner og holdninger til lesing, slik det kommer frem i nasjonale og internasjonale undersøkelser som PIRLS og PISA. Oppgaven er et resultat av faglig og praksisnær interesse for hvordan skolen kan utvikle en mer varig og indre motivasjon for lesing blant barn tidlig i skoleløpet.
Studien er gjennomført som en systematisk litteraturgjennomgang av fagfellevurderte artikler publisert etter 2015. Datagrunnlaget er hentet fra internasjonale databaser, og inkluderer studier fra blant annet USA, Nederland, Tyskland, Russland og Skottland. Litteraturgjennomgangen gir et bredt og nyansert bilde av hvordan ulike faktorer spiller inn i utviklingen av lesemotivasjon.
Teorigrunnlaget for oppgaven bygger særlig på selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985) og teorien om mestringsforventninger (Bandura, 1997). Sentrale begreper som autonomi, kompetanse, og tilhørighet blir grundig drøftet i en skolekontekst. Studien viser at barn som opplever å ha valgmuligheter, mestring og støtte i læringsmiljøet, i større grad utvikler en positiv holdning til lesing. Læreres evne til å tilrettelegge for varierte, relevante og elevnære leseopplevelser fremheves som en nøkkelfaktor.
Funnene peker også på betydningen av å ta hensyn til kjønnsforskjeller, digitale lesevaner og elevers bakgrunn. Motivasjon for lesing er en dynamisk prosess som formes av erfaringer over tid, både i og utenfor klasserommet. Tidlig innsats og bevisst arbeid med relasjoner, tekstutvalg og tilbakemelding har stor betydning for å skape og opprettholde lesemotivasjon.
Oppgaven konkluderer med at arbeidet med lesemotivasjon bør være en integrert del av skolens helhetlige undervisningspraksis. Ved å anerkjenne og tilpasse seg elevenes individuelle behov og interesser, og gjennom bruk av forskningsbaserte strategier, kan lærere bidra til å styrke elevenes motivasjon for lesing og legge grunnlaget for livslang læring.
Nøkkelord: Lesemotivasjon, skole, elever, mestringsforventning, selvbestemmelsesteor
Jordmødres erfaringer med bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale i svangerskapsomsorgen - En kvalitativ systematisk litteraturstudie
Full text linkPerinatal depresjon (PND) er den psykiske sykdommen som forekommer hyppigst i den perinatale perioden, som regnes fra unnfangelse til ett år etter fødsel. I Norge er forekomsten av depressive symptomer blant gravide og barselkvinner estimert til mellom 10 og 16,5 %, noe som utgjør om lag 6000–9000 kvinner årlig. Uoppdaget og ubehandlet PND kan ha uheldige konsekvenser for mor, barn og familie. Flere land har derfor innført retningslinjer for rutinemessig depresjonsscreening i svangerskapsomsorgen, ofte med verktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). I Norge ble det i 2013 vedtatt å ikke anbefale depresjonsscreening som et nasjonalt tilbud, men EPDS benyttes likevel ved mange helsestasjoner. Det finnes lite kunnskap om jordmødres erfaringer med verktøyet, særlig i svangerskapet. Denne kvalitative litteraturstudien utforsker følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har jordmødre med å bruke Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) i svangerskapsomsorgen?»
Systematisk litteratursøk identifiserte syv primærstudier som kvalifiserte for inklusjon i henhold til seleksjonskriterier. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk syntese. Det generert tre analytiske tema: EPDS – en «døråpner», Nytte og utfordringer, og Fra screening til omsorg. Hovedresultatene viser at EPDS brukes både som screeningverktøy og som en døråpner for samtaler om psykisk helse, særlig når det ble brukt som en del av en relasjonell og tilpasset samtale. Jordmødre og helsepersonell erfarte at verktøyet kunne hjelpe dem med å identifisere kvinner med depressive symptomer, men utfordringer knyttet til språk, kultur og stigma gjorde bruken krevende i enkelte situasjoner. Det kom også frem at tidspress, manglende opplæring og utydelige henvisningsrutiner var barrierer for å gjennomføre screening på en faglig god måte. Behovet for tydelig oppfølging etter screening ble også understreket. Resultatene har blitt diskutert i lys av Kunnskapsbasert Praksis (KBP) som teoretisk rammeverk. Til tross for at de inkluderte studier er fra land med andre retningslinjer og kontekster enn den norske, kan de gi verdifull innsikt i erfaringsbasert kunnskap med mulig overføringsverdi. Samtidig bør resultatene tolkes med varsomhet og i lys av den norske konteksten
Foreldrenes opplevelse av samarbeid med skolen om ufrivillig skolefravær En kvalitativ studie om skole-hjem samarbeid om ufrivillig skolefravær
Full text linkUfrivillig skolefravær har de seneste årene fått økt oppmerksomhet i både forskning og media. Det beskrives en situasjon der elever, til tross for et ønske om å gå på skolen, ikke klarer å møte opp. Et flertall av skoleledere rapporterer om økt skolefravær, samtidig som skolefraværet beskrives som mer alvorlig og sammensatt enn tidligere. Dermed søker denne masteroppgaven å få innsikt i hvordan foreldre opplever samarbeidet med skolen i møte med ufrivillig skolefravær.
Følgende problemstilling er formulert:
«På hvilken måte erfarer foreldre samarbeidet med skolen for å håndtere ufrivillig skolefravær?»
Studien er teoretisk forankret i litteratur om skolefravær, tidlig innsats, elevmedvirkning og hjem-skole samarbeid. Styringsdokumenter er trukket inn for å belyse skolens ansvar og muligheter i arbeidet med å forebygge og følge opp skolefravær.
Gjennom kvalitative intervjuer undersøker vi hvordan foreldre til barn med ufrivillig skolefravær opplever samarbeidet med skolen. Studien baserer seg på fire semistrukturerte intervjuer og tar for seg informantenes erfaringer med oppfølging, rollefordeling, elevenes stemme og tiltak i skolehverdagen. Målet er å få innsikt i hva som bidrar til et godt samarbeid- og hvilke faktorer som kan utfordre samarbeidet med skolen. Tematisk analyse har blitt benyttet for å analysere intervjuene våre.
Studien indikerer at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller preges av sen respons, manglende struktur og uklar rollefordeling. Informantene uttrykker et behov for tydeligere kommunikasjon, tidlig innsats og mer forutsigbar oppfølging. Samtidig viser funnene at tillit, fleksibilitet og anerkjennelse av foreldrene sin innsikt er viktige faktorer når samarbeidet fungerer godt. Resultatene understreker betydningen av et systematisk og relasjonsbasert samarbeid hvor både barnets, skolens og foreldrenes stemme blir hørt.
Nøkkelord: ufrivillig skolefravær, skole-hjem-samarbeid, foreldreperspektiv, tidlig innsat
Læring for livet? Undervisning i privatøkonomi i videregående opplæring
Full text linkNorsk ungdom har middels kunnskap om privatøkonomi, og videregående opplæring ser ikke ut til å utnytte sitt fulle potensial som læringsarena. Denne rapporten undersøker hvordan undervisning i privatøkonomi tilrettelegges i videregående skole, og hva som kjennetegner undervisning av høy kvalitet. Første del bygger på internasjonal forskning og erfaringer fra Danmark, Belgia og Finland, hvor elever presterer bedre enn i Norge. De to neste delene retter søkelyset mot norsk kontekst, gjennom et historisk tilbakeblikk, en gjennomgang av læreplanverket og funn fra en spørreundersøkelse blant lærere i videregående opplæring. Undervisningspraksis vurderes langs seks kvalitetsdimensjoner: organisering, tilgjengelighet, innhold, kompetanse, samarbeid og resultatmåling. Analysen peker på flere forbedringsområder, særlig behovet for bedre tilgjengelighet i skoleløpet, mer praktisk og relevant undervisning, og tettere samarbeid med eksterne aktører.
Finansiert av Kredinorstiftelse
Familieterapeuters erfaringer med terapeutiske brev i et maktperspektiv
Full text linkDenne masteroppgaven har undersøkt familieterapeuters erfaringer med å bruke terapeutiske brev i systemisk terapi. Fem informanter ble rekruttert til studien og ble intervjuet med en semistrukturert intervjuguide, og transkripsjonene fra intervjuene utgjorde datamaterialet i denne studien. Forskningsmetoden var kvalitativ og hadde en fenomenologisk vitenskapsteorietisk tilnærming til gjennomføring av studien og i analysen av forskningsfunnene. Tematisk analyse ble brukt for å finne fremtredende og underordnende temaer fra datamaterialet. Disse ble drøftet og analysert med tidligere forskningslitteratur, og Michel Foucault sine teorier på makt, panoptisk disiplinering og diskurs. Brevene ble derfor forstått som en måte å bruke familienes egne ord og beskrivelser til å drive endringsprosesser, og skape tilstedeværelse av terapeuten utenfor terapirommet.
Familieterapeutene i studien opplevde terapeutisk brevskriving som profesjonelt skjerpende praksis. De måtte aktivt forholde seg til sin egen ekspertposisjon, og forsøkte å tillegge familiene en ekspertise om seg selv. Brevene gjorde det mulig å leve i tro med en ønsket terapeutisk holdning og leve opptil sin terapeutiske integritet, ved å vise respekt og medmenneskelighet i brevarbeidet. Alle beskrev ulike erfaringer med at klinisk arbeid med terapeutiske brev berørte dem emosjonelt på ulikt vis.
Studien viste også at familieterapeutene opplevde at terapeutisk brevskriving skapte et supplerende terapeutisk rom for endringsarbeid. Dette kunne ta form som nye muligheter til å skape dialog og endring i møte med ulike barrierer i det systemiske arbeidet. Videre var det også beskrevet hvordan ulike systemiske intervensjoner ble skriftliggjort og gitt til familiene for den hensikt å fasilitere endringsprosesser gjennom ny refleksjon og mening til mottakeren av brevet. Familieterapeutene opplevde også at brevpraksisen utvidet terapeutisk prosess hos familiene de møtte, som strakk seg utenfor terapirommet og åpnet for nye muligheter i det relasjonelle arbeidet.
Studien har noen begrensinger som må hensyntas, da mye av tidligere forskningslitteratur er gammelt og funnene kun kommer fra fem informanters subjektive erfaringer. Forskningsfunnene fra denne masteroppgaven kan derfor ikke generaliseres, og det er derfor behov for mer forskning på familieterapeuters erfaringer med å bruke terapeutiske brev i systemisk terapi
Et generasjonsperspektiv på kunstig intelligens i kommunikasjonsyrket En studie av norske kommunikasjonsarbeideres bruk og holdninger til KI-verktøy på arbeidsplassen.
Full text linkDet er forventet at utviklingen til kunstig intelligens (KI) vil endre rammene for arbeidslivets praksis i årene fremover. Dette aktualiserer behovet for å styrke kompetansen og forståelsen av hvordan ulike yrkesgrupper bruker og forholder seg til teknologien.
Denne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke norske kommunikasjonsarbeideres bruk og holdninger til KI-verktøy i jobb på tvers av generasjoner. I studien ble det benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode gjennom et mixed method-design. De lukkede spørsmålene ble analysert statistisk, mens de åpne spørsmålene ble analysert gjennom en tematisk analyse. Analysen støttet seg på TAM 3-modellen og generasjonsteori i drøftingen av funnene. Totalt 179 respondenter besvarte undersøkelsen, der det basert på utvalget ble gjort både en samlet og en komparativ analyse av besvarelsene blant de yrkesaktive generasjonene.
Funnene viste at flertallet av respondentene på kort tid har integrert KI-verktøy i deres kjerneoppgaver som kommunikasjonsarbeidere. På tvers av generasjonene viser respondentene seg mer positive enn negative til bruk av KI-verktøy i jobb, selv om de også gir uttrykk for kritiske betraktninger i forhold til bruken. Når det kommer til hovedfunnene viste det seg at generasjonene er mer like enn ulike. Likevel ble det avdekket noen variasjoner i bruk og holdninger, særlig blant generasjon Z og X. Den yngre generasjonen viste seg å ha en mer leken tilnærming til KI, der de i større grad bruker KI til kreative formål. Millennial-generasjonen, og særlig generasjon X, viste seg mer forsiktige og tilbakeholdne i møte med teknologien
Norsk jernbanesektors grønne omstilling - Hvordan implementerer norske jernbaneaktører nasjonale og europeiske klima- og bærekraftsmål?
Full text linkDenne oppgaven tar for seg hvordan nasjonale og europeiske klima‑ og bærekraftsmål omsettes til praksis i norsk jernbanesektor. Gjennom en teoretisk‑fortolkende casestudie analyseres fire nøkkelaktører – Jernbanedirektoratet, Bane NOR, Vy og Norske Tog – basert på dokumentanalyse og fire semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet tolkes i lys av implementeringsteori, europeisering, flernivåstyring, prinsipal–agent‑modellen og bærekraftsteori. Tre analytiske dimensjoner strukturerer analysen: autonomi, operativt skjønn og ideologisk overtakelse.
Funnene viser at European Green Deal (EGD) setter klare rammer, men at norsk politikk beholder et betydelig handlingsrom til å tidssette og skreddersy virkemidler. Autonomien modereres snarere enn avskaffes av EU‑påvirkning, og måloppnåelse skyldes like mye felles teknologiske og økonomiske interesser som juridisk tilpasning. Variasjonen i måloppnåelse drives av ulik kombinasjon av de tre dimensjonene: Jernbanedirektoratet og Bane NOR kombinerer middels til høy autonomi og bredt skjønnsrom med sterk ideologisk overtakelse og oppnår de mest treffsikre bærekrafts- og klimatiltakene; Vy og Norske Tog er mer kontraktsstyrt og leverer jevnere, men svakere resultater. Introduksjonen av ideologisk overtakelse som forklaringsvariabel viser at internaliserte bærekraftnormer kan kompensere for manglende operativt skjønn i sterkt regulerte sektorer. Funnene bør samtidig leses med varsomhet, ettersom de hviler på et kvalitativt fler‑case‑design med begrenset datamengde, noe som reduserer overførbarheten til hele sektoren.
Studien viser at norske jernbaneaktører realiserer klima- og bærekraftmål gjennom et dynamisk samspill av moderat autonomi, selektiv skjønnsbruk og en stadig sterkere ideologisk forankring av grønne normer. På denne bakgrunnen bidrar oppgaven teoretisk ved å innføre ideologisk overtakelse som en kulturell mekanisme i implementeringslitteraturen, og praktisk ved å anbefale at myndighetene går fra prosess‑ til resultatstyring og åpner for prosjektspesifikke utslippsmål, som kan gi mer treffsikre utslippskutt og jevnere måloppnåelse på tvers av sektor
Kunnskap om privatøkonomi blant ungdom. Endringer over tid?
Full text linkDenne rapporten utgjør andre runde i en ungdomsundersøkelse som SIFO startet i 2024. Den tar for seg hvor mye ungdom mellom 18 og 20 år vet om privatøkonomi, og hvordan de bruker denne kunnskapen til å mestre sin økonomiske hverdag og oppnå økonomisk trygghet. Resultatene viser at kunnskapsnivået i privatøkonomi er middels blant norsk ungdom. Samtidig har mange unge forholdsvis god evne til å håndtere egen økonomi. Gjeld, særlig større beløp, er lite utbredt i denne aldersgruppen. Resultatene i stor grad samsvarer med funnene fra 2024. Undersøkelsen peker også på at skoleundervisning i privatøkonomi kan ha positiv betydning for ungdommens økonomiske kunnskap, dugelighet og trygghet. Videregående opplæring har potensial til å spille en viktig rolle i å styrke ungdommens økonomiske kompetanse, men skolens rolle som læringsarena bør styrkes ytterligere.
Finansiert av Kredinorstiftelsen
ISIENetDCT A Dual-Branch Deep Neural Network Combining Spatial and Frequency Domain Analysis for Image Manipulation Localization
Full text linkIn this thesis, I present ISIENetDCT, a dual-branch neural network designed to localize
image manipulations by combining spatial-domain RGB features and frequency-domain
Discrete Cosine Transform (DCT) information. Inspired by prior state-of-the-art models,
notably ISIE-Net, ISIENetDCT incorporates advanced techniques including block-wise
DCT feature fusion and a dual-attention segmentation head. While effectively detecting
subtle manipulation cues that traditional spatial methods might overlook, the model
faced significant challenges during training and evaluation.
Convergence difficulties were prominent, characterized by early plateauing of performance metrics and persistent high pixel-wise loss. Computational constraints, particularly limited GPU resources leading to smaller batch sizes, further exacerbated training
instability. Despite attempts to mitigate these issues through gradient accumulation,
inherent limitations of Batch Normalization reduced overall effectiveness. Additionally, ISIENetDCT exhibited limited generalization, notably struggling with manipulation
techniques not explicitly represented in the training dataset, such as subtle retouching.
Comparative analysis with the ISIE-Net benchmark underscored the absence of
multi-scale supervision and semantic suppression mechanisms as critical shortcomings,
reflected by a lower Area Under Curve (AUC) score on the Columbia dataset (0.6906 vs.
0.890). Future research directions are recommended, including advanced multi-modal
feature integration, adoption of self-supervised and semi-supervised learning frameworks, increased robustness against emerging manipulation techniques, integration
of explainability for forensic applicability, and development of computationally efficient
models suitable for real-time and edge-device deployment.
Overall, this research highlights both the potential and limitations of integrating
frequency-domain information with spatial analysis, providing a foundation for future
advancements in digital image forensics