ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Innovative offentlige anskaffelser og iverksetting: En casestudie av elektronisk medisineringsstøtte
Get PDFI 15 år har offentlige myndigheter forsøkt å dra nytte av innovative offentlige anskaffelser, men de møter fortsatt utfordringer både i anskaffelsesprosessen og med iverksettingsprosessen etterpå. Det mangler forskning om innovative offentlige anskaffelser og iverksetting ved den kommunale helse- og omsorgsektoren i sammenheng med anskaffelsesprosesser, organisasjonsendring, ansvarsspørsmål og organisasjonsstruktur. I denne masteroppgaven tar jeg derfor sikte på å undersøke følgende problemstilling: «Hvordan erfarer kommuner å gjennomføre en innovativ offentlig anskaffelse, og hvordan organiserer kommunene iverksettingen etterpå?»
Undersøkelsen benytter teoretiske bidrag til å underbygge funnene. Den begynner med en inngående presentasjon av teori om anskaffelser av innovasjon, og hvilke utfordringer kommuner kan møte i etableringen av et innovasjonspartnerskap. Deretter teori om iverksetting av innovasjon i offentlige organisasjoner, hvor forskningsfeltet har identifisert barrierer knyttet til styring og ledelse, organisering av ressurspersoner og teknologisk kompatibilitet. Til slutt inkluderes teori om samarbeid rundt innovasjon i offentlig sektor, og hvordan kommuner kan dra nytte av IKS for å organisere en iverksetting.
Undersøkelsen benytter casestudie som forskningsdesign, basert på en innovativ offentlig anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte fra 2017, som involverte 29 kommuner og ble ledet av Larvik kommune. Fem representative kommuner er utvalgt som case for undersøkelsen, og informanter fra disse kommune har deltatt i kvalitative intervjuer om iverksettingen av elektronisk medisineringsstøtte. Analysen er en cross-case-analyse, som innebærer en temasentrert analyse av kommunene på tvers.
Undersøkelsen avdekket at kommunene forsøkte å etablere et innovasjonspartnerskap, men ble hindret av eksisterende apotekavtaler, helse- og omsorgtjenesteloven og personvernregelverk. I tillegg har enkelte kommuner organisert iverksettingsprosesser, preget av avstand mellom ledere og medarbeidere, uklare ansvarsroller og manglende ledelsesforankring og planlegging. Iverksettingsprosessen har også vært preget av umodenhet og usikkerhet i flere kommuner. Videre viser undersøkelsen at noen kommuner bruker IKS aktivt, mens andre benytter det mer passivt for å organisere iverksettingen. De som benyttet samarbeid mer aktivt oppnådde en mer vellykket iverksetting
"Det er vi som skaper biblioteket" - en masteroppgave om små bibliotek som møteplass
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan små folkebibliotek fungerer som møteplasser i lokalsamfunnet, med fokus på biblioteklederes og bibliotekarenes perspektiver. Studien er basert på kvalitative intervjuer med syv informanter fra fem folkebibliotek i Norge.
Gjennom teorier om sosial kapital, det tredje sted og høy- og lavintensive møteplasser analyseres hvordan bibliotekene legger til rette for sosiale møter og samhandling. Funnene viser at mindre folkebibliotek oppfyller møteplassfunksjonen gjennom lokalt tilpassede tiltak som arrangementer, samarbeid med lokale aktører og en inkluderende atmosfære. Relasjonelt arbeid mellom bibliotekarene og brukerne spiller en nøkkelrolle i å skape tillit og tilhørighet, selv om dette ofte er en underkommunisert del av bibliotekarens profesjonelle rolle.
Oppgaven konkluderer med at mindre folkebibliotek, til tross for utfordringer, lykkes med å være viktige møteplasser i lokalsamfunnet. Dette skyldes bibliotekarens engasjement, tilpasningsevne og evne til å bygge relasjoner
Monitorering av rier i aktiv fødsel: Assosiasjon med operative forløsninger og Apgarskår
Get PDFSammendrag
Tittel: Monitorering av rier i aktiv fødsel: Assosiasjon med operative forløsninger og Apgarskår.
Hensikt: Å frembringe kunnskap om overvåkningsmetodene ekstern tocodynamometri (TOCO), intrauterint trykkateter (IUPC) og elektrohysterografi (EHG) for rier under aktiv fødsel, samt undersøke om disse metodene kan assosieres med operative forløsninger som keisersnitt, vakuum- og tangforløsning, samt Apgarskår < 7 etter fem minutter.
Forskningsspørsmål: Kan valg av metode for monitorering av rier assosieres med operative forløsninger og lav Apgarskår?
Metode: En systematisk litteraturstudie basert på kvantitative forskningsartikler hentet fra fem helsefaglige databaser. Studiene inkluderte fødekvinner i aktiv fødsel, både med indusert og spontan fødselsstart. Inkluderte studier ble vurdert for kvalitet og relevans, og en deskriptiv analyse ble utført for å sammenstille og sammenligne resultatene.
Resultater: Av totalt 1687 identifiserte publiseringer, ble fem randomiserte kontrollerte studier (RCT) og én kohortstudie inkludert. Fire RCT-er sammenlignet IUPC og TOCO, mens én RCT og kohortstudie sammenlignet EHG med TOCO. Ingen av studiene rapporterte signifikante forskjeller mellom de ulike metodene for registrering av rier og de undersøkte utfallsmålene.
Konklusjon: Funnene viste ingen signifikante forskjeller mellom valg av målemetode for rier og forekomst av operative forløsninger eller Apgarskår < 7 etter fem minutter.
Nøkkelord: Ekstern tocodynamometri, elektrohysterografi, intrauterint trykkateter, rier, fødsel, operative forløsninger, Apgarskår, systematisk litteraturstudie
Effekt av farmakogenetisk variasjon og legemiddelinteraksjoner på metabolismen av bupropion – en retrospektiv observasjonsstudie
Get PDFBakgrunn og hensikt: Bupropion (BUP) er en noradrenalin- og dopaminreopptakshemmer som blant annet metaboliseres av to svært polymorfe isoenzymer. Cytokrom P450 2B6 (CYP2B6) inngår i biotransformasjonen til den aktive hovedmetabolitten hydroksybupropion (OHB), som videre brytes ned av uridin difosfat-glukuronosyltransferase (UGT)-enzymer. Cytokrom P450 2C19 (CYP2C19) står ansvarlig for dannelsen av flere inaktive metabolitter fra BUP. Genetisk variasjon i CYP kan potensielt bidra til interindividuelle variasjoner i serumkonsentrasjon av BUP og OHB, som dermed kan påvirke behandlingseffekten og risikoen for bivirkninger. Det er inkonsekvente forskningsresultater på effekten til ulike allelvarianter på metabolismen av BUP. Derfor var primærhensikten å undersøke assosiasjon mellom genetisk variasjon i CYP2B6 og/eller CYP2C19, og serumkonsentrasjoner av BUP og OHB. Det ble også undersøkt om det var en sammenheng mellom kjønn og metabolisme av BUP. Sekundærhensikten var å undersøke assosiasjonen mellom valproat (en UGT-hemmer) og serumkonsentrasjonen av OHB, og mellom CYP2C19-hemmere og serumkonsentrasjonen av BUP og OHB.
Metode: Dette var en retrospektiv observasjonsstudie basert på allerede utførte legemiddel- og farmakogenetiske analyser. Det ble tatt utgangspunkt i data fra laboratoriesystemet på Senter for psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Identifiserte CYP2B6-genotyper (*1/*1, *1/*4, *1/*6, *1/*9, *4/*6 og *6/*6) ble benyttet for å studere effekten av CYP2B6 på metabolismen av BUP, mens for CYP2C19 ble pasientene inndelt etter genotype-predikert fenotype (langsom, intermediær, normal, rask og ultrarask omsetter). Serumkonsentrasjoner av BUP og OHB ble studert ved å måle i) dosejustert totalkonsentrasjon av BUP og OHB (TC/D-ratio), ii) dosejustert serumkonsentrasjon av OHB (C/D-OHB), og iii) metabolsk ratio (OHB/BUP). Det ble hovedsakelig brukt ikke-parametriske statistiske analyser for å studere assosiasjoner, samt multippel lineær regresjonsanalyse for å kvantifisere den kombinerte betydningen av flere variabler.
Resultater: På bakgrunn av gitte inklusjon- og eksklusjonskriterier, var det totalt 1443 inkluderte pasienter i denne studien. Av disse var 431 pasienter CYP2B6-genotypet, og 1433 pasienter CYP2C19-genotypet. Videre hadde 421 pasienter en kombinert CYP2B6- og CYP2C19-genotype. Den multiple lineære regresjonsanalysen viste en signifikant reduksjon på 21 % og 53 % i gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos henholdsvis CYP2B6*1/*6 og CYP2B6*6/*6 sammenlignet med CYP2B6*1/*1 (p≤0,004). Det ble observert en signifikant økning på 104 % i gjennomsnittlig metabolsk ratio hos CYP2B6*1/*4 (p<0,001), men ikke i totalkonsentrasjon hos verken CYP2B6*1/*4 eller CYP2B6*1/*9 (p=0,3). Videre ble det påvist signifikant høyere gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos pasienter med rask metabolisme av CYP2C19 sammenlignet med normal metabolisme (p<0,001). Imidlertid viste legemiddelinteraksjonsanalysene ingen effekt av CYP2C19-hemmer på serumkonsentrasjon av BUP og OHB (p≥0,1). Når det gjelder forskjell i serumkonsentrasjon mellom kjønn ble det estimert 19 % høyere gjennomsnittlig totalkonsentrasjon hos kvinner (p<0,001). Avslutningsvis var valproat-bruk signifikant assosiert med høyere totalkonsentrasjon med en økning på 73 % sammenlignet med ikke-brukere (p<0,001).
Konklusjon: Den lavere totalkonsentrasjonen av BUP og OHB hos CYP2B6*1/*6 antas å ha en liten betydning i klinisk praksis grunnet det brede referanseområdet til BUP og OHB. Imidlertid kan en doseøkning på inntil 50 % være nødvendig for at pasienter med genotype CYP2B6*6/*6 oppnår tilsvarende serumkonsentrasjonsnivåer som hos normale omsettere. Dosetilpasningen kan potensielt minimere risikoen for undereksponering av BUP og OHB. Å være bærer av CYP2B6*4 har trolig ingen effekt på totalkonsentrasjonen. Denne studien kunne ikke konkludere med hvilken effekt CYP2B6*9 har på metabolismen av BUP. Videre antas det at assosiasjonen mellom CYP2C19-fenotype og metabolisme av BUP er klinisk ubetydelig, noe som styrkes av legemiddelinteraksjonsanalysen. Den høyere totalkonsentrasjonen hos kvinner antas å ha en liten betydelig i klinisk praksis som følge av det brede referanseområdet. Avslutningsvis ble det observert en sterk og doseuavhengig UGT-hemming i forbindelse med valproat-bruk, som støtter eksisterende anbefaling om inntil 50 % dosereduksjon gitt av den norske interaksjonsdatabasen
Fra avkoding til leselyst – Læreres perspektiver på å fremme elevenes lesemotivasjon etter lesekoden er knekt
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker et utvalg lærere sitt perspektiv på hvordan man bør arbeide for å fremme elevenes lesemotivasjon etter de har knekt lesekoden. Oppgaven tar utgangspunkt i to fokusgruppeintervjuer med lærere på småskoletrinnet.
Funnene viser at lærerne oppfatter lesemotivasjon handler om interesse, glede og mestring, men at det også handler om å formidle verdien av lesing til elevene. En positiv lesekultur både i klasserommet gjennom læreren og skolen, men også fra hjemmet fremheves som en sentral faktor for å fremme lesemotivasjon hos elevene. Lærerne opplever en endring i elevenes lesemotivasjon gjennom ulike faser i leseutviklingen; fra en naturlig nysgjerrighet og glede før de har knekt lesekoden, til en periode med fallende motivasjon i arbeidet med og etter elevene har knekt lesekoden.
For å opprettholde og fremme lesemotivasjon etter elevene har knekt lesekoden, vektlegger lærerne flere metoder og strategier. Valgfrihet når det gjelder litteratur, høytlesning og bruk av ulike arenaer som fremmer lesing, som skolebiblioteket, trekkes frem som spesielt viktige tiltak. Samtidig møter lærerne utfordringer i forhold til variasjon i elevgruppen, spesielt hvordan man skal finne passende litteratur til ulik lesekompetanse som fortsatt motiverer. En annen utfordring er samarbeidet med hjemmet, og hvordan foresatte kan involveres for å videre støtte elevenes lesing utenfor skolen.
Oppgaven peker på betydningen av en helhetlig tilnærming til lesemotivasjon, der både skole, lærere og foresatte spiller en viktig rolle i å skape positive leseopplevelser hos elevene, både før og etter lesekoden er knekt. Funnene kan bidra til videre refleksjon rundt hvordan skolen kan tilrettelegge for mer systematisk arbeid for å styrke elevene lesemotivasjon igjennom hele leseopplæringen for å forhindre en nedgang i elevenes lesemotivasjon etter lesekoden er knekt.
Nøkkelord: lesemotivasjon, leselyst, begynneropplæring, læreres perspektiver, arbeidsmåter, lesekultur, skole-hjem samarbei
Extramural English - A Study on Vocabulary Acquisition Through Gaming
Get PDFThis thesis explores the role of gaming as a form of Extramural English (EE) in vocabulary acquisition among Norwegian 8th-grade students. As video games continue to dominate the recreational landscape for adolescents, their potential as informal learning environments has attracted growing interest in the field of second language acquisition (SLA). This study investigates to what extent gaming and the type of video games played influence learners’ English vocabulary knowledge. Drawing on major theoretical frameworks, the research examines how input, interaction, and output within gaming contexts contribute to lexical development. A quantitative research design was employed, combining data from the Young Learners’ Vocabulary Assessment Test (YLVAT) with a self-reported questionnaire on gaming behavior.
While overall gaming frequency was not in itself a consistent predictor of vocabulary knowledge, the study found significant associations between vocabulary performance and the active use of English in various modalities during gameplay. Students who reported regularly reading, listening, speaking, and writing in English while gaming achieved notably higher scores on the vocabulary assessment, suggesting that multimodal language use in gaming contexts plays a crucial role in supporting incidental vocabulary acquisition. These findings point to the importance of not just gaming itself, but the quality and depth of linguistic interaction that occurs during gameplay. Although the study is limited by its correlational design, self-reported measures, and a non-randomized sample, it offers important pedagogical implications. By understanding how different forms of language use in digital environments influence vocabulary learning, educators can more effectively leverage students’ out-of-school experiences to support language development. The results contribute to the broader discussion on informal language learning and underscore the potential of digital gaming as a valuable complement to formal instruction
Banktjenester i fokus Nyankomne og digitale banktjenester: Utfordringer og Tilrettelegging
Get PDFDen digitale utviklingen vokser kontinuerlig, som kan føre til utfordringer for enkelte i samfunnet. Digitalisering er et satsingsområde, og derfor har regjeringen iverksatt en digitaliseringsstrategi (2019-2025) som skal bidra til sammenhengende tjenester og effektiv tjenesteleveranse for brukere. Livshendelsen «Ny i Norge» er en av de syv prioriterte livshendelsene i regjeringens digitaliseringsstrategi (2019-2025). Livshendelsen brukes som utgangspunkt i studiet for å forstå hvordan det er å være «Ny i Norge». Hovedtema for forskningen er å undersøke hvordan bankansatte oppfatter og løser integreringsspørsmålet i banksystemet. Formålet med livshendelsen er at det skal være enkelt å være ny i Norge. Livshendelsen involverer flere aktører, og derfor er det nødvendig med et tverrsektorielt samarbeid.
Forskningsoppgaven har forsøkt å avdekke integreringsspørsmålet og elementer som påvirker nyankomnes tilgang til nødvendige banktjenester. Perspektivet fra bankansatte og offentlige ansatte har konseptualisert forståelsen av integrering og utfordringene som kommer med. Manglende språk og digitale ferdigheter begrenser tilgangen til nødvendige banktjenester, som også kan forsinke integreringsprosessen. Som følge av dette har det vært relevant å undersøke i hvilken grad banken kan bidra til denne målgruppen.
Resultatene viser at både språk og digital kompetanse er to viktige elementer som kan forsinke integreringen. Det kommer også tydelig frem at nyankomne ikke har grunnpakken for å kunne få den nødvendige tjenesten, nemlig BankID. Flertallet velger å få hjelp fra sine nære, men bankansatte er tydelig på at det er en tjeneste som er personlig
Bokstaver på brett: En kvalitativ studie av elevers bruk og opplevelser med læringsbrett i begynneropplæringen
Get PDFDigitaliseringen av samfunnet preger i økende grad både hverdagsliv og utdanning. Digitale verktøy som læringsbrett har fått en sentral plass i begynneropplæringen, og brukes allerede fra første trinn i fag som norsk. Det finnes lite forskning på hvordan digital teknologi faktisk påvirker elevenes første møte med bokstavinnlæringen. Flere studier har belyst læreres perspektiver, mens elevenes egne opplevelser i mindre grad har blitt utforsket. Med dette som utgangspunkt undersøker denne studien hvordan bruk av læringsbrett kan påvirke elevenes opplevelse og arbeid med bokstavinnlæringen på 1. trinn. Studiens problemstilling er: Hvilken betydning kan det ha for elever på 1. trinn at læringsbrett blir tatt i bruk i bokstavinnlæringen?
For å belyse problemstillingen fra flere sider har vi valgt å utforme to forskningsspørsmål:
1.Hvordan bruker elever på 1.trinn læringsbrett i undervisningsøkter med fokus på bokstavinnlæring?
2.Hvordan opplever elever på 1.trinn bruken av læringsbrett i bokstavinnlæringen?
For å besvare problemstillingen har vi gjennomført observasjoner og intervjuer med elever fra én klasse på 1. trinn. I en periode over fire undervisningsøkter, har vi innhentet data som søker å belyse elevenes bruk og opplevelse av læringsbrett i bokstavinnlæringen. Funnene viser at læringsbrett kan ha en positiv betydning for elevers engasjement og læring, særlig når teknologien brukes med pedagogisk bevissthet. Apper med lyd og visuell støtte gir elevene umiddelbar tilbakemelding og bidrar til fonologisk bevissthet, noe som styrker muligheten for tilpasset opplæring. Samtidig viser funnene at bruk av læringsbrett også kan være krevende dersom elevene ikke forstår verktøyet eller oppgaven, og blir avhengig av hjelp. Dette fremhever lærerens avgjørende rolle i å sikre at teknologien faktisk støtter læringsprosessen. Studien tydeliggjør at elevene trenger tid og støtte for å utvikle både lese, skrive og digital kompetanse. Funnene viser og at selv de yngste elevene har verdifulle perspektiver på egen læring, og bør lyttes til i utviklingen av det digitale klasserommet
Stochastic Modeling of Reading-Related Eye-Gaze Biomarkers for ADHD: Integrating Parametric and Nonparametric Approaches
Get PDFAbstract
Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) remains a prevalent and often underdiagnosed condition in adults, with current diagnostic methods relying heavily on subjective reports. This thesis explores the use of eye-tracking during naturalistic reading as an objective, non-invasive method for identifying attentional dysfunction associated with adult ADHD. We evaluate three classification approaches grounded in distinct modelling frameworks:
(i) a parametric model using features derived from the toySWIFT model of eye-movement control,
(ii) a nonparametric model based on first-order Markov transitions in fixation sequences, and
(iii) a hybrid model that integrates these with traditional oculomotor metrics.
Data were obtained from 100 participants (50 with ADHD, 50 typically developing), and all models were assessed using nested cross-validation with support vector machine classifiers. The hybrid model achieved the highest classification performance (AUC = 0.852), significantly outperforming both individual approaches. Model interpretation using SHAP and permutation-based analyses revealed that temporal features—such as reading time and gaze duration—were particularly influential, while transition-based metrics provided complementary, independent contributions to classification.
These results demonstrate that combining theory-driven and data-driven perspectives on eye-movement behaviour enhances diagnostic precision for adult ADHD. The findings support the feasibility of developing scalable, gaze-based screening tools that are interpretable, objective, and clinically relevant.
Keywords: ADHD, eye tracking, reading, machine learning, toySWIFT, Markov models, classification, oculomotor behaviou
Foreldres mestringstro og erfaringer med oppfølging i helsetjenesten for barn med cerebral parese
Get PDFFormål med studien: Utforske hvordan foreldre til barn med cerebral parese (CP) erfarer oppfølging fra helsetjenestene fra nyfødtperioden til skolealder. Formålet er å undersøke hvordan foreldres erfaringer kan forstås i lys av mestringsteori og hva som kan bidra til økt mestringstro hos foreldrene. Studien søker å identifisere både utfordringer og muligheter i samhandling mellom foreldre og helsetjenesten, samt å bidra med kunnskap som kan forbedre tjenestene for familier med barn med CP.
Bakgrunn: CP er den vanligste årsaken til motoriske funksjonsnedsettelse hos barn og krever tverrfaglig oppfølging fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Empowerment og mestring er aktuelle begreper i helsetjenesten relatert til foreldrenes rolle i oppfølging av barn. Forskning viser at foreldre til barn med CP ofte møter utfordringer knyttet til koordinering av tjenester, informasjonstilgang og innflytelse på behandlingsvalg som angår barnet.
Metode: Kvalitativ metode. Seks foreldre til barn med CP i alderen 8-15 år ble dybdeintervjuet. Intervjuene var semistrukturerte og ble gjennomført digitalt med en varighet på en time. Datamaterialet ble analysert med Braun og Clarke sin refleksive tematiske analyse og resulterte i syv temaer.
Resultater: Resultatene viser at foreldrene til barn med CP har et stort informasjonsbehov og at de opplever det nødvendig å være pådrivere selv for å få helsetjenester og tiltak. Tidlig innsats versus vent og se kom frem som et svært aktuelt tema foreldrene hadde ulike erfaringer med. Testing som del av oppfølgingen, intensiv trening og å ha vedlikehold som mål fremheves også i våre resultater. Det siste temaet som tas opp handler om ulike erfaringer med fysioterapi.
Konklusjon: Tilgang på informasjon og personavhengig oppfølging påvirker foreldrenes mestringstro. God samhandling, tett oppfølging i barneårene, tester og undersøkelser med målrettede tiltak ser ut til å gi foreldrene økt tro på egne evner til å være i forelderrollen for sitt barn med CP. Intensiv trening er et omdiskutert tema og foreldrene har positive mestringsopplevelser med tilbudet.
Stikkord: foreldre, erfaringer, cerebral parese, helsetjenester, mestring