ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
En kvalitativ studie om overgangen fra barnehage til skole for barn med autismespekterforstyrrelse. Overgangen fra barnehage til skole for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), med fokus på barnehagelærers perspektiv på planlegging, samarbeid og tilrettelegging
No full textSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker overgangen fra barnehage til skole for barn med
autismespekterforstyrrelser (ASF), med fokus på barnehagelærers perspektiv på planlegging,
samarbeid og tilrettelegging. Studien bygger på barnehagelæreres erfaringer og refleksjoner
og gir innsikt i hvordan overgangsarbeidet håndteres i praksis. Temaet er valgt ut på bakgrunn
av mange års erfaring fra barnehagefeltet og arbeidet med barn med ASF. Samt et ønske om å
fremheve behovet for målrettet innsats for barn med særskilte behov, som ASF, i
overgangsprosessen fra barnehage til skole.
Overgangen fra barnehage til skole kan være spesielt utfordrende for barn med ASF, da den
innebærer store endringer i miljø, rutiner og krav, noe som kan føre til utrygghet. Barna kan
oppleve overgangen som vanskelig dersom de ikke får nødvendig støtte og tilrettelegging. Et
tett samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre kan ha stor betydning for hvordan
overgangen utformes, som kan resultere i en trygg og inkluderende skolestart.
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan barnehagelærere planlegger og
samarbeider med skolen for å sikre en god overgang fra barnehage til skole for barn med
ASF. Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på semistrukturerte intervjuer med fire
barnehagelærere, som alle har erfaring med overgangaarbeid for barn med ASF. Dataene er
analysert med mål om å identifisere mønstre, fellestrekk og variasjoner i overgangsarbeidet
for barn med ASF.
Funnene viser at barnehagelærerne generelt opplever planleggingen som en positiv prosess,
men at det ofte er barnehagen som tar initiativet til oppstarten av samarbeidet.
Barnehagelærerne understreker viktigheten av tidlig planlegging og kontinuitet, men peker på
utfordringer knyttet til uklar ansvarsfordeling og manglende prioritering fra skolens side.
Mange av de utfordringene som ble trukket frem, handlet om at det er uklart hvem som skal
ha ansvar for barnet på skolen, samt at samarbeidet mellom de ulike aktørene (barnehage,
skole, foreldre og andre instanser) kan være preget av forskjellig forståelse av hva som er
viktig for barnet.
I tillegg belyser oppgaven hvilke tiltak som kan bidra til å skape et inkluderende skolemiljø
for barn med ASF. Spesifikke tiltak som tilrettelegging av det fysiske og sosiale miljøet, og
bruk av hjelpemidler som visuelle støttesystemer, dagtavle, bilder, tegn og strukturerte
rammer. Disse tiltakene bidrar til å redusere usikkerhet, fremme inkludering, og hjelpe barnet
med å delta, oppleve mestring og tilhørighet.
Funnene i studien peker på behovet for tydeligere strukturer, bedre koordinering og økt
gjensidig forståelse mellom barnehage og skole. Barnehagelærerne etterlyser mer forpliktende
samarbeid og bedre rammeverk i overgangsarbeidet. Studien konkluderer med at
barnehagelærernes innsats er avgjørende for å sikre en trygg og inkluderende skolestart for
barn med ASF, og fremhever behovet for videre forskning og praksisutvikling på området
Pedagogies of embodiment - Exploring pupils’ embodied experiences in physical education
Get PDFThis thesis explores pupils’ embodied experiences in school physical education, aiming to inform and develop pedagogies of embodiment in physical education. The overarching research question guiding the study is: What characterizes pupils’ embodied experiences in physical education, and how can these experiences contribute to pedagogies of embodiment? I have conducted two studies to answer the research question. First, I conducted a literature review of previous research. A systematic search in relevant databases and journals included peer-reviewed, empirical studies focusing on embodiment in school physical education from a pupil perspective. The articles were analyzed using a thematic approach. The second study is a sensory ethnography. As a participant researcher in a tenth-grade class in Oslo, Norway, I observed all physical education lessons for 5 months (36 lessons) and conducted 17 individual interviews. Through an abductive approach to analysis, I alternated between inductive analyses of the empirical data material and applying phenomenologically informed concepts of embodiment, emplacement, playfulness, pleasure, and intersubjectivity. In Article I, the analysis of the 42 included articles showed how previous research about pedagogies of embodiment revolves around two main themes. Theme A. “Enabling critical reflection” highlights pedagogies of embodiment focusing on developing pupils’ critical thinking skills and providing them with safe spaces for embodied identity work. Theme B. “Exploring (new) movements” shows pedagogies of embodiment facilitating pupils’ exploration of (new) movements to develop body awareness, meaningful experiences, and movement capabilities. The suggested implications for teaching and learning involve pupil-centered and inductive approaches where pupils co-construct the curriculum. Uniting critical thinking and body awareness can be done by setting aside time for reflection before, during, and after activities. Article II shows how pupils’ playfulness created possibilities for pleasure and learning in physical education. The pupils’ playful stance, operationalized as responsive openness, enabled them to be open to the possibilities afforded by their physical and social environment and respond to these by acting. Their playfulness assisted them in creating possibilities for pleasurable experiences, consisting of physical thrill, psychological flow, and social interaction. Playfulness, therefore, appeared to emerge as a criterion for perceiving activities as pleasurable. The findings also illustrate how playful and pleasurable activities offered opportunities for embodied learning, e.g., physical, social, and creative competencies. Suggested implications involve teachers’ openness to letting pupils’ playful and innovative initiatives influence the teaching. Article III showed how pupils’ embodied experiences of social relationships were characterized by establishing, confirming, maintaining, and questioning their belonging to a “we.” Experiencing strong bodily affects together had a bonding effect, and shared experiences contributed to the pupils’ experience of meaningfulness. Experiences of social (in)security affected participation and experience of enjoyment in activity. A safe learning environment and a strong sense of belonging empowered the participants to try new or challenging movements and activities. Questioning their belonging to the “we” appeared to have a negative impact on their interest in exploring movements. Suggested implications include developing empathy and a safe social environment. Building a common “we” may be an important starting point. In the narrative, I discuss how the findings contribute to answering the overarching research question. Firstly, I discuss how the pupils’ embodied experiences can be characterized as emplaced, playful, and shared. Secondly, I outline how these three characteristics contribute to developing existing pedagogies of embodiment. I suggest that “Facilitating playfulness” and “Developing pupils’ sense of belonging”
should be considered significant when teaching pedagogies of embodiment.
Denne avhandlingen utforsker elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, med mål om å bidra til utvikling av pedagogikk for kroppslig læring (embodiment) i kroppsøving. Det overordnede forskningsspørsmålet for studien er: Hva kjennetegner elevers kroppslige erfaringer i kroppsøving, og hvordan kan disse erfaringene bidra til pedagogikk for kroppslig læring? For å svare på dette spørsmålet har jeg gjennomført to studier. Den første er en litteraturgjennomgang av tidligere forskning. Systematiske søk i relevante databaser og tidsskrifter inkluderte fagfellevurderte, empiriske studier som omhandler embodiment i kroppsøving fra et elevperspektiv. Disse ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming. Den andre studien er en sensorisk etnografi. Som deltakende observatør i en tiendeklasse i Oslo, Norge, deltok jeg i alle kroppsøvingsøktene i en periode på 5 måneder (36 timer), og gjennomførte 17 individuelle intervjuer. Gjennom abduktiv analyse vekslet jeg mellom induktiv analyse av datamaterialet og anvendelse av fenomenologisk informerte begreper om embodiment, tilhørighet til sted, lekenhet, lystbetont aktivitet, meningsfullhet og intersubjektivitet. I artikkel I viste analysen av de 42 inkluderte artiklene hvordan tidligere forskning om pedagogikk for kroppslig læring dreier seg om to hovedtemaer. Tema A. “Muliggjøre kritisk refleksjon” fremhever pedagogikk som inkluderer utvikling av elevers evne til kritisk refleksjon og skaper trygge rom for kroppslig læring og identitetsarbeid. Tema B. “Utforske (nye) bevegelser” viser pedagogiske tilnærminger som legger til rette for elevers utforskning av (nye) bevegelser ved å utvikle kroppsbevissthet, meningsfulle erfaringer og kompetanse. Foreslåtte implikasjoner for undervisning og læring fremhever elevsentrerte og induktive tilnærminger som involverer elevmedvirkning. Tilrettelegging for utvikling av kritisk tenkning og kroppsbevissthet kan gjøres ved å sette av tid til refleksjon før, under og etter aktiviteter. Artikkel II viser hvordan elevers lekenhet skapte muligheter for lystbetonte erfaringer og kroppslig læring i kroppsøving. Elevenes lekne holdning, operasjonalisert som lydhør åpenhet, gjorde dem åpne for mulighetene de fysiske og sosiale omgivelsene tilbød, og til å respondere på disse ved å handle. Lekenheten skapte muligheter for lystbetonte erfaringer, bestående av fysisk spenning, psykologisk flyt og sosial interaksjon. Lekenhet fremsto derfor som et kriterium for å skape lystbetonte erfaringer. Funnene illustrerer hvordan lekne og lystbetonte erfaringer ga muligheter for kroppslig læring, for eksempel fysisk, sosial og kreativ kompetanse. Foreslåtte implikasjoner innebærer at lærere er åpne for å la elevenes lekne og innovative initiativer påvirke undervisningen. Artikkel III viser hvordan elevers kroppslige erfaringer av sosiale relasjoner var preget av å etablere, bekrefte, opprettholde og stille spørsmål ved sin tilhørighet til et felles “vi”. Å oppleve sterke kroppslige affekter sammen bidro til samhold, og delte erfaringer bidro til elevenes opplevelse av meningsfullhet. Erfaringer av sosial (u)sikkerhet påvirket deltakelse og hvorvidt aktivitetene var lystbetonte. Et trygt læringsmiljø og en sterk følelse av tilhørighet styrket deltakerne til å prøve nye eller utfordrende bevegelser og aktiviteter. Usikkerhet rundt egen tilhørighet gruppa så ut til å ha en negativ innvirkning på interessen for å utforske bevegelser i kroppsøving. Foreslåtte implikasjoner inkluderer å utvikle empati og et trygt læringsmiljø. Å bygge et felles “vi” kan være et viktig utgangspunkt. I avhandlingens kappe diskuterer jeg hvordan funnene bidrar til å svare på det overordnede forskningsspørsmålet. For det første diskuterer jeg hvordan elevenes kroppslige erfaringer kan karakteriseres som stedliggjort, lekne og delte. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre egenskapene bidrar til å utvikle eksisterende pedagogikk for kroppslig læring. For det andre skisserer jeg hvordan disse tre karakteristikkene bidrar til å utvikle pedagogikk for kroppslig læring, der “tilrettelegging for lekenhet” og “utvikling av elevenes tilhørighet” er betydningsfulle elementer i pedagogikk for kroppslig læring.publishedVersio
«Hvor er hva?» - Et lesespill for begynneropplæringen
Get PDFI masteroppgaven vår har vi utviklet et lesespill for begynneropplæringen på 2. trinn. Målet med spillet er å bidra til at elever kan øve på ortografisk lesing. Problemstillingen vår er: Hvordan kan et spill i begynneropplæringen bidra til å øve på ortografisk lesing?
For å undersøke denne problemstillingen har vi definert følgende forskningsspørsmål:
1. I hvilken grad og på hvilken måte får elevene øvd på ortografisk lesing?
2. I hvor stor grad klarer elevene å drive spillet fremover selv, uten hjelp fra
lærer?
3. Hvordan fungerer spilldesignet?
4. Hvordan fungerer lærerveiledningen?
Teorigrunnlaget vårt baserer seg på styringsdokumenter samt teori om leseutvikling, spill, multimodalitet og begynneropplæring. Den overordnede metoden er pedagogisk designforskning hvor vi har testet spillet i to sykluser. Vi benyttet metodene observasjon av elever som spiller spillet, og intervju av lærer og elever i etterkant av spillingen.
Spillets konsept er at én elev på spillgruppen trekker et kort hvor det står et ord. Deretter er det førstemann på gruppen til å finne og peke på tilsvarende ord på spillbrettet. For at alle på gruppen skal få lik mulighet til å vinne, har vi lagt til oppdragskort med oppdrag som enten har en fordel eller en ulempe.
Gjennom testingen av spillet har vi funnet flere elementer som har krevd redesign, som i hovedsak går ut på multimodalitet slik at spillet flyter bedre. Vi har funn som viser at elevene øvde på ortografisk lesing, at spillet fungerte godt uten at vi var til stede og at elevene klarte å spille uten for mye lærerhjelp.
I muntlig del forteller vi først om hvordan utført redesign av spillet kan ha bidratt til mer øvelse i ortografisk lesing. Videre presenterer vi funn som viser at spillet passer til målgruppen. Vi vil også trekke frem andre interessante funn som har kommet frem under datainnsamlingen, men som ikke er direkte knyttet til forskningsspørsmålene. Disse funnene omhandler i hovedsak aspekter ved sosial kompetanse. Deretter reflekterer vi kritisk over egen forskerrolle før vi oppsummerer ved å svare på forskningsspørsmålene.
Nøkkelord:
Ortografisk lesing, begynneropplæring, norskfaget, brettspill, lekende læring, pedagogisk designforsknin
Use of wood-based materials in patient rooms - Mapping of requirements, assessment of materials and analysis of moisture buffering effect
Get PDFThe main objective of this master's thesis was to investigate the requirements and guidelines governing material selection in Norwegian hospitals, and to assess how wood materials may influence moisture buffering in patient rooms. Moisture buffering refers to wood's ability to absorb and release moisture in response to indoor humidity fluctuations. The study considered materials for floors, walls, and ceilings.
The thesis was divided into two phases. Phase 1 focused on identifying relevant requirements and guidelines and evaluating wood-based materials compared to one non-wood-based material. In Phase 2, 36 dynamic hygrothermal simulations were conducted in WUFI Plus. The simulations included four different HVAC settings, three room configurations with varying amounts of wood, two wood species, one non-wood material, and two types of surface treatments.
The review of requirements showed that flooring materials must meet fire classification Dfl-s1, and wall and ceiling materials must meet class B-s1, d0. All assessed materials met these requirements with fire-retardant surface treatments. Hygiene and cleaning requirements were consistent across floor, wall, and ceiling surfaces: they must be smooth, moisture-resistant, and able to withstand cleaning and maintenance. Vinyl was the most suitable flooring material, while solid wood and parquet posed challenges related to moisture. Walls and ceilings of wood or gypsum should be surface treated to improve moisture resistance. For durability, flooring must meet Class 34 for commercial use, which was achieved by vinyl and laminate. For walls and ceilings, durability requirements were less clearly defined, but all materials are likely to be susceptible to wear regardless of type.
The WUFI Plus results showed that indoor air temperature depends on HVAC settings, and that moisture recovery can lead to higher indoor temperatures. Wood with vapor-permeable surface treatments demonstrated better moisture buffering than wood treated with vapor-resistant coatings, while wood species and integration had little impact. Gypsum showed generally lower MBC than wood. Moisture recovery in the HVAC system resulted in higher and more stable indoor RH, supporting buffering capacity. However, the contribution of wood to passive humidity regulation in patient rooms appears limited due to low moisture loads. Surface treatment and HVAC settings had a greater impact than material selection or the amount of wood present
Praksisansvarlige i politiets nye gradssystem - hva ledergrad betyr for motivasjon og funksjon
Get PDFDette er en kvalitativ studie som omhandler praksisansvarlige i politiet og deres innplassering som ledere i politiets nye gradssystem. I studien er det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med syv informanter som jobber som praksisansvarlige.
Bakgrunnen for studien er Politidirektoratets arbeid med å revidere politiets gradssystem, som blant annet skal skille tydeligere mellom leder- og fagstillinger. Da Politidirektoratets forslag til innplassering ble lagt frem var de praksisansvarlige foreslått plassert i søylen for fagstillinger. Selv mente de praksisansvarlige at de fungerte som ledere for studentene i praksis og at de derfor skulle ha ledergrad. Etter drøftinger mellom Politidirektoratet og fagforeningene i desember 2024 ble de praksisansvarlige tildelt ledergrad på nivå 4 i politiet.
Studien utforsker informantenes motivasjon for arbeidet og hvilken betydning det har for dem og deres funksjon å bli innplassert som ledere i det nye gradssystemet.
Studien viser at informantene har en sterk indre, prososial motivasjon for å jobbe som praksisansvarlige. Å kunne bidra til studentenes personlige utvikling, å skape et godt og trygt læringsmiljø og å få være med og utdanne fremtidens politi er noe informantene vektlegger. Autonomi i jobben er også en indre motivasjonsfaktor. Det handler om muligheten til å ha kontroll over egen arbeidshverdag og å kunne ta egne valg når arbeidsoppgavene skal løses.
Et hovedfunn i denne studien er at kravet om grad som leder er knyttet til et sterkt behov for anerkjennelse. For å forklare dette brukes Aksel Honneths teori om anerkjennelsens tre dimensjoner: primærrelasjoner, formell anerkjennelse og verdifelleskap. Det er særlig behovet for formell anerkjennelse som utmerker seg. Dette fordi formell anerkjennelse gir informantene innpass i politidistriktenes ledergrupper og med dette får de muligheten til å påvirke med studentenes beste i fokus. Informantene sier at de baserer sitt virke på relasjoner til ledere og medarbeidere, men de mener at ledergrad vil være av betydning for kommende praksisansvarliges mulighet for å løse sine oppgaver. Den formelle anerkjennelsen åpner også for personlig utvikling i form av tilgang til etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen, og lokale lederutviklingsprogrammer
Å lese uten ord En studie av tre ordløse bildebøkers potensial i norskopplæringen
Get PDFDenne masteroppgaven er en bildebokanalyse og drøfting av ordløse bildebøkers potensial i norskopplæringen. De tre bildebøkene jeg har analysert er: Pokalen (2016) av Kristoffer Kjølberg, Jeg rømmer (2016) av Mari Kanstad Johnsen og Du (2016) av Lene Ask. Bildebøkene har ingen ord utenom tittel og baksidetekst på omslaget, og narrativet fortelles gjennom bildene.
Som lærer i et innføringstilbud må man tilpasse og differensiere undervisningen til den elevgruppen og det norsknivået de til enhver tid har. Det kan derfor være en utfordring å finne en bok hele klassen kan lese sammen. Bøkene i denne studien er valgt ut med tanke på at de er norske, sier noe om norsk kultur, og fordi de forhåpentligvis vil være lette å få tak i. Hensikten med studien er å gjøre grundige analyser av de tre bøkene, slik at de kan tas i bruk i klasserommet.
Bøkene er analysert ved hjelp av metoden bildebokanalyse. Jeg har sett til blant annet Maria Nikolajeva og Åse Marie Ommundsen for teori om bildebokanalyse. Oppgaven presenterer teori og tidligere forskning på bildebøker, og ordløse bildebøker. Funn fra analysen viser at de tre ordløse bildebøkene tematiserer flere ulike temaer. Jeg har valgt å fokusere på familierelasjoner, ensomhet og det å flytte.
Diskusjonsdelen er todelt. I første del har jeg undersøkt hvordan familierelasjoner, ensomhet og å flytte fremstilles i de tre ordløse bildebøkene. Jeg har dykket ned i tematikk og visuell grammatikk. Deretter har jeg undersøkt hvilket didaktisk potensial de tre ordløse bildebøkenes tematikk har for undervisning av nyankomne elever på mellomtrinnet. Jeg har tatt utgangspunkt i teori knyttet til emosjonell literacy, narrativ forestillingsevne, resepsjonsteori, utfordrende bildebøker og andrespråkstilegnelse.
Mine undersøkelser viser at ordløse bildebøker egner seg godt for nyankomne elever, og at de universelle temaene som fremstilles i bøkene vil både kunne engasjere, motivere og utfordre elevene. De ordløse bildebøkene har potensiale til å være et speil for elevenes egen livsverden, i tillegg til et vindu til andres livsverdener
En systematisk litteraturstudie om lesing og skriving på skjerm og papir: Syv metaanalyser og deres relevans for skolefeltet
Get PDFI denne litteraturstudien stilles spørsmålet: Hva kan metaanalyser som sammenligner skjerm og papir på lesing og skriving tilføre skolefeltet? Gjennom et systematisk litteratursøk er sju metaanalyser identifisert, og deres hovedfunn presentert. Dette etterfølges av en drøfting av metaanalysenes eksterne validitet.
I drøftingen argumenteres det for at ulike metodiske begrensninger svekker metaanalysenes overføringsverdi til skolefeltet: (1) hva som avgjør signifikansnivået, er ikke nødvendigvis det det som er mest relevant for skolen, (2) betydningsfulle aspekter ved skjermen er ekskludert, (3) studiene er i hovedsak gjennomført under kontrollerte settinger snarere enn i reelle undervisningssituasjoner, og (4) måten skjerm og papir evalueres på, er ofte snever og instrumentell, og fanger ikke opp de mer komplekse sidene ved bruk av skjerm og papir. Masteroppgaven konkluder med metaanalysenes eksterne validitet er svekket, noe som gjør det utfordrende å kunne generalisere metaanalysenes resultater til skolefeltet
Praktiske oppgaver i Refleks-serien: Muligheter for elevmedvirkning og faglig utvikling i naturfag på barnetrinnet
Get PDFDenne studien undersøker hvordan praktiske oppgaver og aktiviteter i lærebøker i naturfag for barnetrinnet legger til rette for elevenes deltakelse og utvikling. Analysen tar utgangspunkt i lærebøkene Refleks 4 og Refleks 7, og bygger på en kvalitativ, deduktiv innholdsanalyse. Studien er forankret i teoretiske perspektiver på oppgavenes åpenhet og frihetsgrader, samt hvilke typer faglig tenkning de legger opp til.
Følgende forskningsspørsmål har vært grunnlaget for analysen:
1.Hvordan påvirker åpenhet og frihetsgradene i de praktiske oppgavene mulighetene for elevmedvirkning?
2.Hvordan kan variasjon i de praktiske oppgavene – innenfor kategoriene reproduserende, resonnerende, evaluerende og utforskende – påvirke elevenes dybdelæring i naturfag?
Analysen viser at lærebøkene inneholder en overvekt av åpne oppgaver, men at graden av faktisk elevstyring varierer. Mange oppgaver er åpne i form, men samtidig sterkt styrt i gjennomføring, noe som begrensere mulighetene for elevmedvirkning. Videre viser resultatene en tydelig dominans av reproduserende og utforskende oppgaver, mens resonnerende og evaluerende oppgaver forekommer sjeldnere. Dette kan svekke elevenes muligheter for faglig refleksjon og metakognitiv utvikling. Studien peker også på betydelig variasjon mellom kapitler, både når det gjelder frihetsgrader og oppgavetyper.
Funnene gir innsikt i hvordan lærebøker strukturerer praktisk arbeid i naturfag, og hvordan dette kan støtte eller begrense elevenes aktive deltakelse og faglige utvikling i tråd med læreplanens intensjoner
Developing immunofluorescence staining panels to detect acute atherosis and amyloid deposits in decidua basalis tissue
Get PDFIntroduction: Cardiovascular disease is a leading cause of death for both men and women worldwide. However, cardiovascular disease in women has thus far been understudied compared to men. Prior studies demonstrate a clear link between pregnancy disorders and maternal cardiovascular health. Preeclampsia is a hypertensive pregnancy disorder defined by new-onset hypertension, i.e., elevated blood pressure after week 20 of pregnancy, accompanied by proteinuria and/or other maternal organ dysfunctions, and is associated with an elevated risk of maternal cardiovascular disease in the long term. Acute atherosis refers to the presence of vessel wall lesions in the uteroplacental spiral arteries located in the decidua basalis tissue, which are significantly more frequent in pregnancies affected by preeclampsia.
Aim: The present project aims to develop panels of immunofluorescence staining that can simultaneously detect and characterize acute atherosis lesions and amyloid deposits in decidua basalis tissue. The final panels of immunofluorescence staining will be implemented in a pilot study involving five women with early-onset preeclampsia, five women with late-onset preeclampsia and five women with clinically healthy pregnancies. All women had previously been diagnosed with acute atherosis and had available circulating serum amyloid A1 (SAA1) and pregnancy zone protein (PZP) measurements.
Methods and materials: For method development, amyloidosis control tissue sections were used as positive control samples, supplied by the Department of Pathology at the Oslo University Hospital. Some optimization tests were also conducted on decidua basalis tissue sections, supplied by the Oslo Pregnancy Biobank at the Oslo University Hospital. For the pilot study, 15 women previously recruited to the Oslo Pregnancy Biobank were included. The primary antibodies were organized into panels to enable for a multiplex immunofluorescence staining method. The VectaPlex Antibody Removal Kit was used to remove the antibodies in-between rounds of staining.
Results: The final protocol was able to detect acute atherosis and amyloids in amyloidosis control tissue sections and worked on decidua basalis tissue. The VectaPlex Antibody Removal Kit effectively removed the antibodies, as advertised by the manufacturer. Decidual spiral arteries with acute atherosis were found in 12 of 14 samples (one sample was lost during handling), ranging from one to seven arteries per sample. No statistical difference in the presence of any of our markers of interest in decidual spiral arteries with acute atherosis and control arteries was found. Additionally, no statistical difference in the presence of any of our markers of interest between women with early-onset preeclampsia or late-onset preeclampsia as compared to healthy control women was found. There was a correlation between amyloid A in decidual spiral arteries with acute atherosis and circulating levels of SAA1.
Conclusion: The panels of immunofluorescence staining were able to detect amyloids in amyloidosis control tissue sections and worked on decidua basalis tissue. Moreover, we were able to detect acute atherosis within most of the tissue sections, as all women had previously been diagnosed with acute atherosis. However, further optimization of the protocol is still required. The VectaPlex Antibody Removal Kit performed well, which is promising for further studies on decidua basalis, utilizing multiplex immunofluorescence staining methods. Further analysis of the microenvironment of maternal spiral arteries during preeclampsia, in relation to circulating markers and disease severity, is warranted
KRØativ – Et digitalt planleggingsverktøy for kroppsøvingslærere på barnetrinnet: En idébank av varierte bevegelsesaktiviteter
Get PDFSammendrag
I denne masteroppgaven har vi utviklet KRØativ, en prototype av en app som fungerer som en idébank for lærere som underviser i kroppsøving på barnetrinnet. Målet har vært å støtte lærere i å skape mer variasjon i undervisningen gjennom et bredt utvalg aktiviteter forankret i Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 (LK20) og Overordnet del.
Problemstillingen som ligger til grunn for studien er:
Hvordan kan en app støtte lærere med å variere kroppsøvingsundervisningen på barnetrinnet?
For å belyse dette har vi formulert to forskningsspørsmål:
1.Hvilke tilpasninger bør gjøres i appen for at læreren enkelt kan ta den i bruk?
2.Hvordan kan appen bidra til at lærere tar i bruk varierte bevegelsesaktiviteter?
Det teoretiske rammeverket bygger på Davis’ (1989) Technology Acceptance Model (TAM), med vekt på brukervennlighet. I tillegg har vi blitt inspirert av Foucault (1995) sitt diskursteoretisk perspektiv. Vi viser også til tidligere forskning av blant annet Buaas og Sandseter (2023), som peker på at tidspress og ressursmangel ofte begrenser variasjon i kroppsøvingsundervisningen.
Metodisk er studien gjennomført som pedagogisk designforskning i to utviklingssykluser, med datainnsamling gjennom intervju og observasjon. Analysen avdekket fire hovedkategorier: innhold, funksjonalitet, innovasjon og design. Informantene opplevde appen som inspirerende, brukervennlig og nyttig for planlegging og variasjon i undervisningen, men pekte også på behov for videre forbedringer knyttet målgruppetilpasning og tekniske funksjoner.
Nøkkelord: Varierte bevegelsesaktiviteter, diskurser, app, LK20, TAM-modellen og pedagogisk designforskning.