ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Frihet til å bruke faglig skjønn
Get PDFDenne studien handler om barnehagelederes autonomi, og bruk av faglig skjønn i barnehagen som lærende organisasjon. Formålet med studien er å utvikle kunnskap om styreres og fagkoordinatorers forståelse, av et politisk vedtak som eksplisitt uttrykker tillit til barnehagelæreres faglige skjønn. Studien går ut på å undersøke hvordan dette vedtaket påvirker styreres og fagkoordinatorers opplevelse av autonomi, deres bruk av faglig skjønn, og hvordan det innvirker på barnehagen som en lærende organisasjon. Barnehageledere tilhører barnehagelærernes profesjon, og jeg har derfor vektlagt dette perspektivet i oppgaven, i tillegg til fokuset på barnehageledere. Innenfor den delen av temaet som omhandler barnehagen som lærende organisasjon, belyses betydningen av refleksjon i arbeidet med å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon.
Problemstillingen for studien er, Hva skjer når barnehageledere får frihet til å bruke faglig skjønn? Problemstillingen er undersøkt gjennom to forskningsspørsmål.
Hvordan forstår styrere og fagkoordinatorer sin autonomi og bruken av faglig skjønn i barnehagen som lærende organisasjon?
Hvordan kan en kommunalt vedtatt veileder som skal sikre tillit til bruk av faglig skjønn, få betydning for barnehagens pedagogiske praksis?
Studien tar utgangspunkt i kvalitative strukturerte intervjuer, med fire styrere og tre fagkoordinatorer som jobber i kommunen hvor det politiske vedtaket ble fattet.
Det er spesielt fire funn som kom fram gjennom studien. Informantenes forståelse av barnehageeiers betydning, for barnehagelærerprofesjonens autonomi og mulighet til å bruke faglig skjønn. Hvordan barnehagelærerprofesjonens autonomi og mulighet til å bruke faglig skjønn, påvirker barns muligheter for medvirkning. Bruk av faglig skjønn i grupperefleksjon, og hvordan dette virker inn på barnehagen som lærende organisasjon. Det siste funnet er relatert til informantenes tankegang om implementering, og hvordan implementeringslogikken preger forståelsen av begrepet, når en politisk vedtatt veileder skal gjøres kjent for personalet i barnehagen
Prehospital administrasjon av Fascia Iliaca Compartment Blokade
Get PDFBakgrunn
Norge er et av landene med høyest forekomst av hoftebrudd i verden, med ca. 9000 tilfeller i året. Hoftebrudd, også kalt proksimal femurfraktur, er en smertefull tilstand som krever effektiv smertelindring og rask transport til sykehus. Sterke opioider brukes ofte prehospitalt, men kan gi pasienten betydelige bivirkninger. Inhospitalt anbefales nerveblokade, eksempelvis Fascia Iliaca Compartment Blokade (FICB), som smertelindring for å redusere bruk av opioider ved hoftebrudd. Dette reiser spørsmål om hvorvidt nerveblokade kan implementeres prehospitalt til fordel for opioider ved hoftebrudd. Problemstillingen vår er: Kan prehospital Fascia Iliaca Compartment Blokade administrert av paramedisinere være en trygg metode for prehospital smertelindring av pasienter med proksimal femurfraktur?
Metode
Oppgaven bruker litteraturstudie som metode. PICO-skjema ble brukt for å strukturere litteratursøket som ble gjennomført i databasen PubMed. Totalt fire forskningsartikler ble inkludert etter nøye gjennomgang.
Resultat
Studiene viser at FICB kan utføres prehospitalt av paramedisinere, sykepleiere og leger med høy suksess. Opplæringen varierer, men prosedyren ser ut til å være effektiv og ha lav risiko for uønskede hendelser, sammenlignet med opioider. FICB gir betydelig smertelindring, med reduksjon i smerteskår i prehospital sammenheng.
Konklusjon
FICB fremstår som en trygg og effektiv prosedyre, som kan gjennomføres av paramedisinere med høy suksess. Det fremkommer at paramedisinere har godt nok kunnskapsgrunnlag til å håndtere risikoene som er forbundet med FICB. Funnene viser at FICB er trygg, med betydelig smertelindring og lav risiko for uønskede hendelser. Ytterligere forskning i Norge er nødvendig for å kunne avgjøre om FICB er egnet som prehospital smertelindring ved hoftebrudd i den norske ambulansetjenesten.publishedVersio
Materialkunnskap og materialbruk i undervisning for bærekraft: En undersøkelse på videregående skole Søm og tekstilhåndverk
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg lærere på videregående skole innen Søm
og tekstilhåndverk underviser i materialkunnskap og materialbruk for bærekraft. Temaet er valgt
på bakgrunn av et kunnskapshull i yrkesfagutdanningen i Norge, samt de økende
miljøutfordringene knyttet til overforbruk og fast- og ultrafast fashion som truer planeten.
Problemstillingen som adresseres er: Hvordan integreres materialkunnskap og materialbruk i
undervisning for bærekraft innen Søm og tekstilhåndverk på videregående skole? For å besvare
dette har jeg gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med fem Søm og
tekstilhåndverklærere, fordelt på to skoler. Oppgavens vitenskapsteoretiske ståsted er
sosialkonstruksjonisme. Dataempirien er analysert ved bruk av tematisk analyse og Lindströms
modell "Four Ways of Teaching Art" (2012) – om, i, med og gjennom har blitt brukt som
analyseverktøy.
Resultatene indikerer at undervisningen primært fokuserer på kategorien "i" materialkunnskap og
materialbruk, hvor elevene får kroppslige og taktile erfaringer både i og utenfor verkstedet.
Skolene har forskjellige typer lokalmiljø, der den ene skolen har en sentral beliggenhet mens den
andre skolen har en landlig beliggenhet. Resultatet viser at det er skolenes forskjellige
lokalmiljøer som fremmer ulike innganger i undervisningen for bærekraft i materialkunnskap og
materialbruk. Resultatet har ført til 4 innganger lærerne underviser i materialkunnskap og
materialbruk for bærekraft. Disse inngangene er produktbasert og naturbruksbasert
materialkunnskapsundervisning for bærekraft, samt metervarebasert og gjenbruksbasert
materialbruksundervisning for bærekraft. Undervisningspraksisen utenfor klasserommet som er
fremmet av skolenes forskjellige lokalmiljø, resulterer i fokus på forskjellige faser av produkters
livsløp. Funnene tyder på at undervisningen kan ha godt av å integrere mer om bruk- og
avhendingsfasen for å tilby en mer helhetlig tilnærming til materialkunnskap og materialbruk i
undervisning for bærekraft.
Nøkkelord: Materialkunnskap, materialbruk, undervisning for bærekraft, Søm og
tekstilhåndverk, videregående opplærin
Innovasjon ved et veiskille: En casestudie av styringslogikker og institusjonell respons på «wicked problems» i krisesenterfeltet
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker hvordan organisering og styringsprinsipper påvirker implementeringen av innovative løsninger i offentlig sektor, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at innovasjon skal kunne løse «wicked problems». Dette har vi undersøkt i lys av hvordan kommuner organiserer krisesentertilbudet for voldsutsatte i aktiv rus – en gruppe som kan kategoriseres som et «wicked problem». I denne sammenheng ser vi nærmere på hvilke forutsetninger som må være til stede for at innovasjon skal kunne bidra til å håndtere «wicked problems».
Tre organisasjonsmodeller analyseres på bakgrunn av dette: (1) internmodellen, (2) spesialiseringsmodellen og (3) samhandlingsmodellen (Varde & Hartmark, 2017b). Studien benytter en kvalitativ metode med casestudier fra tre kommuner. Det empiriske materialet bygger på semistrukturerte intervjuer med ansatte ved ulike krisesentre, samt administrative tjenester som støtter og tilrettelegger for krisesentertilbudene i kommunene. Modellene analyseres i lys av studiens teoretiske rammeverk, med formål om å identifisere mønstre og spenninger i organiseringen av tilbudet.
Funnene viser at krisesentrene, uavhengig av modell, opererer innenfor vedvarende strukturelle og verdimessige spenninger. Manglende samsvar mellom ambisjoner og organisatoriske rammer kan gi opphav til en rekke dilemmaer, noe som igjen påvirker tilretteleggingen av krisesentertilbudet. Selv med et sterkt ønske om inkludering, risikerer voldsutsatte i aktiv rus å bli ekskludert som følge av organisatoriske rammer og finansieringsmodeller. Studien identifiserer flere paradokser i måten krisesentrene forsøker å navigere i disse utfordringene på, for eksempel at krisesentrene «ignorerer» denne gruppen til tross for ambisjoner om å prioritere dem.
På bakgrunn av disse funnene konkluderer studien med at kommunene bør vurdere nye måter å tilrettelegge arbeidet på. Det pekes på behovet for styringsmodeller som kombinerer fleksibilitet og struktur, og som på den måten styrker både lokal tilpasning og institusjonell forankring. Gjennom eksempler som TryggEst-modellen blir det illustrert hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Studien viser at håndtering av komplekse samfunnsutfordringer krever organisatoriske løsninger som håndterer spenninger, og som på den måten legger til rette for samarbeid på tvers av ulike tjenester og forvaltningsnivåer
Steg for steg - støtte for medvirkning og deltakelse
Get PDFDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid hvor jeg har laget en arbeidsbok og en tilhørende veiledning for lærere. Materialet er rettet mot elever med vedtak om individuell opplæringsplan (IOP), og har som mål å styrke elevenes muligheter for medvirkning og aktiv deltakelse i egen læring.
Arbeidet er inspirert av forskning som vektlegger elevers rett til å bli hørt og involvert i prosesser som angår egen læring. Gjennom et interaktivt design, der tilbakemeldinger fra lærere har vært sentrale, er boka videreutviklet med tanke på å fremme elevenes eierskap til egne mål, skape rom for refleksjon og bidra til å redusere følelsen av utenforskap knyttet til spesialpedagogiske tiltak.
Metodisk bygger oppgaven på pedagogisk designforskning. To lærere med erfaring fra arbeid med IOP har blitt intervjuet. Opprinnelig var det planlagt å inkludere elever i datainnsamlingen, men dette lot seg ikke gjennomføre av hensyn til deres sårbarhet. Intervjuene har gitt innsikt i hvordan materialet kan tilpasses bedre praksisfeltet, og hvordan det kan bidra til å styrke elevmedvirkning.
Funnene indikerer at det er behov for å tilpasse arbeidsboken ytterligere for å gjøre den relevant og tilgjengelig for et større mangfold av elever. De viser også at det verktøy som både gir rom for elevens stemme og støtter lærerens rolle som veileder, kan være et verdifullt bidrag til arbeidet med å fremme en mer inkluderende deltakende praksis i skolen. Samtidig fremkommer det at elever i liten grad involveres i IOP-prosessen i dag. Dette ser ut til å henge sammen med en bekymring for at medvirkning i slike prosesser kan synliggjøre elevenes særskilte behov og dermed bidra til stigmatisering eller følelsen av å være annerledes.
Nøkkelord: Individuell opplæringsplan, elevmedvirkning, deltakelse, tilpasset opplæring, spesialundervisning, elevsentrert læring, inkludering, pedagogisk designforskning og pedagogisk verktø
Kollektiv ledelse i krevende tider En studie av hvilke utfordringer og muligheter praktisering av kollektivt lederskap kan gi i arbeidet med å fremme effektivt lederskap i politiet
Get PDFDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i at politiet, som andre offentlige organisasjoner, befinner seg i raskt skiftende samfunnsendringer. Digital kriminalitet, kriminelle nettverk på tvers av geografiske grenser og hybrid krigføring utfordrer oppgaveløsningen. Hvordan gripe det an?
Politiet har en godt befestet hierarkisk struktur og ledelsesform, men gjennom flere sentrale dokumenter fremgår forventninger om samarbeid på tvers av interne vertikale strukturer. Kollektive ledelsespraksiser, hvor både ledere og medarbeidere deltar i arbeids- og beslutningsprosesser, beskrives som en mulig løsning for å møte samfunnsendringene.
Vår studie tar utgangspunkt i at slike praksiser allerede er i virke i politiet, og vi ønsket derfor å utforske hvilke utfordringer og muligheter praktiseringen av kollektiv ledelse kan gi i arbeidet med å fremme effektivt lederskap i politiet. Vi gjennomførte dybdeintervju med tolv ledere fra ulike nivå og fagområder i tre politidistrikt for å få innsyn i politilederes erfaringer og tanker rundt ledelsesformen. For å øke perspektivbredden analyserte vi datamaterialet gjennom tre ulike organisasjonsteoretiske “briller”; det instrumentelle perspektivet, det kulturelle perspektivet og myteperspektivet (Christensen et al., 2021).
Våre funn tilsier at både politiets struktur og kultur skaper utfordringer og muligheter for praktiseringen av kollektiv ledelse. Selv om elementer som fagspesialisering, målstyring og institusjonaliserte, hierarkisk orienterte kulturer kan være til hinder, beskriver informantene at det først og fremst er individenes manglende evne og vilje som står i vegen for kollektive ledelsespraksiser.
Informantene overrasket oss med skepsis til anvendeligheten av det de så som en positiv ledelsesform; i kritiske situasjoner kreves tydelig ledelse og hurtige beslutninger. Dette tilsier at økt kunnskap og kompetanse om ledelsesformen er helt avgjørende for at kollektive ledelsespraksiser skal føre til effektiv ledelse av politiet. Samtidig gir det grunn til å stille spørsmål ved om kollektiv ledelse faktisk ER riktig medisin for politiet i møtet med samfunnsendringene
Barnehagelærer, men ikke i barnehagen - Hvorfor og hva nå?
Get PDFSøkertallene til barnehagelærerutdanningen er på sitt laveste siden 2019, og én av tre barnehagelærere ser for seg å slutte i barnehagen innen fem år. Samtidig etterlyser både barnehagelærere og foreldre bedre rammevilkår i barnehagen. Regjeringens målsetning er å øke kvaliteten i barnehagen med flere barnehagelærere, ved at 60 % av de ansatte i barnehagen er barnehagelærere, innen 2030. Noe som innebærer et behov for 13 300 flere barnehagelærere. Det viser seg at vi har en reservebank med 18 000 barnehagelærere som ikke lenger jobber i barnehagen. Jeg ønsket derfor å finne ut hva som gjorde at de sluttet å jobbe i barnehage og hva som skal til for at de kommer tilbake, med problemstillingen: Hva skal til for at barnehagelærerne kommer tilbake til barnehagen?
Dette er et kvalitativt forskningsprosjekt, med en induktiv tilnærming, der jeg har intervjuet 15 barnehagelærere som ikke lenger jobber i barnehage. Funnene mine analyseres med utgangspunkt i JD-R-modellen, krav-kontroll-støtte-modellen, teorien om akkumulert belastning, og innsats-belønning-modellen. I tillegg ses funnene i sammenheng med tidligere forskning.
Resultatene i denne studien viser at høy arbeidsbelastning og lav grunnbemanning er sentrale årsaker til at barnehagelærerne forlater barnehagen. Flere informanter opplevde stressende hverdager, dårlig samvittighet, redusert kvalitet i tilbudet, og utfordringer med å ta i bruk planleggingstiden man har lovfestet rett på. Jeg argumenterer derfor i oppgaven for at bedre bemanning kan være et sentralt tiltak, ikke bare for å få barnehagelærerne tilbake til barnehagen, men også for å redusere sykefravær, hindre ytterligere frafall fra yrket og øke rekrutteringen til utdanningen. Selv om lønn også trekkes frem som et tiltak, mener informantene at behovet for økt anerkjennelse og bedre arbeidsvilkår bør prioriteres
Optimizing Explainable AI (XAI) and Model Performance with Proxy Measures: A Human-Out-of-the-Loop Approach Graph Neural Networks (GNN) with Hyperparameter Optimization(HPO) for EEG-Based Cognitive Task Classification
Get PDFThis thesis addresses the problem of optimizing both predictive performance and explainability in EEG-based cognitive task classification using Graph Neural Networks (GNNs). This is a crucial challenge, particularly in medical and neuroscience domains, where high model accuracy must be balanced with transparency and interpretability. To tackle this, I employed hyperparameter optimization (HPO) to tune various GNN configurations on EEG data from a left/right antisaccade task. The models were trained and evaluated using tools like PyTorch Geometric, and explainability was analyzed through methods such as GNNExplainer
The results demonstrate that GNNs can effectively classify EEG signals, reaching accuracies up to 97\%. However, a clear trade-off emerged: models with higher explainability typically showed a modest drop in accuracy, indicating a negative correlation between interpretability and predictive performance. Proxy-based metrics proved useful for identifying optimal models without manual intervention, making the approach scalable and efficient. Overall, the findings support the viability of GNNs for neuroimaging tasks and suggest that careful tuning allows for a meaningful balance between performance and model transparency, tailored to the needs of different application contexts
«Lærling og altmuligmann?» En kvalitativ studie av opplæring i bedrift i bilfaget, lette kjøretøy, som et ledd i å dekke bilbransjens kompetansebehov.
Get PDFDe tekniske fagene er under stadig utvikling og endring, noe som betyr at yrkesutdanningen i form av både skole og utdanning i bedrift forventes å holde følge, holde seg oppdatert og være relevant for de forskjellige bransjenes behov for kompetanse. I bilbransjen er utviklingen stor, spesielt ved at elbilene mer eller mindre har tatt over hele nybilmarkedet i løpet av de siste årene, noe som ikke bare krever omstilling i bransjen, men også at utdanningen holder seg oppdatert og holder følge med utviklingen.
Denne masteroppgaven omhandler hvordan vg3 bilfag, lette kjøretøy, opplæring i bedrift, i lys av de nye læreplanene etter Fagfornyelsen 2020 og den tekniske utviklingen i faget, dekker kompetansebehovet i bedriftene. For å undersøke dette er problemstillingen «Hvordan opplever bedriftene at opplæringen av lærlingene etter LK20 dekker deres kompetansebehov?»
For å forsøke å besvare problemstillingen er det gjennomført kvalitative intervju med primært lærlinger i slutten av læretiden, som var det første kullet som fullførte etter Fagfornyelsen, faglige ledere i lærebedrifter og opplæringsansvarlige ved bransjeinterne kompetansesentra, men også andre relevante parter i gjennomføringen av opplæring i bedrift.
Resultatene viser at lærlingene opplever læretiden, både med praktisk arbeid, «on-the-job training» og kurs som leder til formelle kvalifikasjoner og sertifiseringer relatert til det praktiske arbeidet, som så å si utelukkende positiv. Det å kombinere teori og praksis enda tettere enn i skolen oppfattes som fordelaktig i kompetanseutviklingen. Likevel trekkes det også frem utfordringer med både det teoretiske og det praktiske basiskompetansenivået som kan gi utfordringer med å nå det fulle potensialet.
Faglige ledere er positive til den utviklingen som finner sted gjennom lærlingtiden og hvordan lærlingene opparbeider selvstendig kompetanse i henhold til læreplanens kompetansemål. Prosjektets implikasjoner viser likevel at enda større grad av integrasjon og samarbeid mellom opplæring i skole og i bedrift vil kunne bidra positivt til å dekke bransjens kompetansebehov
A Practical Alternative to Backcalculation: Empirical Formulas for Determining Elastic Moduli in Flexible Pavements
Get PDFAssessing the structural condition of existing pavements is crucial for effective rehabilitation and
maintenance planning, as well as service life calculations. An important parameter in structural condition
evaluations is the elastic modulus, which reflects the stiffness of pavement layers.
The elastic moduli are typically obtained through non-destructive testing for data collection
followed by backcalculation procedures. However, this approach presents several challenges: it is labor
intensive, time-consuming, and often causes traffic disruptions during testing. Moreover, the reliability
of the results depends heavily on expert judgment due to the absence of standardized backcalculation
procedures. This thesis explores an alternative approach by developing empirical formulas that allow
for direct estimation of elastic moduli, to address the limitations associated with the current approach.
Ground penetrating radar and falling weight deflectometer testing were carried out to collect
data for nine flexible pavement sections located in Norway. The GPR data was processed in RoadDoctor
software to determine layer thickness, which was analyzed together with deflections obtained from FWD
testing in Elmod software for backcalculation.
The interaction between pavement layers was investigated, where the findings revealed that
subbase layers exhibited higher elastic moduli when supported by stronger subgrades such as bedrock
or crushed rock, while weaker subgrades like clay or silt led to noticeably reduced stiffness. Similarly,
asphalt layers showed higher moduli when constructed over more rigid subbase and subgrade layers.
Several influencing factors identified in the literature were evaluated for their correlation with the
backcalculated moduli, including layer thickness, Average Annual Daily Traffic (AADT), deflection bowl
parameters (SCI and BCI). Based on the identified relationships, empirical formulas were developed to
estimate E-moduli using the strongest correlating parameters: SCI for the asphalt layer and BCI for the
subbase and subgrade layers. It was found that the developed empirical relationships are more
applicable for subbase and subgrade layers than to asphalt, since SCI alone is insufficient to describe
the viscoelastic behavior of asphalt materials.
Keywords: Elastic modulus; Empirical modeling; Backcalculation; Flexible pavements ; non-destructive
tests (NDT