ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Tverrfaglig lærersamarbeid på yrkesfag. En kvalitativ undersøkelse om hvordan tverrfaglighet blir ivaretatt på barne- og ungdomsarbeiderfag
Get PDFTverrfaglig lærersamarbeid er et dagsaktuelt tema på alle nivå i grunnopplæringen.
Tverrfaglig samarbeid er en del av yrkesfaglæreres undervisningspraksis. Ved at
yrkesfaglærere samarbeider tverrfaglig, vil det kunne få positive konsekvenser for
yrkesfagelevene. De ni informantene er fra ulike videregående skoler fra ulike deler av Norge.
De ni informantene tilhører den yrkesfaglige studieretningen barne- og ungdomsarbeiderfaget,
som også blir kalt BUA. I denne avhandlingen kaster informantene lys over det tverrfaglige
samarbeidet i barne- og ungdomsarbeiderfaget, gjennom sine erfaringer. Målet med denne
oppgaven er å få belyst hvorvidt tverrfaglig samarbeid blir brukt, for læring på arbeidsplassen,
i praksisfellesskapet. Denne oppgaven tar et lærerperspektiv og undersøker hvordan
yrkesfaglærere på BUA opplever tverrfaglig samarbeid på egen arbeidsplass. Konsekvenser
av tverrfaglig samarbeid mellom lærere kan påvirke elevenes faglige prestasjoner og
motivasjon for de ulike skolefag. Hvorvidt lærerne prioriterer tverrfaglig samarbeid for å
utvikle den pedagogiske praksisen på skolen og for å gi elevene muligheten til å se fag i ulike
sammenhenger, som læreplanen, LK20 legger opp til, kan gi elever en større tverrfaglig
forståelse, samt å kunne se skolefag i nye og ukjente sammenhenger.
Studien er basert på kvalitative intervjuer, med ni yrkesfaglærere som underviser på barne- og
ungdomsarbeiderfag (BUA). Det er gjort intervju med lærere som jobber på BUA. Intervjuene
har blitt tatt opptak av, transkribert og analysert. Resultatet av analysen viser at
yrkesfaglærerne i praksisfellesskapet samarbeider godt tverrfaglig i programfagene. De gjør
alt for å få det tverrfaglige samarbeidet til å fungere godt.
Jeg ville finne ut hva som var suksessfaktorer for at tverrfaglig samarbeid skulle kunne
gjennomføres og lykkes. Etter å ha gjennomført denne undersøkelsen, kan jeg hevde at
yrkesfaglærerne på BUA har godt innarbeidet tverrfaglig samarbeid. Funnene har gitt meg
pekepinn på at tverrfaglig samarbeid i praksisfellesskapet er en viktig del av yrkeshverdagen
og identiteten til yrkesfaglærerne. Undersøkelsen baserte seg på et lite utvalg av BUA lærere
på yrkesfag. Det er vanskelig å si om resultatet er representativt for alle BUA linjer på
yrkesfag i Norge.publishedVersio
Experimenting with Urban Food Systems. A Comparison of Oslo and Turin
Get PDFThe importance of experimentation in the urban food system transition is widely recognized both in literature and among policymakers (Brons et al. 2022;. Experimental spaces in urban contexts can create the best conditions to make new ideas, technologies and organisational structures emerge and mature for triggering transformation (Leeuwis et al. 2021).publishedVersio
Boligutredning Billingstadsletta Asker
Get PDFDenne utredningen tar for seg boligsammensetning, boligkjøpekraft, boligkonsepter, nærliggende funksjoner, boligstrategier og befolkningsgrunnlag i området Billingstadsletta og Asker. Formålet er å belyse hvordan nye boliger i området kan skape nabolag som adresserer de sosiale og boligpolitiske utfordringene Asker står overfor. Utredningen inngår som et supplement til Masterplanen for transformasjonsområdet på Billingstadsletta Sør.publishedVersio
Survey on Inclusive Education in Nepal: Methodological reflections
Get PDFThe research team made a decision to include all seven provinces in Nepal to ensure that the data represented the situation of educational inclusion nationally. Within a province, two districts were selected ensuring that schools and municipalities represented both the mountainous and hilly regions in the northern belt and the tarai in southern plains or East to West if they were in similar ecological belts. This approach helped us cover diverse geographical regions.publishedVersio
The proper role of ethics commissions - (Bio)ethics, moral expertise and democracy
Get PDFExperts play an important role in modern governing, including participating on government advisory commissions which give policymakers advice on what policies they should implement. Ethics commissions, which are a type of government advisory commission, are asked to advise on ethical issues, most often in the area of bioethics. Professional ethicists, such as bioethicists, philosophers and theologians are prominent members of these commissions. Ethics commissions raise questions about the nature of their expertise, and what authority, if any, the advice from these commissions should be given. The aim of this thesis has therefore been to investigate the research question: What is the proper role of ethics commissions in democracies? The research question has been explored by combining both empirical and normative work. To answer the question of what the proper role of ethics commissions is it was necessary to gain understanding of how ethics commissions work and the salient normative issues concerning them. For this purpose, two main sources were used. Firstly, the thesis engaged the relevant scholarly literature on ethics commissions and the status of moral expertise. Secondly, members of the Norwegian Biotechnology Advisory Board (NBAB) were interviewed. The research question was investigated through four articles. Article 1 locates the main disagreement in the literature along two dimensions: the expertise and public/political dimensions. The expertise dimension concerns whether there is moral expertise or not, while the public/political dimension is about whether the public or policymakers should be the main audience of ethics commissions. These two dimensions are used to construct four normative models. Article 2 analyses the interviews with members of NBAB seen through the lens of the epistemic-democratic tension, focusing on members’ views on expertise, consensus and the main audience of the board. The article contributes to our understanding of the epistemic-democratic tension, and how this can be handled in the case of ethics commissions. In addition, the question of whether NBAB is a best case of handling this tension is considered. One of the key normative questions related to ethics commissions are their composition. Article 3 focuses on the issue of moral expertise, particularly the difficulty of identifying these experts. In the article, I propose that viewing moral experts through the prism of what John Rawls calls ‘comprehensive doctrines’ makes it manageable to appoint moral experts, along with other experts that are necessary for ethics commissions to perform well. In article 4, a political standard for evaluating ethics commissions is developed. I argue that in order to make an overall judgment of how they perform we need to understand what the political context means for the work of ethics commissions. More concretely, this involves contributing to the epistemic, democratic and ethical functions of public deliberation. The implications for the work of ethics commissions are discussed, and it is argued that ethics commissions should focus on seriously considering a range of views including those based on comprehensive doctrines, but that commissions should be mindful that the recommendations they make are justifiable to a public characterized by pluralism. Overall, most importantly, the thesis contributes to the literature by setting out a way to think about the proper role of an expert institution: namely ethics commissions. Furthermore, the analysis of the main points of disagreement about ethics commissions can be a fruitful starting point for future discussions, as well as a tool for analyzing real-world ethics commissions. The interview study with NBAB members is also an important addition to the literature as there are relatively few case studies of ethics commissions.
Eksperter spiller en sentral rolle i politikkutforming, blant annet gjennom deltagelse i offentlige komiteer, som rådgir myndighetene om politikken de bør føre. Etikkomiteer er et eksempel på slike komiteer som gir råd om etiske spørsmål, særlig på bioteknologifeltet. Profesjonelle etikere, slik som bioetikere, filosofer og teologer er som oftest medlemmer av disse komiteene. Etikkomiteene reiser spørsmål om basisen for deres ekspertise og i hvilken grad deres anbefalinger bør gis noen form for autoritet. Denne avhandlingen stiller derfor spørsmålet: Hvilken rolle bør etikkomiteer spille i demokratier? Forskningsspørsmålet undersøkes ved å kombinere empiriske og normative tilnærminger. For å kunne besvare spørsmålet om hvilken rolle etikkomiteer bør spille er det nødvendig å forstå hvordan disse komiteene fungerer, noe som er en forutsetning for å identifisere de sentrale normative spørsmålene når det gjelder etikkomiteene. To hovedkilder ble brukt i dette arbeidet. For det første, ble den relevante akademiske litteraturen om etikkomiteer og moralske eksperter studert. For det andre, ble det gjennomført intervjuer med medlemmer av Bioteknologirådet. Forskningsspørsmålet er undersøkt gjennom fire artikler i denne avhandlingen. Den første artikkelen analyserer litteraturen om etikkomiteer langs to hoveddimensjoner: ekspertise og offentlighet/politikkdimensjonen. Ekspertisedimensjonen handler om hvorvidt det finnes moralsk ekspertise. Offentlighet/politikkdimensjonen handler om det er den brede offentlighet eller politiske beslutningstakere som er komiteens hovedadressat. Disse to dimensjonene danner grunnlaget for utformingen av fire normative modeller som besvarer spørsmålet om hvilken rolle etikkomiteer bør spille. Den andre artikkelen analyserer intervjuer med medlemmer av Bioteknologirådet, sett i lys av spenningen mellom epistemiske og demokratiske hensyn. Analysen fokuserer på medlemmenes syn på ekspertise, konsensus og hovedpublikummet til rådet. Artikkelen bidrar vi til en bedre forståelse av spenningen mellom epistemiske og demokratiske hensyn og hvordan denne kan håndteres av etikkomiteer. I tillegg diskuteres det om Bioteknologirådet kan sies å være et eksempel til etterfølgelse i måten de håndterer denne spenningen. Et sentralt normativt spørsmål er etikkomiteers sammensetning. Den tredje artikkelen tar for seg problemet med moralsk ekspertise med fokus på identifiseringen av moralske eksperter. I artikkelen argumenterer jeg for moralske eksperter kan identifiseres som eksperter innenfor ulike etiske doktriner og at dette gjør det mulig å oppnevne slike eksperter til etikkomiteer, sammen med eksperter på andre områder. Den fjerde artikkelen spør hva den politiske konteksten betyr for etikkomiteers arbeid. Den politiske standarden, som utarbeides i artikkelen, tar utgangpunkt i at vi må forstå hva den politiske konteksten etikkomiteer arbeider innenfor betyr for deres arbeid for å gjøre en helhetlig evaluering. Dette involverer å bidra til den epistemiske, demokratiske og etiske funksjonen til offentlig diskurs. Hva dette impliserer for etikkomiteers arbeid blir så diskutert. Det argumenteres for at det innebærer å seriøst vurdere et mangfold av standpunkter inkludert de som har en klar forankring i et bestemt livssyn. Anbefalinger som komiteen gir bør være begrunnet med tanke på at de skal rettferdiggjøres ovenfor borgere med ulike oppfatninger. Avhandlingen bidrar til å klargjøre hvilken rolle etikkomiteer bør spille i demokratier. Analysen av uenigheten når det gjelder etikkomiteers rolle kan være et fruktbart utgangspunkt for videre diskusjon om etikkomiteer, i tillegg til å kunne være et rammeverk for analyse av slike komiteer. Intervjustudien, med medlemmer av Bioteknologirådet, er også et viktig bidrag til litteraturen i og med at det finnes relativt få case-studier av etikkomiteer.publishedVersio
The Hidden Values of Resisting Temptation: Effort, Meaning, and Self-Knowledge
Get PDFSelf-control is generally regarded as a valuable capacity. However, the value of directly resisting temptations (a central part of our commonsense notion of self-control) has recently come under attack. Directly resisting temptations – as opposed to avoiding them – has been claimed to have several drawbacks, such as being an inefficient way of dealing with temptations, not contributing to an agent’s well-being, or even causing harmful “mental fragmentation.” In fact, some claim that most or all of the values of self-control can be achieved, not by struggling to directly resist temptations, but rather by steering clear of them. In this paper, we seek to push back against this trend. We argue that there are specific values attached to directly resisting temptations that cannot be secured by avoiding them. Drawing on recent psychological evidence, we suggest that a significant part of the value of ‘direct resistance’ is grounded in the fact that it involves the exertion of effort. Due to this feature, we contend, directly resisting temptations can both make our activities feel more meaningful and provide us with a valuable form of self-knowledge.publishedVersio
Inclusion for All: A Look at Upper Secondary Education in Norway and Switzerland
Get PDFContext: Inclusion encompasses participation of everyone in society, education and work. This paper analyses the challenges related to inclusion in the Norwegian and Swiss upper secondary education systems, with a particular focus on vocational education and training (VET). Both Norway and Switzerland are internationally recognised for their high-performing education systems; however, both countries face significant challenges in ensuring upper secondary completion for all groups of young people.
Approach: By comparing the transition from lower to upper secondary education and the completion of upper secondary education in both countries, we examine how and where issues related to inclusion arise. Our comparative analysis is mainly based on statistical data, providing contextualisation for both Norway and Switzerland.
Findings: Our results show that the challenges emerge at different levels in the two countries, shaped by different education policies. While Norway managed to significantly improve equality of access to post-compulsory education, this country still faces relatively high rates of non-completion of upper secondary education, especially in VET. In Switzerland the transition from lower to upper secondary education is difficult and often prolonged for certain groups of young people, while the majority of those who overcome this threshold successfully complete their education and/or training at upper secondary level.
Conclusions: The paper indicates that inclusion in upper secondary education for all young people remains a challenge in both Norway and Switzerland and addresses the difficulties that post-compulsory education must face in its positioning between the inclusive rationale of compulsory schooling and the selective logic of the labour market.publishedVersio
Samarbeidsledelse og innovasjon i offentlig, private samarbeid
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilken rolle samarbeidsledelse spiller i offentlig-private samarbeid for å oppnå innovasjon, med Aquarama-prosjektet i Kristiansand som case. Gjennom en kvalitativ casestudie av offentlige saksdokumenter og en tematisk innholdsanalyse, analyseres hvordan samarbeidsledelse påvirker innovasjonsevnen i komplekse partnerskap mellom offentlig og privat sektor. Oppgaven bygger på sentral teori om innovasjon, offentlig-private samarbeid og samarbeidsledelse, og kobler disse til praksis gjennom en grundig analyse av Aquarama-prosjektet, et av Norges største OPS-prosjekter på byggsiden.
Analysen viser at samarbeidsledelse er avgjørende for å forene ulike aktørers mål, kompetanser og ressurser, og for å skape et klima som fremmer kreativitet, læring og nytenkning. Sentrale funn er at tydelige strukturer, fleksibel rollefordeling, tillit og åpenhet legger til rette for innovasjon, mens utfordringer knyttet til brukermedvirkning og balansen mellom samfunnsnytte og kommersielle interesser må håndteres løpende. Oppgaven diskuterer også hvordan ledelsen i prosjektet har balansert offentlige og private hensyn, og hvilke strukturelle og relasjonelle faktorer som har vært avgjørende for å lykkes med innovasjon.
Studien konkluderer med at effektiv samarbeidsledelse – preget av tillit, åpenhet, dialog og tilpasningsevne – er en nøkkelforutsetning for innovasjon i offentlig-private partnerskap. Samtidig peker oppgaven på behovet for videre forskning på brukermedvirkning, maktbalanse og ledelseskompetanse i slike samarbeid, for å sikre at innovasjon faktisk gir verdi for samfunnet som helhet
Små barns meningsskaping - En kvalitativ undersøkelse om små barns meningsskaping i garderobesituasjonen i barnehagen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker små barns meningsskaping i garderobesituasjonen i barnehagen, med særlig fokus på hvordan barna uttrykker og skaper mening gjennom kroppslige handlinger, lek utforskning og interaksjoner med både materialiteter og andre barn. Jeg har samtidig hatt fokus på hvordan barnas meningsskapende uttrykk blir møtt av barnehagepersonalet i garderobesituasjonen. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, der deltagende observasjon er benyttet som metode for å undersøke hvordan barns meningsskapende prosesser kommer til uttrykk i denne hverdagslige rutinesituasjonen. Garderobesituasjonen er valgt som forskningsfokus fordi den ofte oppfattes som en praktisk og strukturert situasjon, samtidig som den bærer i seg et potensiale for meningsfulle opplevelser for barna.
Funnene i denne studien viser at barna aktivt utforsker rom og materialer, hvor de skaper og inngår i lekende fellesskap med hverandre. Det fremkommer at disse prosessene ikke bare er tilfeldige, men bærer med seg mening og intensjon. Barna bruker blant annet gjenstander som en utvidelse av dere lekende samspill, hvor de skaper nye betydninger gjennom lek og fysisk utfoldelse. Samtidig viser observasjonene hvordan voksne i barnehagen både kan støtte og forstyrre barnas meningsskapende handlinger. Når voksne er til stede og er var på barns initiativ, kan de bidra til å styrke barnas meningsskapende prosesser. På den andre siden kan rutinepregede handlinger og voksenstyrt interaksjon gjøre det vanskeligere for barna å uttrykke seg fritt. Oppgaven problematiserer og drøfter også ansattes rolle som mer fraværende i barnas meningsskapende prosesser.
Samlet belyser denne oppgaven behovet for å anerkjenne barns perspektiv i hverdagslige rutiner, som garderobesituasjonen, og peker på hvordan personalets refleksjon rundt sin egen rolle har stor betydning for hvordan barna opplever seg selv som aktive deltakere i sine egne liv. Studien understreker dermed viktigheten av at personalet gir barna rom og støtte til å uttrykke seg på egne premisser, og fremmer meningsskapende prosesser som viktige for barns trivsel i hverdagslige situasjoner, slik som i garderoben
Intermitterende auskultasjon under fødsel: En tverrsnittstudie av praksis blant jordmødre i Norge
Get PDFSAMMENDRAG
Tittel: Intermitterende auskultasjon under fødsel: En tverrsnittstudie av praksis blant jordmødre i Norge.
Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan jordmødre praktiserer intermitterende auskultasjon (IA) ved første undersøkelse og i fødselens ulike faser, samt deres trygghet i bruken av IA.
Problemstilling: Hvordan praktiseres IA i fødselens ulike faser blant jordmødre i Norge?
Metode: En kvantitativ deskriptiv tverrsnittstudie med spørreskjema til yrkesaktive jordmødre. Spørreskjema ble delt via sosiale medier, sendt til enkelte fødeenheter og besvart i perioden 12. juni 2024 til 13. juli 2024.
Resultat: 151 jordmødre responderte på spørreundersøkelsen. Majoriteten av jordmødrene bruker Doppler ved IA. Ved første undersøkelse og i åpningsfasen lytter flesteparten ofte i 1 minutt eller mer, og lytter før, under og etter ri. Mange lytter hyppigere enn hvert 15. minutt i åpningsfasen, og lytter sjeldnere ved første undersøkelse. Hyppigheten og varigheten av lyttingen er ofte situasjonsavhengig hos mange av jordmødrene, særlig i utdrivningsfasen. I forhold til ri lytter de fleste umiddelbart etter ri i utdrivningsfasen. Når det gjelder hyppigheten på lyttingen, gjør de fleste dette etter hver ri. I tillegg tyder funnene på at det finnes en assosiasjon mellom arbeidserfaring og tryggheten i bruken av IA.
Konklusjon: Denne studien bidrar til en innsikt over hvordan jordmødre i Norge praktiserer IA i fødselens ulike faser, samt deres trygghet i bruken av IA. IA praktiseres på forskjellige måter, og retningslinjer etterleves ikke alltid. Dette kan tyde på at det trengs mer kartlegging av dagens praksis og begrunnelse for denne. Ettersom dagens retningslinjer bygger på ekspertkonsensus, er det viktig å involvere jordmødre som har bred kunnskap og erfaring med IA. Dette kan være et utgangspunkt for å revidere de nåværende retningslinjene, slik at en bedre overensstemmelse mellom praksisfeltet og retningslinjene oppnås.
Nøkkelord: Fosterovervåkning, intermitterende auskultasjon, jordmo