ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Are there too many papers by the same authors within the same conference proceedings? Norms and extremities within the field of Human–Computer Interaction
Get PDFA substantial portion of computer science research is published in conference proceedings. An academic conference allows researchers to meet, network, learn, exchange ideas, seek inspiration and share their experiences and findings. This study was triggered by an impression that some authors publish several papers within the same conference, sometimes filling an entire session. Such back-to-back presentations by the same author can be monotonous to witness. This study therefore set out to assess if this repeat author impression is supported by empirical evidence. An analysis was performed based on Scopus data for 31 key conferences within human–computer interaction. The results indeed confirm the phenomenon of repeat authors within conference proceedings. The maximum number of papers with the same author was six contributions based on the conference median, that is, in 16 of the 31 conferences at least one author was listed as co-author on at least six contributions. In the most extreme instance one author was listed on 32 contributions within the same conference. Papers by repeat authors often shared similar contents. The multiple coauthor phenomenon was prominent in both highly ranked conferences as well conferences with a lower rank. Conference chairs (gatekeepers) were overrepresented among authors with multiple papers as more than 50% of gatekeepers across 23 of 31 conferences had more than one contribution within the conference they organised. An analysis of a large multi-conference showed that publishing across different proceedings volumes under the same conference umbrella is common and that such multi-authorships are obfuscated from the statistics if considering each volume in isolation. Implications of this study is that conference organisers should draw attention towards the overall author profile and consider ceilings on the number of papers permissible for each author. Moreover, organizers should reflect over the appropriateness of themselves publishing (many) papers within their own conferences.publishedVersio
Tv-serien Maktas mange biter Fiksjonsbrudd som virkemiddel i en norskdidaktisk innramming
Get PDFI NRKs serie Makta tematiseres en fremtid der seriens 70-tallskarakterer vandrer rundt i 2020-tallets Oslo, og det er ikke en lysende fremtid vi ser. I sine ulike gjøre - mål passerer karakterene Bjørvika og et nytt operabygg, men også ruinene av et utbombet regjeringskvartal og minnesmerker over de døde etter terrorhandlingene 22. juli 2011. På denne måten gir serien et historiserende relieff for det politiske landskapet som utviklet seg på 1970-tallet og minner publikum på at den verden som omgir oss, alltid er et resultat av fortidens maktkamper.publishedVersio
Exercising an individualized process of agency in restoring a self and repairing a daily life disrupted by fibromyalgia: A narrative analysis
Get PDFObjective: Fibromyalgia is a chronic condition that has major impact on people’s lives. This study examines individuals’ illness trajectories, with a particular focus on daily life experiences and self-managing.
Methods: Narrative interviews were conducted, asking participants to story their daily life experiences from illness onset to the present, and to reflect on the future. Embedded in their storying were experiences of recently being diagnosed, navigating daily life in the face of illness, and participating in a self-management intervention. The data underwent a narrative analysis.
Results: In keeping with the idiographic focus of narrative research, two individuals’ stories were chosen to portray an individualized process of self-managing illness in daily life. The storylines ‘Resuming prior self and life’ and ‘Taking life and self in new direction’ illuminate how individuals with differing illness trajectories and life situations autonomously apply resources available to them in their lives. They make sense of illness by bringing together their own lifeworld experiences of stress and factual knowledge and, through a process of individual agency, discover and try out what is right to do in their own life in the face of chronic illness.
Conclusions: These two storylines illustrate that a self-managing process is an individual process nested in the person’s social context. Self-management encompasses an individualized process of agency in remaking daily life and reconstructing a sense of self.publishedVersio
Nudging in the nursing home: A qualitative interpretive study
Get PDFBackground: Nudging involves deliberately changing the environment or context to induce better choices. Several studies consider such methods unethical manipulation that threatens the principles of informed consent and autonomy, which are particularly vital in healthcare. Others argue that nudging respects personal freedom because it is not in conflict with the person’s explicit values or choices, beneficial, and easy to resist. Additionally, studies argue that such strategies are legitimate as they can prevent more intrusive forms of paternalism. Given the increasing prevalence of soft paternalism through nudging, there is a need to examine its use in healthcare.
Objective: This study explored the phenomenon of nudging in a nursing home context.
Design: A qualitative interpretive design informed by Gadamer’s hermeneutics was employed.
Setting: Three distinct nursing home units in Norway, including long-term, dementia, and rehabilitation units. The study was conducted between December 7th 2019 and July 2nd 2020.
Participants: Individuals involved in the units during the observation period.
Methods: Seven to eight weeks of observations, followed by interviews with caregivers (nurses and auxiliary nurses), two occupational therapists, and two physiotherapists.
Results: The results suggest that nudging in this context can be understood across three themes: modification of physical surroundings, information and interaction, and ambiguous interventions.
Conclusions: Nudging is being used in nursing homes to guide residents’ choices and behaviors to foster their well-being and uphold social norms. However, caregivers are also navigating the use of diverse forms of influence, including subtle nudging and assertive persuasion, and must consider complex factors.publishedVersio
Parent satisfaction with pediatric anesthesia- a cross-sectional, multicenter study in Norway.
Get PDFBackground: Parental satisfaction with anesthetic care is utilized as a proxy for child satisfaction. The evidence base regarding parent satisfaction with pediatric anesthesia care is limited. The aim of the current study was to assess (1) parent satisfaction with pediatric anesthesia in three hospitals, (2) potential differences across hospitals, and (3) potential associations between parent satisfaction and the child's age, surgical specialty, hospital, whether the parent previously had followed a child to surgery, and relation to the patient.
Methods: The Norwegian version of the “pediatric anesthesia parent satisfaction survey” questionnaire (NPAPS) was used.
Descriptive statistics, Kruskal–Wallis test and linear regression analysis were used to analyze the data.
Results: In total, 234 parents responded. Most respondents agreed that their child had received the highest quality care during the surgical experience (96.4%–97.4%). Nearly all respondents agreed that their questions were responded to (94.6%–97.6%), information was understandable (96.4%–97.4%), the amount of information was appropriate (96.4%–97.4%), the child's integrity was respected (94.6%–97.4%), the child was treated respectfully and professionally (96.45%–97.6%), and that personnel paid attention to the parent's concerns (93.8%–94.7%). Respondents disagreed with being explained how the child might feel physically and emotionally after anesthesia (9.5%–10.5%) and also disagreed with being satisfied with the way the child fell asleep and woke up from anesthesia (5.3%–7.1%). No factors were associated with the level of parent satisfaction, and there were few differences between hospitals.
Conclusion: Even if parents are overall satisfied with anesthesia care, improvement areas regarding the preparation of parents and control of postoperative symptoms were detected.publishedVersio
Profiling Intrahost HPV Variability : Relevance for risk stratification of cervical cancer development
No full textCervical cancer remains a significant global health challenge, primarily caused by persistent infection with high-risk human papillomavirus (HR-HPV) types. While vaccination and screening programs have reduced incidence rates, accurately predicting which HPV infections will progress to cancer remains difficult. This thesis explores the challenges of HPV intrahost variability detection and its potential as an
early biomarker for cervical cancer risk stratification.
We enhanced the TaME-seq (tagmentation-assisted multiplex PCR enrichment sequencing) method for whole-genome sequencing of HRHPV types, expanding its applicability to HPV51, 52, and 59, in addition to the previously included HPV16, 18, 31, 33, and 45. We optimized the laboratory protocol and bioinformatics workflow to improve the detection of intrahost variation and viral integration sites. Additionally, we demonstrated the method's versatility by successfully applying it to SARSCoV-2 sequencing.
In a longitudinal analysis of HPV16-positive women, changes in intrahost variability over time were investigated. Our findings revealed that higher counts of intrahost mutations introduced by the innate immune system component, APOBEC3, were associated with normal and lowgrade lesions, while high-grade lesions exhibited significantly lower counts. This suggests that measuring APOBEC3-induced intrahost variability could serve as a predictive biomarker for early cancer risk stratification in HPV16-positive women.
This thesis also includes the development of GENOMICON-Seq, a novel sequencing simulator that models both biological mutations and technical errors and biases introduced during library preparation and sequencing. By simulating various experimental conditions, we demonstrated how technical artifacts affect the detection of low-frequency mutations, providing a valuable tool for optimizing sequencing methodologies and bioinformatics pipelines.
In summary, this work advances our understanding of HPV intrahost variability and its role in cervical carcinogenesis. The enhanced TaME-seq method and GENOMICON-Seq simulator contribute to more accurate detection of viral genomic changes, potentially informing personalized screening strategies and improving outcomes for women at risk of cervical cancer.
----
Livmorhalskreft forblir en betydelig global helseutfordring, hovedsakelig forårsaket av vedvarende infeksjon med høyrisiko genotyper av humant papillomavirus (HR-HPV). Selv om vaksinasjons- og screeningprogrammer har redusert insidensraten, er det fortsatt utfordrende å nøyaktig forutsi hvilke HPV-infeksjoner som vil kunne forårsake kreft. I dette arbeidet har vi studert potensialet til HPV-variabilitet innenfor en vert som biomarkør for risikostratifisering.
I et av arbeidene har vi optimalisert vår tidligere utviklede metode for helgenomsekvensering av HR-HPV-typer (TaME-seq, tagmentationassisted multiplex PCR enrichment sequencing), samt utvidet denne til karakterisering av også HPV51, HPV52 og HPV59, i tillegg til HPV 16, 18, 31, 33 og 45 i tidligere versjon. For å forbedre deteksjonen av viral intravert-variabilitet og integrasjonssteter, har vi optimalisert laboratorieprotokollen og bioinformatikkarbeidsflyten. I tillegg har vi vist metodens allsidighet gjennom anvendelse også til SARS-CoV-2-sekvensering.
I vår longitudinelle studie av HPV16-positive kvinner, har vi studert endringer i intra-vert-variabilitet over tid. Våre funn viste at høyere forekomst av APOBEC3-induserte intra-vert-mutasjoner var assosiert med normale og lavgradige lesjoner, mens høygradige lesjoner hadde betydelig lavere forekomst. Dette indikerer at mengden av APOBEC3-indusert intra-vert-variabilitet kan benyttes som en prediktiv biomarkør for tidlig kreftrisikostratifisering hos HPV16-positive kvinner.
Til slutt utviklet vi GENOMICON-Seq, en ny sekvenseringssimulator som modellerer både biologiske mutasjoner og tekniske feil og skjevheterintrodusert under bibliotekforberedelse og sekvensering. Gjennom simulering av ulike eksperimentelle betingelser viste vi hvordan tekniske artefakter påvirker deteksjonen av lavfrekvente mutasjoner. Dette demonstrerte at vårt verktøy kan benyttes for optimalisering av sekvenseringsmetoder og bioinformatiske arbeidsflyter.
Dette arbeidet gir ny innsikt i HPV-variabilitet innen verten og dens rolle i utviklingen av livmorhalskreft. Den forbedrede TaME-seq-metoden og den nyutviklede GENOMICON-Seq-simulatoren muliggjør mer presis deteksjon av virale genomiske endringer, noe som potensielt kan legge grunnlaget for mer tilpassede screeningsstrategier og bedre behandlingsresultater for kvinner med risiko for livmorhalskreft
Forslag til kompetanseutviklingsprogram for akuttsykepleierens rolle som sløyfeholder i hjertestansteam. Et kvalitetsforbedringsarbeid.
Get PDFTittel: Forslag til kompetanseutviklingsprogram for akuttsykepleierens rolle som sløyfeholder i hjertestansteam.
Bakgrunn: Hjertestans er en kritisk tilstand som krever umiddelbar og effektiv behandling for å øke pasientens overlevelse. Akuttsykepleieren har en sentral rolle i hjertestansteamet som sløyfeholder. Det vil si å være ansvarlig for rytmetolkning og defibrillering. Manglende strukturert opplæring i denne funksjonen kan føre til uønsket variasjon i kvaliteten på behandlingen pasienten får.
Hensikt: Målet med denne masteroppgaven var å utvikle et forslag til
kompetanseutviklingsprogram for akuttsykepleierens rolle som sløyfeholder i hjertestansteamet ved St. Olavs hospital. Programmet skal sikre en systematisk opplæring for å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten i helsehjelpen pasienten får i hjertestanssituasjoner.
Metode: Oppgaven er et kvalitetsforbedringsarbeid basert på Konsmos og
medarbeiders (2015) modell for kvalitetsforbedring og den didaktiske
relasjonsmodellen (Hiim og Hippe, 2021). Arbeidet bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og nasjonale retningslinjer. Det ble gjennomført et pilotprosjekt med utprøving av kompetanseutviklingsprogrammet.
Resultat: Kompetanseutviklingsprogrammet inkluderer teoretisk opplæring,
simulering, tvillingcalling og praktisk trening i defibrillering og teamarbeid.
Deltakerne i pilotprosjektet rapporterte økt trygghet i rollen som sløyfeholder.
Konklusjon: Et strukturert kompetanseutviklingsprogram for sløyfeholderrollen kan bidra til å standardisere opplæringen, redusere uønsket variasjon og styrke akuttsykepleierens kompetanse. Implementering av programmet kan dermed øke pasientsikkerheten ved behandling av hjertestans i sykehuset.
Nøkkelord: Hjertestans, akuttsykepleie, kompetanseutvikling, sløyfeholder,
avansert hjerte-lungeredning (AHLR), kvalitetsforbedrin
Visceral adipose tissue is related to interleukin 6 and resistin in juvenile idiopathic arthritis - a case-control study
Get PDFTo compare visceral adipose tissue (VAT) mass, lipid profile, and selected adipokines/cytokines in patients with juvenile idiopathic arthritis (JIA) with controls, and to explore associations between these markers and VAT. We included 60 JIA patients (30 oligoarticular,30 polyarticular), aged 10–16 years, and 60 age-and sex-matched controls. VAT (g) was estimated by dual-energy x-ray absorptiometry. Lipid profile and selected adipokines/cytokines were analyzed by standard methods and ELISA, respectively. VAT (g) was comparable between patients and controls [median (25th-75th percentile): 64 (23–149) g vs. 66 (30–99) g, p = 0.98] and between oligoarticular and polyarticular disease courses [46 (22–123) g vs. 80 (23–167) g, p = 0.32]. Patients had lower serum levels of apolipoprotein A1 (APOA1) and elevated levels of interleukin- 6 (IL-6) and progranulin compared to controls. As compared to oligoarticular disease course, patients with polyarticular disease had lower serum levels of low-density lipoprotein cholesterol (LDL-C), lipoprotein(a) (Lp(a)), interleukin 1 receptor antagonist (IL-1RA) and progranulin, and elevated levels of interleukin-1 beta (IL-1b) and IL-1b/IL-1RA ratio. In patients (B, 95% CI), higher IL-6 (48.7, 25.1 to72.2, p < 0.001), resistin (8.5, 5.1 to 11.8, p < 0.001), and leptin (2.5, 0.9 to 4.0, p = 0.002) were associated with higher VAT. In controls, higher leptin (5.3, 3.7 to 6.9), p < 0.001) was associated with higher VAT. Despite similar VAT mass between patients and controls, VAT was related to IL-6 and resistin in patients only, suggesting an active metabolic role in JIA. Several pro-inflammatory adipokines/cytokines were increased in JIA, with differences in Lp(a) between oligoarticular and polyarticular disease courses.publishedVersio
SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2025
Get PDFI denne prosjektrapporten presenterer vi referansebudsjettet for 2025 og hvordan vi har arbeidet med årets oppdatering. I 2025-versjonen av referansebudsjettet har grunnlaget for forbruksområdet «klær og sko» blitt revidert. Vi har også hentet inn nye priser for forbruksområdene «mat og drikke», «barnehage», «skolefritidsordning» og «kollektivtransport». I tillegg har vi inkludert nøkterne kostnader forbundet med bursdagsfeiring for barn i forbruksområdet «lek og mediebruk». Kostnadsestimatene for de resterende forbruksområdene er justert i tråd med konsumprisindeksen. De nye tallene viser at kostnader har økt innenfor de alle forbruksområder unntatt «barnehage», hvor kostnadene har blitt redusert.
This report details they key updates in the Norwegian reference budget for 2025. In the 2025 version of the reference budget, the knowledge basis for the consumption area “clothing and footwear” has been updated and revised. The 2025 reference budget also includes modest costs for a birthday celebration for children. We have also collected new prices for the following consumption areas: “food and beverage”, “kindergarten”, “day care facilities for school children” and “commute”. Cost estimates for the remaining consumption areas have been adjusted in line with the consumer price index. The new figures show that costs have increased within all consumption areas except for “kindergarten”, where costs have decreased.
Finansiert av Barne- og familiedepartementet
Utvikling av en KI-drevet barneavatar-chatbot for å forbedre intervjuferdighetene hos profesjonelle som snakker med barn ved mistanke om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
No full textChildren who come for investigative interviews due to being subjected to alleged child abuse or neglect need to meet professionals who conduct high-quality interviews. In child protection services (CPS) and law enforcement, high-quality interviews are the best means of detecting and investigating child abuse and neglect. Research has found that children aged 3-4 years can provide relevant information about experienced abuse in an interviewing context. Established research-based interview guidelines recommend the exhaustive use of ageappropriate, open-ended questions before turning to more specific cued-recall and directive questions, avoiding leading questions. Still, it has been found that open-ended questions are rarely used when interviewing children. The complex skills of interviewing require specialized training. Training programs of various intensities have been implemented worldwide. The use of research-based guidelines including a hypothesis-testing approach and interview training have focused on law enforcement contexts, however, awareness within the child welfare system has increased. Despite implementation of training, field studies find discrepancies between recommendations and practices, thus identifying a transfer-of-skills problem. Research has identified effective elements of interview training and has found that ongoing and realistic practice of skills are critical elements. Various simulation approaches for staging practice have been used in existing programs, such as mock interviews and simple avatars, but their use is resource demanding. Recent developments in advanced technology within the area of artificial intelligence (AI) have motivated research groups to develop avatar solutions. Target services, such as the CPS and police, have busy schedules and limited resources for training. The aim of this thesis was the research and development of an AI-driven child avatar prototype for realistic practicing of skills based on principles of human learning. Using quantitative approaches, the research had four aims. The first aim was to add knowledge on how frontline professionals interact with a digital child avatar, LiveSimulation (LiveSim), to train questioning skills from a user engagement perspective. The second aim was to assess and compare the questioning style in two frontline contexts, the CPS and the police, conducting child interviews following the same interviewing method. The third aim was to expand knowledge about preschool-aged children’s disclosure patterns and capacity to report in forensic interviews concerning suspected abuse. The fourth aim was to test whether training questioning skills by conducting multiple interview sessions using an AI-driven child avatar chatbot (text-only) enhanced trainee interviewing proficiency related to interview quality. The AI-driven language model, Generative Pre-trained Transformer 3 (GPT-3), was trained and fine-tuned using interview data, and a feedback function for classifying questions was integrated. Study I was an exploratory field study that revealed that the online child avatar training tool, earlier shown to facilitate learning of open-ended questioning, evoked good user engagement. Trainees were mostly professionals using the avatar as a stand-alone activity or as part of an online training program. Engagement was measured across various activities, such as the number and timing of activity completion. Study II and III were field studies analysing real-life investigative interview transcripts. Study II showed that the use of open-ended questions was sparse among trained interviewers, both within the CPS and police. Both groups were found to rely mostly on directive questions, followed by non-recommended option-posing questions (including yes/no questions). CPS workers asked more option-posing than the police, increasing the probability of erroneous responses, but fewer suggestive questions which may risk tainting the child’s testimony. Study III confirmed the infrequent use of open-ended questions in forensic interviews with preschoolaged children. In a selected sample where all the children reported abuse-related information during the interviews, a wide variation was revealed in the timing of the initial disclosure. Onethird disclosed in the pre-substantive phase. Furthermore, children aged 3 provided forensically relevant information across multiple question-response interactions, comparable with the 5- year-olds. However, the preschool-aged children were interviewed using techniques that were leading and involved lengthy sessions, which did not align with best practices. This may raise questions about the validity and representativeness of the findings. Study IV found that interviewing a child avatar chatbot trained to be a 6-year-old allegedly abused girl improved the interview quality regarding recommended questioning, especially when combined with direct feedback provided by an automated feedback function. The feedback function was validated and found to be reliable for classifying questions. This thesis provides insights into various aspects of developing a real-time conversational child avatar. The initial results provided support for the further development of online avatar training solutions, as professionals within demanding working contexts showed engagement through training. Evaluative research on interviews conducted within the CPS and the police highlights the need for practitioners interviewing children to practice and refine these skills to ensure effective skill transfer into real-world practice. As a potentially resource efficient practice tool with integrated direct feedback, the self-run text-based child avatar demonstrates promise in enhancing interviewing skills supporting continued development.
Når barn kommer til informasjonsinnhentende samtaler grunnet mistanke om vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, trenger de å møte profesjonelle som kan gjennomføre samtaler av høy metodisk kvalitet. Å gjennomføre slike samtaler på et kvalitetsmessig høyt nivå er et viktig verktøy i arbeidet med å etterforske overgrep. Forskning viser at barn ned i 3-4 års alder er i stand til å gi nøyaktig og relevant informasjon om selvopplevde overgrepserfaringer i avhør. Etablerte retningslinjer for beste praksis i strukturerte samtaler med barn, anbefaler vedvarende bruk av åpne spørsmål før samtaleleder går videre til mer fokuserte og direkte spørsmål. Lukkede og ledende spørsmål, som kan påvirke barnets forklaring negativt, skal unngås. Likevel viser forskning en vedvarende tendens til sjelden å stille åpne spørsmål i informasjonsinnhentende samtaler med barn. Å gjennomføre strukturerte samtaler er en avansert ferdighet som krever spesialisert opplæring og trening. Ulike opplæringsprogrammer har vært iverksatt verden over. Selv om opplæring i forskningsbaserte retningslinjer, inkludert betydningen av å ha en hypotesetestende tilnærming, i hovedsak har vært knyttet til avhør, er det økende oppmerksomhet rundt retningslinjer i barnevernsfeltet. Feltstudier viser imidlertid en betydelig avstand mellom anbefalinger og faktisk praksis. Virksomme elementer i opplæringen er identifisert, og muligheten for realistisk ferdighetstrening med tilbakemelding er funnet spesielt viktig. Eksisterende opplæringsprogrammer benytter ulike former for iscenesettelse av samtaler med barn så som rollespill, men de er ressurskrevende. Avanserte teknologiske nyvinninger innen kunstig intelligens (KI) har motivert forskningsgrupper til å utvikle avatarløsninger som kan møte behovet for ferdighetstrening i førstelinjetjenester som barnevern og politi, hvor de har press på tid og begrensede ressurser. Målet med arbeidet i avhandlingen har vært å bidra i utviklingen av en KI-drevet barneavatar-chatbot for realistisk ferdighetstrening som er basert på læringsprinsipper. Utviklingsarbeidet ble gjennomført i en tverrfaglig forskningsgruppe. Forskningen anvendte kvantitative tilnærminger og hadde fire overordnede mål: Det første målet var å frembringe kunnskap om hvordan profesjonelle i førstelinjen samhandlet med en digital barneavatar, LiveSimulation (LiveSim), når de trente på å utvikle ferdigheter innen spørsmålsstilling, med vekt på brukerengasjement. Det andre målet var å evaluere og sammenligne hvilke spørsmålsstrategier barneverntjenesten og politiet benytter i strukturerte samtaler med barn basert på opplæring i samme metodikk. Det tredje målet var å frembringe kunnskap om mønstre og kapasitet hos førskolebarn til å avdekke vold og overgrep under avhør. Det fjerde målet var å undersøke om gjentatt trening av spørsmålsferdigheter ved bruk av en KI-drevet barneavatarchatbot gav bedre ferdigheter i form av økt bruk av åpne spørsmål. En KI-drevet språkmodell, Generative Pre-trained Transformer – 3 (GPT-3), ble trent ved bruk av kodede dialogutskrifter av iscenesatte avhør med profesjonell som imiterer barnet. Det ble også utviklet en integrert tilbakemeldingsfunksjon som klassifiserte brukernes spørsmålstyper. Studie I var en eksplorativ feltstudie som fant at barneavataren LiveSim, et nettbasert treningsverktøy med forhåndsgenererte spørsmålsalternativer, fremkalte godt engasjement blant brukerne. De fleste brukerne var profesjonelle som trente med avataren som et øvingsverktøy eller som del av et E-læringsprogram i samtalemetodikk. Engasjement ble målt på tvers av ulike aktiviteter som antall og tidspunkt for fullføring av aktiviteter. Studie II og III var feltstudier hvor det ble analysert barnesamtaler fra barnevernet og transkriberte politiavhør. Resultatene fra Studie II viste at utdannete samtaleledere fra både barneverntjenesten og politiet brukte et begrenset antall åpne spørsmål. Begge profesjonsgruppene brukte mange direkte (hv-) spørsmål og ikke-anbefalte ledende spørsmål. Barnevernsansatte spurte flere tvungne valg-spørsmål som øker sannsynligheten for feilsvar, enn politiet. Politiet spurte derimot flere ledende spørsmål som øker risikoen for å forvrenge barnets forklaring. Studie III bekreftet svære begrenset bruk av åpne spørsmål i avhør av førskolebarn. I det selekterte utvalget fortalte alle barna overgrepsrelatert informasjon, men det var stor variasjon i når første avsløring kom. En tredjedel fortalte om overgrep i den førsubstansielle fasen av avhøret. Videre fant vi at 3-åringer ga ny relevant informasjon gjennom flere spørsmål-svar interaksjoner på linje med de eldre barna. Imidlertid var avhørene lange og preget av ledende spørsmål, noe som skaper bekymring for gyldigheten av barnas forklaringer. Studie IV fant at øving av spørsmålsferdigheter ved bruk av en barneavatar-chatbot trent til å respondere som en 6-årig jente utsatt for vold i nære relasjoner, økte bruken av anbefalte åpne spørsmål. Dette var mest tydelig når treningen ble kombinert med direkte tilbakemelding på spørsmålstyper og repetert praktisering. Den integrerte tilbakemeldingsfunksjonen hadde høyt samsvar ved klassifisering av spørsmålstyper med trente, menneskelige kodere. Denne avhandlingen bidrar med kunnskap om utviklingen av en samtalegenererende barneavatar i sanntid. Funnene støtter utvikling av nettbaserte løsninger for ferdighetsøving som benytter realistiske avatarer: Profesjonelle med travle arbeidshverdager viste stort engasjement og trente med en enkel avatar. Videre indikerte funnene en bekymringsfull bruk av spørsmål blant både barnevernsansatte og politi, selv med formell opplæring. Dette understreker viktigheten av ferdighetstrening og tilbakemelding på egen prestasjon. Den KIdrevne barneavataren kombinert med direkte tilbakemeldinger viste seg å være et lovende (ressurseffektivt) treningsverktøy for forbedret kvalitet på spørsmålene som stilles og dermed ivaretakelse av barns rettigheter.publishedVersio