ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Pharmacological Evaluation of Newly Synthesized Compounds for the Treatment of Glioblastoma In vitro testing of new NBDHEX-derivatives
Get PDFGlioblastoma (GBM) is the most aggressive and common malignant brain tumour in adults, characterized by a poor overall survival rate of 12-15 months and limited treatment options. The standard treatment protocol involves maximal safe tumour resection followed by concomitant and adjuvant chemotherapy with temozolomide (TMZ), a DNA alkylating agent. Overexpression of the detoxifying enzyme Glutathione S-Transferase Pi 1-1 (GSTP1-1) in GBM correlates with poorer outcomes and increased treatment resistance by regulating cellular redox balance and inhibiting apoptosis through interaction with c-Jun N-terminal kinase (JNK). Although 6-(7-nitro-2,1,3-benzoxadiazol-4-ylthio)hexanol (NBDHEX), a known GSTP1-1 inhibitor, has shown efficacy against GBM in vitro and in vivo, it exhibits non-specificity and metabolic instability. In recent years, a variety of derivatives have been synthesized.
We synthesized 14 NBDHEX-derivatives and identified two promising candidates for further evaluation. These compounds were tested on GBM cell lines U87MG and T98G, assessing cytotoxicity, mechanism of action, and potential synergy with TMZ via several assays, including trypan blue exclusion, resazurin reduction, sulforhodamine B colorimetric, immunoblotting, spheroid growth, and wound healing. The cytotoxic effects of the compounds were further assessed on patient-derived GBM cells.
Both compounds reduced cell viability of both the continuous cell lines and the patient-derived, with IC50 values at micromolar concentrations. Both compounds showed synergy with TMZ in U87MG, whereas only MC4936 demonstrated synergy in T98G. The pan-caspase inhibitor zVad-FMK did not rescue the cells, and minimal, dose-dependent PARP-1 cleavage was observed, contrasting with previous literature regarding NBDHEX and its derivatives. Pertinently, NAC consistently rescued cells from both compounds in both cell lines in the resazurin-based assays, aligning with the role GSTP1-1 plays in cellular processes, although the SRB results were inconsistent. In U87MG, ferroptosis-inhibitors Ferrostatin-1 and deferoxamine (DFO) restored some cell viability in MC4937-treated cells, and overexpression of the ferroptosis-associated protein acyl-CoA synthetase long-chain family member 4 (ACSL4) was observed. In T98G, DFO improved cell viability in MC4936-treated cells. Neither compound affected spheroid growth nor showed synergy, but both modestly reduced T98G wound healing, with slight synergy observed.
In conclusion, both compounds exhibit strong in vitro efficacy and synergy with TMZ, with MC4937 demonstrating a slightly higher efficacy. Consistent with the mechanism of GSTP1-1, the inhibitors appear to induce ROS, but, unexpectedly, not apoptosis. There is an indication that ferroptosis may be involved; however, the results remain inconclusive. To confirm and elucidate our findings, immunoblotting of key proteins such as caspase-3 and Glutathione Peroxidase 4 (GPX4) is necessary, along with conducting several biological replicates to validate our results. Nonetheless, both compounds exhibit efficacy in GBM cells and synergy with TMZ, warranting further in vitro and in vivo investigation
Kjøpekraftsparitet over tid Kjøpekraftsparitet i praksis – en studie av Norge og nære handelspartnere fra 1988 til 2024
Get PDFDenne oppgaven undersøker hypotesen om kjøpekraftsparitet (PPP) for Norge mot handelspartnerne Storbritannia, Tyskland og Sverige i perioden 1988–2024. Vi skiller mellom absolutt og relativ PPP, og vurderer begge hypotesene ved hjelp av både kvantitative og empiriske metoder. Absolutt PPP testes ved å sammenligne prisene på fire utvalgte varer og tjenester, en iPhone, en cardigan fra H&M, et Netflix-abonnement og en hotellovernatting i flere europeiske og ikke-europeiske land. Relativ PPP analyseres ved bruk av tidsserieanalyser, inkludert Augmented Dickey-Fuller-testen (ADF), Johansen kointegrasjonstest og Vector Error Correction Model (VECM).
Datagrunnlaget er omfattende og består av månedlige observasjoner for inflasjon og valutakurser, samt selvinnhentede prisdata. Vi undersøker ulike delperioder preget av økonomisk uro, som innføringen av euroen i 1999, finanskrisen i 2008 og Brexit i 2016, for å avdekke hvordan slike hendelser påvirker valutakursdynamikk og hypotesens gyldighet.
Funnene viser at absolutt PPP ikke holder i perioden, noe som indikerer vedvarende prisforskjeller mellom land selv etter valutajustering. Relativ PPP viser derimot noe støtte i visse perioder, spesielt for NOK-GBP etter Brexit og NOK-DEM før innføringen av euro. Likevel er forklaringskraften begrenset på kort sikt, og valutakursbevegelser påvirkes også av faktorer som renteendringer, spekulasjon og økonomisk usikkerhet.
Oppgaven konkluderer med at relativ PPP kan være en nyttig teoretisk referanseramme på lang sikt, men er utilstrekkelig alene for å forklare valutakursutviklingen. Vår studie bidrar til litteraturen ved å kombinere klassiske og moderne metoder, samt ved å inkludere sjeldent brukte data på absolutte prisnivåer
Hybrid renewable energy systems for rural electrification in developing countries: A review on energy system models and spatial explicit modelling tools
Get PDFThis study presents a comprehensive review of state-of-the-art energy systems and spatially explicit modelling
approaches aimed at identifying approaches suitable for planning hybrid renewable energy systems integration
in rural areas of developing countries. A systematic comparative approach based on an analytical framework is
proposed with defined criteria to identify potential tools, evaluate their modelling attributes and select suitable
tools. Out of 27 potentially identified suitable models, 10 models that fulfilled key filtering criteria were studied
in more detail. Although differences in capabilities were identified, two conventional models (HOMER, iHOGA)
and three geographical information system (GIS)-based models (GeoSIM, IntiGIS, and OnSSET) show the most
potential for supporting HRES integration in rural areas, despite presenting significant gaps. Conventional
models especially lack detailed network analysis capacities but have the potentials to model different hybrid
technologies. Alternatively, GIS-based models show more capacity to incorporate spatially sensitive data
including network analyses, but show technological and capacity limitations for addressing future trends. In
response, this study presents a modelling framework strategy for upgrading individual models and using them
complementary. While being open source-based models and scoring well on the proposed assessment criteria,
OnSSET and IntiGIS show the highest potential for use in developing countries. In addition, HOMER and iHOGA
as well-established models show high scores and are notably useful if complemented with capabilities for ana-
lysing spatial parameters. The proposed methodological framework and strategy steps will provide researchers
and practitioners with a solid basis for selecting and/or developing modelling tools for application and
assessment.publishedVersio
Weighted sequence neural processes based uncertainty-aware machinery failure prognostic for mineral manufacturing equipment
Get PDFMachinery failure prognostic, aiming to predict remaining useful life (RUL) of equipment by a series of measures, is rarely applied in the mineral processing industry. The commonly used algorithms ignore the spatial heterogeneity and temporal characteristics of equipment degradation, affecting the prediction accuracy and uncertainty quantification. This paper proposes an advanced uncertainty-aware machinery failure prognostic method for mineral manufacturing equipment. The algorithm adopts Monotonic Recurrent Autoencoder to extract the valuable degradation information from complex real-world data. Building on this, a Weighted Sequence Neural Processes (WSNP) framework is developed, consisting of encoding and decoding modules. The encoder simultaneously processes the spatial heterogeneity and temporal dynamics of degradation data, enabling more accurate inference of uncertainty associated with target degradation. The decoder enables precise inference of the RUL distribution by leveraging the extracted degradation information and uncertainty encoding. Bayesian variational is applied to WSNP inference process, circumventing the complex analytical process of the marginal likelihood integral. The proposed algorithm is applied to a real-world mineral manufacturing equipment, and the experimental results confirmed its effectiveness and feasibility.acceptedVersio
The impact of L-carnitine on human semen quality upon cryopreservation, its association with sperm fatty acids, and assessment of a novel analytical tool for DNA fragmentation in mammals
Get PDFReduced male fertility is associated with reduced semen quality and can result from medical conditions, such as infections or blockages in the reproductive organs, and lifestyle factors like obesity. However, the cause of reduced fertility remains unexplained in about 50% of affected males. Even though semen analysis constitutes a central and initial part of male infertility investigation, relying on it alone is insufficient for a comprehensive diagnosis of male infertility. Recent studies suggest that oxidative stress may be a contributing factor in male infertility. Oxidative stress arises from an imbalance between reactive oxygen species (ROS) production and the body's antioxidant defence, leading to sperm DNA damage at various stages of sperm development. While sperm fatty acids are vital for sperm function, L-carnitine is equally important, facilitating the transport of long-chain fatty acids for β-oxidation and supporting antioxidant defence. High levels of L-carnitine from the epididymis are found in seminal plasma and positively correlate with sperm concentration and motility. Additionally, L-carnitine supplementation in cryopreservation media improves post-thaw semen quality by reducing ROS levels and DNA fragmentation. The primary objective of this project was to assess the effect of endogenous seminal L-carnitine on human sperm parameters in fresh and post-thaw semen samples. Additionally, we explored alternative approaches for evaluating DNA fragmentation, using bull spermatozoa as a model system. In the first article, we revealed that free seminal L-carnitine levels positively correlate with palmitic acid, docosahexaenoic acid, and total n-3 PUFAs in sperm. Seminal L-carnitine levels were not linked to BMI, indicating that the reduced semen quality associated with obesity is unrelated to L-carnitine. These results support the role of the epididymis in sperm maturation. In the second paper, we showed that both endogenous L-carnitine and L-carnitine supplemented to the cryopreservation medium improve sperm motility and mitigate the oxidative stress caused by freezing. In addition, this study evaluated alternative methods to the Sperm Chromatin Structure Assay (SCSA) for detecting DNA damage in bovine sperm. Our study found that SCSA and Sperm Chromatin Dispersion (SCD) tests both effectively identified increased DNA damage in bull spermatozoa exposed to high H₂O₂ concentrations, whereas Sensitive Recognition of Individual DNA Ends (dSTRIDE) test did not. These results suggest that SCD is a promising alternative to SCSA for assessing DNA damage, while dSTRIDE needs further refinement.
Redusert mannlig fertilitet er forbundet med nedsatt sædkvalitet og kan ha ulike årsaker som medisinske tilstander, som infeksjoner eller blokkeringer i reproduktive organer, eller livsstilsfaktorer som fedme. Hos rundt 50% av menn med nedsatt fertilitet er årsaken fortsatt ukjent. Selv om en sædanalyse utgjør en sentral og innledende del av undersøkelsen av mannlig infertilitet, er den alene ikke tilstrekkelig for å stille en fullstendig diagnose. Nyere forskning antyder at oksidativt stress kan være en medvirkende faktor til mannlig infertilitet. Oksidativt stress oppstår som følge av en ubalanse mellom produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROF) og kroppens antioksidantforsvar, noe som kan føre til DNA-skader i sædceller i ulike stadier av spermieutviklingen. Fettsyrer er viktige for sædfunksjonen, mens L-karnitin spiller en sentral rolle ved å transportere langkjedede fettsyrer for β-oksidasjon og styrke antioksidantforsvaret. Høye nivåer av L-karnitin fra epididymis finnes i sædplasma og viser en positiv sammenheng med sædkonsentrasjon og motilitet. Tilsetning av L-karnitin i frysemedia har vist å forbedre kvaliteten på opptint sæd ved å redusere ROF-nivåer og DNA-skader. Hovedmålet med dette prosjektet var å undersøke effekten av endogent seminalt L-karnitin på sædparametere i både ferske og tinte sædprøver hos mennesker. I tillegg ble alternative metoder for å vurdere DNA-fragmentering testet ved bruk av sædceller fra okse som dyremodell. Vår studie viste en positiv sammenheng mellom endogene nivåer av L-karnitin i sædplasma og fettsyrer som palmitinsyre, docosahexaensyre og totale n-3 flerumettede fettsyrer. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom L-karnitin-nivåer og BMI, noe som antyder at redusert sædkvalitet assosiert med fedme er uavhengig av L-karnitin. Funnene våre bekrefter rollen til epididymis i spermiemodning. Studien viste også at både endogene nivåer og tilsatt L-karnitin forbedret sædmotilitet, reduserte oksidativt stress og beskyttet mot fryseindusert skade. Videre testet vi alternative metoder til Sperm Chromatin Structure Assay (SCSA) test for å oppdage DNA-skader i oksesæd. Resultatene viste at både SCSA og Sperm Chromatin Dispersion (SCD) tester effektivt identifiserte økt DNA-skade i prøver eksponert for høye H₂O₂-konsentrasjoner, mens Sensitive Recognition of Individual DNA Ends (dSTRIDE) test ikke gjorde det. Dette indikerer at SCD er et lovende alternativ til SCSA for å vurdere DNA-skader, mens dSTRIDE krever videre utvikling av metoden.publishedVersio
Vulvodynia in heterosexual relationships - Understanding the role of social context and interpersonal dynamics
Get PDFVulvodynia, a chronic genital pain disorder affecting about 15% of women, is linked to health issues like anxiety, depression, sexual dysfunction, distress, and other pain conditions. Often invisible beyond the woman's partner and overlooked, it can affect the male partner's sexual and mental health. Partner responses to pain, one of the most studied interpersonal factors influencing vulvodynia, can influence emotional regulation and relationship outcomes. Despite increased focus, vulvodynia remains under-researched, particularly its impact on partners and relationships. The thesis investigates the relational aspects of vulvodynia, exploring how the condition affects not only the women but also their partners, providing insights into the role of partners in the treatment and management of vulvodynia. In Study I, we explored the experiences of eight couples, focusing on how contextual factors influenced the women’s pain-coping strategies. In Study II, we explored the ambivalence and distress of the same male partners about conflicting masculine ideals. In Study III, we explored the associations between different partner responses (facilitative, solicitous, and negative) and demographic and psychosexual variables, as well as differences between men who reported being currently sexually active versus inactive. The three studies reveal that vulvodynia presents numerous challenges for couples, including understanding the condition, facing social exclusion, and navigating complex sexual norms. Male partners experience significant distress managing conflicting masculinity ideals and sexual expectations. The findings also highlight the link between partner responses and psychosexual health outcomes, relationship satisfaction, and the importance of mental health in managing vulvodynia. The couples’ experiences highlight the need for increased public awareness of vulvodynia, improved healthcare, and more open communication between partners. Based on our findings, we propose that the inclusion of both partners in the treatment of vulvodynia may be beneficial for improving relational dynamics, especially related to partner responses to pain and validation.
Vulvodyni, en langvarig smertetilstand i vulva som rammer rundt 15% av kvinner, er assosiert med flere helseproblemer som angst, depresjon, seksuell dysfunksjon, samt andre smertetilstander. Smerten forblir ofte oversett og usynlig for andre enn kvinnens partner, og den påvirker også partnerens seksuelle og mentale helse. Partners respons på smerten, en av de mest studerte interpersonlige faktorene som påvirker vulvodyni, kan påvirke emosjonsregulering og utfall for forholdet. Til tross for økt fokus på vulvodyni er det fortsatt for lite kunnskap om vulvodyni generelt og spesielt lidelsens innvirkning på partnere og forhold. Denne avhandlingen undersøker de relasjonelle aspektene ved vulvodyni og utforsker hvordan denne smertetilstanden påvirker både kvinnene og deres partnere, og gir innsikt i partnerens rolle i behandling og håndtering av vulvodyni. I studie I utforsket vi erfaringene til åtte par, med fokus på hvordan kontekstuelle faktorer påvirket kvinnenes mestringsstrategier. I studie II utforsket vi ambivalens og engstelse rundt etterlevelsen av motstridende maskuline idealer hos de samme mennene. I studie III utforsket vi sammenhengene mellom og forskjellige partnerresponser (støttende, omsorgsfulle og negative) og demografiske og psykoseksuelle variabler, samt forskjeller mellom menn som rapporterte å være seksuelt aktive i forhold til inaktive. De tre studiene viser at vulvodyni bidrar til mange utfordringer for par, blant annet å forstå tilstanden, håndtere sosial ekskludering, samt å navigere komplekse seksuelle normer. Mannlige partnere opplever betydelig stress ved å håndtere motstridende maskulinitetsidealer og seksuelle forventninger. Funnene fremhever også sammenhengen mellom partneres respons på smerte og psykoseksuelle helseutfall, tilfredshet med parforholdet, samt betydningen av mental helse i håndtering av vulvodyni. Parenes erfaringer understreker behovet for økt bevissthet rundt vulvodyni i samfunnet, bedre helsehjelp, og mer åpen kommunikasjon innad i parene. Basert på disse funnene foreslår vi å inkludere partnere i behandlingen av vulvodyni for å forbedre pardynamikken, spesielt knyttet til partneres respons på smerte og validering.publishedVersio
Environmental sustainability from below: public opinion across the Globe
Get PDFAgainst the backdrop that most political economies across the globe need to promote transitions towards more environmentally sustainable public policies and economic practices, we ask what factors explain public support for and opposition to such trajectories among people living in different institutional and socio-economic contexts. To study this, we used survey data on individual attitudes from the International Social Survey Programme (ISSP) 2020 module on the environment. The dataset included a random sample of adult population in 28 countries. The analysis was organised in two steps. First, we examined whether improvement in living standards for people should now be prioritised over the preservation of nature for future generations, commonly referred to as the trade-off between economic growth and the environment. Next, we studied public support for and opposition to three specific environmental policy instruments: higher prices, higher taxes and decreased standard of living across numerous countries in the Global South and Global North. The countries differ greatly both in terms of human development, welfare systems and vulnerability to climate change. The motivation is to examine how these variations influence individual priorities in transition processes. The analysis results showed that the correlation between individual-level variables and pro-environmental attitudes varies across countries, and the results from the regression models were only partially in line with previous literature in this field. Importantly, typical explanatory factors identified in previous studies using data from Europe and North America explain, only to some degree, the variation in attitudes in other parts of the world. The explanatory power of our models is particularly weak in the case of acceptance of environmental policy instruments that facilitate the transition to more sustainable societies in countries with low rankings on the Human Development Index.publishedVersio
Idrett for alle i Oslo? Sluttrapport fra et følgeforskningsprosjekt 2019–2024
Get PDFOslo Idrettskrets vil skape en mer inkluderende idrett. I 2018 samlet de arbeidet under navnet «Idrett for alle i Oslo», med mål om å styrke byens idrettslag og stimulere til at flere barn og unge deltar i organisert idrett. Et sentralt grep var å opprette konseptet Nabolagsklubb og mane til ekstrainnsats i idrettslag som vil ta et utvidet samfunnsansvar. Har idrettskretsen lyktes?
Denne rapporten beskriver mønstre og utviklingstrekk ved idrettsdeltakelsen blant barn og ungdom i perioden 2018-2023, samt endringer i nabolagsklubbenes idrettstilbud, klubbstyring og samfunnsrolle. Resultatene er basert på spørreskjemaundersøkelsene Ung i Oslo for mellomtrinnet (10-12 år), ungdomsskole og videregående skole (13-19 år), samt intervjuer i 20 av de involverte idrettslagene. Rapporten setter også søkelys på spenninger i idretten som står i veien for å nå målene om inkluderende idrett.
Forskningen er gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Norges idrettshøgskole på oppdrag fra Oslo Idrettskrets.publishedVersio
Flytte fra hus til leilighet? Mobilitet mellom boligtyper blant eldre
Get PDFEldres valg av bolig har stor betydning for innretningen av helsetjenestene og de boligpolitiske virkemidlene. Dette notatet gir resultater fra en studie av mobilitet mellom boligtyper blant eldre-befolkningen i Norge de siste årene, med fokus på hvilke områder i landet denne gruppen har hatt større flytting fra hus til leilighet. Her undersøkes også om det er en sammenheng mellom boligmobiliteten og eldres boligverdier eller inntekt. Notatet er en del av forskningsprosjektet «Gode boliger for eldre».publishedVersio
Psychosocial Knowledge and Therapeutic Culture - Epistemic Inquiries into Norwegian Education Policy and Teacher Education
Get PDFThe interdisciplinary knowledge category of the psychosocial, originally developed in the fields of medicine, psychiatry, and psychology, is closely linked to a global commitment to promoting health in schools. It has also emerged in the Norwegian education system, where the responsibility of teachers to create a safe and good psychosocial environment for every schoolchild has been formalised in legislation. Rather than arguing in line with previous research that emphasises the importance of the psychosocial in teachers’ mandate and performance, in this study I take a step back and examine the epistemic dimensions of the psychosocial. In other words, this dissertation explores the psychosocial as a category of knowledge in the context of Norwegian education. In particular, I investigate the emergence of the psychosocial in educational policy and teacher education, and in relation to the dynamics of contemporary knowledge societies. A contemporary phenomenon highlighted in the study is therapeutic culture, where ideas and theories from the field of psychology spill over its disciplinary boundaries into a range of different social fields. The main research question for the thesis is twofold: How does the psychosocial emerge as a category of knowledge in Norwegian education (as demonstrated in educational policy and teacher education), and how does it relate to therapeutic culture and the dynamics of contemporary knowledge society? The empirical basis for exploring these questions consists of an analysis of policy documents and fieldwork conducted at a teacher education institution in Norway. My theoretical approach to analysing these empirical domains is based on the sociology of knowledge. Drawing on Michal Young and Karin Knorr Cetina, the psychosocial is investigated in terms of its relational, processual, and cultural characteristics. Both theoretical contributions regard knowledge as being socially conditioned, produced, and disseminated, while at the same time acknowledging the integral content and agency of knowledge. This theoretical position between social constructivism and essentialism provides a productive approach to explore knowledge dynamics as they occur, relations between knowledge communities and broader cultural contexts, and the structuring, intellectual, and affective agency of knowledge. The dissertation comprises three scientific articles. In the first article, through an analysis of policy documents, I identify three interrelated key dimensions of the psychosocial—scope, accountability, and subjectivity—all of which are defined by their ambivalent characteristics: first, its scope, as it oscillates between addressing the entire range of a pupil’s emotional being and the specific phenomenon of bullying. Second, it demands accountability from both society at large and specific professional groups, most obviously teachers. Third, it considers both subjective individual-based perspectives as well as objective frameworks of control and management. I argue that there is a general correspondence between these ambivalences of the psychosocial and the binary historical and cultural concepts of liquid modernity and new solidity. The second article is based on analyses from fieldwork in a Norwegian teacher education institution. Here, I, together with Øyvind Førland Standal, identify three key characteristics of the epistemic object of the psychosocial: ubiquity, emotional orientation, and a focus on the self. These analytical findings are interpreted in terms of the compatibility and friction that the psychosocial generates among student teachers and teacher educators. We argue that the psychosocial is both nurturing and disruptive, intuitive and demanding, meaningful and alienating, creating a complex relationship with pre-service teacher professionalism. In the third article, based on analyses from fieldwork, Øyvind Førland Standal and I critically examine how the social dimension of the psychosocial emerges as epistemic practice in teacher education. We identify three interrelated social levels: the individual, which focuses on the performative role of teachers as social caretakers; the community, characterised by a tendency to look for signs and symptoms in the private lives of individual pupils; and the societal, which is seen as potentially harmful and used to justify personal-emotional approaches to education. We argue that these epistemic practices favour opaque classroom communication that prioritises psychological diagnosis and individual protection over transparent negotiation and knowledge sharing. Seen together, the three articles constitute a picture of the psychosocial as a category of knowledge that blends expertise and culture as well as instrumentalism and emotionalism. Moreover, the psychosocial represents a central factor in shaping the professional role of the teacher towards therapeutic cultural characteristics, practices, and values. I argue that it contributes to the fragmentation of teachers’ shared knowledge base through its ambivalence and boundlessness, its internalisation and individualisation of knowledge, its emotional style, and its importation of knowledge from disciplines that traditionally address patients rather than pupils.
Det tverrfaglig begrepet det psykososiale, opprinnelig utviklet innen medisin, psykiatri og psykologi, er i dag nært knyttet til en global innsats for helsefremming og trivsel blant skoleelever. I Norge er læreres ansvar for å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø formalisert i opplæringsloven, med formål om å beskytte skoleelever mot krenkelser og samtidig sikre et mer generelt arbeid med (mental) helsefremming i skolen. Framfor for å argumentere i tråd med tidligere forsking som vektlegger betydningen av det psykososiale som en del av læreres mandat og prestasjon, tar jeg i denne studien et steg tilbake og undersøker de epistemiske dimensjonene ved det psykososiale. I avhandlingen utforsker jeg med andre ord det psykososiale som kunnskapskategori i norsk utdanning. Dette gjør jeg gjennom empiriske analyser av styringsdokumenter og grunnskolelærerutdanningen, tett sammenvevd med teoretiske analyser av det psykososiale i relasjon til utbredte trekk ved kunnskapssamfunnet. Et samtidsfenomen som særlig vektlegges i studien er terapeutisk kultur, hvor ideer og teorier fra psykologifeltet flyter utover disiplinære grenser over til en rekke ulike sosiale felt. Avhandlingens hovedproblemstilling er todelt: Hvordan trer det psykososiale fram som kunnskapskategori i norsk utdanning (som undersøkt i utdanningspolitikk og lærerutdanning), og hvordan kan vi forstå dette i lys av terapeutisk kultur og dynamikker i dagens kunnskapssamfunn? Det empiriske grunnlaget for å utforske disse spørsmålene består av en analyse av politiske styringsdokumenter og feltarbeid ved en lærerutdanningsinstitusjon i Norge. Min teoretiske tilnærming er forankret i kunnskapssosiologi. Inspirert av Michael Young og Karin Knorr Cetinas forståelser av kunnskapsbegrepet, tar studien utgangspunkt i det psykososiales relasjonelle, prosessuelle og kulturelle egenskaper. Begge teoretiske bidragene forstår kunnskap som sosialt betinget, samtidig som de anerkjenner kunnskapens innhold og aktørskap. Denne teoretiske posisjonen mellom sosialkonstruktivisme og essensialisme gir en innfallsvinkel til å studere kunnskapsdynamikker slik de trer frem, relasjoner mellom kunnskapssamfunn og bredere kulturelle kontekster samt kunnskapens strukturerende, intellektuelle og affektive agens. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler. I den første artikkelen analyserer jeg tre sentrale kjennetegn ved det psykososiale slik de fremkommer i to norske utdanningspolitiske styringsdokumenter. Gjennom analysen identifiserer jeg tre nøkkeldimensjoner ved det psykososiale – omfang, ansvarlighet og subjektivitet – alle definert ved sine ambivalente egenskaper. Omfangsdimensjonen rommer alle sider ved elevenes emosjonelle opplevelsesverden, men er også spesielt knyttet til mobbing. Når det gjelder ansvarlighet, er det både samfunnet som helhet, men også lærere og skolen spesielt som blir ansvarliggjort. Subjektivitetsaspektet inkluderer anerkjennelse av følelser, samtidig som det forventes at lærere håndterer og påvirker dette området. I diskusjonen drøftes disse dimensjonene i lys av utbredte samtidstrekk hvor flytende modernitet forenes med en ny fasthet. Den andre artikkelen baserer seg på analyser fra feltarbeid på en lærerutdanningsinstitusjon. Sammen med Øyvind Førland Standal, identifiserer jeg tre sentrale epistemiske kjennetegn ved det psykososiale. Dets allestedsnærværende, emosjonelle orientering og søkelys på selvet. Funnene tolkes med utgangspunkt i at det psykososiale både er kompatibelt med læreryrkes omsorgsdimensjon og samtidig noe som skaper friksjon blant lærerstudenter. Vi argumenterer for at det psykososiale som kunnskapsobjekt både er intuitivt og krevende, meningsfylt og fremmedgjørende, og noe som skaper et komplekst forhold til lærerstudenters profesjonalitet. I den tredje artikkelen, gjennom analyser av feltarbeid, undersøker jeg og Øyvind Førland Standal hvilke sosiale aspekter ved det psykososiale som trer fram i lærerutdanningen. Vi viser fram tre overlappende sosiale nivåer: et individnivå, med søkelys på den performative rollen til lærere som premissleverandører for elevers mentale helse og trivsel, et miljønivå, preget av en tendens til å se etter tegn og symptomer i privatlivet til hver enkelt elev; og et samfunnsnivå, hvor samtidstrukturer vektlegges som årsak for elevers sårbarhet og fungerer som begrunnelse for personlig-emosjonell tilnærming. Vi argumenterer for at disse praksisene fordrer ugjennomsiktig klasseromskommunikasjon hvor psykiske diagnoser og individuell beskyttelse blir fremmet fremfor åpen kunnskapsdeling. Samlet tegner de tre artiklene et bilde av det psykososiale som en kunnskapskategori hvor ekspertise og kultur, og emosjonalitet og instrumentalisme blandes sammen. Videre utgjør det psykososiale en sentral faktor i utformingen av lærerprofesjonen mot terapeutisk kulturelle egenskaper, praksiser og verdier. Jeg argumenterer for at det psykososiale bidrar til fragmentering av læreres kunnskapsbase på grunn av dets ambivalens og grenseløshet, dets internalisering og individualisering av kunnskap, dets emosjonelle stil, samt dets importering av kunnskap fra disipliner som tradisjonelt retter seg mot pasienter, heller enn elever.publishedVersio