NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Når omsorgen svikter
No full textMange barn bor i familier der de er pårørende til en eller begge foreldres alkoholmisbruk. Alkoholmisbruk er et skambelagt tema å snakke om, både for misbrukeren og de pårørende. Dette bidrar til at barna er lenge i den livssituasjonen før det blir oppdaget. Denne oppgaven har som hensikt å få frem hvilke tegn man skal se etter for å oppdage barn som pårørende til alkoholmisbruk, og hvordan sosialarbeidere kan bidra til å oppdage dem ved å jobbe i skolen. For å belyse tematikken har jeg brukt litteratur som allerede eksisterer. Den valgte litteraturen handler om alkoholmisbruk og konsekvenser av det, barnets utvikling, tilknytning og barn som pårørende. Jeg ser på hvordan barna blir påvirket av en oppvekst med alkoholmisbruk, hvor jeg blant annet trekker frem at barna føler på mye skyld og skam for situasjonen. Videre ser jeg på hvilke strategier barna bruker i møte med rus, som f.eks. hemmeligholdelse av situasjonen, før jeg belyser hvilken rolle sosialarbeideren har i skolen, og hvordan et tverrprofesjonelt samarbeid i skolen kan være til fordel for barna. Funnene har vist meg at en oppvekst som pårørende til alkoholmisbruk kan påvirke et barn negativt, og at sosialarbeidere kan ha en viktig rolle i skolen i arbeidet med å oppdage barn som pårørende
Relasjonen mellom mennesker og dyr i bergkunst fra steinalder og bronsealder: En komparativ analyse av hjortedyrenes og hestenes roller
No full textDenne oppgaven er et forsøk på å utforske hvordan dyr-menneske relasjonen kan ha sett ut i steinalder og bronsealder med utgangspunkt i bergkunst. Fokuset ligger på Midt-Norge, et område hvor både nordlig og sørlig tradisjon har en lang historie. Gjennom seks bergkunstlokaliteter (Holtås, Hammer, Evenhus, Bardal, Leirfall og Fordal) blir det sett på hvordan hjortedyr og hester fremstilles og hvilke motivkombinasjoner de opptrer i. Perspektiver fra «sensory archaeology» blir benyttet i en kontekstuell analyse for å belyse ikke-menneskelige faktorer som kan ha påvirket opplevelsen av bergkunsten. I den komparative analysen ligger fokuset på motiver og motivkombinasjoner.
Til sammen danner de to analysene grunnlaget for en diskusjon rundt hvilke roller hjortedyrene og hestene kan ha hatt. Det kommer frem flere mulige roller, og en fellesnevner for de to dyrene ligger i det rituelle. Siden domestisering gir mulighet for mer kontakt mellom mennesker og hester ser relasjonen mellom dem ut til å ha vært mer gjensidig enn den mellom mennesker og hjortedyr. Overgangen mellom nordlig og sørlig tradisjon blir også sett på og fremstår som gradvis. Sammen med resten av materialet gir det et inntrykk av gradvise endringer i samfunnet som fører til endrede roller for dyrene. Noen roller overføres og tilpasses nye verdier og tradisjoner, mens andre forsvinner og blir erstattet av nye.
Inntrykket av dyr-menneske relasjonen i steinalder og bronsealder fremstår som preget av endringer. Introduksjonen av nye dyrearter fører til endringer i tidligere relasjoner. Likevel har ikke dyrene som var viktige i steinalderen forsvunnet fra norsk natur, men på grunn av rolleendringer er de ikke lenger representert i bergkunsten
Stumpons are non-conservative traveling waves of the Camassa–Holm equation
No full textIt is well-known that by requiring solutions of the Camassa–Holm equation to satisfy a particular local conservation law for the energy in the weak sense, one obtains what is known as conservative solutions. As conservative solutions preserve energy, one might be inclined to think that any solitary traveling wave is conservative. However, in this paper we prove that this is not true for the traveling waves known as stumpons. We illustrate this result by comparing the stumpon to simulations produced by a recently developed numerical scheme for conservative solutions
Hvor bærekraftsbevisste er et utvalg norske barneskolelærere?
No full textFormålet med denne studien var å undersøke en gruppe læreres bærekraftsbevissthet. En persons bærekraftsbevissthet beskrives ved å se på kombinasjonen av deres kunnskaper, holdninger og atferd i relasjon til de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling. En av grunnene til at dette var interessant å undersøke var på bakgrunn av økende oppmerksomhet rettet mot bærekraftig utvikling og skolens rolle i utdanning for bærekraftig utvikling, spesielt ved innføringen av de nye læreplanene (L20). Lærere har en viktig rolle i undervisning overfor elevene, og det kan tenkes at deres bærekraftsbevissthet kan påvirke den undervisningen elevene møter. For å finne svar på problemstillingen «Hvor bærekraftsbevisste er et utvalg norske barneskolelærere?» ble det utarbeidet og sendt ut et spørreskjema med spørsmål og påstander knyttet til respondentenes kunnskaper, holdninger og atferd innenfor miljødimensjonen, den sosiale dimensjonen og den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling. Undersøkelsen ble gjennomført av lærere ved en barneskole i Midt-Norge.
For å gi et mer nyansert svar på problemstillingen ble resultatene diskutert opp mot tre forskningsspørsmål. Ved det første (1) forskningsspørsmålet undersøkte jeg hva som kjennetegnet lærernes bærekraftsbevissthet innen kunnskaper, holdninger og atferd. I det andre (2) forskningsspørsmålet undersøkte jeg lærernes bærekraftsbevissthet innenfor de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling. Det tredje (3) forskningsspørsmålet handlet om hva lærerne selv rapporterte at de gjør for å ta vare på naturen og miljøet, og var knyttet til et avsluttende, åpent spørsmål i spørreundersøkelsen.
Datamaterialet som har blitt analysert og diskutert i denne studien består av både kvantitative og kvalitative data. Resultatene tyder på høy bærekraftsbevissthet hos utvalget med en gjennomsnittsverdi nære toppen av skalaen (5 = helt enig). Videre viser resultatene det som kan tyde på gode grunnholdninger til og kunnskaper om bærekraftig utvikling, men at det fortsatt er rom for forbedring når det kommer til atferd som bidrar til bærekraftig utvikling.
Nøkkelord: Bærekraftsbevissthet (BB), bærekraftig utvikling (BU) og utdanning for bærekraftig utvikling (UBU)
The radically unequal distribution of Covid-19 vaccinations: a predictable yet avoidable symptom of the fundamental causes of inequality
No full textThe Covid-19 pandemic—and its social and economic fallout—has thrust social and health-related inequalities into the spotlight. The pandemic, and our response to it, has induced new inequalities both within and between nations. However, now that highly efficacious vaccines are available, one might reasonably presume that we have in our hands the tools to address pandemic-associated inequalities. Nevertheless, two prominent social science theories, fundamental cause theory and diffusion of innovation theory suggest otherwise. Together, these theories predict that better resourced individuals and countries will jockey to harness the greatest vaccine benefit for themselves, leaving large populations of disadvantaged people unprotected. While many other life-saving prevention measures have been distributed unequally in ways these theories would predict, the COVID-19 vaccines represent a different kind of case. As the disease is so highly infectious and because mutations lead to new variants so rapidly, any inequality-generating process that leaves disadvantaged individuals and countries behind acts to put everyone—rich and poor—at risk. It is time that we ensure the equitable distribution of this life-saving benefit. As the fundamental cause and diffusion of innovation theories help illuminate processes that regularly produce inequities, we turn to them to reason about the rollout of the COVID-19 vaccines. Specifically, employ them to suggest countermoves that may be necessary to avoid an irrational and inequitable vaccine rollout that ends up unfavorably affecting all people
Minnestedenes smertefulle kulturarv: en samtidsarkeologisk komparativ analyse av utvalgte minnesteder og utstillinger i Norge
No full textI dag finner vi flere minnesteder, minnesmerker og monumenter over hele verden for å hedre, hylle eller reflektere over noe eller noen som har påvirket kulturarven vår på en eller annen måte. Et gjennomgående tema for slike minnesmerker, er ofte krigsrelaterte hendelser som har satt sine spor i historien vår. Andre verdenskrigs krigsminner, materielle levninger, fangeleirer og andre ruiner, finnes fortsatt i landskapet i dag, og formidles på ulike måter gjennom disse krigsminnene. På en annen side, er ikke dette det eneste vi har i dag av det vi kaller for smertefull kulturarv. 22. juli 2011 er noe vi alle nordmenn kjenner til, som har satt dype spor i den norske kulturarven, og har vært med på å bidra til å styrke dette begrepet. Etter hendelsene, dukket spontane minnesteder opp. Teamet for denne oppgaven er hvordan dette blir formidlet hos et utvalgt av minnesteder i Norge, og hva dette vil si for begrepet smertefull kulturarv og formidlingen av det.
Minnestedene jeg har valgt ut har som mål å formidle temaet, gjennom deres utstillinger. Målet med denne oppgaven var å se nærmere på ulike måter å formidle smertefull kulturarv på, og gjennom en komparativ analyse som er basert på en fenomenologisk tilnærming av utvalgte utstillinger. Minnestedene som er valgt ut for denne oppgaven, er Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet, Grinimuseet, HL-senteret og 22. juli-senteret. Flesteparten av disse har andre verdenskrig som historisk bakgrunn, mens 22. juli-senteret handler om det jeg vil kalle for «nyere tids» smertefull kulturarv.
Studien omfatter en gjennomgåing av blant annet hvilke virkemidler slik som tekstformidling, fotografier, videointervjuer og hvordan andre estetiske valg er med på å påvirke formidlingen i utstillingene. I tillegg, bruker jeg minnestedene i seg selv, som en del av analysen og hvordan disse fremstilles for offentligheten og publikum. Resultatene har bidratt til en bedre forståelse av den smertefulle kulturarven og dens konsept, og hvordan fremstillingen og formidlingen blir gjort hos de utvalgte minnestedene
Seksuell orientering, livskvalitet og deltagelse i fritidsaktiviteter blant ungdom 13-19 år
No full textBakgrunn: De siste 50 årene har det skjedd banebrytende endringer for skeive i Norge, og befolkningens holdninger til skeive blir stadig mer positive. Til tross for dette er skeive personer blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet i befolkningen, og unge skeive oppgir lavest livskvalitet innad i gruppen. Det finnes per i dag lite oppdatert kunnskap om skeiv ungdom i Norge. Denne studien kartlegger livskvalitet og deltagelse hos skeiv og heterofil ungdom i et større populasjonsbasert datamateriale og ser på sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens.
Metode: Studien benytter data fra Ung-HUNT4, hvor hovedutvalget består av ungdommer som har besvart spørsmålene om kjønn, alder og seksuell orientering (n=7423). For å se nærmere på utviklingen i seksuell orientering blant ungdommene ble deltagere som besvarte spørsmålet om seksuell orientering i Ung-HUNT4 og Ung-HUNT Covid fulgt (n=1389). Livskvalitet ble målt med kartleggingsinstrumentet Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) og resiliens ble målt med Resilience Scale for Adolescents (READ). Deltagelse i fritidsaktiviteter omhandler sport/idrettsaktiviteter og kreative/kulturelle aktiviteter. I deskriptive analyser beskrives livskvalitet, resiliens og deltagelse i fritidsaktiviteter i ulike grupper av alder, kjønn og seksuell orientering, blant annet med andel i prosent, gjennomsnitt og standardavvik. Multippel lineære regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom deltagelse i fritidsaktiviteter og livskvalitet og resiliens.
Resultater: I utvalget ble 14% av deltagerne klassifisert i kategorien skeiv (homofil/lesbisk, bifil, usikker og annet). Livskvaliteten i utvalget er generelt god, men går ned fra ungdomsskole til videregående skole. Deltagelse i fritidsaktiviteter er høy, uavhengig av seksuell orientering. Deltagelse, i likhet med livskvalitet, går ned med alderen. Skeive jenter deltok oftere i kreative og kulturelle aktiviteter og mindre i lagidrett sammenlignet med resten av utvalget. Deltagelse i lagidrett var assosiert med høyere livskvalitet, uavhengig av seksuell orientering. Det ble derimot ikke funnet en assosiasjon mellom deltagelse i kreative og kulturelle aktiviteter og høyere livskvalitet. På samme måte som med livskvalitet, var også resiliens assosiert med deltagelse i aktiviteter, og i mindre grad med kreative og kulturelle aktiviteter.
Konklusjon: Denne studien har tilført et unikt bidrag i forskning på norske skeive ungdommer, hvor det fremkommer flere likheter mellom skeive og heterofile ungdommer enn forskjeller. For både skeive og heterofile ungdommer skjer det endringer i perioden fra ungdomsskolen til videregående; deltagelse i aktiviteter avtar og skjer på andre arenaer, og livskvaliteten går ned. Dette ser ut til å være en naturlig del av ungdomstiden, men det fortjener økt fokus i folkehelsesammenheng. Det er stort behov for kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant barn og unge, samt hvordan dette varierer med etnisitet, funksjonsvariasjoner, sosioøkonomisk status og religion
Us and Them ... Me and You
No full textDenne teksten tar for seg de filosofiske aspektene ved tekstene til Roger Waters på Pink Floyds Dark Side of the Moon. Teksten er i all grad basert på filosofen Martin Buber sine tanker som han fremmer i boken Ich und Du. Dette knyttes opp til tankene som Roger Waters prøver å fremme i fire låter på dette albumet: «Money», «Us and Them», «Breathe (In the Air)», og «Time». «Money» takler hvordan det kapitalistiske/materialistiske samfunnet har ført til at mennesker bare ser på hverandre som objekter for egen vinning, som samsvarer med Buber sine tanker om en Jeg-Det verden. «Us and Them» fokuserer mer på fremmedgjøringen som oppstår i det moderne samfunnet, et ønske om å finne tilbake til en Jeg-Du verden. «Breathe (In the Air)» og «Time» fokuserer på menneskets uvillighet til å innse sin egen dødelighet og menneskets inhabilitet til å leve sine egne liv, samt hvordan dette fører til en fremmedgjøring fra samfunnet. Alle låtene prater om en Jeg-Det verden og et samfunn som er modus av erfaring. Allikevel fremmer det et håp og et ønske om at mennesket igjen vil finne tilbake til modus av engasjering: en Jeg-Du verden
Exploration of human attitude towards social robots during simple non-digital game
No full textIntroduksjonen av roboter i moderne sivilisasjon har endret måten maskiner fungerer på. De er ikke lenger i et herre-slave forhold til mennesket. Med introduksjonen av sosial robotikk kan disse kunstige vesenene nå stå på lik linje med mennesker. Roboter har avansert på en rekke forskjellige områder, inkludert medisin, industri og spill. Derfor er det viktig at vi skaper et stabilt miljø hvor både mennesker og roboter kan trives. Mennesker, på den annen side, har begynt å avsky roboter når de tar sin plass i dette menneskelige samfunnet. Arbeidsledighet som følge av at roboter tar jobber forsterker de negative effektene. For å utvikle et sunt økosystem er det derfor viktig å forstå hvordan mennesker har det med roboter nå og i fremtiden. Fra et spillperspektiv forsøker denne studien å undersøke denne mentaliteten ved å stille spørsmål ved de unike komponentene i samarbeid og konkurranseegenskaper. Enkeltpersoners emosjonelle data samles inn i løpet av spillet og trender analyseres for å utvikle en kobling mellom konkurranse- og samarbeidssituasjoner. Forestillingen om at samarbeids- og konkurransesituasjoner eksisterer parallelt, støttes av betydelige og pålitelige resultater fra eksperimentell brukerforskning. Ideen om at samarbeidende og konkurransedyktige former for spill eksisterer side om side, støttes av betydelige og pålitelige resultater fra eksperimentell brukerforskning. En dypere studie av dette temaet i fremtiden vil føre til en større forståelse av menneskelige holdninger til roboter, noe som vil hjelpe oss å oppnå stabilitet over hele verden
Mathematical model of salmon life cycle
No full textThe goal of this thesis is to cast biological data available in the research literature into a deterministic stage-structured discrete model described by a system of difference equations accounting for all important stages in the life cycle of Atlantic salmon. Sensitivity and elasticity analyses of the model are conducted along with numerous numerical simulations to provide practical
recommendations regarding the impact of the changes to survival rates at different stages on the dynamics of the entire population