NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Lærerens opplevelse av støtte på arbeidsplassen. Med rom for dialog
No full textTeachers' right to a safe and healthy working environment is embodied in The Act relating to the working environment (AML, 2005). Norwegian teachers thrive in their work, at the same time multiple teachers misses feedback. They also have a work with many job demands and potential loads. Research shows that support in the work environment can be a buffer against stress and job demands. This master`s thesis have through a qualitative method investigated the main question. The overarching question is broken down into three research questions; what does support in the work environment mean for the teacher, what is supportive in the teachers’ meetings with colleagues and leaders, and what is involved in systemic work to support the teacher.
The teacher experience of work support has been put in context with the help of Antonovosky`s sense of coherence (SOC), Buber`s I and Thou, and Bateson`s systemic communications theory.
The main findings and the discussion shows that good relations, good communication and a supportive leader is important factors in teachers experience of support. These factors can help the teacher to mobilize their resources when they are in a demanding job situation. This means that the teacher sense of coherence can be stronger through support in the work environment, and potentially strengthen the teacher wellbeing (TWB). At the same time the findings shows that many teachers experience a non-supportive work environment and a lack in the systematic work support. This is an argument for strengthening the systemic work to support the teacher. That involves competence development in the colleague group, and among other things teachers need time for dialog with colleagues in the formal organization. It can also involve the idea of a dialogic attitude in the informal organization of the school.
In summary, it seems that the answer to the overarching question consist of several elements. The teacher experience of support starts with the acknowledgement of the potential challenges in the teacher work environment. By acknowledging these challenges, the school organization can have an awareness and a focus on the importance of a supportive practice when the teacher is in a demanding situation. As we have seen this consist of good relations, good communication and a supportive leadership. In addition, structures for a meaningful dialogue in the colleague will be supportive
Naturens plass i det grønne skiftet
No full textVi har sett på hvordan verdiordener brukes som legitimering i beslutninger av tildelt og avslått konsesjonssøknader for vindkraft. I tillegg har vi undersøkt hvorvidt en grønn verdiorden utgjør et legitimeringsgrunnlag i konsesjonsvedtakene. Datamaterialet for analysen er dokumentene som presenterer vedtakene fra Norges Vassdrags og Energidirektorat, heretter referert til som NVE. De to sakene vi har undersøkt er Nevlandsheia vindkraftverk og Gismarvik vindkraftverk. Hvor den første fikk innvilget sin søknad, mens den andre fikk søknaden avslått. I argumentene for sakene fant vi at NVE vektla forskjellige parameter knyttet til verdiordener. Mål om å produsere fornybar energi ble vektlagt sterkere hvor konsesjon ble innvilget. Vi så at det ble henspilt til forpliktelser overfor EUs direktiver og nasjonale planer og mål. NVE konkluderte med at risikoen for inngrip i natur er mindre sammenlignet med fordelen ved fornybar energi. I søknad som er avslått fant vi samme bemerkning for klimagevinstene ved vindkraftverket, men lokale naturforhold og lokal befolkning og styring fikk større betydning i avgjørelsen for vedtaket. I denne analysen har vi ikke inkludert uformelle prosedyrer som kan ha ført til beslutningene, dermed kan vi ikke utelukke at uformelle prosedyrer har hatt påvirkning for prosessen om konsesjonssøknadene og videre til beslutningen i vedtakene. Det er de formelle begrunnelsene som er gjenstand for det analytiske rammeverket i oppgaven, i tillegg har vi har valgt å drøfte kommunens innflytelse da denne ikke er ubetydelig
A PLACE TO CALL HOME: The gothic space in young adult fantasy
No full textIn gothic literature, space is very important. The importance of old manors, castles and grounds in the traditonal gothic novels. But in what ways does these aspect of gothic literature transition into contemporary young adult fantasy? This is what I explore in this thesis.
Through analysing two young adult fantasy books, The Trials of Morrigan Crow and Amari and the Night Brothers, I look at different gothic themes that are apparent in young adult fantasy. I look at how these themes differ from the traditional genre, and how they resemble, and I look at how the importance of space changes when it is literature aimed at young people
‘The French do not speak English’: myth or reality? A study of French attitudes and practices towards speaking English with foreign tourists
No full textThe main purpose of this thesis is to investigate the practices and attitudes of the French when questioned by foreign tourists in English. In addition, it explores to what extent the French understand foreign tourists who address them in English and make themselves understood when they respond to them. Lastly, it also considers any correlations between the French’s responses when addressed by foreign tourists in English and their socio-demographic background and English proficiency.
In order to achieve these aims, a multiple method was conducted during the winter of 2021/2022 in Paris. Two quantitative research techniques were combined alternately to gather as much and various data as possible. Thus, structured interviews were carried out among 206 respondents first, and a new sample of 280 participants was observed thereafter. The interviews focused on the attitudes of the French when addressed in English by foreign tourists, while the observations concentrated on their practices. Hence, questions from the interview guide regarded the French’s feelings, opinions and thoughts when asked in English by tourists, whereas the observations were concerned with the response (e.g. the willingness to help, the language used, and the accuracy of the answer). The observations necessitated the help of an external person, i.e. a non-native speaker of French and English, who posed as a foreign tourist together with the researcher. The non-native speaker was the one to question the French participants in English and the researcher took notes of the observations.
The collected data shows that the majority of the French stop and attempt to help foreign tourists who speak English. Nevertheless, a few of them answer solely in French and some mix English and French in their reply. This indicates that not all of the responses the French provide to foreign tourists are understandable. Approximately a fifth of the responses the French give to foreign tourists are incomprehensible, another fifth are comprehensible from a little to a moderate extent, and a half are comprehensible from a large to a very large extent. As regards the understanding of the requests expressed by foreign tourists in English, many French are able to understand them from a moderate to a very large extent, and it seems that the rest, who cannot understand, manage to guess the meaning of the requests due to context. Furthermore, the findings reveal that most of the French have positive attitudes towards speaking English with foreign tourists; they frequently feel helpful and often interested. However, the results also show that a few French experience embarrassment, nervousness and shyness when interacting in English with foreign tourists, feelings that are barely present when the tourists can speak French. Moreover, the collected data suggests that the variables of age, educational background and notably the level of English proficiency have an influence on the French’s practices and attitudes towards interacting in English with foreign tourists
Er det en sammenheng mellom symptomer på muskeldysmorfi og ulovlige prestasjonsfremmende midler blant menn som trener styrketrening?
No full textHensikt: Det er begrenset med forskning på muskeldysmorfi i den norske populasjonen, til tross for en økende forekomst internasjonalt. Hensikten med studien var å undersøke sammenhenger mellom symptomer på muskeldysmorfi, alder, kroppsmasseindeks (KMI) og ulovlige prestasjonsfremmende midler (PEDs) blant menn som trener styrketrening (18 år og over); samt undersøke forskjeller mellom ulike aldersgrupper og KMI kategorier. Metode: 285 menn ble rekruttert til studien. Et kvantitativt tverrsnittdesign ble benyttet, hvor et elektronisk spørreskjema ble spredt. Kartlegging av symptomer på muskeldysmorfi benyttet spørreskjemaet Muscle Dysmorphic Disorder Inventory (MDDI). Dataprogrammet SPSS versjon 26 ble brukt ved dataanalyser. Resultater: Gjennomsnittscoren på MDDI var 37.42 (SD=8.36), hvor de yngste (18-22 år) viste til flest symptomer M=39.18 (SD=8.58), mens de eldste (50 år og over) viste minst symptomer M=32.29 (SD=6.42). Ved økende alder sank symptomer på MD (p < .05) men med liten korrelasjon, forskjellen mellom yngst og eldst var signifikant (p < .01) med stor effekt. Det var ingen signifikant sammenheng mellom KMI og MD symptomer. I henhold til bruk og erfaring med ulovlige prestasjonsfremmende midler var det ingen signifikante funn. Konklusjon: Symptomer på MD viste seg å være notabelt høyere nå enn den tidligere norske studien, hvor gjennomsnittscoren på MDDI var 3.72 høyere enn ved Sandren et al (2019). De yngste aldersgruppene viste å være mest preget av symptomer på MD, mens KMI og PEDs gruppene ikke viste klare sammenhenger med MD. MD er vist gjennom studien å være et økende problem som krever grep.
Nøkkelord:
Muskeldysmorfi – Muscle Dysmorphic Disorder Inventory (MDDI) – PEDs – Sammenhenger - Forskjelle
"Continuous" mot "comprehensive" multimedial fortelling i mobilformat.
No full textEn kvalitativ forskningsmetode som sammenligner de multimediale fortellingskategoriene "continuous" og "comprehensive", som konkluderer med at "comprehensive" fungerer best i mobilformat
Utfordring i kvinnefotballen
No full textFormålet med denne studien var å se nærmere på kvinnefotballen og hvilke utfordringer kvinner møter når det kommer til å være aktiv i idretten og hvorfor kvinner stiller svakere enn menn når det kommer til fotball. Jeg ville også se om det var mulig å knytte utfordringene opp med teorier for å se flere sider av utfordringene.
Ved å gjøre en litteraturstudie har jeg gjennom et systematisk søk funnet artikler som har gitt meg flere innblikk i hvorfor kvinner stiller svakere enn menn i fotball. Artiklene har brukt metoder som: observasjon, data analyser, spørreundersøkelser og intervjuer. Dette har gjort det mulig for meg å utføre en oppgave som tar for seg et spennende tema som det er gjort mindre forskning på sammenlignet med herrefotballen. Jeg vil hovedsakelig ta for meg utfordringer og data analyser fra 2015 og senere for å se kvinnefotballens situasjon i nyere tid. Jeg har sett hvor stor betydning supportere er for herrefotballen og har derfor valgt å ta med flere studier som tar for seg hovedsakelig supportere av kvinnefotballen hvor en stor del er kvinner. Mengden supportere av idretten henger sammen med blant annet media, holdninger i samfunnet, organisasjoner og utøvere sine handlinger. Disse er noen av temaene som blir belyste i oppgaven gjennom det teoretiske rammeverket.
Studiens sentrale funn viser til at det er flere utfordringer som står over kvinner i fotball enn hos menn når det kommer til å lykkes i idretten og disse utfordringene setter kvinner i en svakere posisjon enn menn. Holdningene samfunnet har til kvinnefotball, og media sin negative vinkling av idretten fører til lav interesse blant befolkningen. Dette gjør at kvinnefotball ikke når suksessen de kunne gjort uten disse utfordringene. Antall mediesaker om kvinnefotballen er betraktelig lavere enn saker som omhandler herrefotball. Av de sakene som blir skrevet fremhever ikke media kvinnelig annerkjennelse på samme måte som menn (Alcalde, 2019). Gjennom mangel på saker og sakene som blir skrevet setter kvinnefotballen i et dårlig lys av media, som gjør at de som følger med ikke tilegner seg mer interesse for idretten, heller det motsatte.
Studien konkluderer med at fremstillingen av kvinnefotball blir utført på en urettferdig måte hvor kvinner blir vinklet negativt av journalister som ikke har interesse eller mangel på kunnskap innen idretten. Dette kommer fra synet vi har på kjønn og fotball hvor det er en gitt forventning hos de som ser på. Gjennom dette blir en rekke andre faktorer som: supportere, videre satsing og holdninger. Det er derfor viktig at organisasjoner setter inn tiltak for å fremme kvinnefotball. Samtidig som media ser på fotball med et åpnere sinn og skrive om kvinnefotballen på en likere måte som hos herrefotballen. Kvinnefotballen er utsatt for en rekke utfordringer, men man ser en positiv retning sammenlignet med tidligere år spesielt i Norge innenfor kvinnefotballen hos de nevnte faktorene nevnt over. Dette sier meg at kvinnefotballen har en spennende fremtid i møte.
Nøkkelord: Kvinnefotball, media, supportere, kvinnesyn og utfordringer
Hero or Villain: A Comparative Study of Alan Moore and Dave Gibbon’s Watchmen (1987), Christopher Nolan’s The Dark Knight (2008), and Anthony and Joe Russo’s Avengers: Endgame (2019)
No full textThis thesis is a comparative analysis of Christopher Nolan’s The Dark Knight (2008), Anthony and Joe Russo’s Avengers: Endgame (2019), and Alan Moore and Dave Gibbon’s graphic novel Watchmen (1987) which aims to investigate the tenuous difference between superheroes and supervillains and to explain why the “good guy / bad guy”- narrative is inadequate to thoroughly understand these types of characters. I have divided the topic into three chapters, each featuring a superhero story and will discuss the good and evil actions of the hero and villain, mainly from the perspective of the doctrine of utilitarianism. The first chapter examines the relationship between Batman and The Joker, two iconic characters in the superhero genre, as well as actions and other aspects that illustrate their similarities and differences. The second chapter discusses superhero ensemble the Avengers and the supervillain Thanos, and discusses what could be seen as problematic about their actions. Finally, the third chapter analyzes the two characters Rorschach and Ozymandias, and how the ultimate goal of the villain proves to be good, and the problematic aspects of questioning the decisions of superheroes
Siv Jensen som Månestråle - "krenkelsesfenomen" eller tyveri av kulturell eiendom?
No full textFormålet med denne oppgaven er å identifisere og analysere ideene i et utvalg kilder hvor det foregår diskusjon rundt kulturell appropriasjon og kostymebruk. Denne oppgaven gjør dette ved å bruke metoden ideanalyse med bruk av dimensjoner. Dimensjoner kan forstås som større grupper ideer, satt i et konstruert spekter. Datamaterialet som er analysert er en sending av TV-programmet Debatten fra 2021, og seks andre nettavisartikler som diskuterer Siv Jensens bruk av et «indianerkostyme» fra 2017. Analysen er også utført med oppgavens referanselitteratur som noe foreliggende å «basere» ideene på. Denne litteraturen er; Mats Alvessons Extra Allt!, Frank Furedis Why borders matter, og Francis Fukuyamas Identity. Studiens resultater viser til ideer innenfor fire dimensjoner:
- Råderetten over kulturmarkører. Alle ideene som er funnet her viser til at noen har noe form for råderett over kulturmarkører, men at det varierer hvor «sterkt» denne råderetten står. Det er også funnet ulike normative oppfatninger av fenomenet kulturell appropriasjon.
- Intensjon og mottakelse. Enkelte ideer tilsier at intensjonen bak handlingen av kulturell appropriasjon skal være avgjørende, mens andre viser til at mottakelsen burde anses som viktigst. De fleste ideene er like i oppfattelsen om at begge disse er viktige moment innenfor denne oppgavens tematikk.
- Historiske faktorer. I all hovedsak er det funnet ideer om at historiske faktorer burde (i varierende grad) være med i avveininger om nåtidige problemstillinger rundt minoriteters kultur.
- Ytringsrom. Her er det stor variasjon mellom ideene som er funnet. Det er funnet alt fra kritiske holdninger til identitetspolitikk og «krenkekultur» til ytringer som kan tolkes til at utelukkende de som er eller anser seg som berørt av en sak (i negativ forstand), kan ytre seg om den.
Ut fra oppgavens drøfting vises det også til et knippe andre konklusjoner. Identitetspolitikk kan sees på som bakenforliggende og relevant for diskusjoner rundt kulturell appropriasjon og kostymebruk. Kulturell appropriasjon kan sees på som en nøytral handling, eller det kan bli sett på som tyveri og/eller urettmessig bruk fra kultureksterne. Lagen om offerhierarkin, lagen om den krampaktige godheten og lagen om bumerangeffekten (fra Alvesson) er også å «kjenne igjen» i ideene funnet i denne oppgaven
Palliativ pleie til personer med demens
No full textBakgrunn: Det blir stadig flere eldre i befolkningen, og stadig flere med demens. Ifølge en undersøkelse er forekomsten av personer med demens er estimert til 101 000 i Norge. Det er mye som tyder på at det er for lite fokus på at denne pasientgruppen har behov for palliativ pleie. Sykepleier har et viktig ansvar i denne behandlingen, og tett oppfølging av pasienten.
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som påvirker sykepleier ved utøvelse av palliativ pleie til personer med demens. Videre vil vi vurdere om disse faktorene kan påvirke kvaliteten på pleien som ytes.
Metode: I denne bacheloroppgaven ble det brukt litteraturstudie som metode. Databasene Cinahl og PubMed ble benyttet for å finne relevante forskningsartikler. Det ble valgt ut seks vitenskapelige artikler som kunne bidra til å besvare valgt problemstilling. Disse artiklene ble nøye lest, sammenfattet, og videre drøftet opp mot hverandre, samt opp mot relevant faglitteratur.
Resultat: Blant faktorene som påvirket sykepleier var mangel på kunnskap om palliativ pleie og demens, og for lite kompetanse rundt forberedende samtaler. I tillegg var det begrensende rammevilkår i helsetjenesten, behov for samarbeid og for lite fokus på personsentrert omsorg.
Konklusjon: Faktorene som er avdekket kan skape utfordringer for sykepleier ved utøvelse av palliativ pleie til personer med demens. Forbedring av disse faktorene bidra til en bedre palliativ pleie. Det er behov for mer oppmerksomhet på dette temaet