NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
I Buy Medicines From the Streets Because I Am Poor: A Qualitative Account on why the Informal Market for Medicines Thrive in Ivory Coast
No full textThe informal market for medicines has been growing. In Ivory Coast, this informal market is an unofficial core part of the health system. Given the risks associated with the informal market for medicines, it is important to understand why this market continues to grow. It becomes even more important in the context of COVID-19, as a huge chunk of falsified medical products end up at the informal market. A qualitative case study design was chosen for this study, with in-depth interviews (IDIs) and focus group discussions (FGDs) being the methods for data collection. 20 IDIs and 3 FGDs were conducted. Participants in this study are sellers, buyers, and pharmaceutical experts. We found out that the informal market for medicines thrives because it is highly accessible, convenient, affordable, and that it is used for various social, cultural, and religious reasons. The study concludes that although this informal market presents a clear danger to public health, it is thriving. For authorities to address this public health challenge, there is need for a holistic and multi-pronged approach, which includes addressing health systems factors and strengthening regulatory framework
Aksjon pærebrann 2020 - Rapport om overvåking, kartlegging og bekjempelse av pærebrann. Et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO
No full textAksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020.....
Characteristics and motivational factors for joining a lay responder system dispatch to out-of-hospital cardiac arrests
No full textBackground: There has been in increase in the use of systems for organizing lay responders for suspected out-of-hospital cardiac arrests (OHCAs) dispatch using smartphone-based technology. The purpose is to increase survival rates; however, such systems are dependent on people’s commitment to becoming a lay responder. Knowledge about the characteristics of such volunteers and their motivational factors is lacking. Therefore, we explored characteristics and quantified the underlying motivational factors for joining a smartphone-based cardiopulmonary resuscitation (CPR) lay responder system.
Methods: In this descriptive cross-sectional study, 800 consecutively recruited lay responders in a smartphone-based mobile positioning first-responder system (SMS-lifesavers) were surveyed. Data on characteristics and motivational factors were collected, the latter through a modified version of the validated survey “Volunteer Motivation Inventory” (VMI). The statements in the VMI, ranked on a Likert scale (1–5), corresponded to(a) intrinsic (an inner belief of doing good for others) or (b) extrinsic (earning some kind of reward from the act) motivational factors.
Results: A total of 461 participants were included in the final analysis. Among respondents, 59% were women, 48% between 25 and 39 years of age, 37% worked within health care, and 66% had undergone post-secondary school. The most common way (44%) to learn about the lay responder system was from a CPR instructor. A majority (77%) had undergone CPR training at their workplace. In terms of motivation, where higher scores reflect greater importance to the participant, intrinsic factors scored highest, represented by the category values (mean 3.97) followed by extrinsic categories reciprocity (mean 3.88) and self-esteem (mean 3.22).
Conclusion: This study indicates that motivation to join a first responder system mainly depends on intrinsic factors, i.e. an inner belief of doing good, but there are also extrinsic factors, such as earning some kind of reward from the act, to consider. Focusing information campaigns on intrinsic factors may be the most important factor for successful recruitment. When implementing a smartphone-based lay responder system, CPR instructors, as a main information source to potential lay responders, as well as the workplace, are crucial for successful recruitment
The effect of sleep duration on changes in body composition during calorie deficit for obese individuals
No full textHensikt: Å undersøke effekten av søvnvarighet på kroppssammensetning for personer med en BMI over tjuefem, og som er i et kaloriunderskudd. Det blir også evaluert om søvnrestriksjon påvirker nivåene av leptin og ghrelin, og om en endring i disse hormonene er assosiert med økt risiko for overvekt og fedme. Metode: Et litteratursøk ble gjennomført på databasene Oria og PubMed. Åtte studier ble inkludert, og fem av dem sammenlignet søvnrestriksjon og kaloriunderskudd med en ikke-eksponert gruppe. Resultat: Flertallet av de inkluderte studiene rapporterte en signifikant forskjell i hva vekttapet besto av; de eksponerte gruppene mister mindre fett, og mer fettfri masse sammenlignet med de ikke-eksponerte gruppene. Studiene viste en nedgang i leptin konsentrasjoner etter søvnrestriksjon, men ingen signifikant forskjell i ghrelin konsentrasjoner. Konklusjon: Tilstrekkelig mengder søvn er en faktor som har stor innvirkning på kroppssammensetningen i en vektreduksjonsfase, og funnene gir bevis for at søvnlengden spiller en nøkkelrolle i det appetittregulerende hormonet leptin
Analysis of race-preparation strategies, performance-development and physiological responses during an entire sprint competition in cross-country skiing
No full textFormål: Beskrive rennforberedelser, utvikling av prestasjon og fysiologiske responser under en hel sprintkonkurranse i langrenn.
Metode: 20 mannlige junior langrennsutøvere deltok i en simulert langrennssprint, bestående av prolog (P), kvartfinale (KF), semifinale (SF) og finale (F). Konkurransen fulgte rennprosedyrer basert på ekte konkurranser. Under oppvarming og pauser mellom løp valgte utøverne sine egne foretrukne strategier med tanke på aktivitet, restitusjon og næringsinntak. Hjerterate (HR), hastighet og distanse ble mål fra start av oppvarming til målgang F ved bruk av HR-måler og global navigasjon satellittsystem. Blodlaktatkonsentrasjon (BLa) og subjektive mål av om hvor klar man var til start og utmattelse ble målt før og etter hvert løp.
Resultat: I gjennomsnitt ble 139 av total 210 minutter tilbrakt på en intensitet over 60% av maksimal HR (HRmaks), 16 minutter over 85% av HRmax, og en tilbakelagt distanse på 25 km. Løpstider var relativt stabil, med løpstid i SF som raskest (P < 0.05 for alle løp). Peak (HRpeak) og gjennomsnittlig (HRsnitt) HR under P var 92,2 og 89,2% av HRmaks, respektivt, og ble redusert 90,2 og 86,9% av HRmaks, respektivt, i F. BLa før og etter F var høyere enn andre løp (P < 0.05 for alle), unntatt etter P (P = 0.09). HRsnitt, HRpeak og høyeste 1-minutt gjennomsnittlig HR (HR1min) under oppvarming var 69,3, 89,4 og 86,6% av HRmaks, respektivt. Intensiteten i pauser gikk ned jo nærmere man kom F, med HRsnitt, HRpeak og HR1min redusert fra 58,7 til 59,3, 83,4 til 78,1 og 81,1 til 76,1% av HRmaks, respektivt, i pausen etter P sammenlignet med før F. Ingen signifikante forskjeller ble funnet i rennforberedelser i form av intensitet mellom de raskeste sammenlignet mot tregere utøvere, men de raskeste var mindre utmattet før F.
Konklusjon: Denne studien viser utøveres rennforberedelser, utvikling av prestasjon og fysiologiske responser under en hel langrennssprint. En sprint varer i 3,5 time, man beveger seg 25 km og er fysisk krevende i form av lange perioder med forhøyet HR og flere maksanstrengelser som fører til svært høye HR og BLa verdier. De beste utøverne klarer å opprettholde prestasjon bedre enn dårligere utøvere, men ingen forskjell ble funnet i strategier for rennforberedelser
Sammenhengen mellom 20 meter sprintprestasjon, og kraft eller hastighetsegenskaper i Keiser beinpress.
No full textHensikt: I en kampsituasjon både i fotball og håndball foregår det mange korte repeterende spurter, og viktigheten av å være rask tyder på å være essensiell. Maksimal power er et produkt av både kraft og hastighetsegenskaper, men hva er egentlig viktigst for sprintprestasjon? Denne studien har derfor som mål å undersøke sammenhengen av både kraft- og hastighetsegenskaper i Keiser beinpress, sammenlignet med 20 meter sprintprestasjon.
Metode: 83 utøvere fra Norge deltok, fordelt på idrettene fotball og håndball (kjønn: 53 menn og 30 kvinner, alder: 22 ± 3,8, høyde: 183 ± 10 cm, vekt baseline: 85 ± 15 kg). Fysiske tester ved baseline, og etter intervensjonsperiode ble gjennomført (20 meter sprint, Keiser beinpress, dexa scan og 1RM knebøy). Korrelasjonsanalyser for baseline og % endring fra baseline ble gjennomført, samt multippel regresjonsanalyse.
Resultater: Sterkeste sammenhengen ved baseline ble observert mellom 20 meter sprintprestasjon og Pmax (maksimal power)/kv (-0.761, p=<0.001). Ved multippel regresjon korrelerte F0 (maksimal styrke) noe sterkere enn V0 (maksimal hastighet) ved baseline, kontrollert for høyde og vekt med i beregningen (r2 henholdsvis 0.458** & 0.371**).
Konklusjon: Denne studien observerte at både maksimal kraft og hastighet målt i beinpress, hadde en sterk sammenheng med 20 meter sprintprestasjon ved baseline (henholdsvis 0.484** & -0.554**). Relativ «power» ((Pmax) W/kv) som korrelerte sterkest ved baseline, og som består av både kraft og hastighetsegenskaper, kan være en god parameter å trene mot ved ønske om forbedring i sprintprestasjon
