NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Deep Learning for Polyp Detection from Synthetic Narrow-Band Imaging
No full textKolorektal kreft (CRC) har blitt en utbredt krefttype i utviklide land, og screeningprogrammer har blitt populære på grunn av sin beviselig preventive effekt. Koloskopi er ansett som den beste screeningmetoden for CRC, og forskjellige verktøy har blitt utviklet for å forenkle deteksjonen av adenomatøse polypper under denne eksaminasjonen. Blant disse er automatisk polyppdeteksjon og narrow-band imaging (NBI).
I denne oppgaven er metoden CycleGAN benyttet til å lage forskjellige syntetiske NBI (kalt SNBI) datasett fra vanlig white-light imaging (WLI) data. De forskjellige datasettene har blitt brukt uavhengig til å trene objektdeteksjonsnettverket EfficientDet-D0 for både polyppdeteksjon (one-class detection) og deteksjon som skiller mellom adenomer og hyperplastiske polypper (two-class detection). De beste SNBI-modellene har deretter blitt sammenlignet med modeller trent på orginal WLI, samt ekte NBI av de samme polyppene.
Resultatene viser at den foreslåtte SNBI-en greier å detektere polypper, spessielt hyperplastiske polypper, lettere enn WLI. Disse funnene, samt resultater med ekte NBI, indikerer også at NBI generelt er en bedre modalitet for polyppdeteksjon og -klassifisering.
Tross feil i blant annet datasettene som ble brukt viser eksperimentene som ble gjennomført med generert SNBI at GAN-baserte metoder kan bli brukt til modalitetstransformasjoner i koloskopiavbildning. Genereringen av SNBI har en kjøretid på 5.3ms, som gjør den anvendelig for post-prosesserende bildeforbedring i sanntid. Anvendelsen av slike teknikker kan ansees som en ny tilnærming til endoskopisk bildeforbedring og har stort potensiale for videre utvikling
Omsorg til døende under koronapandemien: en kvalitativ studie av sykepleieres opplevelse ved et hospice
No full textSammendrag
Innledning: Hospicefilosofien ligger til grunn for det palliative tilbudet i Norge. Omsorg er en viktig del av sykepleie til døende pasienter. Forskning viser at koronapandemien har belastet helsevesenet og satt barrierer for menneskelig kontakt. I denne studien undersøkes det hvordan sykepleiere på et hospice har opplevd å gi omsorg til døende under koronapandemien.
Metode: For å undersøke hvordan sykepleiere ved et hospice har opplevd å gi omsorg til døende under koronapandemien, ble det gjennomført fire kvalitative semistrukturerte dybdeintervju med sykepleiere ved samme hospice. Intervjuene ble gjennomført i mars 2022. Analysen har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, og er inspirert av Malteruds prinsipper for systematisk tekstkondensering.
Resultat: Resultatene fra denne studien viser at sykepleierne har opplevd hospicet som mer åpent og mindre belastende, foruten et smitteutbrudd som ble opplevd som tøff og belastende. Under koronapandemien har det vært utfordrende å gi omsorg i form av kroppskontakt. Sykepleierne har også opplevd i denne fasen at pasientene har blitt mer ensomme.
Konklusjon: I denne studien kan det tolkes at god bemanning og færre pasienter kan være en faktor til at sykepleierne på hospicet har opplevd koronapandemien mindre belastende. Sykepleierne opplevde at det å vise omsorg i form av kroppskontakt var utfordrende under koronapandemien. Smittevernregler og smittevernsutstyr opplevdes som barrierer for kroppskontakt. Under koronapandemien har sykepleiere opplevd at pasientene har blitt mer ensomme som et resultat av smitte i samfunnet og besøksrestriksjoner. For sykepleierne på hospice er det viktig å gi pasientene en verdig avslutning på livet. Derfor har de lagt til rette for å oppfylle pasientenes ønsker og behov.
Nøkkelord: Sykepleie, hospice, omsorg, døende, koronapandemie
Handlingsrom og andre rom: Flyktninger og migranters agency og deres sosiale relasjoner i en digital verden
No full textDenne avhandlingen tar utgangspunkt i flyktninger og migranters opplevelser med å kommunisere og dele et liv med familie som er værende i deres opprinnelsesland gjennom mobiltelefonen. Avhandlingen viser historier og opplevelser fra noens flukt og hverdagen på asylmottak med mobiltelefonen i hånden, og kommunikasjon med familie i ens videre hverdag i Norge. Jeg ønsker å fremlegge en forståelse av en digital sameksistens når man som flyktning eller migrant lever i en annen sosial virkelighet enn sine familier, og avhandlingen vil belyse hvordan de forholder seg til ulike strukturelle forhold samtidig under kommunikasjon. Empiriske funn sees i lys av Giddens (1979) og Bourdieu (1977) sine teorier som bygger bro mellom individuell handling og strukturelle forhold.
Bourdieu sitt habituskonsept brukes som analytisk verktøy for å utforske flyktninger og migranters livserfaringer og vaner fra fortiden, og hva som kan skje med ens habitus når man flytter på seg og kommuniserer med familie på tvers av landegrenser. Med Giddens’ agency-begrep utforskes deres handlefrihet og handlingsrom i kommunikasjon med familie. Habitus og agency sees i sammenheng med hvordan et nettverkssamfunn (Castells, 2004) med familie kan forstås å utspille seg. Nettverkssamfunnene preges av et fysisk fravær blant dem og familiene deres. Avhandlingen ønsker dermed å være et bidrag til Anthropology of Absence (Billie et al., 2010). I nettverkssamfunnene dukker det opp handlingsrom og ”andre rom”. ”Andre rom” viser til det som oppleves som ikke-kommuniserbart gjennom mobiltelefonen. Jeg argumenterer for at sosiale relasjoner tar en ny form når kommunikasjon foregår digitalt og de ikke lenger går på samme sti med familiene sine. Nettverkssamfunnene forstås å være preget av strukturelle kontekst-kollapser, og forskningsdeltakere entrer nettverkssamfunnet med å ta visse beslutninger i et kommunikativt rom. Deres handlinger i nettverkssamfunnene forstås som et søk etter åpne handlingsrom, både i en digital og fysisk omstendighet.
Avhandlingen baserer seg på et seks måneders feltarbeid som frivillig i en hjelpeorganisasjon sitt lokale i Trondheim, som er en møtearena for migranter. Organisasjonens målgruppe er flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkende. Empiri er samlet inn gjennom intervjuer og deltakende observasjon
«Den passer perfekt!»
No full textBasert på antropologisk feltarbeid i dagens forbrukersamfunn i Oslo, har forbrukeren mulighet til å velge å handle gjenbruk. Denne avhandlingen forsøker å belyse motivasjonsgrunnlaget til et utvalg kvinner i dagens Oslo som alle velger gjenbruk. Det er variasjon i kvinnenes motivasjon, men de fleste informantene motiveres av økonomi og egen interesse. I tillegg er informantene motivert av stil, sosialitet og klima. Det er også hindringer som taler i mot gjenbruk. Noen av disse er hygiene, smak, tidsbruken det krever å handle gjenbruk, og økonomi, der økonomi både er en motivasjon og en hindring. I tillegg til å beskrive handling av gjenbruk på bruktbutikker, beskriver jeg hva som forgår på en privatorganisert byttedag, og hvordan denne byttedagen er med på å skape et sosialt felleskap for de som er til stede. Denne tilstedeværeslen er med på å styrke sosialitet som motivasjon for å velge gjenbruk.
Med hjelp av Mauss’ bytteteori analyserers og drøftes empirien på byttedag. Egen interesse, økonomi, fellesskap og sosialitet er også en motivasjon for de som eier og driver bruktbutikker. Gjennom et innblikk i tre ulike bruktbutikker beskrives de motivasjoner og utfordringer bruktbutikkeierne står ovenfor. Avhandlingen bygger på et «multi-sited» feltarbeid utført i 2020 (Marcus, 1995)
State Ownership and Climate Change: Can State Ownership of the Economy Reduce Greenhouse Gas Emissions? A Quantitative Study
No full textMasteroppgaven er en kvantitativ analyse som undersøker om staten eller markedet er
best egnet til å forebygge klimaendringer. Det har i det siste foregått en debatt om
hvorvidt staten eller markedet kan håndtere miljøsaker best, slik som klimaendringer. En
annen måte å se debatten på er at den handler om hvilken av sidene som har de mest
alvorlige feilene; er det markedssvikt eller statssvikt som er det mest alvorlige
problemet? Mye av den tidligere forskningen på statlig eierskap av økonomien og klima
er fokusert på Kina og på et bedriftsnivå. Denne masteroppgaven er det første
kvantitative studiet som undersøker disse spørsmålene på en global skala og med et
fokus på det statelige nivået. Den statlige eierskapsvariabelen blir også testet i
samspillsledd sammen med indikatorer på gode institusjoner og på demokrati.
Oppgaven tar i bruk time-Series Cross-Sectional (TSCS) metode og random effects for å
undersøke effekten av statlig eierskap av økonomien på drivhusgasser og relaterte
indikatorer. Statlig eierskap blir målt på en original måte ved hjelp av statlig eierskap av
økonomivariabelen fra V-Dem datasettet, 164 land er med i analysen. De avhengige
variablene er karbondioksidutslipp per bruttonasjonalt produkt som blir produsert, CO2
per innbygger, klimagasser per innbygger, fornybar energi som en prosent av den totale
energibruken og eco-innovasjon. Økologisk fotavtrykk blir brukt som et alternativt mål
og for å forsikre om robusthet. Utslippsmålene er relevante ettersom de måler direkte
hvor mye utslipp hvert enkelt land bidrar til klimaendringer. CO2 blir målt både per
bruttonasjonalt produkt produsert og per innbygger, dette blir gjort for å fange opp både
svak og sterk bærekraft. Fornybar energi som en prosent av den totale energibruken og
eco-innovasjon er inkludert for å fange opp noen av mekanismene som kan redusere
klimagassutslipp.
Analysen i oppgaven fører til blandede resultater. En viss grad av statlig eierskap i viktige
sektorer bidrar til en reduksjon i både CO2utslipp per bruttonasjonalt produkt som blir
produsert og CO2 per innbygger. Mer statlig eierskap øker også mengden eco-innovasjon
mens det har en negativ effekt på alle de andre avhengige variablene. Når samspillet
mellom statlig eierskap av økonomien og gode institusjoner eller demokrati blir tatt med i
modellen fører det til at begge samspillene øker begge former for CO2 utslipp. Samtidig
fører samspillene til en reduksjon i generelle klimagassutslipp per innbygger i
utviklingsland. Det samme samspillet fører til en økning i generelle klimagassutslipp i
vestlige industrialiserte demokratier. Statlig eierskap i samspill med gode institusjoner og
demokrati har blandede resultater for eco-innovasjon, mens det reduserer fornybar
energi som en prosent av den totale energibruken
Kunnskapsveksling i mikroklynger
No full textDenne oppgaven er en kvalitativ studie om mikroklynger i DIGS, et kontorfellesskap lokalisert i Trondheim. Mikroklynger består av bedrifter innen samme fagfelt som samarbeider, diskuterer og løser problemstillinger tilknyttet fagområdet. Helt sentralt i disse diskusjonene og samarbeidet står kunnskapsveksling. I denne oppgaven har jeg forsket på hvordan denne kunnskapsvekslingen fungerer i mikroklynger som er etablert i co-working spaces. Teori om knowledge spillover og path dependency har vært relevant for forskningen. I løpet av oppgaven har jeg sett på hvordan fenomenet mikroklynger kan bidra til å øke kunnskapsvekslingen på tvers av virksomhetene i klyngen, og hvordan denne kunnskapsvekslingen eventuelt bidrar til å øke det generelle kunnskapsnivået i klyngen eller ikke. På bakgrunn av temaet kom jeg frem til følgende problemstilling:
«Hvordan kan klyngedannelser bidra til økt kunnskapsveksling på tvers av virksomheter?»
For å besvare problemstillingen gjennomførte jeg fire semistrukturerte intervju med fire forskjellige bedrifter i en mikroklynge i et co-working space i Trondheim. Bedriftene varierte i størrelse og antall ansatte, men var alle bedrifter innen design. Basert på empirien fra datainnsamlingen analyserte og tolket jeg resultatene i et forsøk på å besvare problemstillingen. Analysen og tolkningen ga meg gode og verdifulle svar jeg kunne anvende for å besvare problemstillingen på en konstruktiv måte. Analysen viste blant annet at bedriftene hadde varierende erfaringer med mikroklyngen, men de fleste så på konseptet som et godt tilskudd til en ellers travel arbeidshverdag. Det var også forskjellige erfaringer med hvordan bedriftene hadde opplevd å få økt kompetanse/kunnskap gjennom kunnskapsvekslingen i møtene med klyngen. Noen fikk et stort læringsutbytte, mens andre tilegnet seg ikke økt kunnskap i like stor grad. Basert på empirien og de videre analysene fant jeg etter hvert ut at kunnskapsveksling fungerer godt i mikroklynger med de rette forutsetningene og motiverte bedrifter
Hvor skal jeg bo? En casestudie om betydningen av arbeid og stedbundne kvaliteter på unge voksnes valg av bosted.
No full textI denne oppgaven har jeg undersøkt hva som påvirker unge voksnes valg av bosted. Formålet med studien har vært å komme frem til en forståelse om hvorfor unge voksne velger å bosette seg der de gjør, og hva som er de underliggende faktorene bak dette valget. En større konkurranse mellom steder for å tiltrekke seg mennesker og kapital, gjør at kunnskap rundt steders attraktivitet er nødvendig. Strukturer i samfunnet gjør at unge voksne er den mest mobile gruppen i befolkningen, noe som fører til at det er essensielt å klare å tiltrekke seg denne gruppen. Målet med denne oppgaven har derfor vært å bidra med ny kunnskap på feltet, og gi en forståelse av hva unge voksne verdsetter ved valg av bosted. Nyere forskning på feltet viser at stedskvaliteter har fått større betydning for valg av bosted, men det er lite forskning på hva disse stedskvaliteten faktisk er. Jeg ønsket derfor å finne ut hva som var de avgjørende stedskvalitetene for valg av bosted for unge voksne i Norge. Videre ønsket jeg å undersøke hvordan tilgang til jobb påvirket dette valget.
For å svare på oppgavens problemstilling tar studien utgangspunkt i Kristiansand som caseområde. Området er valgt for å undersøke hvordan en norsk mellomstor by svarer opp mot unge voksnes premisser ved valg av bosted. Resultater i oppgaven er basert på et kvalitativt forskningsopplegg der jeg har intervjuet 12 personer i alderen 25 til 35 år med ulik tilknytning til Kristiansand.
Oppgavens resultater viser at det finnes en rekke stedbundne kvaliteter unge verdsetter og som har betydning for valg av bosted. Det blir vist i denne undersøkelsen at stedbundne kvaliteter som tilgang til autentiske opplevelser og mulighet til å leve ut den livstilen en ønsker er viktig for denne aldergruppen. Dette omhandler blant annet fysiske stedskvaliteter som tilgang til spise- og utesteder, grønt- og rekreasjonsområder og tilgjengelighet knyttet til kollektivtransport. Ytterligere viser mine resultater at sosiale aspekter som nærhet til nettverk og åpne og tolerante lokalsamfunn har betydning for unge voksnenes valg av bosted. Samtidig viser resultatene at tilgang til arbeid fortsatt er av betydning, og at det ofte er arbeid som gjør at flyttingen muliggjøres. Oppgaven konkluderer derfor med at valg av bosted er en kompleks og multidimensjonal prosess der både tilgang til prefererte stedbundne kvaliteter og arbeid har betydning for valg av bosted
Strength Assessment of MiniBarsTM Reinforced Concrete Structures with Low Heat Cement
No full textMiniBarsTM is a kind of high-performance composite macrofibre made of BFRP. It is designed to improve the flexural tensile strength and post-cracking (residual) strength of the concrete. Moreover, it has a reputation for corrosion-free and zero conductivity. This thesis focused on the influence of the MiniBarsTM fiber volume fraction on the behavior of the concrete under compressive and tensile stress. A compression test and 3-point bending test were conducted on the specimens containing 0%, 0.5%, and 1% of fiber by volume.
MiniBarsTM fiber volume fraction had a minor effect on the compressive strength of the concrete. In comparison with the plain concrete, the compressive strength decreased by 0.1% and 5.6% respectively for MiniBarsTM dosage of 0.5% and 1% after curing for 28 days. However, the MiniBarsTM fiber did improve the failure of the concrete. Fewer spalling and narrower cracks occurred in the cubes reinforced by MiniBarsTM fiber. No remarkable change was observed in the flexural tensile strength of the concrete due to the fiber addition. But the test results showed that the addition of MiniBarsTM fiber significantly improved the behavior of the concrete after flexural cracking. The specimens revealed a ductile response to the tensile stress. The residual tensile strength of the MiniBarsTM reinforced concrete in ULS and SLS went up by 110% and 150% respectively after when the added fiber volume fraction increased from 0.5% to 1.0%. It was mainly due to the bridging action and the pulling-out resistance of the MiniBarsTM
Innovation and Style of Governance How might political institutions enhance economic competitiveness? Testing the effects of liberal versus egalitarian democracy on business sector innovation
No full textEn nøkkelfaktor for utvikling og velstand i land er økonomisk vekst, dette antas ofte å komme på bakgrunn av fremskritt innen innovasjon. I den forbindelse er land som ønsker å utvikle sine økonomier avhengig av institusjoner og styresett som gir gunstige forhold for innovasjon. Selv om enkelte autokratiske land har sett en enorm økonomisk vekst de siste tiårene, anses demokrati fremdeles å være den ideelle formen for styring når det gjelder generell velstand. Derimot er det fremdeles en pågående debatt angående hvilken form for demokrati som er mest gunstig for innovasjon. Denne oppgaven forsøker dermed å bidra til denne debatten, hvorav jeg benytter meg av tidsserie-tverrsnittsanalyse for å teste mellom liberal- og egalitært demokrati. Jeg bruker data om innovasjon fra World Economic Forum (WEF), som fungerer som en proxy for innovasjon i næringslivet, samtidig som jeg tester data om konkurranseevne fra International Institute for Management Development (IMD). Dataen om liberal- og egalitært demokratisk styresett er hentet fra Varieties of Democracy (VDEM) dataprosjekt. Jeg testet effekten på alle landene som WEF (145) og IMD (58) sine datasett inkluderer, samtidig som jeg måler effekten kun på høyinntekts demokratier. Analysen medførte flere resultater, hvorav de mest bemerkelsesverdige funnene inkluderer at; egalitært demokrati har en signifikant positiv effekt på innovasjon for høyinntekts demokratiske land, mens liberalt demokrati har en marginal positiv effekt. Videre, ved å skille demokratikomponenten (frie og rettferdige valg) fra de uavhengige variablene, fant jeg at demokrati i seg selv hadde en signifikant positiv effekt på innovasjon for høyinntektsland, mens det hadde en marginal negativ effekt når alle land ble inkludert. I tillegg hadde den egalitære komponenten en signifikant positiv effekt på konkurranseevnen for alle land, mens den liberale komponenten hadde en positiv effekt på konkurranseevnen for høyinntektsland