NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Barnefattigdom og kriminalitet, en litteraturstudie om sammenhengen mellom barnefattigdom og kriminalitet
No full textDenne studien har blitt gjennomført ved å se på tidligere studier om barnefattigdom og kriminalitet fra de nordiske landene. Dataen fra disse studiene har så blitt analysert og presentert i denne studien.
Barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt rapporterer i større grad om både fysiske og psykiske plager sammenliknet med de barn og unge som vokser opp i familier med høyere inntekt. Samtidig har barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt en større risiko for å slutte på skolen. I en panelundersøkelse fra Norge kom det frem at 12 prosent av ungdom mellom 16-18 år som vokste opp i familier med lav inntekt hadde sluttet på skolen. Det tilsvarende tallet for ungdom fra familier med høyere inntekt var fem prosent.
Barn som vokser opp i en familie med lav inntekt har en større sjanse for å begå kriminalitet enn de barna som vokser opp i familier med høyere inntekt. Hvor lenge man lever i fattigdom er også av stor betydning. For barn som kommer ut av fattigdom i løpet av barndommen eller ungdomstiden synker risikoen for kriminalitet, mens for de barna som blir fattige under oppveksten har en høyere risiko for å begå kriminalitet.
Derimot viser studien at også andre faktorer er av svært stor betydning. De barna som fortsetter på skolen og gjennomfører en høyere utdannelse har en markant lavere risiko for å begå kriminalitet. For barn som har gjeld i ungdomsalderen vil sjansen for å begå kriminalitet være høyere.
For barn som har minst en forelder i fengsel vil også risikoen for å begå kriminalitet være høyere. Ser man på de barna og unge som tidligere har begått kriminalitet vil risikoen for at disse vil begå kriminalitet igjen være høyere sammenliknet med de som aldri har begått kriminalitet
Institutional misgendering
No full textNorway has an institutionalised binary system of gender that is reproduced through gender-specific regulations. One of these regulations is the fact that there are only two legal genders. This means that only people who identify as men or women are able to have a legal gender that correlates with their gender identity, and non-binary people are excluded from this right. The OHCHR argues that everyone should have their gender identity legally recognized, and that not offering this is a breach of state obligations on “freedom from discrimination, equal protection of the law, privacy, identity and freedom of expression”. This thesis will discuss Norwegian non-binary people’s experiences with this lack of recognition, and the social invisibility it can lead to. This will be done through discussing gender pluralism and degendering as strategies for recognition, as well as concepts of misrecognition, social invisibility, and institutional misgendering.
The findings of 14 qualitative interviews with non-binary people show that not having legal recognition can feel like being socially invisible. Additionally, lack of recognition was likened to misgendering, which led to the term “institutional misgendering” to explain non-binary people having to choose a legal gender that does not reflect their gender identity. Several of the informants saw a lack of legal recognition as a message from the government that they do not exist. This was the main reason they would like a nonbinary legal gender: as a proof of their existence. This is referred to as being institutionally visible, and legal recognition could be an important step towards reducing non-binary people’s feelings of social invisibility. However, some of the informants would prefer to remove gender markers instead, because they were worried about the consequences of a nonbinary gender marker. This can be called a dilemma between safety and recognition. Some of the informants are worried about the visibility a nonbinary legal gender could bring, while others are afraid degendering would render them socially and institutionally invisible
“Coming to Norway as a refugee can be misinterpreted as a bad thing” Exploring the Individual Educational Experiences of African Youth in Norway.
No full textThere is a lot of research written about unaccompanied minors in Norway, but this thesis is concerned with the individual education experiences of African unaccompanied minors. The purpose of this thesis is to explore the experiences of African unaccompanied minors regarding access to education opportunities in Norway. Based on a review of literature on unaccompanied minors, by using four theories: multiculturalism, representation, stereotypes, and education, a qualitative study was conducted with five participants originally from the Eastern part of Africa. A thematic analysis was used and themes like individual education experiences, integration, challenges, and the best interest of the child are presented. This research shows that when unaccompanied minors do not know what they want to do for further education, they are usually pushed towards vocational education by their teachers and school advisors. However, some young people saw this as degrading and used it as a motivation to get the qualification to attain higher education at the university level. While language is one of the keys to integration into Norwegian society, it is also one of the biggest challenges that affect these young people’s educational aspirations and how well they settle in Norwegian society.
Key words: African unaccompanied minors, education, integration, education experiences, degrading
Identity, Speech and Liberation in a Digital Landscape An Inquiry into Human Rights Discourse and Cultural Exchange in Queer Communities on Facebook
No full textThis research project examines the use of human rights language in queer communities on Facebook with the objective of analysing how this language impacts those spaces discursively, especially in the context of political and liberationist discussion. It also seeks to examine the cultural diversity in these spaces, or lack thereof, especially where it concerns social and political norms adopted by the community. The project utilized a non-participant observation methodology and was analysed using critical discourse analysis. The research revealed that queer communities on Facebook do utilize human rights language to a significant degree, and that the primary impact of this discourse is a tendency to filter global queer experiences through a Westernized perspective, reflecting a philosophy of universalism in human rights rhetoric. Based on the research results, the study recommends that human rights scholars and queer activists reflect critically on the utility of human rights as a political framework for engaging with global queer liberation, and localize efforts to fight for queer rights with the highest possible degree of respect for and understanding of regional and cultural diversity
Norwegian Development Aid: A Paradigm Shift in the Making?
No full textNorway has remained committed to allocating one percent of its Gross National Income in developing aid. Poverty reduction has also stayed as an overarching objective for the aid budget. The commitment to these traditional pillars in Norwegian aid is also accompanied by major changes: reduced focus on partner countries and bilateral aid and an expanding emphasis on supporting global action, the rise of a flourishing number of new thematic priorities and delivery through multilateral channels. This article maps the evolving continuities and changes in Norwegian development aid since the early 1990s. It relies on an analytical framework based on Peter Halls work on paradigm shifts and his distinction between first, second and third order changes. The explanation for the evolving profile of Norwegian aid is found in a combination of domestic driving forces. Based on Matthew Wood’s concepts of puzzling and powering dynamics behind paradigm shifts the article identifies the forces behind evolving aid policies. One is depolitisation behind Norwegian aid– a broad political and popular support and consensus but limited debate leaving much space for foreign policy and selfinterest to shape implementation and selection of instruments. A second is linked to a change in the policy arena and the growing dominance of the Ministry of Foreign Affairs. This has led to a multifaceted and fragmented aid profile allowing various dimensions of development aid policies to be shaped by different interests and priorities. It has not yet reached a stage where we can identify a major break with the past and a radical policy transformation. The new focus on climate issues and migration may have the potential to change that and give self-interests a stronger influence over long-term development aid and its objectives. Changes in coalition politics may have the potential to change the majority behind the one percent target and the commitment to poverty reduction
The value of fractional exhaled nitric oxide in occupational diseases – a systematic review
No full textFractional exhaled nitric oxide (FeNO) is a non-invasive biomarker of respiratory tract inflammation, originally designated to identify eosinophilic airway inflammation and to predict steroid response. The main field of application of this biomarker is asthma, but FeNO has also been used for other allergic and non-allergic pulmonary disorders such as chronic obstructive pulmonary disease, hypersensitivity pneumonitis and interstitial lung disease. A substantial part of respiratory diseases are related to work, and FeNO, a safe and easy measure to conduct, is a potential valid examination in an occupational setting.
This systematic review assesses the value of measuring FeNO related to three types of airborne exposures: allergens, irritants, and respiratory particles inhaled during occupational activities. The review covers results from longitudinal and observational clinical studies, and highlights the added value of this biomarker in monitoring effects of exposure and in the diagnostic criteria of occupational diseases. This review also covers the possible significance of FeNO as an indicator of the efficacy of interventions to prevent work-related respiratory diseases.
Initially, 246 articles were identified in PUBMED and SCOPUS. Duplicates and articles which covered results from the general population, symptoms (not disease) related to work, non-occupational diseases, and case reports were excluded. Finally, 39 articles contributed to this review, which led to the following conclusions:
a) For occupational asthma there is no consensus on the significant value of FeNO for diagnosis, or on the magnitude of change needed after specific inhalation test or occupational exposure at the workplace. There is some consensus for the optimal time to measure FeNO after exposure, mainly after 24 h, and FeNO proved to be more sensitive than spirometry in measuring the result of an intervention. b) For other occupational obstructive respiratory diseases, current data suggests performing the measurement after the work shift. c) For interstitial lung disease, the evaluation of the alveolar component of NO is probably the most suitable
Time series covering up to four decades reveals major changes and drivers of marine growth and proportion of repeat spawners in an Atlantic salmon population
No full textMåling av villfisk ved oppdrettsanlegg ved bruk av Stereokamera
No full textHavbasert fiskeoppdrett påvirker miljøet og samfunnet både positivt og negativt. Gjennom den enorme veksten oppdrettsnæringen har hatt i Norge, har også miljøpåvirkningene blitt større og av viktigere betydning. Det settes stadig mer fokus på sikkerhet og det å være miljøvennlig. Et av punktene ved fiskeoppdrett det settes mer fokus på, er villfisk og hvordan denne blir påvirket av fiskeoppdrett. Ved å se på sammenhenger mellom biotiske og abiotiske faktorer, kan man se hva som påvirker villfisken, hvordan villfisken blir påvirket, og hva som kan gjøres i form av forebyggende miljøtiltak. Ved å analysere størrelse, utseende og atferd kan man få en generell forståelse for hvordan villfisken lever utenfor havbaserte oppdrettsanlegg.
Gjennom denne oppgaven vil fokuset være å måle nettopp dette. Det vil tas i bruk en kamerarigg ved et oppdrettsanlegg for å måle størrelsen til villfisk, i tillegg til artsidentifikasjon, utseende og atferd. Kamerariggen er bygget opp med inspirasjon i konseptet BRUV (Baited remote underwater video), og tar i bruk stereokamera som er en relativt ny kamerateknologi. Stereokamera er bruk av to eller flere kameraer samtidig for måling og analyse av objekter. Gjennom ulike tester med kamerariggen vil det dannes et grunnlag for hvorvidt kalibrering og grunnleggende tester må gjøres i vann eller kan forenkles og gjøres på land. Ved måling av villfisk i vann er det mange faktorer som spiller inn, både i forhold til årstid, dybde under vann, plassering og geografisk område.
Resultatene fra oppgaven viser at landkalibrering skiller seg negativt ut i forhold til vannkalibrering. Det er mye større unøyaktighet og feilmålinger med kalibreringen gjort på land kontra den gjort i vann. Dette er trolig på grunn av ulik lysbrytning i luft, kontra i vann. Etter måling av villfisk utenfor oppdrettsanlegg var det betydelig mengde av sei, og to tilfeller av torsk. Størrelsene på disse ble målt, og det ble analysert utseende og atferd. Det er tydelig at avstand og vinkel i forhold til kamera påvirker nøyaktigheten på målingene. Resultatene fra oppgaven viser at oppdrettsanlegg kan ha en viss påvirkning på villfisk i forhold til oppholdssted og størrelse, men det er uvisst om dette også påvirker atferd og utseende
«De kan faktisk bli Erna Solberg» - En kvalitativ intervjustudie av tre læreres erfaringer med tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker
No full textLesing og skriving er to grunnleggende ferdigheter elever må mestre for å innfri skolens forventninger. Elever med lese- og skrivevansker er derfor avhengig av en godt tilrettelagt og tilpasset opplæring. Denne studien retter fokuset mot læreres forståelse av tilpasset opplæring, og har til hensikt å undersøke læreres erfaringer med tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker med fokus på mellomtrinn. Målet med studien har vært å belyse hvilke tiltak og metoder lærere opplever at fungerer i dette arbeidet, og hvilke erfaringer de har gjort seg knyttet til det. Studiens problemstilling har vært:
Hvordan forstår og praktiserer lærere tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker? Hvordan opplever de tiltaksarbeidet?
Studien baseres på en kvalitativ intervjustudie, der det er gjennomført dybdeintervjuer med tre lærere. Lærerne har alle erfaring med tiltaksarbeid for elever med lese- og skrivevansker. Intervjuene ble transkribert og analysert gjennom en stegvis-deduktiv induktiv metode. Denne studien gir god innsikt i forskningsdeltakernes erfaringer, tanker og følelser. Resultatene fra intervjuene er presentert gjennom tre kategorier: forståelse av tilpasset opplæring, tiltak for å utvikle lese- og skrivekompetanse og psykososiale faktorer. Resultatene viser at lærernes forståelse av tilpasset opplæring baserer seg på en bred tilnærming, der de forstår tilpasset opplæring som et prinsipp for å imøtekomme hver enkeltes behov innenfor fellesskapets rammer. Videre viser resultatene at det er store individuelle forskjeller hos elever med lese- og skrivevansker på mellomtrinnet, og at tiltak som fungerer for en elev ikke nødvendigvis fungerer for en annen elev med samme type vanske. Lærerne i studien bruker varierte forskningsbaserte tiltak, hvor de prøver å kombinere lesing med ferdigheter som eleven mestrer, og som tar utgangspunkt i elevens interesser. Lærerne erfarte at motivasjon, klassemiljø og holdninger var særlig viktige faktorer for elever med lese- og skrivevansker på mellomtrinnet. Jeg håper studien kan bidra med økt kunnskap, og være til inspirasjon for lærere og andre som jobber med barn og unge med lese- og skrivevansker
Digital trang: En studie av unge voksnes mediebruk og deres erfaringer med å koble seg av.
No full textDenne kvalitative studien undersøker unge voksne sin mediebruk i hverdagen og hvilke erfaringer som kommer ut av å gjennomføre én dag med begrenset bruk av Internett og digitale medier. Å ta pauser og redusere mediebruk har de siste årene blitt et samfunnsfenomen gjennom trender som «digital detox». Trenden kommer som følge av en økt bevissthet rundt allestedsnærværende medier, der plattformer kjemper om hvem som kan holde lengst på brukernes oppmerksomhet. «Offline-dagen» ble slik brukt som en inngang til refleksjon rundt rollen mediebruk spiller i hverdagslivet og betydningen det har for unge voksne.
Gjennom fokuserte intervju med 10 informanter før, under og etter offline-dagen, beskriver jeg hvordan informantene erfarer sin bruk av kommunikasjonsteknologi i hverdagen, hva slags rolle den digitale kommunikasjonen har i informantenes sosiale liv og hvilke opplevelser de sitter igjen med etter én dag med begrenset mediebruk.
I et samfunn hvor vi tar tilstedeværelsen av teknologi for gitt førte begrensningen av mediebruk til en bevisstgjøring av hvordan det digitale er innbakt i informantenes liv, men også omvendt – hvordan de selv er innbakt i teknologien.
Undersøkelsens hovedfunn er to konsepter som gir innsikt i hvordan unge voksne opplever sin mediebruk i hverdagen, og erfaringer som kommer av å koble seg av fra den digitale verden. Disse konseptene er forpliktende kommunikasjonsfellesskap og digital trang. Forpliktende kommunikasjonsfellesskap beskriver forventningene og normene knyttet til digital kommunikasjon for å opprettholde en jevn flyt i fellesskapet. Konseptet er blant annet inspirert av kommunikasjonsfellesskap (Delanty) og kommunikasjonsflater (Tjora). Digital trang beskriver trangen til å ta frem, berøre eller gå inn på en digital enhet uten en bestemt årsak eller ønske fra brukeren om å utføre handlingen i utgangspunktet. Handlingen anses som et resultat av digitale rutiner, samt oppmerksomhetsøkonomien. Konseptet er blant annet inspirert av flow (Csikszentmihalyi), checking cycle (Meijer & Kormelink), conflicting flows (Ytre-Arne et al.), samt diskursen rundt oppmerksomhetsøkonomi og påtrengende medier.
Konseptene digital trang og forpliktende kommunikasjonsfellesskap viser at unge voksnes teknologibruk verken er rent sosialt eller individuelt, men at det er en tosidighet tilstede. Denne tosidigheten kommer både til syne gjennom informantenes opplevelser under offline-dagen, men også i beskrivelser av deres mediehverdag generelt. Med en teknologibruk som både er individuell og sosial, blir den en essensiell del av unge voksnes liv. Derfor blir trangen til å ta teknologien i bruk ofte større enn trangen til å la være