NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Meningsfull aktivitet i psykisk helsevern
No full textHensikt:
Hensikten med denne oppgaven er å se på hvordan meningsfull aktivitet inkluderes i behandlingen i psykisk helsevern. Vi vil se på hvordan ergoterapi og meningsfull aktivitet kan være et bidrag i behandlingen til innlagte personer.
Metode:
Besvarelsen følger IMRoD-strukturen og tar utgangspunkt i scoping review. Vi har gjennomført litteratursøk i ulike databaser for å finne relevante studier knyttet til temaet. Vi har funnet fem artikler som vi anser relevante, og benytter funnene fra disse artiklene for å besvare problemstillingen.
Resultat:
De fem utvalgte forskningsartiklene har bygd opp vårt resultat. Faktorer som meningsfulle aktiviteter, motivasjon og brukermedvirkning har vært viktige elementer for å kunne svare på vår problemstilling. Mangelen på interessante aktivitetstilbud som er basert på individets interesser og meningsfullhet fører til nedsatt livskvalitet, kjedsomhet og liten progresjon i behandling.
Konklusjon:
Brukermedvirkning i valg av aktiviteter virker til å bedre behandlingen til pasienter som er innlagt ved en institusjon i psykisk helsevern. Meningsfulle aktiviteter har en positiv effekt på innlagte pasienter. En ergoterapeut kan bidra til at pasienter kan få muligheten til å kartlegge og legge til rette for meningsfulle aktiviteter rettet mot den enkelte. Ved å få muligheten til å utføre meningsfulle aktiviteter i behandling bidrar det til økt progresjon i behandlingen, mindre kjedsomhet, mindre symptomtrykk og mindre aggresjon.
Nøkkelord:
Meningsfull aktivitet, psykisk helsevern, motivasjon, brukermedvirkning, deltakels
Personlig skriving – et norskfaglig bidrag til temaet folkehelse og livsmestring i skolen
No full textInnføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring høsten 2020 satte barn og unges psykiske helse på dagsordenen. Gjennom fagfornyelsen ble det vedtatt at det skal arbeides med dette temaet både på fagenes premisser og på tvers av fag. Ifølge overordnet del av læreplanen skal folkehelse og livsmestrings-faget gi elevene en kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og blant annet gjøre dem i stand til å håndtere tanker, følelser og relasjoner. Norskfaget har også et ansvar når det gjelder arbeid med dette temaet. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan norskfaglig skriving kan brukes i dette arbeidet. På denne måten kan studien både ha implikasjoner for skriveundervisningen i norsk, samt arbeidet med folkehelse og livsmestring i norskfaget. På bakgrunn av dette ble følgende problemstillingen formulert: Hvordan kan personlig skriving være en ressurs i arbeid med folkehelse og livsmestring i norskfaget? I tillegg ble det definert to forskningsspørsmål som belyser lærer- og elevperspektivet knyttet til problemstillingen. For å svare på problemstillingen ble det, i samarbeid med praksisgruppen, designet og gjennomført et undervisningsopplegg knyttet til NRK-serien Rådebank. Med utgangspunkt i dette har jeg samlet inn data i form av elevtekster og intervju som kan kaste lys over personlig skriving i norskfaget. Analysefunn og refleksjoner fra tekstene og intervjuene blir i oppgaven belyst og drøftet ved hjelp av blant annet teoretiske perspektiver knyttet til skrivingens funksjon, skriving som grunnleggende ferdighet, skriving som en eksistensiell handling og helsefremmende skriving.
Resultatene fra denne studien har synliggjort behovet for faget folkehelse og livsmestring i skolen, og vist at personlig skriving i norskfaget, i tilknytning til arbeid med fiksjonstekster, kan være en egnet måte å arbeide med dette temaet på. Et sentralt funn i studien er at læreren i utgangspunktet har et tradisjonelt og funksjonelt syn på skriving i norskfaget, jf. skriving som grunnleggende ferdighet, men at hun også verdsetter verdien av skriving for elevenes egen del, og som bearbeidelsesmetode. Dette prøver hun også å tilrettelegge for i skriveundervisningen sin. Både lærer og elever mente at skriving, og særlig personlig skriving, kan være helsefremmende, men oppgaver som inviterer til personlig skriving, jf. skriveoppgaven i dette prosjektet, er noe elevene har lite erfaring med. Funnene i denne studien viser allikevel at elevene liker å skrive personlige tekster og at de mener det kan være lettere å skrive om personlige temaer enn å snakke om dem. Analysen av elevtekstene viser at elevene har brukt personlig skriving til å utrykke egne tanker og følelser knyttet til tematikken i Rådebank
Palliasjon i hjemmet
No full textSammendrag
Bakgrunn:
Det er et mål innen palliativ omsorg at pasienter skal bo hjemme lengst mulig. For at dette skal la seg gjøre har sykepleieren en viktig funksjon ved å gi god palliativ omsorg og skape trygge rammer for pasienten slik at dette kan muliggjøres.
Hensikt:
Hensikten er å kartlegge hvordan sykepleier kan bidra til trygghet hos hjemmeboende pasienter med kreft i palliativ fase.
Metode:
En litteraturstudie basert på syv utvalgte forskningsartikler. Artiklene blir analysert ved hjelp av Evans analysemodell.
Resultater:
Pasientene opplever trygghet ved at sykepleiere viser riktig kompetanse innen palliativ omsorg og samarbeider med andre profesjoner. Forskningen vektlegger viktigheten for pasienters opplevelse av trygghet ved at sykepleieren har nok tid til pasienten, er tilgjengelig for hjelp, og legger til rette for kontinuitet i form av faste sykepleiere. Dette bedrer kvaliteten av den palliative pleien. Sykepleieren skal også være et godt medmenneske og vise til gode kommunikasjonsferdigheter. Da legger det til rette for å etablere en tillitsfull relasjon hvor informasjon og autonomi står sterkt. Forskning viser også til mangler av disse faktorene, noe som hindrer sykepleierens funksjon i å bidra til trygghet.
Konklusjon:
Mange pasienter velger å dø hjemme da de er fornøyde med hjelpen de mottar. De opplever tillit til sykepleiere og at de får den hjelpen de skal ha. Sykepleiere legger til rette for at hjemmet blir en trygg plass å dø. Likevel er tallene lave på hvor mange pasienter som faktisk velger å dø hjemme. Sykepleierne greier ikke å organisere pleien slik at pasientene føler at hjemmet er en kvalifisert plass å tilbringe den palliative fasen i. Hjemmet som i utgangspunktet er knyttet til trygghet, blir i pasientens tilfelle det motsatte.
Nøkkelord: Kreft, palliasjon, trygghet, hjemmesykepleien
Forebygging av radikalisering og høyreekstremisme i den norske skolen
No full textDe siste 10 årene har vi sett en økende terrortrussel fra høyreekstreme i vesten, noe som har resultert i to terrorangrep på norsk jord. Forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme har i denne sammenheng tidligere vært forbeholdt politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Etter de høyreekstreme terrorangrepene i Oslo og på Utøya juni 2011 og i Bærum i 2019, har det etterhvert blitt viet mer oppmerksomhet til utdanningssektoren og ansvaret skolen har til å bidra i dette forebyggingsarbeidet. I denne masteroppgaven er det undersøkt via kvalitative intervju hvordan fem ansatte i skolen og en kommunalt ansatt med ansvar for skole, reflekterer rundt skolens og lærerens rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Forskning viser at det er gode grunner til å betegne skolens mulighet til å forebygge radikalisering som uavklart, men at de likevel har fått en fremtredende rolle i dette arbeidet. Dermed har skolen fått en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, men trolig vil det være store variasjoner i hvordan dette arbeidet utføres og tolkes. Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om ansatte i skolens forebyggende arbeid mot radikalisering og høyreekstremisme. Hovedproblemstillingen i denne masteroppgaven er: Hvilke refleksjoner gjør ansatte i skolen og kommunen omkring skolens og lærerens rolle i forebyggingen av radikalisering og høyreekstremisme?
Funn i denne studien viser at ansatte i skolen er bevisst på sin rolle i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme. Dette ansvaret forstås som en forebygging mot ekstreme tanker og meninger som etterhvert kan utvikle seg til bruk av vold. Basert på studiens funn bør skolens universelle forebyggingsarbeid fokuseres mot å skape gode sosiale miljøer og relasjoner på skolens område, samtidig som en legger til rette for faglig læring hvor elevene aktivt og emosjonelt deltar i sin egen læring. En slik aktiv og emosjonell læring fremheves som elementært innenfor en læringsorientert skole som fokuserer på mestring, forbedring og utvikling som resultater i skolen. Viktigheten av kritisk tenkning og et holdningsskapende arbeid som underliggende prinsipp i alle fag uttrykkes som betydningsfullt, selv om dette best kan arbeides med i spesifikke fag. I møte med ekstreme tanker og meninger viser funn at ansatte i skolen er usikker i sin rolle. Denne rollen innebærer et ansvar ovenfor elevgruppen og eleven som ytrer sine mening. Funn viser at skolen har liten toleranse ovenfor krenking og diskriminering, noe som gjør at slike ytringer skal bli slått ned på. Likevel gir denne type situasjoner gode muligheter for personlig og sosial utvikling for elevene, og det er derfor ønskelig med en bevisstgjøring på hvordan lærerne kan håndtere slike situasjoner, noe deltakerne selv etterspør. Studien er av et lite omfang noe som gjør at resultatene ikke kan generaliseres til å gjelde alle skoler og ansatte i skolen i landet. Med lite forskning på feltet som angår skolens rolle i forebyggingen mot radikalisering og høyreekstremisme anser jeg det derfor som verdifullt at studiens problematikk blir sett på i et større format som inkluderer flere skoler og ansatte i skolen på ulike områder i landet. Dette vil gi et klarere bilde på hvordan ansatte i skolen oppfatter sin rolle, hvordan skolene forebygger og hvilke utfordringer skolen står med i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og høyreekstremisme
Regntett innsetting av tunge skyvedører i yttervegger
No full textNedbørsskader utgjør en økende andel av byggskader i Norge, og nedbørspåkjenningen er forventet å øke i fremtiden. Tettingen i monteringsfugen rundt terrasseskyvedører er sårbar for mangelfull prosjektering og svak utførelse, og dermed utsatt for lekkasjer. Universelt utformede dørterskler opplever større vannbelastning siden terskelen ikke kan løftes opp fra dekket. Til tross for at, eller kanskje fordi, regntetting ved terskler er utfordrende finnes lite litteratur som dekker hvordan monteringsfugen bør prosjekteres og utføres. Skyvedørprodusenter oppgir sjelden hvordan monteringsfugen bør prosjekteres og utføres, og tidligere studier viser at prosjektering kan være mangelfull eller helt fraværende. Med manglende grunnlag og mange fagfelt som møtes kan utførelsen bli tilfeldig og improvisert på stedet.
For å bidra til mer robuste tetteløsninger rundt tunge skyvedører ble fullskala laboratorieforsøk utført i samarbeid med SINTEF, Norgeshus, NorDan og Isola som del av prosjektet \textit{Verktøykasse for klimatilpasning av boliger}. Fem ulike tetteløsninger montert i en vegg ble testet mot regn og trykk i et slagregnskap etter NS-EN 1027:2016, testmetode A.
Løsningene ble testet uten regnskjerm for å fremtvinge lekkasjer og synliggjøre lekkasjepunkter. For å vurdere regntettheten ble monteringsfugen observert fra innsiden underveis i testingen, og observerte lekkasjer ble notert. I tillegg til laboratorieforsøk ble anvisninger i Byggforskserien studert for å skaffe et overblikk over hvilke løsninger som anbefales og for å identifisere svakheter.
Av de fem tetteløsningene var kun én regntett ved 600 Pa trykkpåkjenning. Løsninger med ulike tettematerialer i ulike fuger, og kanskje ulike plan, som anbefales i Byggforskserien, hadde lekkasjer i hjørnene der materialene skulle forbindes. Norgeshus sin foretrukne løsning med fire fugestrenger ved terskel og vindsperretape ellers sviktet ved 450 Pa. Løsninger der tetting ble montert før døren ble heist inn resulterte i vrengte tettelister og komprimert fugemasse. Løsningen som presterte best i henhold til teststandarden var en mansjettløsning fra Isola. Løsningen bestod av formbar og kontinuerlig påført tape, og var regntett opptil 1050 Pa før limet begynte å glippe. I en annen lovende løsning stod døren i praksis på en tynn ''EPDM-svill'', med fugemasse som tetting i alle fuger, men utførelsen var mer tidkrevende, vanskelig og sårbar for feil.
Det som var felles for de gode løsningene var at tettingen ble lagt etter døren ble skrudd fast, og at løsningene brukte kontinuerlig og formbart tettemateriale i samme plan. Byggforskserien anbefaler løsninger som skaper forbindelser og brudd, og forbindelser er sårbare. Dessuten tar ikke løsningene i Byggforskserien hensyn til at terskelen til skyvedører er tynn og tungt belastet slik at klossing krever en svært lav senteravstand som ikke alltid oppgis av dørprodusent. Tetteløsningen i monteringsfugen rundt terrasseskyvedører bør være kontinuerlig og av samme materiale, og monteringsfugen må være lett tilgjengelig under montering for god utførelse
Hvordan kan friluftsliv ha betydning for å mestre hverdagen for mennesker med psykiske helseutfordringer?
No full textSammendrag
Tittel: Hvordan kan friluftsliv ha betydning for å mestre hverdagen for mennesker med psykiske helseutfordringer?
Bakgrunn: Halvparten av den norske befolkningen vil oppleve psykisk lidelse/plage i livet. De vanligste plagene er angst og depresjon. Psykisk helse og friluftsliv er et tema som er dagsaktuelt. Vi vil med denne oppgaven se hvilken betydning friluftsliv har for hverdagen for de med psykiske helseutfordringer.
Metode: Oppgaven er inspirert av Scoping Review, hvor teori og litteratursøk skal hjelpe å besvare problemstillingen. Litteratursøk ble gjennomført i Idunn, PubMed, Oria og PsycINFO.
Resultat: En sammenfatning av funnene resulterte i kategoriene: tilknytning til naturen, selvtillit, mestring, velvære og sosialt samspill.
Konklusjon: Gjennom litteratursøk, teorier og erfaringer, har vi kommet frem til at friluftsliv kan ha en betydning for mestring i hverdagen for mennesker med psykiske helseutfordringer. Resultatene fra artiklene viser at å mestre aktiviteter i friluftsliv har overføringsverdi til mestring i hverdagen.
Nøkkelord: friluftsliv, psykisk helseutfordring, mestring og hverda
Innfestingsløsninger ved utkragede balkonger
No full textDagens innfestningsløsninger for utkragede balkonger er tidkrevende og lite effektive. Dette skaper rom for forbedring. Ulike bæresystemer kan benyttes avhengig av prosjekt, men basert på oppdragsgivers behov ser oppgaven på utkragede balkonger ved bruk av stålbjelker. Her vil eksisterende og nye løsninger presenteres, og sammenlignes.
Utkragede balkongbjelker av stål kan utføres på to måter: momentstivt eller tilnærmet momentfri ved bruk av strekkstag. Basert på en gitt balkongstørrelse utføres en grundig analyse, der begge alternativene sammenlignes. Analysen konkluderer med at alternativet med strekkstag kommer med størst økonomisk og miljømessig gevinst. Basert på denne konklusjonen gis innfestningsløsninger som er momentfri videre i oppgaven.
En tradisjonell knuteplate for I-profiler er valgt som eksisterende løsning. Her gis en helhetlig dimensjoneringsprosess, med fokus på håndberegninger. Simulasjon i IDEA StatiCa presenteres til slutt for sammenligning. Løsningen er svært effektiv, og krever kun bruk av bolter på byggeplass ved riktig prefabrikkering.
Den nye løsningen som presenteres ønsker å svare på behovet for effektivisering av forbindelse. Løsningen består av to kuleformede komponenter som kobles sammen. En slik kobling vil verken kreve sveising eller bolting på byggeplass. Statisk simulasjon er utført i Solidworks for å beregne mekaniske egenskaper. Resultatene indikerer svært høye spenninger selv om stor geometri benyttes. Løsningen kan dermed ikke benyttes ved den gitte balkongstørrelsen i oppgaven. Reduksjon av lastvirkning viser at «kulekoblingen» kan være anvendbar ved smalere balkonger.
En sammenligning av begge løsningene basert på valgte kriterier viser at den tradisjonelle knuteplaten er overlegen. Minimal kompleksitet og materialbruk gir en økonomisk løsning, som samtidig er bærekraftig. «Kulekoblingen» bør fortsatt analyseres i videre arbeid
Samarbeid for barns beste
No full textMasterstudien tar sikte på å øke kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærere samarbeider med interne og eksterne aktører for å ivareta mangfoldet av elever, samt hvordan dette skjer ulikt på skoler med ulik sosiodemografisk profil. Oppgavens datamateriale bygger på kvalitative lærerintervjuer som er gjort ved tre ulike skoler i samme kommune.
For å belyse læreres interne og eksterne samarbeid benytter jeg Wengers teori praksisfellesskap og identitet, samt Lave og Wengers teori om situert læring. Funn og resultat viser at lærerne tilegner stor verdi til det interne samarbeid, og skolene i både privilegert og sosialt utsatt område opplever skolekulturen som åpen, støttende og delende. Dette er uavhengig av skolestørrelse, men mindre skoler må organisere samarbeidet på annen måte enn større skoler. Lærere i sosialt utsatte områder viser at de går mer aktivt inn i samarbeider, og støtter og avlaster hverandre når det er tøffe tak. Disse skolene har også tettere bemanning, men peker også på viktigheten av samarbeid for å avklare roller og ansvar i møtet med eleven. System og strukturer på skoler gjør det derimot utfordrende å etablere rammer for internt samarbeid på tvers av yrkesgrupper og profesjoner.
Hvordan lærerne samarbeider med eksterne aktører sees som nevnt på i lys av Wenger, men har også Glavin og Erdal (2018) forståelse av hinder og suksesskriterier for tverrfaglig samarbeid som bakteppe. En økt tilstedeværelse av helsesykepleier har positiv virkning, og innføring av tverrfaglige team forstås som en styrke for det tverrfaglig samarbeidet. En felles oppfatning blant skolene er at etablering av kontakt og saksbehandling hos de andre instansene er tungrodd og tar lang tid, samtidig som at det også fortelles om en avstand mellom aktørene i samarbeidet. I utsatt sosialt område opplever lærerne at det er lite hjelp å få fra de andre instansene, og at de får lite informasjon om saksgang hos elever med sosiale vansker eller vanskelige hjemmeforhold. Lærernes kompetanse er ikke rettet mot disse typer vansker, noe som gjør det utfordrende å hjelpe egne elever. Skoler i sosialt utsatte områder ser også viktigheten av å involvere hele laget rundt elevene for å ivareta deres oppvekstvilkår
Effect of Natural Ageing Temperature and Time on Precipitation in 6xxx Aluminium Alloys
No full textHovedformålet med dette MSc prosjektet er å undersøke påvirkningen av temperatur i mellomlagrings-leddet på 6xxx aluminium (Al) serien. Familien av 6xxx Al legeringer er vist å nå et platå i hardhet som er avhengig av mellomlagrings-tid og legeringssammensetning. Undersøkelser viser at forskjellige typer legerings-klynger dannes under mellomlagring. Noen av disse legeringsklyngene har en positiv effekt, mens andre har en negativ effekt på oppnåelse av høyere hardhet. En tidligere studie gjennomført av Hydro Sunndalsøra i 2006 foreslår at i tillegg til legeringssammensetning og mellomlagrings-tid, så vil mellomlagrings-temperatur også muligens ha en merkbar effekt på dannelse av legeringsklynger. En hypotese ble formulert om å overstige en fase-overgangstemperatur under mellomlagring vil muligens sette i gang dannelse av positive legeringsklynger. Den hypotetiske overgangstemperaturen vil være avhengig av legeringssammensetningen, da hovedsaklig magnesium (Mg), silisium (Si) og kobber (Cu). Fire typer Mg-Si aluminiumslegeringer er varmebehandlet med forskjellig mellomlagrings-temperaturer og tidsperioder. Hardhet og elektrisk ledningsevne er målt fra prøvene etter varmebehandling. Transmisjons elektronmikroskop er brukt til å ta bilder av ferdig varmebehandlet og målte prøver. Presipitatstatistikk, som presipitatlengde, tverrsnitt og tetthet, er hentet fra mikroskop-bildene. Hardhets og ledningsevne-verdier blir sammenlignet med presipitatstatistikken. Mellomlagring vises å være gunstig for herding av legeringer 6005 og 6060. Både høyere lagringstemperatur og tid gir bedre resultat. Mellomlagringstemperaturer under 40C vises å være skadelig for herding av legeringer 6082 og 6110, mens temperaturer 80-100C viser en økning i styrke. Presipitater i prøver med høyere målt hardhet viser seg å være mindre, men opptrer med høyere tetthet og okkuperer mer av det totale volum, enn presipitater i prøver med lavere hardhet. Høyere mellomlagrings-temperaturer og tid gir dannelse av mindre og flere presipitater som vises å være gunstig for økning av hardhet
Videospel som litteratur - Modernisme i Mosaic
No full textVideospel blir allereie brukt i litteraturundervisninga på skulen, men denne bruken av videospel ser ut til å vere meir pedagogisk enn litteraturfagleg grunna. I «Det litterære i computerspil» (2018) argumenterer Sarah Mygind og Johannes Poulsen for at det kan vere interessant å sjå på videospel frå eit litterærfagleg synspunkt. Dei argumenterer for at enkelte videospel har ein litterær sensibilitet fordi dei legg vekt på ei narrativ oppleving, karakterisering, atmosfære og «storytelling». Mosaic (2019) av Krillbite Studio er eit slikt spel, og det stiller seg i dialog med den litterære tradisjonen ved å undersøke fleire tematikkar, som framandgjering, avmakt, urbanisering, den store massen, individet, det umedvitne og dehumanisering, og bruke fleire uttrykksformer, til dømes collage og veristisk surrealisme, som ein kjenner igjen frå den modernistiske kunsten. I tillegg formidlar Mosaic framandgjering og avmakt gjennom spelets rom og struktur, ein eigenskap som er særeigen for videospel. Dette gir god grunn til å tru at videospel kanskje er staden for dei viktigaste nyvinningane innanfor den digitale litteraturen