NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Eldre og mediebruk. En kvalitativ studie av eldres forhold til sosiale medier – før og etter pandemien
No full textVi lever i et digitaliseringssamfunn hvor alt kan gjøres på nett. Dette tillater oss i økende grad å kommunisere digitalt fremfor fysisk. Pandemien bidro også til å gi denne prosessen et ekstra dytt, da vi i isolasjon, karantene og nedstengt samfunn måtte støtte oss på ulike digitale plattformer og sosiale medium for å kommunisere med kjente og kjære. Sosiale medier er i stor grad en del av hverdagen til de fleste, men det er likevel også flere som ikke bruker det. Under pandemien ble spesielt de eldre ekstra isolert og beskyttet for viruset. Da det er flere i den aldersgruppen som ikke bruker sosiale medier, ønsker jeg å undersøke hvilket forhold de som både bruker det og ikke bruker det har til sosiale medier. Hvordan pandemien kan ha endret synet deres på bruken av sosiale medier, hvorvidt det nå er mer nødvendig enn før eller ikke. Derfor har jeg kommet frem til denne problemstillingen: “Hvordan er eldres forhold til sosiale medier - før og etter pandemien?”. Grunnen til at jeg ikke bruker ordet bruk i problemstillingen min, er for å ikke legge opp til at sosiale medier blir brukt av alle. Ordet forhold samler da både brukere og ikke-brukere til relevans for oppgaven, og viser dermed at jeg skal se på begge sidene av dette.
Jeg velger også å spesifikt sette søkelys på sosiale medier, da dette blir som en overordnet kategori. Innenfor dette går også ulike digitale verktøy, som en da må mestre for å ta i bruk sosiale medier. Derfor bruker jeg også mye relevant informasjon og forskning om digitale verktøy, som også kan knyttes opp mot sosiale medier og eldres forhold til det
Personlig men ikke privat. En studie av hvordan yrkesutøvere som arbeider innenfor rusfeltet skiller mellom den profesjonelle og private rollen
No full textFaglitteraturen har et økt fokus på viktigheten av å forholde seg profesjonell i sosialt arbeid og hvor avgjørende det er med gode relasjoner. Men det er lite informasjon om hvordan dette skal utøves i praksis. Dette prosjektet forsker derfor på hvordan profesjonsutøvere innenfor rusfeltet unngår å være for privat i møte med beboere samtidig som de skal være personlige nok til å danne gode relasjoner og utøve arbeidet på en profesjonell måte. Hensikten for denne forskningen var å bidra til å skape en større trygghet og mindre usikkerhet for fremtidige studenter innenfor sosialt arbeid og nyutdannede sosialarbeidere som ikke har funnet sin balansegang rundt dette skillet enda. Men også for erfarne sosialarbeidere som vil tilegne seg mer kunnskap på dette området. Slik at dette prosjektet kunne ha en overføringsverdi til de som vil reflektere rundt hvem man er som yrkesutøver, og forstå hvordan ens eget privatliv kan kunne påvirke utøvelsen av det viktige arbeidet man utøver som profesjonsarbeider.
Med en abduktiv forskningsmetode og innhenting av datamateriale gjennom faglitteratur og kvalitativ forskning, har dette prosjektet valgt å sette empirien i lys av en etisk forståelse for nærme seg en konklusjon. Funnene ble innsamlet gjennom intervju, hvor situasjoner og erfaringer fortalt av relevante intervjuobjekter som arbeider innenfor feltet, ble systematisk inndelt og koblet til relevant etisk teori. Mye av den innhentede empirien har likhetstrekk og ga derfor en gyldig konklusjon.
Avslutningsvis blir det konkludert med at det ikke finnes en riktig måte å balansere skillet mellom privatpersonen og profesjonsutøveren innenfor dette arbeidet. Dette skillet må skapes individuelt basert på erfaringer og lærdom hos den enkelte
Nicholas J. Spykman: Oppdemmingens opphavsmann?
No full textDa Andre verdenskrig endte, og verdensordenen på nytt skulle etableres, stod USA ved et veiskille. De kunne trekke seg tilbake og fungere som en regional hegemon i «the New World», slik de tidligere hadde gjort, eller de kunne involvere seg i verdenspolitikken og maktbalansen på det eurasiske kontinentet. George F. Kennan, som på nært hold hadde observert Sovjetunionens ekspanderende atferd, argumenterte for at statene langs de kystliggende områdene i Europa, spesielt, men også Asia, stod i fare for å havne under kommunistisk kontroll. Gjennom «The Long Telegram» og artikkel «X», opprinnelig «The Sources of Soviet Conduct», legger Kennan de første stenene i en ny strategi for USA: oppdemming. Dette markerte en endring i den amerikanske sikkerhetspolitiske orienteringen. I denne oppgaven søker jeg å identifisere oppdemmingspolitikkens grunnidé. Min hypotese er at denne hviler på et geopolitisk resonnement. Videre er en annen hypotese at denne geopolitiske grunnideen først og fremst stammer fra én geopolitisk tenker: Nicholas J. Spykman. Da det er Kennan som var hovedpersonen bak oppdemmingspolitikken, vil jeg i denne oppgaven ta i bruk historisk analyse, for å kunne finne tidligere sitater og tekster av Kennan, som bærer preg av geopolitiske antakelser. Disse sitatene vil analyseres, og til slutt støtte begge hypotesene: At Kennans oppdemmingspolitikk sannsynligvis er formet av geopolitiske antakelser, og at denne formingen først og fremst er gjort av Spykman
Diagnostisk overskygging av psykiske lidelse hos personer med utviklingshemning
No full textOppsummering
Tittel: Diagnostisk overskygging av psykiske lidelse hos personer med utviklingshemning.
Introduksjon/bakgrunn: Vi er alle mennesker som har et komplekst samspill mellom psykisk og fysiske helse, men noe har helseutfordringer som går uoppdaget eller feilaktig diagnostisert på grunn av uvanlig symptombilde. Personer med utviklingshemning kan være med sårbare for psykiske lidelse og uhelse som kan bli oversett på grunn av at diagnosen utviklingshemning er den dominerende diagnosen, og psykiske helse ikke blir sett på som primær utfordring. Dette kan øke risiko for feil behandling.
Hensikt: Hensikten med studien er å se hvilke faktorer som gjør at personer med utviklingshemning er sårbare for diagnostisk overskygging. Studien skal også se på hvordan vernepleier sin kompetanse kan være med å forhindre diagnostisk overskygging relatert til psykiske lidelse.
Metode: Det ble benyttet litteraturside som metode. Der fem ulike fagfellevurderte forskningsartikler som er relevante for tema og problemstillingen, med relevante teorier fra litteratur er inkludert.
Resultat: De fagfellevurderte artiklene viser til funn at viktig faktorer er kompetanse hos vernepleier. Samtidig må personer med utviklingshemning ha kunnskap og forståelse om egen psykisk helse og diagnostisk overskygging. Videre viser funn at livskvalitet, sårbarhets- og helsefaktorer har mye påvirkning på den psykiske helsen, og samspillet i den bio-psyko-sosiale modellen. Til slutt ble det funnet på uvanlige symptomer som kan ha innvirkning på blant annet den enkeltes psykiske lidelse, kan skyldes kommunikasjonsutfordringer for personer med utviklingshemming, og forståelsen av helsepersonell
Konklusjon: Vernepleiere kan være med å spille en viktig og sentral rolle når det kommer til å forhindre diagnostisk overskygging hos personer med utviklingshemning med psykiske lidelse. Noen av kompetansen hos vernepleiere er å jobbe tett med personer som har behov for bistand eller støtte i en partnerolle. Det krever en kompetanse i forståelse av diagnosen utviklingshemning, de ulike barrierer og forståelse for diagnostisk overskygging når det kommer til tilleggsdiagnoser. Partnerollen bygger på relasjonskompetansen som fokuserer på kommunikasjon og tillit. Tett samhandling med personer med utviklingshemning kan være med å avdekke og forhindre at psykiske lidelse blir uoppdaget eller ikke får behandling. Samtidig som kan dette gi kunnskap og forståelse som er nyttig for både vernepleiere og hos personer med utviklingshemning. Pådriverrollen handler om at vernepleiere jobbe aktivt med å gi en god og riktig behandling hos personer med utviklingshemning. Andre faktorer som bio-psyko-sosiale faktorer kan være med å innvirke på den psykiske helse hos personer med utviklingshemning i en dynamisk gjensidig påvirkning.
Nøkkelord: Personer med utviklingshemning, Psykisk lidelse, diagnostisk overskygging, kompetanse hos vernepleier, kommunikasjon og relasjonskompetanse
En kvalitativ studie av lærere sin forståelse og praktiske gjennomføring av kompetansemålet «Å forstå og gjennomføre livreddende førstehjelp»
No full textDenne kvalitative masteroppgaven i kroppsøving undersøker hvordan et utvalg av kroppsøvingslærere tolker og praktiserer kompetansemålet «forstå og gjennomføre livreddende førstehjelp». Hensikten med studien har vært å innhente ytterligere kunnskap om hvordan kroppsøvingslærere, ved ungdomsskoler, forstår livreddende førstehjelp. I tillegg var det ønskelig å se om dette samsvarte med deres praksis i yrket. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire kroppsøvingslærere på ungdomsskolen, som datainnsamlingsmetode. Denne masteroppgaven tar kun utgangspunkt i et lite utvalg av informanter og kan derfor ikke generaliseres for senere studier. Vi håper likevel den løfter frem livreddende førstehjelp som en viktig del av det elevene skal lære i kroppsøvingsfaget.
Strategien «Sammen redder vi liv» (Helsedirektoratet, 2018) og læreplanen i kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2021) har vært utgangspunktet for studien. I tillegg er teorier om handlingskompetanse, danning og Goodlads læreplanteori (1979) sentrale i denne masteroppgavens teoretiske forankring. Teori om nytteverdi, selvregulering og mestring vil også komme til syne.
Studiens funn viser at livreddende førstehjelp er et vidt begrep som kan tolkes og oppfattes ulikt. Dette gjenspeiler også hvordan det blir praktisert av informantene i denne studien Informantene forbinder i stor grad det som står om livreddende førstehjelp til svømming og livredning i vann. Vi har derfor prøvd å besvare et forskningsspørsmål om hva som bør undervises om, basert på strategien «Sammen redder vi liv» (Helsedirektoratet, 2018) og Dødsårsaksregisteret (Strøm & Raknes, 2021). Det kommer i resultatene frem utfordringer knyttet til kompetansemålet, hvor mangel på kompetanse, ressurser og tid var knyttet til det som var utfordrende. Holdninger, selvtillit, mestring og sosial kompetanse forbundet med livreddende førstehjelp ble også trukket frem i studiens diskusjon.
Nøkkelbegrep i oppgaven: Livreddende førstehjelp, handlingskompetanse, Goodlads læreplanteori, læreplanen, holdninger, selvregulering, selvkontroll, nytteverdi og danning
Jeg tør å påstå at dette er en av verdens vanskeligste jobber ... Vi jobber jo med fremtiden.
No full textForskningsprosjektet undersøker nyutdannede barnevernspedagogers overgang fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan de vurderer nytten av kunnskapen de har lært gjennom utdanningen. Formålet med prosjektet er å få tak i deres erfaringer og opplevelser knyttet til tema. Forskningsprosjektets vitenskapelige ståsted består av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Bakgrunn for tema baseres på at det stadig rettes et sterkere søkelys mot forholdet mellom utdanninger og yrkesutøvelse. Forholdet relateres særlig til velferdsstatens yrker, som blant annet førskolelærere, allmennlærere, sykepleiere og sosialfaglige profesjoner.
Søkelyset på forskningsprosjektet rettes mot barnevernspedagogenes første møte med arbeidslivet. Det stilles spørsmål til hvordan de selv vurderer og erfarer nytten av kunnskapen de har tilegnet seg. Tidligere forskning viser at barnevernspedagoger ofte står i store belastninger, hvor særlig nyutdannede og nyansatte preges etter kort tid. Store belastninger og krevende oppgaver fører til høy turnover som resulterer i svekkende kompetanse, samt kvalitet i arbeidet. Forskningsprosjektets hovedspørsmål og problemstilling er dermed:
«Hvordan opplever nyutdannede barnevernspedagoger overgangen fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan vurderer de nytten av kunnskapen som utdanningen har gitt dem?»
Problemstillingen undersøkes gjennom kvalitative forskningsintervju av ni nyutdannede barnevernspedagoger. Seks av de hadde erfaring fra kommunale barneverntjenester, mens de resterende tre var miljøterapeuter i barnevernsinstitusjoner. Forskningsprosjektets analyseprosess består av elementer fra både stegvis-deduktiv-induktiv metode (SDI) og grounded theory (GT). Analyseprosessen er også inspirert av Jonathan Smiths stegvise prosess.
Funn presenteres med utdrag fra intervjuene, samtidig som de knyttes opp mot teoretiske perspektiv, tidligere forskning og drøftes opp mot prosjektets problemstilling. Empirien viser at de nyutdannede barnevernspedagogene besitter like og ulike erfaringer i overgangen fra utdanning til arbeidsliv. De erfarer kunnskapen som nyttig gjennom individuelle perspektiv. Empirien rettes mot arbeidslivets utfordringer, ferdigheter og tryggheten de nyutdannede opplever. Undersøkelsen peker på kompleksiteten i det barnevernsfaglige fagfeltet, hvor relasjonskompetanse og tillit går igjen som en rød tråd i kunnskapen de har tilegnet seg
ESG and Machine Learning in Asset Pricing
No full textI denne masteroppgaven brukes diverse maskinlæringsmetoder til å identifisere, samt teste, passende variabler for å forklare aksjeavkastningen i et tverrsnitt. Videre vurderes verdien av å inkludere ikke-finansielle variabler fra rapporterte miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold. I analysen vektlegges bade forklaringskraft, samt antallet forklaringsvariabler og mulig overtilpasning.
Først ble et bredt spekter av forklaringsvariabler, hentet fra relevant litteratur, automatisk filtrert ved hjelp av XGBoost (Extreme Gradient Boosting) og Lasso (Least Absolute Shrinkage and Selection Operator). Det resulterende variabelsettet viste seg å utkonkurrere det opprinnelige, både basert på ren forklaringskraft og når antallet forklaringsvariabler ble hensyntatt. De samme kriteriene ble også brukt til å sammenligne to datasett, hvor et inneholdt ESG-variabler og det andre ikke. ESG variablene viste seg å utilstrekkelig øke forklaringskraften, og til og med senke den når antallet ekstra variabler ble hensyntatt. Dette antyder at ESG-variablene tilfører lite nyttig informasjon til investorer. Når modellene ble testet på usett data, resulterte dette i svært lav forklaringskraft, noe som antyder at de er overtilpasset og egner seg dårlig for prediksjon.
Det er flere grunner til å tro at resultatene i denne masteroppgaven har svekket troverdighet. Først og fremst grunnet datarelaterte problemer som resulterer i «utelatt variabel problem». Dette er i tråd med tidligere studier som også peker på lav datakvalitet som noe av det som hindrer investorer i å bruke ESG-data i investeringsbeslutninger. Det virker derimot til at disse hindringene vil bli mindre i fremtiden, i tillegg til at det finnes en rekke konkrete tiltak for å utvikle forskningsmetoden for å bedre håndtere dagens utfordringer. Eksempelvis å heve kvaliteten på datasettet ved å benytte flere databaser
Følelser som inngang til arbeidet med litterære samtaler
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg potensialet følelser som inngang til arbeidet med litteratur kan ha i skolen. Oppgaven bygges på en analyse av to elevgrupper sin samtale om følelser, med utgangspunkt i ungdomsnovellen «Peter Pan» skrevet av Linn Skåber (2018). Med mål om å studere mulighetene litterære samtaler åpner opp for i et arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12), ser jeg på hvordan elevene forstår og skaper mening av følelsene som kommer til uttrykk i teksten. Analysen av samtalen er bygget på et lydopptak som videre ble transkribert og bearbeidet. Studien innehar trekk fra pedagogisk forskningsdesign og kasusstudier.
Det ble formulert følgende problemstilling: Hvordan kan vi jobbe med følelser på en fagspesifikk måte, som støtter opp under det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring?
Med et økt fokus på det helsefremmende arbeidet i skolen, ble vi gjennom en revidering av kunnskapsløftet introdusert for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det tverrfaglige temaet skal implementeres i alle fag og har som overordna mål om å fremme god psykisk og fysisk helse, samt gi elevene et utgangspunkt for å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12). I en presentasjon av det overordna formålet og de norskfaglige målene for arbeidet med temaet, skal det bli lagt til rette for en undervisning som gjør elevene i stand til å håndtere og gi uttrykk for egne følelser. Samtidig ser vi også at læreplanen i norsk kobler arbeidet med det tverrfaglige temaet opp mot lesing av skjønnlitterære tekster (Utdanningsdirektoratet, 2019, s. 3). På bakgrunn det overordna formålet og med utgangspunkt i de norskfaglige målene, ønsket jeg å undersøke hvordan vi kan legge til rette for en litteraturundervisning som åpner for utvidet forståelse av følelsene, men også bidrar til utvikling av elevenes muntlige og litterære ferdigheter. Med hensikt i å tilføre ny kunnskap til hvordan vi kan jobbe med litterære samtaler på en helsefremmende måte, som imøtekommer generelle og fagspesifikke mål, er forskningen bygget på et undervisningsopplegg som ble gjennomført av åtte elever fra 8. klasse.
I besvarelsen av problemstillingen har jeg først lagt frem min egen tolkning av novellen, før jeg videre har presentert en detaljert analyse av noen utvalgte samtaleutdrag. For å gjøre en inngående studie i henhold til oppgavens mål, har jeg i analysen og en fortløpende drøfting sett samtalen i lys av teori fra Nussbaum (2016) Stiegler et al. (2018), Iser (1974) og Rosenblatt (1994, 1995). I studeringen av hvordan elevene snakker sammen, har jeg nyttet meg av samtaleteori fra Aase (2005), Hennig (2010, 2012), Matre (2009), Otnes (2016) og Svennevig (2020). Samtidig som jeg også har belyst samtalene ut ifra Mercer (2000) sin beskrivelse av de tre samtaletypene kumulativ, disputtpreget og utforskende samtale.
Selv om de to litterære samtalene kan forstås som kumulative, bar de også preg av å være utforskende, da de åpnet opp for en utforsking av følelser og tekstens innhold. Med utgangspunkt i den litterære samtalen som datamateriale består av, ser vi at elevene bruker flere av de samme begrepene og innehar en relativt lik oppfatning av følelsenes innhold. Videre i samtalen kan vi se at de to samtalegruppene tar i bruk flere av de samme strategiene i sin undersøkelse av teksten. Blant annet viser flere av samtaledeltakerne tilbake til de tidligere beskrivelsene og gjør en fortolkning av teksten med utgangspunkt i en fellesetablert forståelse av de ulike følelsene. Samtidig som elevene viser evne til å skape mening av følelsene i teksten, ser vi også at de fyller ut flere tomrom og tilegner seg en helhetlig forståelse av novellens handling. Selv om det vil være vanskelig å fastslå om undervisningsopplegget oppfyller målene til det tverrfaglige temaet og har en helsefremmende effekt på elevene, vil jeg på bakgrunn av analysefunnene påstå at følelser som inngang til arbeidet med litteratur, kan ha et potensial for en norskfaglig undervisning, som åpner opp for utvikling av elevenes ferdigheter og danner grunnlag for å håndtere egne følelser
Hvordan påvirker graden av lokal skattefinansiering effektiviteten i norske kommuner?
No full textSammendrag
Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilken effekt skatteandelen har på effektivitet i norske kommuner. En lav skatteandel kan indikere at en kommune er overføringsavhengig, og dermed ha en svekket lokal demokratis som resulterer i dårligere ressursbruk. I oppgaven benytter jeg et paneldatasett som består av rundt 410 kommuner i perioden 2010 til 2013. Den avhengige variabelen er en samlet effektivitet-score til kommunale tjenester, effektivitets-scoren indikerer mulige effektivitets potensialitet prosentvis.
Jeg utnytter et naturlig eksperiment der skatteandelen først økte til 50 prosent og deretter redusert til 40 prosent. Jeg kan da utnytte dette i en empirisk analyse hvor endringen i skatteandelen påvirker enkelte kommuner ulikt. Jo høyere initial skatteandel en kommune har jo større er responsen deres på endringen i skatteandelen. Samtidig ved å benytte meg av et paneldatasett kan jeg utnytte både variasjon mellom kommuner og variasjon over tid.
Jeg har funnet veldig svake beviser for at høyere skatteandel bidrar til høyere effektivitet. Analysen min viser hovedsakelig ingen signifikante effekter av skatteandelen. Det er flere andre faktorer som påvirker effektiviteten i kommunale tjenester. Befolkningsstørrelse har visste seg å ha en positiv signifikant effekt på effektiviteten. Store kommuner har i gjennomsnitt også en mye høyere gjennomsnittlige effektivitets-score enn små kommuner. Mens økning i frie inntekter per innbyggere har negative effekter på effektivitet