NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Grønne verktøy for bærekraftig tettstedsutvikling: karbonlagring og overvannshåndtering fra urbane trær i Sogndalsfjøra
No full textTolkemedierte samtalar. Ein kvalitativ studie om barnvernstilsette si oppleving av å nytte tolk
No full textSom profesjonsutøvar innan sosialt arbeid ligg vårt mandat forankra i det Yrkesetiske grunnlagsdokument og som vårt samfunnsoppdrag er vi forplikta til bistå menneskjer som har behov for hjelp, for å sikre gode levekår og livskvalitet.
Vi vil i denne oppgåva studere korleis barnevernstilsette opplev å nytte tolk i arbeidet. Vi vil undersøke korleis ein kommunisere med kvarande utan fellesspråk, og korleis dette kan påverke samarbeidet mellom profesjonsutøvar og klient. I tilllegg vil vi finne ut om det er noko form for uliksap mellom dei tilsette som har lang fartstid i barnevernstenesta og dei som har arbeidd i kortare tid. Det vart gjennomført ein studie basert på fokuserte intervju med fem barnevernstilsette, vidare vart materialet analysert med induktiv metode. Spørsmåla var knytt til den subjektive opplevinga dei har til å nytte tolk og det er deira refleksjonar og opplevingar. Vi har basert empirien på kommunikasjonsteori og aktuell forsking på feltet.
Denne oppgåva vil sette lys på nokre av utfordringane ein som profesjonsutøvar står i når ein må nytte tolk i samtale, vidare vil vi drøfte korleis tolk påverka samarbeidet og korleis kommunikasjonen blir tilpassa når ein ikkje har felles språk. Resultata gir ei skildring av ulike måtar å handtere den non-verbale kommunikasjonen på og korleis samarbeidet blir påverka av å ha eit tredje element med som tolken blir. Konklusjonen er at dei som har arbeidd lenge i barnevernstenesta opplever samarbeidet og kommuniksjonen som vanskeleg og at den blir i stor grad påverka av å nytte tolk. Dette i motsetnad til dei informantane med kortare erfaring som gjev uttrykk for at den ikkje blir påverka av tolkebruk. Vi ser og at for å lukkast med gode tolkesamtalar er ein avhengige av at både profesjonsutøvar, klient og tolk saman bidreg,men at hovedansvaret ligg hjå profesjonsutøvaren
Konflikter mellom etablert bebyggelse og kartlagte skredfaresoner, og hvordan kommunene håndterer konfliktene
No full textVestland er et av de mest skredutsatte fylkene i Norge, og skredfare er noe Vestlands befolkning lever med hver dag. For å beskytte befolkningen mot skredfare godkjenner kommunen kun ny utbygging i skredsikre områder. Ansvaret for å sikre allerede etablert skredutsatt bebyggelse ligger også hos kommunen, men utbygging av sikringstiltak er ikke et lovpålagt krav.
Med denne masteroppgaven ønsker jeg å sette fokus på skredutsatt etablert bebyggelse ved å få et overblikk av konfliktene mellom etablert bebyggelse og kartlagte skredfaresoner, og undersøke hvordan kommunene håndterer skredutsatt bebyggelse. Usikkerhetene rundt grensene til skredfaresonene blir også diskutert, og til slutt muligheten for å bruke sannsynlighetsregning som hjelpemiddel for å rangere konfliktene.
Konfliktene ble identifisert i en GIS-analyse, og deretter ble en dokumentanalyse utført for tre skredutsatte områder for å undersøke hva kommunene har gjort etter konfliktene ble identifisert. I GIS-analysen blir 5 425 bygg identifisert som konflikter med kartlagte skredfaresoner i Vestland, men antallet skredutsatte bygg er trolig en del høyere, da over 200 000 bygg ligger innenfor aktsomhetssonene for skred i bratt terreng i Vestland fylkeskommune. Dokumentanalysen viser at kommunene har et ønske om å sikre den skredutsatte bebyggelsen, der to av tre caser har begynt planlegging av sikringstiltak kort tid etter skredfarekartleggingen ble utført. For kommuner med mange skredutsatte bygg kan en forenklet sannsynlighetsregning være til hjelp for å rangere konfliktene ytterligere enn TEK17.
Videre kartlegging og statlig finansiering er avgjørende for å kunne sikre befolkningen mot skredfare. Det er viktig at arbeidet med skredfarekartlegging fortsetter, slik at flere konflikter kan identifiseres. For å beskytte befolkningen i fremtiden er det også viktig at faresonene blir kartlagt med et godt datagrunnlag, og at en feilmargin blir inkludert for å ta bort noe av usikkerhetene rundt faktorer som klima og vegetasjon. Med flere skredfaresoner blir det lettere for kommunene å identifisere skredutsatte bygg, noe som trolig vil øke ønsket om å utbygge sikringstiltak. Staten har allerede en støtteordning der kommunen kan søke om tilskudd til sikringstiltak gjennom NVE, men dette budsjettet bør økes ytterligere så flere sikringstiltak kan utbygges, slik at befolkningen beskyttes mot skredfare
Barnesamtaler i undersøkelsesfasen. Metodisk og formålstyrte barnesamtaler
No full textGjennom 1 år får barneverntjenesten mange tusen bekymringsmeldinger som går til undersøkelse (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2021). Barneverntjenesten er pliktig til å undersøke forholdene omkring bekymringsmeldingen (Barnevernloven, 1992, §4-3). Barnet bør ha en sentral rolle gjennom undersøkelsen. For at barnet skal bli sett, hørt og lyttet til, må kontaktpersoner i barneverntjenesten utføre samtaler med barnet. Gjennom en kvalitativ studie har vi satt søkelys på hvordan kan kontaktpersonen i barnevernet oppnå gode barnesamtaler i undersøkelsesfasen?
For å undersøke dette foretok vi fire individuelle dybdeintervju med kontaktpersoner som arbeider i undersøkelsesfasen. Erfaringene de fortalte oss om, ga oss kunnskap om hvordan barnesamtaler utføres i undersøkelsesfasen. Sentrale funn er at kontaktpersonene har en egen kontaktetableringsfase, og anvendender aktiviseringsmateriell, tankelesing og triangulerte samtaler. Funnene vektlegger at kontaktpersonen bør ha en nysgjerrig og anerkjennende holdning ved samtalene.
Ved siden av å opptre anerkjennende og nysgjerrig, viser kontaktetableringsfasen seg å være er sentral. Disse momentene viser seg imidlertid som særlig utfordrende å gjennomføre ved mangel på tid. Det å gi tilstrekkelig og forståelig informasjon viser seg å være viktig for å trygge barnet. Kontaktpersonen kan triangulere inn barnets omsorgsgivere for å øke sannsynligheten for at barnet forstår informasjonen. I undersøkende samtaler kan anvendelse av aktiviseringsmateriell være nyttig, både for å trygge barnet, men også for å utvide dets uttrykksmulighet. Vi diskuterer også hvorvidt tankelesing kan fungere som anerkjennende eller begrensende for barnet.
Oppgaven belyser viktigheten av at samtalene har tydelige formål, og at metodene kontaktpersonen anvender bør være tett knyttet til dette. Tilstrekkelig og tilpasset informasjon øker barnets forståelse av situasjonen og gjør det tryggere. At barnet er trygg er en av forutsetningene for gode samtaler. I starten av arbeidet kan en kontaktetableringsfase være nyttig. Aktiviseringsmateriell kan fungere positivt på både barnets mulighet til å kunne uttrykke seg fritt og dets trygghet i samtalesituasjonen. Tankelesing var er en metode som kan bidra positivt i kommunikasjonen, men det kan også virke hemmende
Large herbivores facilitate the persistence of rare taxa under tundra warming
No full textEcological rarity, characterized by low abundance or limited distribution, is typical of most species, yet our understanding of what factors contribute to the persistence of rare species remains limited. Consequently, little is also known about whether rare species might respond differently than common species to direct (e.g., abiotic) and indirect (e.g., biotic) effects of climate change. We investigated the effects of warming and exclusion of large herbivores on 14 tundra taxa, three of which were common and 11 of which were rare, at an inland, low-arctic study site near Kangerlussuaq, Greenland. Across all taxa, pooled commonness was reduced by experimental warming, and more strongly under herbivore exclusion than under herbivory. However, taxon-specific analyses revealed that although warming elicited variable effects on commonness, herbivore exclusion disproportionately reduced the commonness of rare taxa. Over the 15-year duration of the experiment, we also observed trends in commonness and rarity under all treatments through time. Sitewide commonness increased for two common taxa, the deciduous shrubs Betula nana and Salix glauca, and declined in six other taxa, all of which were rare. Rates of increase or decline in commonness (i.e., temporal trends over the duration of the experiment) were strongly related to baseline commonness of taxa early in the experiment under all treatments except warming with grazing. Hence, commonness itself may be a strong predictor of species’ responses to climate change in the arctic tundra biome, but large herbivores may mediate such responses in rare taxa, perhaps facilitating their persistence
Host−Pathogen Interactions in Leaf Petioles of Common Ash and Manchurian Ash Infected with Hymenoscyphus fraxineus
No full textSome common ash trees (Fraxinus excelsior) show tolerance towards shoot dieback caused by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus. Leaf petioles are considered to serve as a pathogen colonization route to the shoots. We compared four common ash clones with variation in disease tolerance, and included the native host, Manchurian ash (Fraxinus mandshurica), as a reference. Tissue colonization, following rachis inoculation by H. fraxineus, was monitored by histochemical observations and a quantitative polymerase chain reaction (qPCR) assay specific to H. fraxineus. Axial spread of the pathogen towards the petiole base occurred primarily within the phloem and parenchyma, tissues rich in starch in healthy petioles. In inoculated petioles, a high content of phenolics surrounded the hyphae, presumably a host defense response. There was a relationship between field performance and susceptibility to leaf infection in three of the four studied common ash clones, i.e., good field performance was associated with a low petiole colonization level and vice versa. Low susceptibility to leaf infection may counteract leaf-to-shoot spread of the pathogen in common ash, but the limited number of clones studied warrants caution and a larger study. The Manchurian ash clone had the highest petiole colonization level, which may suggest that this native host has evolved additional mechanisms to avoid shoot infection
The role of energy supply in abatement cost curves for CO2 capture from process industry – A case study of a Swedish refinery
No full textCarbon capture and storage (CCS) activities need to be ramped up to address the climate crisis. Abatement cost curves can help to identify low-cost starting points and formulate roadmaps for the implementation of CCS at industrial sites. In this work, we introduce the concept of energy supply cost curves to enhance the usefulness and accuracy of abatement cost curves. We use a multi-period mixed-integer linear programming (MILP) approach to find an optimal mix of heat sources considering the existing site energy system. For a Swedish refinery, we found that residual heat and existing boiler capacities can provide the heat necessary for CCS that avoids >75% of the site’s CO2 emissions. Disregarding the existing site energy system and relying on new heat supply capacities instead, would lead to capture costs that are 40–57% higher per tonne of CO2-avoided (excl. CO2 liquefaction, transport, and final storage). Furthermore, we estimated that temporal variations of heat sources (intermittent residual heat) increases the heat supply cost and emissions by 7–26% and 9–66%, respectively. The proposed method for optimization of the energy supply mix considering temporal variations of heat sources enables detailed estimates of energy supply costs for CO2 capture rates ranging from partial to full capture, and thus, improve abatement cost curves
Results report for the project Modulator
No full textThis report summarizes the results achieved during the whole period of project activities. The document is intended for the Norwegian Research Council reporting website and is therefore organized according to the recommended guidelines
Hvordan overlever innovasjonen i veletablerte selskaper? : et casestudie av Posten Norge AS
No full textBackground: Companies face a number of new challenges in today's digital and rapidly changing society. To deal with this, they need to be able to handle change and adapt to new trends faster. How companies are able to innovate affects this muscle of change, but innovation is not as easy for everyone. Large companies often encounter a number of barriers when implementing innovative methods or mindsets as they are cumbersome and have large systems.
Purpose: The purpose of this thesis is to provide a better understanding of how large companies can handle various barriers that hinder their innovative capabilities. The thesis is based on the mapping of various barriers (Carlgren et al., 2016; Cinar et al., 2019; Clausen et al., 2019) and how individuals and leaders (Clark, 2020) can influence these. We have tried to answer our problem statement: In what way does a well-established company like Posten Norge AS face and break various barriers related to innovation and how can other companies in a similar situation learn from what they do?
Method: Through a qualitative approach and the Gioia method, we have conducted a simple case study based on 15 interviews with employees at Posten Norge AS
Findings and analysis: The findings in this thesis indicate that Posten Norge AS is a company that encounters many of the same barriers that the literature presents. The company’s employees all see the value of the “digital innovation” department, and what this unit has entailed. In addition, it appears that new project methods also require new performance measurements. This is a special barrier that is clarified when projects developed with agile working methods are to be transferred to a department that does not have this focus. This is how the project then often loses its value. Uncertainty among employees usually arises when they feel insecure about their position and/or lack good support from their manager. Posten Norge AS is training agile coaches in 2022 and we envisage that these can have a great positive effect if they are used where they are needed most. This can also indirectly contribute to increasing the entrepreneurial learning of the employees