NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Elsertifikatordningen: En teoretisk analyse av elsertifikater som subsidie
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvorvidt elsertifikatordningens utforming passer inn i det teoretiske rammeverket til ordinær subsidieteori. Grunnet store negative eksternaliteter forbundet med ikke-fornybar energi, har det i fra myndighetenes side vært ønskelig med økt utbygging av fornybar kraftproduksjon. For å øke kraftprodusenters insentiver til utbygging av fornybar kraft, kom elsertifikatordningen på plass i 2012. For å undersøke hvorvidt elsertifikatordningen som subsidie passer inn med det tradisjonelle rammeverket, tilpasser jeg modellen slik at det tas hensyn til elsertifikater. Ved å gjøre dette, kommer jeg frem til samme prediksjoner som ved det tradisjonelle rammeverket; Økt tilbud og redusert pris. Jeg undersøker så om modellens prediksjoner samsvarer med faktiske observasjoner. Dette gjøres først ved å se på utviklingen i kraftutbygging, produksjonsmiks og strømpriser i Norge før og etter introduksjonen av elsertifikatordningen. Ved å observere utviklingen i installert vindkraftkapasitet og endringen i produksjonsmiks, finner jeg at spesielt vindkraft har hatt en stor ekspansjon i installert kapasitet etter innføringen av elsertifikatordningen. Dette passer godt overens med modellens prediksjoner om økt tilbud. Strømpriser har imidlertid hatt motsatt utvikling sammenliknet med modellens prisprediksjon; strømprisene har økt. Videre undersøker oppgaven hvordan økt utbygging av vindkraft og endret produksjonsmiks kan påvirke strømprisene. Ved å se på utviklingen av den installerte strømkapasiteten i Norge og Europa, finner jeg ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at strømprisøkningen er et direkte resultat av elsertifikatordningen. Til tross for at den faktiske strømprisutviklingen ikke stemmer overens med modellens prediksjoner, finner jeg ikke grunnlag for å konkludere med at det teoretiske rammeverket ikke holder
Differences by origin in methylome suggest eco-phenotypes in the kelp Saccharina latissima
No full text
Gjør synlighet mester? En studie av påvirkningen synlighet ved innføring av koronatiltak har for tillit til politiske institusjoner
No full textI denne oppgaven undersøkes det hvordan politiske institusjoners synlighet ved innføring av koronatiltak har hatt påvirkning på tillit. De to politiske institusjonene undersøkt i denne oppgaven er den danske regjeringen og det danske parlamentet, Folketinget. Den sentrale hypotesen i oppgaven er at tillit til regjeringen vil ha blitt mer påvirket enn tillit til Folketinget ettersom det er regjeringen som har vært den mest synlige politiske institusjonen ved innføring av koronatiltak. Data er innhentet fra fem runder Eurobarometer som strekker seg fra 2019 til 2021. Synlighetshypotesen blir undersøkt ved at det blir foretatt en analyse av to variabler som måler tillit til den danske regjering og til Folketinget. Dette tillater å analysere hvordan tillit har utviklet seg fra en tid uten koronatiltak til en tid preget av koronatiltak. Det gir også mulighet for å undersøke hvordan tillit til regjeringen og Folketinget har utviklet seg underveis i koronapandemien. Resultatene fra den kvantitative analysen viser at synlighetshypotesen blir styrket av at tillit til den danske regjeringen har hatt størst endring i tidsperioden 2019-2021, men svekket av at man ikke finner en markant større endring i tillitsnivå for den danske regjeringen etter at koronatiltak ble innført i Danmark
Brannbekjempelse av store terrengbranner i Kongsbergregionen. Er de forberedt
No full textVi ser at temperaturøkningene og klimaendringene som verden nå opplever, med værfenomener som lite nedbør og varmere sommerperioder skaper flere enorme terrengbranner. Dette har vi med frykt sett hos blant annet USA, Australia, Portugal og Spania.
Norge og Norden har nå så smått begynt å føle på disse brannfenomenene, slik som den store brannen i Västmanland i Sverige 2014, Froland i 2008 og på Sotra 2021 der en brann «hoppet» 260 meter over en fjord. 2018 er det året i Norge med flest registrere branner og mange av disse brant samtidig. Norge har heldigvis vært spart for de enorme terrengbrannene til nå, selv om alt ligger til rette for dette. I 2018 kunne det faktisk ha utviklet seg flere slike branner, men vi var heldige med vær og vind som gjorde at brannene ikke slo seg sammen og utviklet seg til enorme terrengbrannene slik vi kjenner fra media.
Vårt mål med denne oppgaven var å se om Kongsbergregionen er beredt for en slik brann, og om de har den kompetansen, erfaringen og ressursene til å bekjempe noe slikt. Dette gjorde vi gjennom intervjuer av informanter hos hovedaktørene, de som utgjør hovedinnsatsen i en terrengbrann i Kongsbergregionen, samt dokumentanalyser fra relevante rapporter og beredskapsanalyser, hovedsakelig fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som er øverste myndighet på brannberedskap i Norge.
Vi har i vår oppgave brukt teorier på kriser, beredskap og samvirke. Dette for å se om de forskjellige aktører i Kongsbergregionen var forberedt på en slik stor brann, og hvordan de samarbeider på tvers for å kunne håndtere en slik om den skulle komme.
Noen av forbedringspunktene funnet i vår oppgave:
Øke kompetansen mot bekjempelse av nivå 2 og 3 terrengbranner.
Mer bevilling av penger rettet mot kompetanse heving av store branner.
Øke frekvensen av samtrening mellom aktørene som bekjemper en slik brann.
Flere helikoptre i beredskap, også utenfor sommerperioden.
Etablere en ordning som kan prioritere og delegere ressurser på tvers av distrikter.
Hente erfaring fra utlandet til å revidere beredskapsplaner mot store terrengbranner
Clueless about Class: A Study of how Four Film Adaptations of Jane Austen’s Emma Adapt the Theme of Class
No full textRomanen Emma av Jane Austen og synet på klasse som er presentert i forteljinga, har blitt tolka frå ulike vinklar med ulik tyding av forteljinga som ein heilskap. Føremålet med denne masteroppgåva er å vise korleis dei forskjellige klassetolkingane vert overført til filmatiserte versjonar av Emma og kva følgjer dette har for korleis temaet blir forstått. Ved hjelp av filmkategoriane til Linda V. Troost og adaptasjonsteori, undersøkjer eg korleis filmane presenterer klasse samanlikna med det klassesynet ein finn i romanen. Oppgåva tek føre seg korleis klasse vert representert i Jane Austen sin roman og korleis temaet vert vidareført til filmatiserte versjonar, med eit fokus på kva og korleis det er endra for å passe inn i det nye formatet. Ved hjelp av to Emma adaptasjonar frå 1996, 1995 Clueless og den nyaste filmatiseringa frå 2020, illustrerer eg endringar i klassesynet ved dei forskjellige adaptasjonane med bruk av spesifikke klasseaspekt frå romanen overført på film for å argumentere korleis moderne filmskaparar tolkar konseptet og forklarar det til eit moderne publikum. Analysen viser at klasseaspektet i filmane blir illustrert gjennom økonomisk skilnad og materielle eigendelar, noko som tek fokuset vekk frå nyansane i beskrivinga av sosial klasse som romanen etablerer gjennom handlinga. Dette resulterer i at klasseaspektet blir ein mindre synleg navigatør gjennom plottet, noko som skjer når klassesynet endra seg frå eit 1816 klassesyn til post-moderne klassekritikk. Analysen viser at dei fleste adaptasjonane manglar det fullstendige klassebiletet og omset berre delar av klassetemaet som er presentert i romanen, med forskjellige fokus og mål ved adaptasjonane sine
Dwellings as population proxies? Identifying reuse of coastal Stone Age housepits in Arctic Norway by means of Bayesian modelling of radiocarbon dates
No full textAlmost for a century, the archaeological record of the coastal Stone Age housepit sites in Arctic Norway has been at the centre of attention in many archaeological studies of this region. Although housepit reuse is occasionally recognised in particular cases, the theme does not get the proper attention it deserves. Since the early 1990s, an increasing number of radiocarbon samples have been dated, and the most recent excavations provide 14C-dates from single dwelling structures in quantities not formerly seen. Frequently, the radiocarbon determinations from one housepit prove to be widely spread in time, and hint towards the possibility of reuse. Here I contribute to the subject by outlining a formal method for analysing radiocarbon dates to detect episodes of housepit reuse, and by presenting the first estimation of the magnitude of the phenomena on a larger scale. Radiocarbon dates from three large-scale excavation projects, conducted between 1991 and 2010, are modelled following the Bayesian approach, and the chronological relationship between the dates is evaluated by statistical testing. The analysis reveals that housepit reuse is far more common than hitherto acknowledged, consequently each housepit can represent multiple household generations
Oppkjøp av potensielle konkurrenter og "killer acquisitions": Implikasjoner for innovasjonsinsentiver og konkurranse
No full textDe store teknologigigantenes oppkjøpsaktivitet har de siste årene blitt viet økt oppmerksomhet, både fra konkurransemyndigheter og andre aktører. Bekymringen ligger i de mulige konkurransemessige effektene som følge av oppkjøp av potensielle konkurrenter og fenomenet som har blitt kalt killer acquisitions – en situasjon der en etablert bedrift kjøper opp en utfordrer for deretter å legge det medfølgende prosjektet på hyllen, ene og alene for å begrense konkurransen i markedet. En skadehypotese er at slike oppkjøp vil føre til redusert innovasjon. For en etablert bedrift er det mulig at et slikt oppkjøp blir sett på som et substitutt for selv å innovere, og at innovasjonsinsentiver følgelig vil reduseres. Andre argumenterer imidlertid for at utsikter for å bli oppkjøpt av en stor aktør gir utfordrere sterke innovasjonsinsentiver. Den totale innovasjonseffekten er derfor uklar. Oppgaven vil ta for seg problemstillingen: hvilke implikasjoner har oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions for innovasjonsinsentiver og konkurranse? Ved bruk at et modellrammeverk for differensierte produkter, der etablerte bedrifter står overfor et valg om å kjøpe opp en nykommer eller la nykommeren etablere seg, undersøkes innovasjonsinsentiver i lys av oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions. Resultatene viser at en etablert oppkjøpers og en nykommers innovasjonsinsentiver avhenger av grad av substituerbarhet mellom den etablertes og nykommerens produkt og av utviklingssynergier i produktutviklingen. Oppkjøp vil være konkurranseskadelig i tilfeller der nykommeren selv har mulighet til å realisere prosjektet. Oppkjøpet kan også være konkurransefremmende dersom nykommeren ikke har mulighet til selv å realisere prosjektet og når oppkjøperen ikke har insentiv til å legge prosjektet på hyllen
A Revised Chronology of the Mesolithic in Southeast Norway
No full textA chronological outline of the Mesolithic in southeast Norway was published by Egil Mikkelsen in 1975, dividing the Mesolithic period into four succeeding phases. Since then, this chronology has remained the main framework for arranging Mesolithic settlement finds, although with slight later adjustments. However, when Mikkelsen published his study, very few settlement sites had been excavated. This has now changed, as a large number of sites have been investigated in recent years. The data from these sites have dramatically raised the potential for studies into the chronological development in the region. However, the newly unearthed assemblages are in some cases difficult to fit into the established chronology. In this paper, the empirical foundation of the established Mesolithic chronology is reassessed, and it is concluded that the chronological scheme is due for a revision. Based on a high number of recently excavated sites and associated radiocarbon dates, a revised chronology of the Mesolithic in southeast Norway is suggested. It is claimed that six Mesolithic phases can be distinguished – three main phases (Early, Middle and Late Mesolithic), with each of them, in turn, divided into two sub-phases