NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
The Translation of Language Attitudes
No full textI denne oppgaven undersøkes språkholdningene som finnes i animasjonsfilmer for barn produsert i USA i det 21. århundret. Formålet med oppgaven er todelt: å undersøke om det finnes systematiske korrelasjoner mellom karaktertrekk og ulike språkvarianter i animasjonsfilmer i original versjon samt i norsk dubbet versjon, og å se om det finnes korrelasjoner mellom enkelte engelske språkvarianter og norske dialekter. Ti filmer ble analysert i norsk og engelsk versjon, og alle karakterer ble kodet etter en rekke lingvistiske og ikke-lingvistiske trekk. Oppgaven er inspirert av lignende studier med fokus på engelske språkvarianter i film og TV. Ved oppstarten av denne oppgaven var det meg bekjent ingen tidligere studier som sammenlignet norske og engelske språkholdninger i film, og denne oppgaven fyller dermed et hull i språkholdningsfeltet både i norsk og engelsk forskningsmiljø. Det var ventet å finne systematiske korrelasjoner mellom språkvarianter og alle karaktertrekk analysert både i de originale filmene og de norske versjonene. Det var med grunnlag i dette også en forventning om at enkelte engelske språkvarianter skulle korrespondere direkte med norske dialekter, slik at karaktertrekkene korrelerte med språkvarianter med liknende konnotasjoner og stereotyper i begge språk. Funnene viste noe overraskende en ekstrem homogenitet i språkvarianter for begge språk, hvor de dominerende språkvariantene er General American i de originale filmene og Østnorsk i de dubbede versjonene. Likevel finnes enkelte systematiske korrelasjoner, både mellom karaktertrekk og språkvarianter og mellom språkene.
Nedreaas’ mesterplott: En lesning av Av måneskinn gror det ingenting (1947) og Ved neste nymåne (1971) i lys av Peter Brooks
No full textI min masteroppgave undersøker jeg to romaner av Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947) og Ved neste nymåne (1971), og analyserer disse ved hjelp av Peter Brooks’ Reading for the Plot: Design and intention in narrative (1984). Mitt forskningsprosjekt vil bidra til en økt forståelse for Nedreaas’ forfatterskap, og da spesielt hennes bruk av plott og hvordan hun strukturerer plottet. Gjennom plottanalysene viser jeg viktigheten av plottet, og hvordan det kan brukes til å kontrollere leserens forståelse og fremme lysten til å lese. Jeg har undersøkt to romaner med svært ulik oppbygning, men mine funn viser at Nedreaas strukturerer plottene slik at hun fremmer leselyst og vekker leserens nysgjerrighet. Både i Ved neste nymåne og Av måneskinn gror det ingenting blir leserens forståelse kontrollert gjennom bruk av de kvinnelige hovedpersonene som sansningssenter, som fører til naturlige utelatelser av elementer fra plottet. Dette vekker et behov hos leseren for å finne svar, og disse svarene blir gradvis avslørt gjennom plottet. Det er ikke før mot slutten av fortellingen at plottet virkelig gir mening, når leseren når «dødsøyeblikket» i de to romanene, og etter dette vil hele plottet gi større mening sett retrospektivt. Ved å analysere plottet i de to romanene setter jeg søkelys på en ny side ved Nedreaas’ forfatterskap, som tidligere har fått lite oppmerksomhet. Struktureringen av plottet i de to romanene er et viktig med tanke på leseropplevelsen, og noe som fortjener mer plass når man snakker om Nedreaas’ forfatterskap. Nedreaas nyanserer Brooks’ teori gjennom plottingen sin. Hun viser at behovet for repetisjon er mer enn å bevege seg mot dødsøyeblikket. I Av måneskinn gror det ingenting kommer behovet for repetisjon fra den navnløse kvinnens traumatiserte tilstand, og i Ved neste nymåne kommer det fra Herdis’ ønske om å heve seg over repetisjonstrangen, før hun innser at det er ting i livet som hun ikke kan kontrollere selv
Identification of novel Mycobacterium tuberculosis proteins expressed in vivo in human pulmonary tuberculosis lesions: meta-proteomics of the autopsy material from pre-antibiotic era, 1931 - 1947.
No full text
Placing – fragmenting – circulating: Mesolithic burial and mortuary practices in Norway in a Northern European perspective
No full textThis contribution investigates burial and mortuary practice in the Mesolithic period (9300–3900 BC) in what today is defined as Norway. This issue has received little attention, as poor preservation conditions for bone material in the forest zone of the North has led to a low number of finds. Recent excavations of single burials at e.g. Brunstad and Sømmevågen trigger off a reassessment of the topic. The twelve sites with human bones, which could be identified, dating to the Middle and Late Mesolithic, were studied and compared. Even though statistically not significant, they exhibit some common traits: Human remains are mainly found in the places of the living: on coastal settlement sites, including caves/rockshelters and open-air sites. This broad spectrum of sites indicates human engagement with different natural and cultural elements when dealing with the dead: hollows, water, earth and cultural debris. Both graves with apparently intact human bodies and single (loose) human bones can be identified. Together with sites found in wetlands with seemingly selected types of bones, these bear witness to a broad range of mortuary practices, including inhumation, the fragmenting of corpses and the circulation of selected bones. This is in line with practices observed in other parts of Northern Europe; a special closeness to finds from Western Sweden is observed. As in other areas it is most likely that only a small number of people were actually buried, while most of them received other treatment in death, not easily visible archaeologically. The identification of these various phenomena will hopefully make it possible to identify other find contexts in future, and will be important when discussing social and ritual aspects of Mesolithic hunter-gatherer societies, not least regarding studies on genetics and mobility
Kampen om Kafala- Gult Kort til Qatar? Historia om arbeidsinnvandring og kafalasystemets utvikling i Qatar.
No full textThe aim of this thesis is to analyse how the sponsorship system called kafala has developed throughout the last decade. Since Qatar in 2010 was elected host country for the football world cup in 2022, the state has received increasing attention on the international arena. This attention has been directed more and more towards migrant workers condition in the state, and how many suffer under the increasingly well renowned kafala system. The state’s population consists of more than 80 percent expatriate workers, and several international organizations and media agencies have criticised the state for violations of basic human rights, based on the treatment of many of these workers. The kafala system contains regulations that can supresses workers’ rights in many areas, which will be presented throughout the thesis. A study of Qatar’s migrant history combined with its economic history is done in effort to reveal how the system came to grasp such an incredible high number of migrant workers, and why they’re frequently excluded from the same rights as those who enjoy the title of citizens of Qatar. An overview of how the state historically have presented political reforms, and to what extent these have been followed up is also deemed necessary, for the sake of understanding the political basis of actual change in Qatar. Being pressured from almost every angle, Qatar have released several reforms of the labour law and the kafala system the last couple of years. Presented in this thesis is the state’s own review of these comprehensive reforms, and their extensive plans for the state’s future. In addition, there will be a study of how global pressure on changing the kafala system have increased over time since 2010, and how this has been interacted. An analysis of international actors’ comments on reform, and work to implement them is also presented. Finally, an overview on actual changes and implementation of new laws is revealed, alongside what remains to be done to silence critique on the global scene. In conclusion, factual changes can only be obtained by surveillance and implementation of new rules
