NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Prehospital ultralyd; HOCUS POCUS?
No full textSammendrag
Bakgrunn og hensikt:
De siste seks tiårene har ambulansetjenesten utviklet seg fra å være en enkel transporttjeneste til å bli en viktig del av den akuttmedisinske kjeden. Stadig mer behandling og undersøkelser gjøres prehospitalt, og ultralyd omtales som det nye stetoskopet. Samtidig slås det fast i NOU 17:2015 Først og fremst, at ambulansepersonell trenger økt kompetanse for å bruke ultralyd ved akuttmedisinske tilstander og skader. Hensikten med denne studien er å undersøke om ambulansepersonell har god nok kunnskap til å tilegne seg, samt bruke POCUS som beslutningsstøtteverktøy på selvstendig grunnlag.
Metode
Jeg har benyttet systematisk litteraturstudie som metode. Det er søkt i databasen Cinahl og søkemotoren PubMed, samt usystematisk i Google Scholar. Jeg inkluderte studier fra 2010 til dags dato.
Resultat
Det ble inkludert tre artikler fra PubMed, to fra Cinahl og én ble identifisert gjennom snøballmetoden. Tre av studiene var relatert til simulering, og tre inkluderte pasienter. Artiklene konkluderer med at ambulansepersonell kan, etter kort fokusert opplæring, tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter til å bruke POCUS. Ingen artikler har oppnådd statistisk signifikans.
Diskusjon og avslutning
Å forske i et prehospitalt miljø er krevende og medfører at det må tas hensyn til mange ulike faktorer og variabler rundt studiedesign, deltakere, vurdering av samtykke og andre etiske problemstillinger. På grunn av lavt antall deltakere, både pasienter og ambulansepersonell, kan en ikke generalisere og konkludere med statistisk signifikans. Likevel tyder funnene på at ambulansepersonell har faglige forutsetninger for å mestre POCUS og bruke det som beslutningsstøtteverktøy, men det trengs ytterligere forskning
Så sier sangen: Bibelallusjoner i tre norske viser
No full textHva skjer når et splitter nytt stykke visepop, utgitt hos et stort, anerkjent plateselskap, aktivt refererer til Bibelen i sangteksten sin? Eller når en rockelåt nevner Moses og den brennende busken? Hvilken funksjon kan bibelallusjoner ha i slike tekster? Dette vil jeg forsøke å svare på gjennom litterær analyse av tre sangtekster, utgitt av Trygve Skaug, Janove Ottesen og Odd Nordstoga, og gjennom perspektiver disse bibelallusjonene åpner for
The association of age at menarche and adult height with mammographic density in the International Consortium of Mammographic Density
No full textBackground
Early age at menarche and tall stature are associated with increased breast cancer risk. We examined whether these associations were also positively associated with mammographic density, a strong marker of breast cancer risk.
Methods
Participants were 10,681 breast-cancer-free women from 22 countries in the International Consortium of Mammographic Density, each with centrally assessed mammographic density and a common set of epidemiologic data. Study periods for the 27 studies ranged from 1987 to 2014. Multi-level linear regression models estimated changes in square-root per cent density (√PD) and dense area (√DA) associated with age at menarche and adult height in pooled analyses and population-specific meta-analyses. Models were adjusted for age at mammogram, body mass index, menopausal status, hormone therapy use, mammography view and type, mammographic density assessor, parity and height/age at menarche.
Results
In pooled analyses, later age at menarche was associated with higher per cent density (β√PD = 0.023 SE = 0.008, P = 0.003) and larger dense area (β√DA = 0.032 SE = 0.010, P = 0.002). Taller women had larger dense area (β√DA = 0.069 SE = 0.028, P = 0.012) and higher per cent density (β√PD = 0.044, SE = 0.023, P = 0.054), although the observed effect on per cent density depended upon the adjustment used for body size. Similar overall effect estimates were observed in meta-analyses across population groups.
Conclusions
In one of the largest international studies to date, later age at menarche was positively associated with mammographic density. This is in contrast to its association with breast cancer risk, providing little evidence of mediation. Increased height was also positively associated with mammographic density, particularly dense area. These results suggest a complex relationship between growth and development, mammographic density and breast cancer risk. Future studies should evaluate the potential mediation of the breast cancer effects of taller stature through absolute breast density
På og utenfor banen – implementering av vedtaket ‘Flere jenter og kvinner i fotballen’
No full textDenne studien handler om implementering av vedtak utenfor idrettens kjerneoppgave, avgrenset til Norges Fotballforbunds (NFF) vedtak ‘Flere jenter og kvinner i fotballen’. Selv om NFF har hatt jenter og kvinner som et fokusområde i flere planperioder, er det få resultater å vise til. Forståelse for og arbeid med vedtaket kommer til uttrykk gjennom kvalitative dybdeintervju med 12 informanter fordelt på tre nivåene forbund, krets og klubb.
Med utgangspunkt i begrepene byråkrati (Weber, 2000), livsverden (Habermas, 1999) og felt (Bourdieu, 1993) foreslår jeg en todeling av fotballen, der krets og forbund utgjør organisasjonsfeltet, mens klubbene inngår i aktivitetsfeltet. De to feltene viser til det som foregår henholdsvis utenfor og på banen. Vedtaket kan sees på som et ledd i fotballens arbeid for likestilling mellom kjønn, og sees i lys av likhetsdiskurser, kjønnsintegrering og kjønn som politisk strategi.
Studien viser at ulik forståelse av vedtaket også innebærer ulik tilnærming til hvordan en best bør arbeide for å styrke fotballen for jenter. Idretten prioriterer aktiviteten som oppleves meningsfullt for dem, hvilket innebærer at en vellykket implementering avhenger av initiativ nedenfra. Organisasjons-og aktivitetsfeltet knyttes sammen av enkeltpersoners engasjement og vilje, og klubbene som autonome organisasjonsledd står frem som barriere for implementering. Uskrevne reglers møte med byråkratiets prinsipper viser hvordan kultur og strategi drar fotballens likestillingsarbeid i ulike retninger, og kan bidra til å forstå implementering av vedtak i lignende organisasjoner
Ammefremmende sykepleie for premature
No full textIntroduksjon: Amming av premature frembringer helsemessige fordeler som bidrar til modning og utvikling av deres underutviklete fysiologi. Likevel er det få premature som ammes. Premature som er innlagt på sykehus må gjennom vitale prosedyrer og undersøkelser som medfører ubehag, stress, og hindrer amming. Sykepleiere har en unik posisjon i ivaretakelsen av prematures ernæring og velbehag. Hensikten med denne studien er å undersøke og belyse de ammefremmende tiltakene sykepleiere gjør for premature på en nyfødt intensivavdeling. Oppgaven vil diskutere problemstillingen: Hvordan bidrar sykepleiere til ammefremming av premature?
Metode: Sammen med medstudent gjennomførte jeg fire kvalitative, individuelle, semistrukturerte intervjuer av sykepleiere som jobber ved en nyfødt intensivavdeling. Jeg analyserte og tolket de transkriberte notatene fra intervjuet ved bearbeiding, tematisering og kategorisering til tre hovedkategorier og seks underkategorier som utgjør resultatene.
Resultater: Resultatene viser hvordan våre informanter fortalte at de bidro til ammefremming av premature. Informantene vurderer kontinuerlig hvordan de kan la foreldrene ta mer ansvar og bli kjent med barnets sultsignaler slik at de kan forsøke amming. Mengde sondeernæring nedtrappes forsvarlig slik at barna blir motiverte til å ammes. Prematures dag planlegges og lydnivå tilpasses slik at barna får lengre hvileperioder, noe som resulterer i mer energi til ammeforsøkene. Smokk brukes som beroligende tiltak under prosedyrer, men ikke under ammetrening da dette kan føre til sugeforvirring. Kengurumetoden brukes aktivt fordi den fremmer prematures velvære som gjør det enklere for barnet å bli ammet.
Konklusjon: Studien har vist hvordan sykepleiere bidrar til ammefremming av premature ved ernæringstilpasninger, miljøtilpasninger og hjelpemidler. Planlegging, ro og god kontakt mellom mor og barn er faktorer som fremkommer innunder disse hovedtemaene. Funnene begrenser seg til selvrapporterende intervjuer av fire sykepleiere. Helhetlig sykepleie bør ta flere forhold under betraktning enn denne studiens funn for å oppnå vellykket amming av premature.
Nøkkelord: sykepleie, premature, amming
Ernæring ved Levercirrhose
No full textBakgrunn: Levercirrhose er forbundet med betydelig ernæringsmessig risiko. Pasientens livskvalitet, kliniske symptomer, komplikasjoner og prognose er påvirket av pasientens ernæringsstatus. Hensikten med litteraturstudien er å belyse ulike screeningsverktøy for underernæring og hvordan sykepleier kan styrke pasientens kunnskaper, og evne til matinntak i arbeidet med å forebygge underernæring hos pasienter med levercirrhose. Dette ga bakgrunn for problemstillingen: «Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos pasienter med levercirrhose innlagt i sykehus?».
Metode: Ti studier ble inkludert etter et strukturert litteratursøk. Forskning, eksisterende fagkunnskap, og teori ble benyttet for å belyse problemstillingen.
Resultat: Screeningverktøyene NRS 2002 og MUST viste lav sensitivitet. RFH-NPT ble trukket frem som det mest sensitive screeningverktøyet for underernæring ved levercirrhose. Undervisning om ernæring og kosthold var forbundet med bedring av blant annet pasientens kunnskaper og kliniske symptomer. En-til-en undervisning og blant annet hjelpeark med kostholdsråd var ønsket av pasientene. Pasientene kan oppleve symptomer som redusert appetitt, kvalme, endret smak, smerte og lite energi, med betydning for matinntaket.
Konklusjon: Å benytte NRS 2002 og MUST ved levercirrhose medfører at mange pasienter i risiko for underernæring blir vurdert som velernært. Dette understreker betydningen av sykepleierens årvåkenhet i ernæringsarbeid hos pasienter med levercirrhose. Ved ernæringskartleggingen bør sykepleieren benytte seg av flere metoder, og imøtekomme sitt ansvar om å innhente assistanse fra annet kvalifisert personell. Sykepleieren har muligheten til å styrke pasientens kosthold og ernæring gjennom økte kunnskaper. Undervisningskompetansen til sykepleieren påvirker faktorer i undervisningsarbeidet. Sykepleieren kan ha en viktig rolle i matomsorg og pleie.
Nøkkelord: sykepleie, levercirrhose, underernæring, screeningverktøy, undervisnin
Fra arkitektur til fuglebrett: En hermeneutisk-fenomenologisk studie av didaktiske potensial i overføringen av arkitektoniske trekk til fuglebrett
No full textSammendrag
Didaktiske muligheter i arkitekturoverføring til fuglebrett er en masteroppgave i faget kunst og håndverk, ved grunnskolelærerutdanningen 1-7 ved NTNU. Siktet til masteroppgaven er å kunne bidra til didaktiske muligheter på tresløyden fra 1-7.trinn, samt se hvilken læring som ligger til grunn i et prosjekt som ender med et produkt som er skapt der.
Oppgaven bruker practice-led research som metodologi for å finne svar på problemstillingen og auto etnografi som metode for å innhente empirien som har vært nødvendig. Empirien kommer frem i form av logg, bilder og produkt og brukes for å finne forståelse rundt betegnelsen læring i et praktisk arbeid ved å lage et fuglebrett på tresløyden. Masteroppgaven er sett i et hermeneutisk-fenomenologisk perspektiv, som bidrar både i innhentingen av empiri og analysen.
Denne studien ser på hvordan et prosjekt som er knyttet til overføringen av arkitektoniske trekk fra gresk antikk, middelalder og funksjonalisme kan fremme didaktiske potensial i et flerfaglig perspektiv og fremme utforsking og mestring på sløydsalen. Studien viser også hvordan begrepet dybdelæring kan fremmes i et slikt prosjekt. I analyse og drøfting knyttes funn opp mot den didaktiske relasjonsmodellen, for å finne didaktisk potensial i barneskolen. Arbeidet er ikke direkte knyttet opp mot å overføres direkte til barneskolen, men kan brukes som et hjelpemiddel til å vise mulighetene som ligger i et slikt prosjekt. Modellene som lages er prototyper og er ikke ment for å stå ute, men kan brukes som eksempler til et videre arbeid.
Nøkkelord: Tresløyd, Practice-led-research, Kunst og håndverk, Arkitektur, Didaktikk, Dybdelærin
Influences of Social Representations on the Development of Wildlife Management Policy: A Case Study of the Muskox of Dovrefjell- Sunndalsfjella National Park
No full textMoskusen (Ovibos moschatus), også kjent som «Muskox» på engelsk og «Umingmak» på inuktitu (den skjeggete), er en taksonomisk unik arktisk planteeter funnet i polare områder rundt om i verden (Kutz et al., 2017). Moskusbestanden i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i Norge ble satt ut på midten av 1900-tallet og er anerkjent av norske myndigheter som en introdusert art. Hensikten med denne oppgaven er å utforske forholdet mellom oppfatninger av moskusbestanden og forvaltningspolitikken. For å oppnå dette målet ble «Sosial Representasjonsteori» brukt for å forstå den sentrale kjerne og perifere elementer av representasjoner av moskusen fra perspektivet til tre sosiale grupper—parkbesøkende, parkforvaltere og turoperatører. For å komplimentere funnene fra den sosiale representasjonen, ble det også utført en tematisk analyse av styringsdokumenter knyttet til de innfødte moskusbestandene som finnes i Nord-Canada. En videre sammenligning illustrerer forskjellene og likhetene mellom måten ulike samfunn oppfatter moskusen på, der det ene samfunnet har interagert med moskusen over flere tusen år (kanadisk) mens det andre samfunnet kun har interagert med moskusen i under hundre år (norsk).
Synet på moskusen som et symbol på norsk reiseliv og på nasjonalparken er et sentralt tema i dette forskningsprosjektet. Denne forskningen avdekker at de `parkbesøkende ́ hadde en tendens til å assosiere moskusen med å ha en dypere mening enn det som ble sett i de sosiale gruppene `parkforvaltere ́ og `turoperatører ́. Til sammenligning, avdekker utforskning av de innfødte moskusbestandene i Canada at den kontinuerlige tilstedeværelsen av moskusene har ført til dyptliggende kulturelle tilknytninger. Innenfor disse samfunnene spiller moskusen ofte en essensiell rolle som ressurs for matsikkerhet i tillegg til å være knyttet til kulturell mytologi. Videre avdekker forskningen av de innfødte moskusbestandene i Canada også virkningen kortsiktig fjerning eller fravær av en art kan ha på kulturell verdi og tilknytning i et samfunn.
Forskningens funn viser at inkluderingen av lokale oppfatninger av en art i utviklingen av miljøforvaltningsplaner åpner for mer omfattende og inkluderende planer der Sosial Representasjonsteori vil være nyttig verktøy for å avdekke lokale oppfatninger. Gjennom å anerkjenne og inkludere den lokale oppfatningen av dyrelivet, kan fremtidige forvaltningsplaner oppnå høye nivåer av støtte fra lokalbefolkningen
Barn som pårørende til psykisk syke foreldre
No full textBakgrunn:
Barn som pårørende har lenge vært nedprioritert i foreldrenes behandling i voksenpsykiatrien. Dette til tross for at de har en doblet risiko for å oppleve psykososiale og atferdsmessige problemer. Sykepleier har en unik posisjon til å identifisere og tilfredsstille barns behov for ivaretagelse mens forelderen er innlagt. For å forbedre kvaliteten på ivaretagelsen av barn som pårørende ble dette inkludert i norsk helselovgivning i 2010. Påleggene fra myndighetene forutsetter at pasientbehandlingen går fra å være individ- til familiebasert.
Hensikt:
Å undersøke hvordan sykepleier kan ivareta barn som pårørende til psykisk syke foreldre.
Metode:
Et systematisk litteraturstudie basert på resultater fra syv forskningsartikler.
Resultater:
Mangel på kartlegging og informering av barn som pårørende går igjen i samtlige studier. Studiene bekrefter tendensen til barns usynlighet i avdeling som et resultat av mangelfull kartlegging, og belyser at barna sitter på for lite informasjon om forelderens situasjon. Årsaker til dette kan knyttes til liten grad av implementering av familiebasert praksis i avdelingene og sykepleiers manglende kunnskap om interaksjon med barn.
Konklusjon:
Bedre ivaretagelse av barn som pårørende avhenger av graden av kartlegging og informering. Dette forutsetter en overgang til familiebasert praksis som forventer en økt grad av sykepleiers interaksjon med barn. I lys av dette bør sykepleier ha kunnskap om relasjonsbygging og kommunikasjon med barn, samt kjenne til deres utviklingsmessige forhold som kan påvirke reaksjonen på vanskelige situasjoner. Sykepleiere avhenger også av retningslinjer, ressurser og tydelige forventinger fra ledelsen.
Nøkkelord: Barn som pårørende, psykisk syke foreldre, psykiatrisk avdeling, sykepleie
Digitalisering knyttet til sikker drift og cybersikkerhet på fartøy
No full textBakgrunn: I kjølvannet av denne samtidens fokus på digitalisering og cybersikkerhet i samfunnet for øvrig, har proaktive maritime aktører gjennom de siste årene utvidet egne horisonter angående hvordan hensiktsmessig digitalisering kan fremme sikker drift parallelt med at cybersikkerheten på fartøy bevares.
Formål: Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke forholdet den maritime næringen har til digitalisering og hvordan dette oppleves å påvirke sikker drift og cybersikkerhet på fartøy. Studien ønsker også å belyse hvorvidt digitaliseringen sitt helhetlige bidrag oppleves å gi flest fordeler eller ulemper for den maritime næringen.
Problemstilling: Hvordan opplever den maritime næringen at digitalisering påvirker sikker drift og cybersikkerhet på fartøy?
Teori: Det vil først presenteres teori angående digitalisering. Videre blir teori omhandlende sikker fartøydrift presentert. Deretter blir teori omhandlende cybersikkerhet beskrevet. Etter dette blir teori angående menneskelige faktorer beskrevet. Til slutt blir teori om opplæring på fartøy presentert.
Metode: Det har blitt benyttet kvalitativ metode med dybdeintervju. Studiens utvalg består av to dekksoffiserer og to rederiansatte fra forskjellige rederier i tillegg til én ansatt i et maritimt teknologiselskap. Forskningsprosjektets datamateriale har blitt fremstilt gjennom transkripsjon av lydopptak fra intervju og deretter analysert etter metoden systematisk tekstkondensering.
Resultat: Funnene i denne studien viser at den maritime næringen opplever at digitalisering medfører flere fordeler enn ulemper, og at digitalisering har bidratt med å fremme sikker fartøydrift. Funnene viser samtidig at det foreligger en bevissthet angående utfordringer digitalisering kan medføre for cybersikkerheten på fartøy, men at det er et varierende kompetansegrunnlag knyttet til bevaring av cybersikkerhet.
Konklusjon: Digitalisering fremmer sikker fartøydrift, men kan skape utfordringer knyttet til cybersikkerheten på fartøy om mannskapet ikke har et tilstrekkelig kompetansegrunnlag for bevaring av cybersikkerhet, og digitaliseringen må derfor balanseres med tilfredsstillende opplæring i cybersikkerhet.
Nøkkelord: digitalisering, sikker fartøydrift, cybersikkerhet, menneskelige faktorer, opplæring på fartøy, drivkrefter, utfordringer og kompetansegrunnla