NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Opplevelser av jobbrelatert stress blant sykepleiere i Avansert hjemmesykehus for barn («FAGARTIKKEL»)
No full textIntroduksjon: Studier viser at Avansert hjemmesykehus for barn har flere positive effekter når det
kommer til erfaringer blant familier med syke barn, sykehusøkonomi og -kapasitet.
Jobbrelatert stress blant sykepleiere er kjent i både litteratur og forskning, og forårsaker
flere negative konsekvenser. Det er imidlertid begrenset med kunnskap om sykepleiere i
Avansert hjemmesykehus for barn sin fornemmelse av stress tilknyttet å utføre
sykehusbaserte tjenester i hjemmet. Hensikten med denne studien er derfor å undersøke
hvilke opplevelser sykepleiere har med jobbrelatert stress i Avansert hjemmesykehus for
barn.
Metode: Studien benytter en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervju. Fire
sykepleiere fra Avansert hjemmesykehus for barn ble intervjuet til studien.
Datainnsamlingen fant sted på et universitetssykehus i Norge og foregikk i mars 2022.
Dallands metode for analyse og tolkning ble brukt for å analysere rådata.
Resultat: Det ble identifisert tre hovedkategorier gjennom analysen; oppfatning av stress,
opplevelse av stress og håndtering av stress. Funnene indikerer at sykepleiere i Avansert
hjemmesykehus for barn opplever liten grad av stress i arbeidshverdagen, men at dette
kan variere ut fra antall oppdrag og hvor syke pasientene er. Terminale pasienter og
familier i kriser kan føre til at sykepleierne tenker mer på jobb utenfor arbeidstiden.
Kombinasjonsstillinger og organiseringen av Avansert hjemmesykehus for barn oppgis
som stressfaktorer. I tillegg er det varierende oppfatning blant sykepleierne når det
kommer til bruk av debrifing.
Konklusjon:Studien tyder på at sykepleiere i Avansert hjemmesykehus for barn opplever lite
jobbrelatert stress i arbeidshverdagen, men at dette avhenger av antall oppdrag og hvor
syke pasientene er. Funn i studien viser at terminale pasienter, kombinasjonsstillinger,
mangel på egnet lokalisasjon/kontor og bruk av debrifing er viktige elementer
Forskningsaktørers rolle i regionale innovasjonssystemer
No full textDet er et økende behov for omstilling i norsk næringsliv, som et tiltak for å bremse dagens CO2 utslipp i bestrebelsene på å nå bærekraftsmålene i Paris-avtalen. En viktig ingrediens i næringslivets omstillingsevne er behovet for økt bruk av innovasjon i utviklingen av bærekraftige produksjonsprosesser og nye næringsretninger. I Helgelandsregionen har man de siste årene sett utviklingstrekk i denne retninger, hvor industri og næringsliv har hatt et økt fokus på å styrke regionens innovasjons- og omstillingsevne i samspill med lokale myndigheter, utviklingsaktører og forskningsaktører. Gjennom disse aktivitetene har man etablert et regionalt innovasjonssystem, styrket samarbeidsnettverk og satt seg en felles visjon for næringslivets utvikling. Oppgaven tar for seg Mo i Rana for å undersøke hvordan man jobber med innovasjon i industri og næringsliv i byen og SINTEF Helgeland sin rolle i systemet. Formålet med oppgaven er å besvare følgende forskningsspørsmål:
I. Hvordan er innovasjonssystemet som Mo inngår i bygd opp, og hvordan stimulerer systemet til innovasjon?
II. Hvordan bidrar SINTEF Helgeland med innovasjon i Mo?
Problemstillingen blir besvart ved bruk av kvalitativ metode og en casetilnærming som tar for seg Mo og SINTEF Helgeland. Det empiriske grunnlaget blir hentet fra dybdeintervjuer med aktører i byen og dokumentstudier som tilleggsdata. De empiriske funnene blir diskutert opp mot hovedteoriene nasjonale- og regionale innovasjonssystemer, samt teori knyttet til påvirkning på aktør-systemnivå som et supplement til manglende perspektiver i innovasjonssystemrammeverket. I tillegg benytter oppgaven seg av teori rundt næringsklynger og bærekraftig utvikling i regional kontekst.
Aktører på systemnivå og samfunnsentreprenører har spilt en viktig rolle i å mobilisere relevant kompetanse til industriens virksomhetsområde, for å heve regionens innovasjonsevne og styrke næringslivets konkurransefortrinn innen grønne industriretninger. Næringsklyngen ACT spiller en viktig rolle for å stimulere til økt innovasjon og knytte sterkere samarbeidsnettverk mellom klyngens medlemsbedrifter. I tillegg spiller regionskontoret SINTEF Helgeland en viktig rolle som forskningsaktør i å skaffe midler fra nasjonale virkemiddelaktører og fungerer i stor grad som en innovasjonspartner for bedriftene i regionen. Deres tilknytning og nettverk i SINTEF konsernet bidrar også til økt kompetanse innen industriens virksomhetsområder
Investigating spin-split surface states on semimetals and correlation effects in a ferromagnet
No full textDenne avhandlingen består av en samling av fire prosjekter, hvor hver kombinerer en eksperimentell og teoretisk fremgangsmåte. Prosjektene er hovedsakelig basert på de samme eksperimentelle teknikkene, fotoemisjonsspektroskopi, og det samme teoretiske rammeverket, tetthets-funksjonell teori og fotoemisjonsimuleringer. De to første prosjektene tar for seg de elektroniske egenskapene til en unik lavdimensjonal overflate av vismut og antimon, og mer spesifikt om det eksisterer spinnpolariserte overflatetilstander. Disse lavdimensjonale elektroniske tilstandene er splittet av spinn-banekobling og den brutte inversjonsymmetrien på overflaten, noe som fører til ekstraordinære transportegenskaper som er av interesse for applikasjoner innen spinntronikk. Slike applikasjoner inkluderer spinnfiltre og produksjon av spinnpolarisert elektrisk strøm. I tillegg kan de eksperimentelle funnene kaste nytt lys på validiteten til topologisk båndteori i form av prediksjoner av topologisk beskyttede overflatetilstander på materialer som ikke er helverdige elektriske isolatorer, men som har et delvis båndgap. I det tredje prosjektet undersøkes forskjellige vekstforhold for atomært tynne metalliske lag, kjent som deltalag, begravet i en silisiumkrystall. Deltalag har vist seg å ha interessante elektroniske egenskaper på grunn av den lokaliserte tilstanden til ladningsbærerne, og fungerer som en arena for å undersøke todimensjonale elektrongasser [1]. Materialer som ikke tidligere har vært anvendt i vekst av deltalag har blitt undersøkt her, noe som kan føre til nye egenskaper for den todimensjonale elektrongassen. Den siste av de fire prosjektene undersøker korrelasjonseffekter i nikkel utover Fermivæskemodellen. Koblinger mellom elektroner og bosoner har blitt identifisert gjennom en analyse av selvenergien til kvasipartiklene. Mer spesifikt undersøkes interaksjonen mellom elektroner og magnoner, noe som er særdeles viktig i forståelsen av magnonbasert superledning [2]. Alle resultatene fra denne avhandlingen bidrar til pågående forskning som er planlagt å fortsette i tiden etter avhandlingen skrives, og muligheter for fremtidige forskningsprospekter vil bli diskutert
Forebygging av flebitt ved perifere venekatetre
No full textBakgrunn: Perifer venekanylering (PVK) er en av de vanligste minimalt invasive prosedyrene som utføres på verdensbasis. En stor andel av pasienter innlagt på sykehus utsettes dermed for risiko for utvikling av kateterrelaterte komplikasjoner. Flebitt er en av de vanligste komplikasjonene som oppstår og innebærer inflammasjon i åreveggen som potensielt kan føre til blodstrømsinfeksjoner. Hensikten med oppgaven er å undersøke hva som påvirker risikoen for utvikling av flebitt ved bruk av perifere venekatetre og belyse hvordan man som sykepleier forebygge utvikling av denne komplikasjonen.
Metode: Systematisk litteraturstudie basert på syv forskningsartikler.
Resultat: Det ble avdekket kunnskapsmangel hos sykepleiere om risikofaktorer for flebitt. Resultater fra forskingsartiklene fremhever betydningen av tilstrekkelig kompetanse og viser at det er avvik fra beste praksis i den kliniske hverdagen. Manglende fokus på perifer venekanylering innenfor forskning, begrensede muligheter for datainnsamling og få validerte kartleggingsverktøy er sentrale utfordringer i det forebyggende arbeidet mot flebitt. Undervisning har positiv effekt på sykepleieres teoretiske og praktiske kunnskap.
Konklusjon: Sykepleiere har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet mot flebitt ved bruk av perifert venekateter. I litteraturen drøftes sykepleieres forebyggende funksjon opp mot kompetansenivå, kunnskapsbasert praksis og faktiske forhold i den kliniske hverdagen. Kunnskapsmangel og manglende standardisering innenfor fagfeltet er barrierer for forebygging av flebitt. Sykepleiere må likevel anvende sin kompetanse i klinisk praksis for å kunne sikre trygg sykepleieutøvelse i tråd med faglige, etiske og juridiske prinsipper.
Nøkkelord: perifert venekateter, flebitt, sykeplei
Melt season dynamics in a High Arctic estuarine tidal flat: A microbial perspective
No full textThe substantial influx of freshwater to High Arctic coastal ecosystems influences nutrient, organic matter, and sediment dynamics, stratification, and light availability throughout the melt season. These changes shape pelagic microbial community composition and functioning, though little is known about impacts on nearshore benthic bacteria. Globally, mudflats are hotspots for biogeochemical cycling, and expected climate change driven increases in terrestrial runoff to coastal areas have highlighted a need to understand the influence these inputs from land might have on Arctic estuarine tidal flat bacteria. In this study, I investigated microbial community composition and function in an estuarine tidal flat through a full melt season, using a combined approach of metabarcoding and carbon-source utilization assays under different salinity treatments. I found that bacterial communities varied through both space and time, as environmental conditions shifted due to riverine inputs and local processes, with salinity as a key structuring gradient. Arctic freshwater bacteria demonstrated higher capacities for degrading a wider range of carbon substrates than Arctic marine microbial communities, indicating higher potential for degradation of complex terrestrially derived organic material in freshwater systems. Terrestrial and riverine taxa were transported with melt water and deposited in sediments, composing up to 60% of sequences in downstream communities. However, their unique functional capabilities appear to be inhibited by the high salinities found in subtidal mudflats, and the highest potential for utilization of terrestrially derived organic matter may be limited to areas where sediments are permeated by freshwater. With anticipated increases in riverine discharge and permafrost thaw in a warming Arctic, tidal flats will likely be more frequently inundated with freshwater and the resident bacteria will have increased access to bioavailable terrestrial organic matter, extending the region where terrestrial organic matter can be readily utilized by microbial communities further towards the sea
Kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hva som kjennetegner kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige, kommunale digitaliseringsteam. Temaet for oppgaven er svært aktuelt. De fleste norske kommuner arbeider med å digitalisere sine innbyggertjenester. Regjeringen påpeker at disse digitaliseringsprosessene har mye å si for hvordan det norske samfunnet utvikler seg. Tverrfaglig kunnskap står sentralt i dette arbeidet fordi oppgavene som skal løses ofte er komplekse. Hva som kjennetegner kunnskapsprosessene i tverrfaglige team er derfor et nyttig kunnskapsbidrag til samfunnet generelt, og offentlig sektor spesielt. Gjennom kvalitative forskningsintervjuer med informanter i et team som jobber med digitalisering i en kommune, svarer oppgaven på følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner kreativ kunnskapsutvikling i et tverrfaglig, kommunalt digitaliseringsteam? I studien ser jeg på informantenes opplevelse av kreativ kunnskapsutvikling slik det uttrykkes i intervjuene. Dette er et kvalitativt design; dataene analyseres induktivt og hermeneutisk. I oppgaven ses kreativitet og kunnskapsutvikling som tett relatert, siden begge fenomenene dreier seg om å skape noe nytt. Studien står dermed i et konstruktivistisk vitenskapsteoretisk paradigme som delvis overlapper med et sosiokulturelt perspektiv på kunnskapsutvikling. Det teoretiske rammeverket i studien bygger på Bakhtins dialogbegrep, Vygotskys utviklingssone og Rommetveits kommunikasjonsteorier. I studien finner jeg at kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team kjennetegnes av at ulike deltakere i kraft av sin ekspertise utgjør heterogene kunnskapssoner. Når forskjellige aktører forhandler om mening gjennom kommunikasjon og samhandling, kommer kunnskapssonene i bevegelse. Kreativ forståelse oppstår når kunnskapssonene tangerer. Da befinner deltakerne seg i gjensidige utviklingssoner og utvikler kunnskap. De tverrfaglige perspektivene skaper imidlertid også motstridende posisjoner. Hvis kunnskapssonene følgelig beveger seg innenfor en trygghetssone, ser det ut til å fremme kunnskapsutvikling. Disse prosessene krever responsiv deltakelse fra samtlige aktører for å mobilisere den rikholdige kunnskapen teamet i felleskap besitter. Studien leder til en modell som trekker implikasjoner av funnene i undersøkelsen. Modellen viser at kreativ kunnskapsutvikling i tverrfaglige team kjennetegnes av et dialogisk samvirke mellom kunnskapssoner, utviklingssoner og trygghetssoner
Carbohydrate digestion in horses : methods, processing, and future perspectives
No full textUnderstanding the digestion of nutrients in different segments of the gastro-intestinal tract of horses is important for correct feed evaluation. This thesis aimed to examine starch and fibre digestion and fermentation in various segments of the equine gastrointestinal tract using different methods. First, it was verified whether the disappearance of nutrients obtained by the mobile bag technique (MBT) could predict the apparent total tract digestibility (ATTD) from the total faeces collection (TFC) method when horses were fed hay-only or hay and fibrous feedstuffs. Results on dry matter (DM), organic matter (OM), neutral detergent fibre (NDF) and acid detergent fibre (ADF) showed that disappearances from the MBT can be used to predict the ATTD. Second, digestion kinetics were modelled using degradation data from individual mobile bags and advanced degradation models. No differences were measured between the ATTD of DM and degradation to time t (Dt) from mobile bags placed in the stomach or hindgut and recovered in faeces when biological relevant mean retention times (MRT) were used in the model. Finally, metabolic, and digestive responses to a meal of processed (toasting or micronizing) barley or maize fed at 1 g starch/kg body weight (BW) showed no consistency in either plasma glucose or insulin responses. This was despite greater pre-caecal starch digestion measured with the MBT of micronized maize (MM) compared to micronized barley (MB), toasted maize (TM), or barley (TB). Changes in digestive responses in the caecum were measured with increased total short-chain fatty acid (SCFA) concentration with a corresponding decrease in pH in the caecum 3 h after feeding the processed grains. This indicated that some starch by-passed the enzymatical digestion in the small intestine and was instead fermented in the hindgut. Overall, this thesis shows that the MBT can predict the ATTD of individual feedstuffs and of the total ration. However, it can be challenging to study starch digestion using only one method, thus a comprehensive approach is required when investigating starch digestion in horses. Further studies using the in-sacco method to predict early fibre degradation would therefore be of interest. Moreover, studies are required to establish a comprehensive overview of different processing methods, including in-depth processing details and their effects on enzymatical starch digestion of various grains. The new knowledge generated in this thesis is important for further development and standardization of feed evaluation systems for horses
Tredjegrads energikjedeanalyse av hydrogenbiler
No full textNorge har som mål om å redusere utslippet av klimagasser med minst 50% i 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990 (Miljøstatus, 2021b). Utslippet fra veitrafikken utgjør ca. 17% av utslippene i Norge i dag (Miljøstatus, 2021c), og er da en sektor som må redusere utslippene sine for at Norge skal kunne nå klimamålet sitt. En mulighet for å redusere utslipp fra veitrafikken er å bytte ut dagens bensin og dieselpersonbiler med personbiler som benytter alternative drivstoff og har lavere utslipp. Dette inkluderer blant annet elbiler, hydrogenbiler og biler som benytter en hybridløsning mellom fossilt drivstoff og strøm. Fordelen med elbiler og hydrogenbiler er at de ikke har noe utslipp av klimagasser under selve kjøringen av personbilen i motsetning til konvensjonelle biler og hybridbiler som vil ha utslipp av klimagasser.
Problemstillingene i denne oppgaven er:
Kan hydrogen som drivstoff til personbiler bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra persontransport? Hvilken måte å produsere hydrogen på vil føre til de laveste utslippene og hvordan kommer hydrogen ut sammenliknet med elbiler og hybridbil?
For å besvare problemstillingen benyttes energikjedeanalyse. Ved å bruke energikjedeanalyse er det mulig å beregne det totale energiforbruket i energikjedene. Det totale energibruket i kjedene er her definert som summen av energibruk fra utvinning av en energikilde til bruk i kjøretøyet, også kalt WTW, og energibruk til produksjon av kjøretøy, batterier og fremdriftssystem. Ved å finne det totale energiforbruket er det mulig å beregne det totale klimagassutslippet, som vil være hovedfokuset i denne oppgaven. De totale energimengdene som kreves i hver energikjedene er interessante å belyse, men de blir først og fremst brukt som en nødvendig mellomregning for å finne klimagassutslippet fra energikjedene. Totalt så tar oppgaven for seg 8 ulike energikjeder, som er kort beskrevet i Tabell 1. Av energikjedene benytter fire personbiler hydrogen som drivstoff, en benytter både strøm og bensin, altså en hybridbil, og de resterende tre energikjedene benytter strøm. I oppgaven er det lagt til grunn fire strømmikser: EU strømmiksen, en fossil strømmiks, en fornybar strømmiks og den norske strømmiksen. Det ble også utført følsomhets- og scenarioanalyser for energikjedene i oppgaven
Å leve med PICC-line kateter påkoblet smertepumpe i det daglige liv – Helsepersonells observasjoner og vurderinger av palliative pasienters erfaringer
No full textTre forskningsspørsmål er benyttet som guide for datasamling og analyse:
1. Hvilke erfaringer har hjemmesykepleiere når det gjelder pasienters opplevelser av å leve med PICC-line påkoblet smertepumpe?
2. Hvordan påvirker PICC-line påkoblet smertepumpe pasientens hverdagsliv og gjennomføring av dagliglivets aktiviteter slik hjemmesykepleier vurderer dette?
3. Hvilke tiltak kan vi som helsepersonell iverksette for å legge til rette for å imøtekomme behovene hos palliative pasienter som lever med PICC-line påkoblet smertepumpe i hjemmet?
Hensikt: Hensikten med studien er å oppnå innsikt i, og utvikle kunnskap om hvordan det er for palliative pasienter å leve med PICC-line kateter påkoblet smertepumpe i det daglige liv, slik sykepleier observerer og vurderer dette. Å søke kunnskap om dette, vil kunne bidra til en bedre forståelse og tilrettelagt pleie i møte med disse pasientene.
Metode: Det benyttes en kvalitativ metode med induktiv tilnærming, forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapstradisjon. Studien er basert på semi-strukturerte intervjuer med informanter fra hjemmesykepleien. En fortolkende fenomenologisk analyse er benyttet i arbeidet med analysen og fortolkningen av datamaterialet.
Funn: Studiens empiriske materiale viser at å leve med PICC-line påkoblet smertepumpe påvirker dagliglivet på flere måter. Det oppleves som en kilde til både frihet, men også som en begrensning av dagliglivets aktiviteter og livsutfoldelse. Det fremheves manglende pasientinformasjon før utreise fra sykehus om hva det innebærer å leve med PICC-line påkoblet smertepumpe. Helsepersonell spør ikke pasienten selv om deres faktiske opplevelse. Det pekes på behovet for en systematisk opplæring av helsepersonell gjennom tilgjengeliggjøring av læringsressurser innen PICC-line og smertepumpe.
Konklusjon: Spesialisthelsetjenesten bør sikre bedre pasientinformasjon og -veiledning om hva det innebærer å leve med PICC-line og smertepumpe. Primærhelsetjenesten bør skaffe innsikt i hvordan pasientene faktisk opplever sin hverdag med PICC-line og smertepumpe, samt sikre kunnskapsoppdatering slik at enhetlige prosedyrer kan utføres. En helhetlig pleie kan bidra til bedre forutsigbarhet, økt trygghet og mestring med positive konsekvenser for opplevde komplikasjoner, for dagliglivets aktiviteter, egenomsorgen og livsutfoldelsen