NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Hvordan forvalter Norges største novelleforfatter novellen som sjanger? En analyse av Kjell Askildsens novelle Carl Lange
No full textNovellen som sjanger har blitt utsatt for en del kritikk gjennom historiens løp, i nyere tid har det blitt argumentert for at sjangeren er utdatert. Denne oppgaven ser på hvordan Kjell Askildsen forvalter novellen som sjanger, i en av sine noveller; Carl Lange. Den metodiske fremgangsmåten er hentet fra Annemette Hejlsteds analyseskjema, som er utviklet med den hensikt å kunne si noe om en forfatters forvaltning av novellesjangeren i et verk. Resultatene av analysen viser at Askildsen i stor grad benytter seg av kjente sjangertrekk, både fra eldre og nyere novelleteori. Jeg konkluderer med at Askildsen forvalter novellesjangeren med omhu og flid
Reclaiming late capitalist space. The use of Verfremdung devices in Kentucky Route Zero
No full textThis thesis focuses on the themes of displacement and reclaiming of late capitalist space in Cardboard Computer's experimental video game Kentucky Route Zero. Martin Heidegger and Henri Lefebvre serve as the theoretical resources for an examination of these themes. Focusing on four scenes from the game, I draw upon Bertolt Brecht’s notion of Verfremdungseffekt, analyzing the formal devices employed in KRZ as the game subverts medium-specific conventions of immersion, agency, identification with characters, and instrumentality
Faktorer som påvirker palliativ behandling i hjemmet: Betydning for vernepleiefaglig praksis og kompetanse
No full textSammendrag
Tittel: Faktorer som påvirker palliativ behandling i hjemmet: Betydning for vernepleiefaglig praksis og kompetanse
Introduksjon: Mennesker lever i dag lengre enn før og muligheten for å dø hjemme har vært lite fokusert på, men har i de senere årene fått mer oppmerksomhet. Flere pasienter ønsker å dø i trygge omgivelser og det krever mer fokus på palliativ behandling i hjemmet.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke fagkunnskaper og temaer som er viktig i palliativ behandling hjemme, for å relatere dette til vernepleiefaglig praksis.
Metode: Oppgaven benytter seg av metoden litteraturstudie, og tar for seg relevant litteratur, samt fem relevante forskningsartikler.
Resultat: De fem valgte artiklene for oppgaven tar for seg ulike resultater som er relevante i palliativ behandling i hjemmet. På bakgrunn av resultatene i artiklene ble fire tema valgt og diskutert: 1. tverrfaglig samarbeid, 2. kompetanse, 3. pasientsentrert omsorg og 4. god livskvalitet.
Konklusjon: Vernepleieren har kompetanse som er sentral i hjemmebasert palliativ behandling. Kompetanse innen medisin, psykisk og fysisk sykdom, god livskvalitet og pasientsentrert omsorg er viktig for god behandling. Tverrfaglig samarbeid og miljøterapi sikrer god livskvalitet, en spesialkompetanse vernepleieren har. Det er for få pleiere i palliativ behandling, men ved bruk av vernepleiere vil antall pleiere øke. Sykdomslære og medisin er sentrale kompetanser, men like viktig er det å kunne tilby alternativ behandling. Det sikrer god livskvalitet ved livets slutt, og det er kompetanse vernepleiere har.
Nøkkelord: Palliativ behandling, vernepleier, hjemmedød, god livskvalitet, tverrfaglig kompetanse, pasientsentrert omsorg, miljøterapi, alternativ behandling
Antall ord: 693
Kjemiutdanning for bærekraftig utvikling
No full textI denne oppgaven undersøker jeg om bruk av kjemi i utdanning for bærekraftig utvikling fører til en bedre forståelse av bærekraftig utvikling, samt en bedre forståelse av kjemiske prosesser. For å undersøke dette bruker jeg tre ulike forskningsspørsmål, hvor det første undersøker om demonstrasjonsforsøk kan være en nyttig tilnærming for å bedre forstå sammenhengen mellom bærekraftig utvikling og kjemiske prosesser. Det andre forskningsspørsmålet undersøker hvordan fokus på kjemi i undervisning om bærekraftig utvikling kan bedre elevers forståelse av bærekraftig utvikling. Til slutt undersøker det tredje forskningsspørsmålet hvordan bruk av eksempler knyttet til klima- og miljøutfordringer kan bedre elevers forståelse av kjemiske prosesser.
Bakgrunnen for denne studien er litteratur som påpeker at kjemi er sentralt i utdanning for bærekraftig utvikling. Til tross for dette er det ikke et eneste kompetansemål fra det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» i LK20 som er knyttet til kjemi. Dette fører til et behov for å undersøke sammenhengen mellom utdanning for bærekraftig utvikling og kjemiundervisning nærmere. Jeg undersøker om bruk av demonstrasjonsforsøk er én måte elevene kan forstå sammenhengen mellom kjemiske prosesser og bærekraftig utvikling bedre.
Et undervisningsopplegg er utviklet basert på litteratur, og dette undervisningsopplegget er gjennomført av én lærer i to ulike 10. klasser. Etter gjennomført undervisningsopplegg intervjues læreren og elevene fyller ut et spørreskjema. Intervju og spørreskjema blir analysert ved henholdsvis tematisk analyse og prosentdifferanser.
Resultater i lys av litteratur viser at demonstrasjonsforsøk kan være nyttig i kjemiundervisning knyttet til bærekraftig utvikling, ettersom det gir representasjoner på makronivået og det symbolske nivået. Det viser seg også at bruk av makro- og symbolsk nivå øker forståelsen av mikronivået som er foreslått som viktig for å kunne forstå de store sammenhengene knyttet til bærekraftig utvikling. Resultatene viser også at den bedre forståelsen av kjemi i forbindelse med bærekraftig utvikling er viktig for å forstå debatter og delta i diskusjoner knyttet til bærekraftig utvikling. Som en siste betraktning kan bruk av kjente kontekster, for eksempel en klima- eller miljøutfordring, føre til at elever forstår kjemiske prosesser bedre
Kva kan 1700-talls lafta bygningar fortelja om korleis dei vart lafta?
No full textTema for denne oppgåva har vore om vi kunne lesa 1700-tals tømrahus, og måten dei er tømra på. Vi tre studentane som har skrive denne oppgåva, har teke for oss kvar vår bygning som har sitt opphav på 1700-talet. Desse bygningane er frå tre forskjellige regionar i Innlandet fylke. Regionane er Valdres, Hadeland og Nord- Gudbrandsdalen.
Tømringa i bygningane har vorte grundig studert, analysert og dokumentert. Vi har også studert fleire andre tømra bygningar frå 16-1700-talet, som har dei same trekka som referansebygningane, dette for å kunne få tak i så mykje informasjon om korleis arbeidsprosessen kan ha vore utført i sin tid. Dokumentasjonsarbeidet handlar også om verktøy til arbeidet. Det har vorte smidd kopiar av ei rekke forskjellige verktøy som til dømes økser og méder for å gjennomføre forsøket. Gjennom dokumentasjonsarbeidet har det oppstått forskjellige hypotesar, som til dømes korleis vart novskallen forma, halsing, nedhogg i ryggen av stokken, bruken av mé og maur, kor mykje stokkbearbeiding har det vore før stokken kjem opp i veggen, og det å tømre med ferskt tømmer og heng.
For å prøve ut hypotesane våre har vi valt å gjera kvar vår prøvetømring, der vi tømra nokre omfar kvar. Vi har ikkje tømra ferdig prøvekassane, men har tømra nok til at vi har fått god innsikt i korleis arbeidsprosessen kan ha gått føre seg, utan at det er noko endeleg svar men eit forslag.
Til slutt, som drøfting har vi satt opp, og prøvd å samanlikne metodane til kvarande. Sidan vi er tre handverkarar blir det naturleg tre måtar å tenke på, og tre måtar å gjere det på, som skil seg noko frå kvarandre
Kva effekt har fysisk trening for barn med autismespekterforstyrring
No full textSamandrag
Introduksjon: Regelmessig fysisk aktivitet representerer eit stort potensial i førebygging og behandling. Samstundes er fysisk inaktivitet ei aukande utfordring i samfunnet. Barn med autismespekterforstyrring (AFS) kan ha behov for at nokon inkluderer, stimulerer og legg til rette for tilstrekkeleg fysisk aktivitet.
Hensikt: Denne oppgåva har som hensikt å undersøke kva effekt fysisk trening har på barn med autismespekterforstyrring.
Metode: Litteraturstudie er brukt for å samle inn og sette saman relevante forskingsartiklar. Studien inkluderer fem fagfellevurderte artiklar i tillegg til annan relevant litteratur. Fire av forskingsartiklane er randomiserte, kontrollerte studiar. Den femte artikkelen er ein intervensjonsstudie.
Resultat: Alle dei fem forskingsartiklane viser at fysisk aktivitet har positiv effekt for barn med ASF. Funna fordeler seg på tema åtferd, metabolsk helse, eksekutive funksjonar, søvn og emosjonsregulering. Noko av den positive effekten kan oppsummerast slik: reduksjon i problemåtferd, førebygging av metabolske helseutfordringar, betre søvnmønster og betring i emosjonsregulering.
Konklusjon: Fysisk trening bidrar til betre helse på fleire område for barn med ASF. Positive funn er gjort på områda åtferd, regulering av emosjonar, søvnmønster, metabolsk helse og eksekutive funksjonar. Kunnskapen om at fysisk trening har positiv effekt også for barn med ASF er relevant for det vernepleiarfaglege arbeidet.
Nøkkelord: Autisme, fysisk aktivitet og trening, søvn, åtferd, metabolsk helse, emosjonsregulering og eksekutive funksjonar
Undersøkelse av sammenheng mellom flyt, lidenskap og grit på norske studenter
No full textFlyt, lidenskap og Grit er tre psykologiske konstrukter som tyder å ha en innvirkning på hverandre og på prestasjoner. Flyt er en «individuell opplevelse som oppstår når man er så opphengt i en spesifikk aktivitet at man glemmer tid, sult og tretthet». Lidenskap blir beskrevet å være en «intens entusiasme og ønske innenfor et område», mens Grit defineres som «lidenskap og utholdenhet mot langsiktige mål». Oppgaven undersøker hovedsakelig sammenhengen mellom disse tre konstruktene, men ser også på hvordan dette kan påvirke prestasjoner. Studien benytter studenter (N = 266) på høyere utdanningsnivå for innsamling av data og for å undersøke sammenhengen mellom konstruktene. Denne sammenhengen ble analysert ved bruk av en Pearson korrelasjonsanalyse. Oppgaven finner en signifikant moderat positiv samvariasjon mellom flyt og lidenskap, r (264) = .44, p < .001, flyt og Grit, r (264) = .48, p < .001, og lidenskap og Grit, r (264) = .32, p < .001. Disse resultatene ble benyttet til å forstå hvordan konstruktene påvirker hverandre, og hvordan sammenhengen mellom dem kan ha en innvirkning på prestasjoner. En t-test ble tatt i bruk for å se på kjønnsforskjeller mellom konstruktene. Analysen indikerer at menn har en signifikant høyere gjennomsnittskåre på både flyt og lidenskap sammenlignet med kvinner. Videre viser analysen at kvinner har en ikke signifikant høyere gjennomsnittsskåre på Grit. Studien bidrar til mer forskning rundt et tema som det er lite forskning om, noe som medfører en bedre forståelse på sammenhengen mellom flyt, lidenskap og Grit og hva dette kan ha av betydning på prestasjoner. Prestasjoner er ikke en utfallsvariabel i analysen, noe som medfører at diskusjon knyttet til dette temaet tar utgangspunkt i tidligere forskningslitteratur og funn.
Nøkkelord; Flyt, Lidenskap, Grit, Prestasjo
Effect of five years supervised exercise on long-term physical activity levels in older adults A Generation 100 follow-up study
No full textSammendrag
Bakgrunn: Det finnes mye forskning på helsefordelene ved å være fysisk aktiv hos eldre voksne. Imidlertid finnes det lite kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og trening kan opprettholdes i denne populasjonen. Denne studien ønsker å undersøke effekten av fem år med veiledet trening (enten som MICT; moderat intensitet kontinuerlig trening eller som HIIT; høy intensitet intervalltrening), sammenlignet med en kontrollgruppe som ble bedt om å følge helsemyndighetenes råd for fysisk aktivitet, for langsiktig fysisk aktivitetsnivå hos eldre voksne.
Metode: Alle deltakerne fra Generasjon 100-studien som fortsatt var med etter 5-års intervensjon (n=870) ble invitert til å svare på en omfattende spørreundersøkelse ved intervensjonens ende, samt ved ett- og to år etter intervensjonen. For denne studien var det spørsmålene om fysisk aktivitet og trening som var av interesse. Fysisk aktivitet ble undersøkt med utfallsmålene frekvens, varighet, intensitet og BORG, samt som en fysisk aktivitet-indeks – et produkt av frekvens, varighet og intensitet.
Resultat: Det var signifikant nedgang i fysisk aktivitets-indeks og intensitet i alle gruppene, to år etter at intervensjonene i den opprinnelige studien endte. Det var imidlertid ingen forskjeller i endring mellom gruppene over de to årene. Frekvens gikk ned i de veiledede gruppene, mens varighet og BORG bare viste nedgang i kontroll- og HIIT-gruppen. Interessant nok, viste HIIT-gruppen høyere intensitet av fysisk aktivitet sammenlignet med kontrollgruppen, to år etter intervensjonen.
Konklusjon: Denne studien finner at det er ingen forskjeller mellom gruppene i fysisk aktivitetsnivå målt som en fysisk aktivitet-indeks, to år etter at intervensjonene endte. Våre data viser likevel at HIIT-gruppen trener med høyere intensitet, sammenlignet med kontrollgruppen
Beskrivelse av konstruksjonen kubbefjøs basert på utvalgte eksempel på Oppdal
No full textBachloroppgaven omhandler fenomenet kubbehus. Kubbehus, sammen med knubbhus, er underkategorier av vedhus. Vedhus er bygd av treverk og leire. Treverket ligger gjennomgående i veggen i kubbehus, likt som en vedstabel og kan bestå av ved eller gjenbruk av for eksempel en tømmerbygning. I et knubbehus ligger treverket som er dimensjonerte materialer, som oftest avkapp fra sagindustri, på tvers i veggen. Knubbehus kan sammenlignes med et teglsteinshus i uttrykk. Leiren blir fyllet mellom treverket på samme måte som mørtel er fyllet mellom teglstein.
Det er en lite kjent og relativt ny byggeteknikk, der det eldste eksemplet i Norge står beskrevet i en branntakst fra Eidsvoll i 1839. Kubbehus har tradisjonelt blitt brukt som husdyrrom og knubbhus ble mest brukt til boligformål. På 1800-tallet ble det bygd kubbefjøs på middels til store gårder, mens på 1900-tallet ble det stort sett bygd kubbefjøs på småbruk (Sveen, 2000).
Det ble gjort en forholdsvis stor kartlegging av vedhus i Norge på slutten av 1990-tallet. Norsk Landbruksmuseum stor i bresjen og fikk kartlagt, sammen med flere andre museum, 850 hus i Norge. Sverige og Finland hadde også gjort kartlegginger, men Norge hadde klart flest forekomster av vedhus (Sveen, 2000).
På Oppdal står det i dag en del kubbefjøs som er i god stand, og der ett av dem hadde dyrehold for cirka 15 år siden. Tre av disse kubbefjøsene er blitt dokumentert i denne oppgaven. Fjøsene på Ner-Skjørstad og Håker er relativt store kubbefjøs, begge bygd på 1800-tallet, mens kubbefjøset på Risgjerdet ble bygd i 1954 på et småbruk.
Det er ikke noe særlig variasjon i byggemåten mellom de tre fjøsene. Dimensjonene på materialene som er brukt er den største forskjellen.
Ved å kombinere treverk og leire kan man skape en bygningsmasse som er velegnet for boligformål i dagens samfunn. Det gir et godt og sunt inneklima som holder inneluften kjølig om sommeren og varm om vinteren.
Den praktiske delen av denne bacheloroppgaven omhandler utprøving av kubbemuring. Murer Viggo Ballo bisto som veileder, da han har lang erfaring med leire som byggemateriale. Arbeidet med muringen besto stort sett av stabling av leire og treverk. Det var utfordringer som dukket opp underveis i byggeprosessen som vi måtte løse der og da, for eksempel konsistensen på leireblandingen. Den største utfordringen var hvordan man skulle få de horisontal avstiverne til å ligge i ro mens leiren presset alt ned og utover. Dette hadde heller ikke blitt omtalt i noe av litteraturen som omhandler vedhus
Beregning av fritt kalsium i serum; hvilken betydning har valg av albuminmetode?
No full textKonsentrasjonen av fritt kalsium i fullblod og i plasma bestemmes ved bruk av Ca2+-ion-selektive elektroder. Dette er en manuell og ressurskrevende analyse.
Flere laboratorier har utarbeidet indirekte metoder for å beregne konsentrasjonen av fritt kalsium. Metodene baserer seg på målte konsentrasjoner av totalkalsium relatert til albuminkonsentrasjonen i den aktuelle prøven.
Ved St. Olavs hospital Avdeling for Medisinsk Biokjemi (AMB) benyttes rutinemessig en kolorimetrisk metode for analyse av totalkalsium, og en kolorimetrisk metode med fargestoffet bromkreosolgrønn (BCG) for analyse av albumin. BCG- metoden er kjent for å overestimere verdiene av albumin ved lave konsentrasjoner. I dette bachelorprosjektet ble det undersøkt om en immunologisk metode (nefelometri) for bestemmelse av albumin kunne gi bedre presisjon i beregningen av fritt kalsium. Videre ble det undersøkt om flere analyseparametere (kreatinin, kjønn og alder) kunne påvirke beregningen av fritt kalsium.
Fritt kalsium verdier fra 509 blodprøver ble innhentet. Albuminkonsentrasjonen ble analysert ved kolorimetrisk og immunologisk metode.
Funnene viste at den kolorimetriske metoden (BCG) overestimerte albuminkonsentrasjoner ved lave albuminkonsentrasjoner. Både immunologisk og kolorimetrisk metode hadde relativt stor spredning i måleresultatene.
For pasienter med lave albuminkonsentrasjoner (< 40g/L) viste beregningen av fritt kalsium noe bedre presisjon ved bruk av immunologisk metode for bestemmelse av albumin. Analyse av fritt kalsium med en Ca2+-ion-selektive elektrode er fortsatt den beste pålitelige metoden for måling av fritt kalsium, spesielt ved lave albuminverdier i prøven