NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Bruk av filmen 1917 for å lære historisk empati i en påbyggsklasse.
No full textProblemstillingen denne oppgaven vil undersøke er: «hvordan kan filmen 1917 brukes for å fremme historisk empati i historieundervisningen?». Et undervisningsopplegg over tre uker i en påbyggsklasse på en videregående skole er grunnlaget til oppgaven. Videre vil elevtekster, der elevene svarte på oppgaver om filmen 1917 knyttet til historisk empati, bli analysert for å se om elevene har oppnådd/lært historisk empati.
Teoriene til Barton og Levstik (2004) rundt "care" og "perspective-recognition" blir brukt aktivt for å se om elevene blir emosjonelt knyttet til historien ved hjelp av filmen. I tillegg blir det sett på om de bruker historisk kontekst til å prøve å forstå perspektivene til soldatene fra første verdenskrig, som vi møter på i filmen.
Av 18 elever, viste 17 av dem historisk empati til soldatene og videre viste de en perspektiv-forståelse ved hjelp av historisk kontekst. Studien viser at bruk av filmen 1917 kan stimulere og engasjere elevene emosjonelt og intellektuelt, ved hjelp av en lærer som hjelper med historisk kontekst og engasjerer dem til refleksjon
Variasjon og endring i fitjardialekta: Ei sosiolingvistisk undersøking av talemålet i Fitjar kommune i Sunnhordland.
No full textBakgrunnen for denne oppgåva er å kartleggje språklege endringar i den vesle vestlandskommunen Fitjar. Utgangspunktet for oppgåva var å kasta lys over endringar som skjer i dialekta, og vidare granske kvifor endringane skjer. Dialekttrekka som vert granska er differensiasjon og segmentering av konsonantsamband, dei palataliserte formene, omlydsverb og uttale av fonemet -r. Undersøkinga skjer gjennom ein blanda metode som tek omsyn til både kvalitative og kvantitative aspekt, på grunn av at eg søkjer å talfeste variantane som er i bruk men også å grunngje desse endringane mad bakgrunn i samfunnsendringar.
For å finne ut av dette har eg intervjua ti informantar i tre aldersgrupper, altså 30 informantar til saman. Intervjuet er todelt der den eine delen er ein variabeltest som kan hjelpe meg å talfesta variablane som er i bruk, og den andre delen baserer seg på samfunnstilhøva i liva til dei forskjellige informantane. Problemstillinga eg kastar lys over er som følgjande: kva variasjonar og endringar finn ein i dialekta på Fitjar, korleis kan samfunnsendringane medverka til dette, og korleis kan språkendringane grunngjevast
CSR som kilde til jobbengasjement blant millennials
No full textSammendrag
I dagens kunnskapsdrevne økonomi, er det viktig å stimulere til jobbengasjement for å beholde og utvikle viktig kompetanse på arbeidsplassen. Den voksende arbeidstyrken, millennials, karakteriseres som mer krevende og mindre lojale enn de forutgående generasjonene. Formålet med oppgaven var derfor å undersøke 1) hvordan CSR påvirker jobbengasjement i generasjon Y og 2) hvordan en slik strategi kan bidra til å redusere dysfunksjonelt gjennomtrekk på en arbeidsplass.
Gjennom et litteraturstudium, basert på 8 kvalitative og kvantitative forskningsartikler, viser funn til at millennials opplever jobbengasjement i møte med ansvarlige bedrifter, som praktiserer både intern og ekstern CSR. I et slik miljø får millennials dekket både sine egne behov, og ønsket om å bidra til samfunnet. CSR kan også redusere gjennomtrekk gjennom å tilføre arbeidet mening, og motvirke stress og utbrenthet. Samtidig vil generasjonens hybride profil kreve at bedrifter utvikler strategier med ulik verditilnærming for å skape jobbengasjement. En forståelse av generasjonen, samt ulikheter innad i kohorten, er derfor viktig for å frigjøre deres potensiale og jobbengasjement
William Lloyd Garrison: Abolisjonistbevegelsen gjennom 200 år
No full textDenne oppgaven vil utforske hvordan oppfatningen av William Lloyd Garrison, og abolisjonistbevegelsen, har forandret og utviklet seg over de siste nesten 200 årene, både i offentligheten og i akademia
Etterlevelse av Trygg kirurgi: Time-out og Sign-out
No full textSAMMENDRAG
Tittel: “Etterlevelse av Trygg kirurgi: Time-out og Sign-out".
Bakgrunn og hensikt: Sjekklisten Trygg kirurgi ble designet for å forbedre pasientsikkerheten, redusere risiko for komplikasjoner, forebygge feil og forbedre teamarbeid og kommunikasjon under kirurgiske inngrep. Det forutsetter at sjekklisten benyttes fullstendig med aktiv deltakelse og fokus hos alle medlemmer av det kirurgiske team. Variasjon i bruken av sjekklisten og mangel på fokus blant teammedlemmer under Time-out og Sign-out er en kjent problemstilling. Overordnet hensikt med studien var å kartlegge etterlevelsen av Time-out og Sign-out på en operasjonsavdeling ved et universitetssykehus for å avdekke forbedringsområde.
Metode: En kvantitativ tversnittstudie. Data ble innhentet ved hjelp av deltakende observasjoner av Time-out og Sign-out etter eget utarbeidet observasjonsskjema. Det ble foretatt 108 observasjoner (58 Time-out og 50 Sign-out). Datainnsamling fant sted mellom november og desember 2021. Det ble benyttet Statistical Package for Social Sciences (SPSS) for å analysere resultatene.
Resultat: Resultatene viste at alle punktene av Time-out ble gjennomført i 85% og i Sign-out – 65%. Ved gjennomgang av Time-out var det kun 34% av teamene som hadde opphold i arbeidet og 20% ved Sign-out. Det var funnet statistisk signifikant sammenheng mellom tidspunkt for Time-out gjennomgang og teamets opphold i arbeid. Det var ikke noe statistisk signifikant forskjell på gjennomføring ved de ulike avdelingene.
Konklusjon: Gjennomgangen av sjekklisten for Trygg kirurgi er standard rutine på operasjonsavdelingen. Komplett bilde av resultatene viser at både Time-out og Sign-out blir sjeldent gjennomført helt fullstendig. Det er potensiale for forbedringer både for utførelse av Time-out og Sign-out. Vi anbefaler å holde undervisning for ansatte om sjekklistens teoretiske bakgrunn og betydningen for teamarbeid og pasientsikkerheten for å øke etterlevelsen. Det anbefales også å lage en fagprosedyre slik at ansatte opptrer likt under sjekklistegjennomgangen.
Nøkkelord: Etterlevelse, Trygg kirurgi Sjekkliste, Time-out, Sign-out, Kirurgi, Operasjonsteam, Teamarbeid, Kommunikasjon, Pasientsikkerhe
Organiseringen av overgangsoppgjøret etter andre verdenskrig på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.
No full textOrganiseringen av overgangsoppgjøret etter andre verdenskrig sett fra internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Med spesielt fokus på organiseringen og gjenoppobyggingen av Stavanger politikammer etter frigjøringen i 1945
Developing an Assessment Framework for Social Sustainability within Neighborhoods
No full textdag har bærekraft oppnådd bred aksept i alle aspekter av samfunnet. Til tross for nyere trender i rammeverket for bærekraftsvurdering og verktøy som LEED og BREEAM for bygninger og nabolag for å adressere miljømessige og økonomiske faktorer, har sosial bærekraft fått mindre anerkjennelse siden den har blitt definert som et mål på menneskelig velferd som kan varieres etter kontekst. Et betydelig gap er beskrevet i litteraturen når det gjelder utvikling av et globalt verktøy for å evaluere sosial bærekraft. Denne studien foreslår et nytt Social Sustainability Assessment Tool (SSAT) for å kvantifisere og evaluere sosial bærekraft i nabolagene ved å bruke kvantitative og kvalitative data. Dette rammeverket benytter en flerkriteriebeslutningsmetode gjennom intervjuer med et ekspertpanel (fra Alna kommune og NTNU), nemlig AHP, for å veie de utvalgte sosiale bærekraftskategoriene og indikatorene og kombinere det med et spørreskjema utfylt av innbyggerne for å vurdere deres nivå av tilfredshet. Som en casestudie ble denne metoden brukt på tre soner i Furuset-området i Oslo (Gamble Furuset, Stjerneblokkveien og Furuset Sentrum) for å sammenligne deres sosiale bærekraft og nivå av innbyggertilfredshet i seks hovedkategorier. Resultatene indikerer at Furuset Sentrum har den høyeste totale sosiale bærekraften med en skår på 69 (en skala fra 0-100), etterfulgt av Stjerneblokkveien og Gamble Furuset med henholdsvis 67 og 61. I denne metodikken er ikke bare de samlede skårene sammenlignbare, men også hver kategori og indikator kan sammenlignes og diskuteres. Dette rammeverket kan være et verktøy for beslutningstakere med en omfattende forståelse av lokale levekår i ulike bysoner og tillate dem å prioritere sine prosjekter basert på deres begrensninger, utforme langsiktige planer, og evaluere deres fremtidige prosjekter gjennom linsen av sosiale bærekraft
Verktøy for brukertesting Utvikling av et kortbasert verktøy for enkel implementering av brukertesting i produkt- og tjenesteutviklingsprosesser
No full textDenne masteroppgaven handler om brukertesting i praksis, og utviklingsprosessen av et kortbasert verktøy for planlegging og gjennomføring av brukertesting. Målgruppen er norske digitale grensesnitt-, tjeneste- og produktdesignere med moderat eller liten erfaring med brukertesting. Formålet med dette verktøyet er å oversette beste praksis innen teori og funn fra brukerforskning til et enkelt verktøy som tar sikte på å øke bruken av brukertesting i designprosessen. Funn i brukerforskning og litteraturstudier viser at den tilgjengelige kunnskapen om brukertesting er omfattende, men det er et gap mellom retningslinjene beskrevet i litteraturen og graden av systematisk tilnærming til gjennomføring av brukertesting i praksis. Det håndgripelige ikke-digitale kortbaserte verktøyet utviklet i denne artikkelen er utviklet som et svar på dette behovet
Faktorer for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming
No full textTittel: Faktorer for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming.
Introduksjon/ bakgrunn: Personer med utviklingshemming har de samme behovene som befolkningen ellers når det kommer til seksualitet. Vernepleiere må ha kompetanse om hva som fremstår som viktige faktorer for god seksuell helse.
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som anses som viktige for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming. Oppgavens mål er å undersøke hvordan utviklingshemmede opplever seksualitet, og nødvendig kompetanse for vernepleieren for å fremme god seksuell helse.
Metode: Oppgaven benytter litteraturstudie som metode. Det er benyttet fem forskningsartikler og relevant teori i forsøk på å besvare oppgavens problemstilling.
Resultat: De fem vitenskapelige artiklene tar alle for seg ulike områder av faktorer som virker viktig for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming. I resultatene i de valgte artiklene ble det identifisert tre hovedtemaer, som ble diskutert i diskusjonsdelen av oppgaven: 1. Kunnskapsnivå, 2. Sosialt nettverk og 3. Seksuell erfaring.
Konklusjon: Faktorer som virker viktige for god seksuell helse hos personer med utviklingshemming er kunnskap, tilrettelagt miljø og muligheten for et seksualliv. Forskningen viser at utviklingshemmede har et lavt kunnskapsnivå om seksualitet, og det er behov for tilpasset opplæring for en positiv opplevelse av seksuellhelse. Som følge av at utviklingshemmede har et begrenset sosialt nettverk, stiller dette krav til at tjenesteytere kan tilrettelegge for et åpent miljø. Tjenesteytere må ha kompetanse for å prate om seksualitet, og unngå at dette er flaut og tabu. Muligheten for et seksualliv og privat liv er en faktor som er like viktig for utviklingshemmede som den øvrige befolkningen, og vernepleiere må tilrettelegge for trygge rammer og muligheten for dette. Vernepleiere må ha kompetanse innenfor seksualitet, og bruk av verktøy som PLISSIT og kartlegging ved hjelp av SexKunn- kan bidra til en økt forståelse av utviklingshemmedes seksualitet, og hvordan bidra til en bedre seksuell helse. Resultatene i denne litteraturstudien understreker at det er behov for videre forskning på område om faktorer som er viktige for en god seksuell helse, hos personer med utviklingshemming.
Nøkkelord: Seksualitet, utviklingshemming, kunnskap, sosialt nettverk og seksuell erfaring
Effekten av N-PALS for atferd til elever som har en nevroutviklingsforstyrrelse og dermed en høyere risiko for atferdsvansker.
No full textI dette prosjektet er det sette på effekten av «Positiv atferd, støttende læringsmiljø» (N-PALS) for elever med nevroutviklingsforstyrelser og som har dermed har en større risiko for atferdsvansker. Hensikten var å vise interaksjonen mellom skolemiljø og elever og hvilken effekt dette kan ha på atferd gjennom N-PALS og hvordan vernepleiere i skolen kan bidra til et godt læremiljø for elever på (N-PALS) skolen.. Dette er gjort gjennom et systematisk litteratursøk av 5 forskningsartikler, om elever i mellomtrinnet. Alle artikler er basert på kvantitativ forskning. Det ble først avgjort at barn med nevroutviklingsforstyrrelser hadde en større risiko for atferdsvansker i forhold til gjennomsnittlige jevnaldrende. Barn med større risiko for atferdsvansker hadde største positive effekt av N-PALS. Det er noen forutsetninger for denne effekten å tre i kraft og det var hvor god skolen klart å gjennomføre N-PALS. De med over 80% gjennomføring hadde best effekt, her var det også en høy faglig kompetanse blant ansatte