NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Hvilke innvirkninger har ufrivillighet på opplevde fordeler og ulemper ved fjernarbeid?
No full textSammendrag
Kunnskapsdeling og kreative prosesser er viktige elementer i bedrifter som opererer i
samfunn som stadig er under utvikling. Under Covid-19 pandemien ble en stor andel
arbeidstakere nødt til å arbeide hjemmefra og «hjemmekontor» ble det nye og hyppige brukte
ordet i dagligtalen og media. Nye eller økte utfordringer med samhandling og samskapning i
virtuelle team har oppstått. Dermed har det blitt enda større viktighet å sette fokus på
kunnskapsdeling og kreativitet i en virtuell kontekst, og dermed hvilke faktorer som påvirker
dets suksess. Denne masteravhandlingen har derfor som mål å kartlegge faktorer som
fremmer eller hemmer kunnskapsdeling og kreativitet i virtuelle team. Problemstillingen for
denne masteravhandlingen er dermed som følgende:
«Hvilke kritiske faktorer fremmer eller hemmer kunnskapsdeling og kreativitet i virtuelle
team?»
Det teoretiske grunnlaget for avhandlingen omfatter kunnskapsdeling, kreative prosesser,
læring og kunnskapsdelingsaktiviteter, psykologisk trygghet og visuell samhandling og
samskapning. Det har blitt gjennomført en kvalitativ casestudie bestående av observasjoner og
samtaleintervjuer. Det har blitt utført 16 observasjoner i virtuelle møter og 6 samtaleintervjuer
med deltakere i det virtuelle teamet. Det var ønskelig å gjennomføre både observasjoner og
samtaleintervjuer slik at en kan få innsyn i hva som «faktisk» skjer i virtuelle møter og
sammenligne med deltakerne sine erfaringer og perspektiver om samhandling og
samskapning i et virtuelt team.
Studien viser flere faktorer som kan fremme eller hemme kunnskapsdeling og kreativitet i
virtuelle team. Deriblant at digitale verktøy kan være en styrke og en svakhet hvor interaktive
digitale verktøy muliggjør gjennomføring av kreative prosesser (i.e. alle fasene i modellen til
Harvey & Kou, 2013). Derimot vises det svakhet ved bruk av Powerpoint-presentasjoner med
økt passiv deltakelse og redusert diskusjon (Hill, Arford, Lubitow & Smollin, 2012;
Kernbach, Bresciani & Eppler, 2015a) og dette forsterkes i en virtuell kontekst med deling av
skjermbilde og redusert samtaledynamikk og ikke-verbale tegn. Videre viser studien at
planlagte uformelle virtuelle møter kan styrke overføring av taus kunnskap ved å skape et
psykologisk trygt miljø (Edmondson, 1999; Kahn, 1990) som skaper økt læringsatferd i
teamet (Edmondson, 1999). Det vises også til at full utnyttelse av teknologien kan styrke
læringsatferden i et team (Berends, 2005; Edmondson, 1999) og dermed styrke
kunnskapsdeling og kreativitet i en virtuell konteks
Sykepleiers kunnskaper og holdninger relatert til smertelindring av pasienter med opioidavhengighet innlagt på somatiske sykehus
No full textSammendrag
Bakgrunn
Pasienter med opioidavhengighet utvikler ofte smertefulle tilstander. Som sykepleier møter du
stadig på utfordringer relatert til smertelindring av denne pasientgruppen. Dette kan kobles
opp mot sykepleiers varierende kunnskaper og holdninger.
Hensikt
Hensikten er å belyse hvordan sykepleiers kunnskaper og holdninger påvirker smertelindring
til pasienter med opioidavhengighet innlagt på somatiske sykehus.
Metode
Oppgavens metode er integrativ litteraturoversikt. Grunnlaget for metoden er fire utvalgte
forskningsartikler, relevant faglitteratur og egne erfaringer. Friberg (2017) sin analysemodell
ble benyttet, der data ble analysert og sortert i nye hoved- og underkategorier. Som metodisk
tilnærming er “mixed methods” tatt i bruk. Derav består oppgaven av én kvantitativ og tre
kvalitative studier som utgjør oppgavens datagrunnlag.
Resultater
Sykepleiers kunnskaper og holdninger kan i stor grad påvirke smertelindring til pasienter med
opioidavhengighet. Forhold som mistillit, stigmatisering, frykt og usikkerhet og mangel på
kunnskap kan føre til at smertene blir undervurdert og underbehandlet. Økt kunnskap hos
sykepleieren kan bidra til en holdningsendring
En teoretisk diskusjon om objektiviteten til to historikere i historiografien om Romerrikets fall og endringer i forholdet til objektivitet fra 1946-2005
No full textEn teoretisk diskusjon om objektivitet i historiografien om Romerrikets fall fra 1946-2005. I oppgaven undersøkes to historiebøker om Romerrikets fall for å diskutere endringer i objektivitet og historiografien om Romerrikets fall
Var det legitimitets utfordringer med å overføre all politisk makt fra kommunestyre i til formannskapet, i forbindelse med korona pandemien Kristiansand?
No full textDenne oppgaven handler om legitimerings grunnlaget for politisk makt. Det er blir sett på om det er forskjellige legitimeringsgrunnlag i kommunestyre og formannskapet. Så blir det sett på forskjellig former av politiskmakt. Dernest så blir det sett på forskjellige roller innen politikk. Og så undersøkte de to ulike styringsmodellene for kommune Norge. Vider skal det undersøkes om det er en elite i kommunestyre og formannskapet, med å se på hvor lenge de har sittet i kommunestyre og formannskapet bland politikkene i perioden 2007 til 2019, videre har vi sett på om folk stemmer på dem på tross av sitt eget parti med slengere. Dette er blitt gjort med å se på valgbøker, sakspapirer til kommunen som det står hvem som er i kommunestyre og formannskapet. videre blir det sett på om det er en fare med å ha en politisk elite
Etterlattes opplevelser av et intensivopphold; analyserte tekster fra ettersamtaler
No full textBakgrunn: Ivaretakelse av etterlatte er en stor del av intensivsykepleiers hverdag.
Dødsfall på intensiv kan skje plutselig og uventet, etterlatte kan bli hardt rammet og kan
ha det vanskelig i etterkant. Oppfølging av etterlatte kan hjelpe å håndtere
sorgprosessen bedre. For å sikre bedre ivaretakelse av pårørende og tilrettelagt
oppfølging til etterlatte, bør intensivsykepleier tilegne seg kunnskap om deres
opplevelse av intensivoppholdet og forståelse av hva som er viktig for dem etter
intensivoppholdet.
Hensikt: Å undersøke hva som har vært viktig for etterlatte under intensivoppholdet og i
ettertid, og at intensivsykepleiere og andre ansatte i avdelingen kan lære av etterlattes
opplevelser, slik at vi bedre kan ivareta de etterlatte.
Metode: Vi har utført en kvalitativ studie, med innholdsanalyse av sekundærdata fra
telefonsamtaler og fysiske ettersamtaler som inngår i oppfølgingen av etterlatte på
intensivavdelingen, og tilbakemeldinger fra etterlatte.
Funn: Analysen avdekket fire hovedkategorier: 1) individuelt tilpasset informasjon, 2) å
føle seg ønsket som pårørende, 3) respektfull pleie og behandling av pasienten, og 4)
trygg overgang inn og ut av intensiv. Samtidig fant vi to tilleggsfunn som viste at
telefonsamtalen ikke ble brukt i evaluerende og forbedrende hensikt, slik den var tenkt.
I tillegg ville det være behov for en klarere rollefordeling under den fysiske
ettersamtalen.
Konklusjon: Etterlattes opplevelser av intensivoppholdet påvirket hvordan de hadde det
i etterkant av dødsfallet. For at intensivsykepleiere skal kunne gi pårørende et godt
opphold og en bedre oppfølging i etterkant er det viktig å få innsikt i etterlattes
opplevelser og hva som var viktig for dem under intensivoppholdet. Intensivsykepleier
har en unik mulighet til å gi ettersamtalen høy prioritet
Postoperative smerter hos pasienter det første døgn etter kirurgisk inngrep
No full textBakgrunn: Smertelindring er essensiell til å ha en vellykket postoperativ behandling. Det kan redusere risikoen for komplikasjoner og bidrar til pasientens velvære, samt redusert liggetid på sykehus. Intensivsykepleiere og sykepleiere har ansvar til å ha en adekvat vurdering og behandling av postoperativ smerte både ved oppvåkning og kirurgisk avdeling.
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke deltakernes smerte i deres første postoperative døgn, og å undersøke om smerte ble vurdert, dokumentert og lindret av sykepleiere og intensivsykepleiere i forhold til prosedyre.
Metode: Studien er en tverrsnittsstudie. Deltakerne fylte ut spørreskjemaet Brief Pain Inventory for vurdering av postoperativ smerter, 24-32 timer etter operasjon. Smertescore, demografiske og kliniske variabler ble også innsamlet fra deltakernes journal. SPSS versjon 26 ble brukt til å analysere dataen.
Resultat: Funnene avslørte at flere pasienter opplevde høy smerteintensitet den første postoperative dagen. En gjennomsnittlig smertescore på NRS > 4 var til stede hos mer enn 50% av deltakerne. Demografiske variabler avslørte forskjeller i den opplevde smerten. Totalt sett hadde kvinner og yngre pasienter, i tillegg til de ortopediske deltakerne, høyest grad av smerte. Dokumentasjon av deltakernes smerte i journalen viste at sykepleierne brukte ulike smertevurderingsmetoder på tvers av postoperativ og kirurgisk avdeling. Deltakerne var 70% fornøyde med smertelindringen. Sykepleiere på postoperativ avdeling hadde forskjellig metode, frekvens og dokumentasjon av postoperativ smerte.
Konklusjon: Det er behov for en forbedring i vurdering, dokumentering og behandling av smerter i postoperativ behandling av sykepleiere. En felles smertevurderingsmetode i tillegg til et felles dokumentasjonssystem som brukes gjennom hele pasientens postoperative behandling kan være gunstig for samarbeidet mellom intensivsykepleierne og sykepleiere på kirurgisk avdeling og skape en felles tilnærming til postoperativ smerte
Analyse og mulighetsstudie av Stavanger Stasjon
No full textTogstasjonen i Stavanger sentrum dannet grunnlag for stasjonen, da den ble bygget for omtrent 150 år siden. Gjennom det siste århundret har både menneskelige behov og form for transport endret seg til mer effektiv og bærekraftig. Endring av menneskets atferd i det urbane rom sammen med foregående ekspansjon av byer, har medført en naturlig transformasjon av tidligere industriområder. Hvor industriområder forvandles til mer miljøvennlige og bærekraftige alternativ, som er tilpasset byens borgere. Stavanger stasjon har gjennom sin rike historie med flere transformasjoner, adaptert seg til omgivelsene. Områdets historie har skapt et kompleks bilde bestående av stasjonens identitet, som bygger på visuell gjenkjennelighet og byens kulturbegivenheter. Stasjonens identitet og historie er preget av motoriserte kjøretøy og transport med direkte tilknyttet til funksjonalitet.
Stasjonen og Byterminalen sin plassering og rolle er direkte tilknyttet funksjonen dens i Stavanger. Hele området består av et monofunksjonelt areal, som i sin fulle grad er egnet til forflytning av store mengder mennesker. Funksjonalitet og eksterne avgrensninger gjør transformasjonen av Stasjonen til en kompleks og utfordrende oppgave. De eksterne begrensningene viser seg å være lite fleksible, og er enten lovpålagt av myndighetene eller av bindende regelverk med hensyn til området. Derimot, spiller stasjonens funksjonalitet i dagens samfunn en kritisk rolle i utvikling av bærekraftige og livskraftige byer. Utvikling av områdets funksjonalitet skal bidra til å bygge attraktive byrom i sentrum av Stavanger, som skal bygge på regional og lokal utvikling. Stavanger som et regionalt senter er en viktig pådriver i utvikling av regionen, blant annet gjennom transport og menneskets forflytting i sentrum. Denne oppgaven inneholder en rekke grundige og objektive analyser, som avdekker hvordan Stavanger stasjon kan transformeres til et multifunksjonelt område. Hvor gjennom behov for transport, sikkerhet og behagelig opphold skal ivaretas og opprettholdes på et høyt og inkluderende nivå.
Stedsanalyse og SWOT-analyse har fremhevet potensielle muligheter og trusler, som kan knyttes til transformasjon av området. Det er et stort potensial for å skape et livskraftig, miljøvennlig og bærekraftig byrom, hvor det tilrettelegges for flerfunksjonalitet gjennom kollektiv-transportmessige formål. Transformasjonen antas å være den mest komplekse delen av oppgaven, hvor det bygges på både konseptuelt og teoretisk arbeid med dagsaktuell teori som grunnlag for forståelse. Funksjonalitet til togstasjonens og byterminalen er begge nødvendige sammen med fremtidige behov, hvor eksterne aktører skaper større utfordring og komplekse faktorer, som må betraktes.
Oppgavens mulighetsstudie tar utgangspunkt i brukerbehov og eksisterende planer fra kommunedelplan til Stavanger sentrum. Det påpekes store ønsker om utvikling av stasjonen, som et dyktig, livskraftig og attraktiv byrom. Hovedformålet til oppgaven er å fremstille et robust grunnlag for videre utvikling av Stavanger stasjon med tilhørende arealer. Slik at det dannes bærekraftige areal med kvalitative oppholdsplasser (som oppfyller behov for stimulering og kontakt med andre mennesker), hvor alle til enhver tid kan føle seg trygg og inkludert på stasjonen. En delvis transformasjon er et grundig verktøy gjennom hele prosessen med å løse eksisterende problemer. På bakgrunn av disse opplysningene, ble problemstillingen formulert.
Hvordan oppnå god grad av sikkerhet og opphold til enhver tid, samt sikre universell utforming på Stavanger stasjon, og hvordan vil en delvis transformasjon bidra til å realisere målene?
For å kunne levere et troverdig resultat av den delvis transformasjon, er det nødvendig å utføre et teoretisk mulighetsstudie. Det innebærer en rekke analyser av ulike tema, som empiriske, kvalitative og kvantitative undersøkelser. Analysen henter støtte fra metodikk for å vise frem virkningene tilknyttet en delvis transformasjon. Mulighetsstudiene har fremstilt områdets svakheter med tanke på trafikk og trafikkmessige forhold, værforhold og en rekke kritiske faktorer tilknyttet opphold og forflytting av myke trafikanter i stasjonsområdet. Resultat av analysene er retningsgivende i videre arbeid, hvor nye muligheter brukes for å redusere dagens svakheter. Basert på disse observasjonene, er det dannet et konsept om hvordan området skal utformes, for å skape gode muligheter for opphold, som er tilgjengelige for alle og trygge til enhver tid.
Konseptet for transformasjon av stasjonen legger vekt på områdets funksjonalitet i en større urban skala. Myke trafikanter skal prioriteres ved å avvikle mulighet for ferdsel av privat, motorisert trafikk. Den fremstilte løsningen vil, ved hjelp av kjente miljøtiltak, bærekraftige og tekniske løsninger bidra til å skape et robust og livskraftig byrom. Løsningene skal kunne sidestilles med adaptert versjon av stasjonen, i en moderne by, hvor bærekraftighet spiller hovedrollen
Piratenes gullalder: En politisk protest
No full textI denne oppgaven vil jeg gjennom bruk av primær og sekundærkilder drøfte hvordan gullalderens pirater kan bli sett på som en reaksjon og protest mot deres samtids samfunnsendringer, samt undersøke hvordan de utgjorde en trussel for det britiske imperiets økonomi og suverenitet. Dette vil jeg gjøre ved å analysere hvorfor disse piratene sluttet seg til piratvirksomheten, hvordan de organiserte sin sosiale verden og undersøke hvilke konsekvenser de skapte for Storbritannia og dets kolonier
Ungdomskriminalitet - risikofaktorer og tiltak
No full textI denne studien undersøker vi risikofaktorer som kan føre til at unge personer havner i en
kriminell løpebane. Vi tar også for oss det som kalles beskyttelsesfaktorer som kan sies å ha
motsatt effekt av risikofaktorer. Med bakgrunn i disse faktorene tar vi videre for oss hvordan
tiltak og behandling legges frem i ulike fagtekster, samt viktige punkter som bør tas i bruk ved
eventuell behandling. Avslutningsvis ser vi at risikofaktorer kan ha stor betydning for om
unge kan søke mot kriminelle miljøer. De risikofaktorene som det ses ut til å være særlig
fokus på er skolegang og prestasjon innenfor utdanningsinstitusjoner, og ellers barn og unges
forhold til familien. Om tiltak og behandling tas i bruk på barn og unge er det spesielt viktig at
de føler seg trygge og ellers godt ivaretat
Bachelor i hotelledelse
No full textDenne bachelor oppgaven baseres på et caset «Building Capabilities at the Westard Hilton» skrevet av Cathy A. Enz. Et case som omhandler hotelldirektøren Peter Green, som prøver å skape det varmeste og vennligste hotellet å besøke, et “Home away form home” hotell.
Jeg har valgt ut problemstillingen ‘’Hvordan skape lojale kunder gjennom sosial tilhørighet?’’, fordi jeg skal prøve å finne svar på hva som er viktig for å danne lojale kunderelasjoner innen hotell bransjen. Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode fordi jeg mener denne metoden kan være med på å svare på problemstillingen, på best måte.
Etter å ha gjennomført og analysert resultatene fra informantene, sitter jeg igjen med en god følelse om at teoridelen passer det informantene uttaler seg om. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at hotellbransjen, skaper lojale kunder gjennom sosial tilhørighet og ulike tiltak for å få til dette