NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Ungdom og sosiale medier.
No full textBacheloren vår tar for seg det dagsaktuelle temaet sosiale medier og ungdom i alderen 1518 års selvbilde. Vi har sett på sosiale mediers muligheter og utfordringer, Meads speilingsteori opp mot kritisk tenkning og digital dømmekraft. Dagens ungdom bruker store deler av tiden sin på sosiale medier, og deres syn på seg selv og andre vil i den forbindelse bli påvirket på en eller annen måte. Som fremtidige yrkesfaglærere tenker vi at god kunnskap om sosiale medier, og bruken av den med tanke på kritisk tenkning og digital dømmekraft er viktig sett i et samfunns - og danningsperspektiv. Formålet er å svare på følgende problemstillinger: «Hvordan kan sosiale medier påvirke ungdoms selvbilde?» og «Hvordan kan arbeid med kritisk tenkning og digital dømmekraft gi elevene på helse - og oppvekstfag mulighet til refleksjon rundt sosiale mediers betydning for eget og andres selvbilde?»
Vi har anvendt litteraturstudie og aksjonering som metoder, og brukt flere vitenskapelige artikler og relevante rapporter for å belyse og besvare problemstillingene våre. Forskning peker på både muligheter og utfordringer med sosiale medier og dens påvirkning på ungdom.
Konklusjonen er at sosiale medier åpner opp for muligheter, men også utfordringer. Ungdom som allerede er i en sårbar situasjon, eller har psykiske helseplager eller lidelser er mer disponibel for negativ påvirkning på sitt selvbilde fra sosiale medier. På den annen side fører sosiale medier med seg muligheter for inkludering og tilhørighet i et digitalt fellesskap. Kritisk tenkning og digital dømmekraft knyttet til sosiale medier, påvirkning av eget og andres selvbilde fungerer godt i et sosiokulturelt læringsperspektiv som fremmer elevaktivitet, og læring i samhandling med andre. Lærerens kompetanse er avgjørende for at elevene skal kunne ferdes trygt og lovlydig i det digitale landskapet.
Nøkkelord: Sosiale medier, ungdom, selvbilde, kritisk tenkning og digital dømmekraf
Non-parametric Regression in Machine Learning: A Comparison of the Probabilistic and Algorithmic Approach
No full textTermen ikke-parametrisk regresjon omhandler et stort antall maskinlærings teknikker som spår fremtidige hendelser av naturlige prosesser ved å bruke funksjoner som er mer fleksible enn deres parametriske motparter. Man kan videre dele opp ikke parametrisk regresjon i to kategorier kalt algoritmisk og sannsynlighets baserte modeller. Algoritmiske tilnærmingen fokuserer på å bygge modeller med høy prediktive ytelse, mens sannsynlighets baserte modeller bygger modeller med en statistisk tilnærming som førsøker å etterligne prosessen. Med målet om å sammenligne disse tilnærmingene vil to algoritmiske (lokal regresjon og relaksasjon) og en sannsynlighets bassert modell (Gaussiske prosesser) bli grundig dekket. I en praktisk sammenligning av Gaussiske prosesser og lokal regresjon ble det funnet at de to metodene presterte tilnærmet likt, at Gaussiske prosesser ga betraktelig bedre varians estimater og at lokal regresjon hadde signifikant lavere kjøretid. Ved bruk av den rike teorien bak kjerne funksjoner gitt i Mercers teorem og reproduserende kjerne Hilbert rom kan det vises at all tre metoder kan bli formulert som en lineær kombinasjon av observasjoner vektet av en kjerne funksjon
Hvordan påvirker endringer i volatilitet menneskets persepsjon og beslutninger?
No full textMennesket er avhengig av å kategorisere og strukturere informasjon, for å skape nødvendig læring og bygge forståelse i en kompleks verden. I denne oppgaven ser vi på hvordan menneskets visuelle persepsjon påvirkes av tidligere observasjoner. Det er tatt utgangspunkt i prosjekter ved Institutt for psykologi på NTNU og direkte relatert til denne oppgaven var temaet «The volatile bunny: when do you infer that the world has changed?».
Sentralt for studien var å undersøke hvordan priming er med på å påvirke evne og sensitivitet til å registrere endring. Problemstillingen som ble utarbeidet var: Tilpasser mennesker seg til en endring i volatilitet ved å modulere tilbøyeligheten sin for å anta endring?
Det ble testet om det å ha opplevd lav volatilitet før høy volatilitet ville påvirke sensitivitet for endring (hypotese 1), og om det å ha opplevd høy volatilitet før lav volatilitet ville påvirke sensitivitet til endring (hypotese 2). En tredje hypotese sjekket om det var en forskjell mellom deltakernes sensitivitet ved de to volatilitetsgradene.
I tilknytning til forskningsprosjektet var det flere beslektede temaer og det var utarbeidet et felles forskningsdesign. Det ble samlet inn data fra 445 deltakere som besvarte en spørreundersøkelse før de gjennomførte oppgaven «Bunnytask». Data ble analysert ved hjelp av verktøyet SPSS.
Det ble ikke funnet støtte for hypotese 1 og 2 (lav signifikans). Når det gjelder hypotese 3 så viste resultatene at deltakerne hadde en lavere terskel for å registrere endring ved lav volatilitet enn ved høy volatilitet. Dette var motstridende til tidligere forskning, noe som mest sannsynlig hadde sammenheng med en designfeil i eksperimentet. I forhold til fremtidig forskning vil bunnytask kunne bidra med ny kunnskap, men dette forutsetter tilpasning i forskningsdesign
Protein-coated nanostructured surfaces affect the adhesion of Escherichia coli
No full textDeveloping new implant surfaces with anti-adhesion bacterial properties used for medical devices remains a challenge. Here we describe a novel study investigating nanotopography influences on bacterial adhesion on surfaces with controlled interspatial nanopillars distances. Surfaces were coated with proteins (fibrinogen, collagen, serum and saliva) prior to E. coli-WT adhesion under flow conditions. PiFM provided chemical mapping and showed that proteins adsorbed both between and onto the nanopillars with a preference to areas between the nanopillars. E. coli-WT adhered least to protein-coated areas with low surface nanopillar coverage, most to surfaces coated with saliva, while human serum led to the lowest adhesion. Protein-coated nanostructured surfaces affected the adhesion of E. coli-WT. Abstract text goes here
Increasing the effectiveness of ecological food signaling: Comparing sustainability tags with eco-labels
No full textVerdiskaping i landbruk og landbruksbasert industri i Vestland Oppdaterte berekningar basert på tal frå 2020
No full textLandbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet
Nostalgiens fremtreden i lys av kriser
No full textDenne oppgaven omhandler nostalgi i sammenheng med kriser. Første del består av en litteraturstudie. Oppgaven starter med å definere nostalgi opp mot en historisk forklaring av begrepet. Deretter settes forklaring av begrepet opp imot dagens forståelse. Det utdypes i tillegg om ulike former og inndelinger av nostalgi. Følgende blir kriser definert, både på samfunnsnivå og individnivå. Dette er for å kunne undersøke sammenhengen mellom nostalgi og kriser. Det blir i denne sammenhengen dratt frem relevant forskning, og avslutningsvis blir det tatt utgangspunkt i sosiolog Eviatar Zerubavels metode om Concept-driven sociology. Dette for å undersøke om det er en sammenheng mellom nostalgi og koronapandemien. Det blir dratt frem tre nyhetsartikler med en viss bredde over nostalgi, i sammenheng med koronapandemien. Artiklene blir gjennomgått og analysert sammen med underkategorier av nostalgi for å se på sammenhengen, og å kunne forstå hvilken type nostalgi artiklene skildrer. Det blir følgende konkludert med at det er en økt forekomst av nostalgi hos personer som opplever kriser. Derimot har oppgaven svakheter når det kommer til transkontekstualitet og hvor transkulturell studien er. Det blir vanskelig å konkludere eksakt hva betydning nostalgien har under en krise for individer og samfunn
Lekende læring - Kan du leke deg smartere?
No full textI denne bacheloroppgaven ville jeg se på læring i fornøyelsesparker i Europa. Hvordan blir læring inkludert i parkenes produkter? Hva tar barna med seg hjem av læring? Skiller noen parker seg ut? Problemstillingen min er dermed “Hvordan vektlegger fornøyelsesparker læring i produktene sine?”
Jeg undersøkte og sammenlignet en rekke parker i Europa får å se hvor mange lærerike produkter parkene hadde, og om det var noen fellestrekk. Ved å bruke parkens egen informasjon om produktet fra sine nettsider får man tydelig frem hva parken selv fremhever og dermed vektlegger som viktigst.
Resultatene fra denne undersøkelsen viste flere like produktkategorier som gikk igjen i flere av parkene. Med å undersøke både hvordan parkene markedsfører seg og hva de har av produkter, fikk jeg frem et helhetlig bilde over hvordan hver av parkene vektlegger læring.
For å vise hvilke produkter som vektlegger læring mest ble resultatene presentert i en læringskurve. Parkene vektlegger læring i flere deler og nivåer av besøket og blir prioritert både i form av praktisk læring, gi erfaring til hverdagen, sikkerhet og underholdning. De mest lærerike produktene er de som kan være med å redde liv som Traffikskole og Brannmenn
Public trust in Medical Data Security and Handling in Norway
No full textThis study aims to gain an understanding of how much the Norwegian public trust the security and
handling of their medical data by general practitioners (GP) and medical practitioners at hospitals.
The research question we investigated was “How much does the Norwegian public trust in the
handling and security of their medical data?”. It provides a new look on the topic in a Norwegian
context while providing new insight, findings, and interpretations which can be used to determine
what kind of improvements both general practitioners and hospitals should focus on in the future.
The research conducted to answer this question was a quantitative research approach. We found that
the Norwegian public have a fair amount of trust in their GP, while there are exceptions, such as
their knowledge regarding data security. They neither trust nor distrust their hospitals in general,
although trust in restricted access to related staff regarding their medical data is noticeably low. We
interpret that the high levels of trust in GPs stems from the personal relationship they have with
their patients, contributing to a trusting relationship. Media coverage of issues at hospitals could be
the main contributor to lower trust in hospitals compared to GPs. Hospitals should make it clear that
medical data can't be viewed by unrelated staff to their patients. GPs should receive more frequent
cybersecurity training and cybersecurity guideline reminders
Hvilke erfaringer har ungdomsveiledere i NAV med bruk av digital karriereveiledning i møte med ungdom?
No full textDen norske velferdsstaten har de siste årene vært preget av utvikling og satsning på digitale tjenester for å bedre tjenestene, og brukeropplevelsen for de som henvender seg til NAV. Og spesielt kom dette med digitale møter og digital karriereveiledning i NAV på dagsordenen når koronapandemien kom til Norge i år 2020. Denne masteroppgaven er en kvalitativstudie som er avgrenset til å omhandle hvordan ungdomsveiledere i NAV erfarer bruk av digital karriereveiledning i møte med ungdommer. Min problemstilling er som følger hvilke erfaringer har ungdomsveiledere i NAV med bruk av digital karriereveiledning i møte med ungdom?
For å svare på min problemstilling har jeg benyttet meg av fokusgruppeintervju som metode, hvor jeg har intervjuet ungdomsveiledere ved et NAV-kontor om deres erfaring med digital karriereveiledning i NAV.
I arbeid med analyseprosessen og gjennomføringen av denne studien kom det frem at det er både fordeler og utfordringer knyttet til utøvelsen av digital karriereveiledning i NAV. Her blant annet belyses dette med at digital karriereveiledning ikke erstatter ansikt – til ansiktkommunikasjon, men at det er et bra alternativ å kunne supplere med i en veiledningsprosess. Samtidig viser mine funn at digital karriereveiledning er med på å styrke ungdommene sin brukermedvirkning, og gir den enkelte rom for økt deltakelse i sin prosess og samarbeid med NAV. Studien trekker også frem utfordringer ungdomsveiledere erfarer hvor jeg blant annet diskuterer dette med relasjonsbygging og kommunikasjon digitalt, samt hvordan dette påvirker kvaliteten på veiledningsarbeidet.
Digital karriereveiledning i NAV er et felt det er forsket lite, hvor det er et behov for at det kommer mer forskning. Spesielt gjelder dette forskning på ungdomsarbeid ved NAV- kontorene, da ungdom trekkes frem som en prioritert målgruppe gjennom ulike politiske styringsdokumenter fra regjering. I denne masteroppgave har nettopp ungdomsveiledere i NAV og deres erfaringer vært i fokus