NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Samspillet mellom tillit, risiko og kontrakt ved bruk av BVP metoden
No full textBygg- og anleggsbransjen har opp gjennom tidene blitt oppfattet som en konfliktfylt bransje.
Tradisjonelle anskaffelsesmetoder har krevd detaljstyring av prosjektene på grunn av inngående
funksjonsbeskrivelser, samt omfattende kontrakter. Konkurranser har vært krevende med høyt
fokus på pris. Det har hersket en ubalanse mellom forventninger til resultatet fra byggherres side og
leverandørs forståelse av hva byggherre egentlig ønsker. Bransjens utvikling har ført til press på
leverandørens priser, og med et sluttresultat som ikke lever opp til byggherres forventning til
kvalitet. Dette har ført til blant annet forsinkelser, store budsjettoverskridelser, mangel på
transparens og konflikter. BVP metoden er et verktøy som har blitt innført med tanke på å bidra til
forbedret samhandling mellom byggherre og leverandør. Metoden hevder å kunne redusere
konflikter, øke produktivitet og holde kostnader innenfor budsjettrammen.
Forskning hevder at en balanse mellom tillit og kontroll vil gi det mest tilfredsstillende resultatet i
et samarbeid. I denne oppgaven ønsker vi derfor å se nærmere på samspillet mellom tillit, kontrakt
og risiko ved bruk BVP metoden. Vi er interessert i å undersøke hvilken betydning tillit har for de
involverte og hvilken innflytelse de opplever metoden har hatt på tillitsnivået. I tillegg er det
interessant å få deres erfaringer rundt metoden med tanke på om den reduserer behovet for
detaljstyring og kontroll i gjennomføringen av prosjektet. Vi har benyttet oss av en kvalitativ
forskningsmetode i dette studiet; case studie, dokumentstudie, samt seks semistrukturerte
dybdeintervju.
Resultatet viser at respondentene mener at tillit er et viktig fundament for et samarbeid uansett
hvilken samarbeidsform man velger å benytte seg av. BVP er fremdeles en ny metodikk, og det er
ikke enkelt å implementere metoden 100% etter teorien. Metoden fordrer til samhandling på et
tidligere tidspunkt enn ved tradisjonell anskaffelse, noe som har hatt en positiv effekt på
tillitsnivået. Dokumenterte leverandørprestasjoner og tidligere erfaringer er også med på å skape en
kompetanse basert tillit mellom partene. Prosjektet opplevde utfordringer, men omfattende
forberedelser bidro allikevel til en mindre konfliktfylt prosess. Arbeidet som ble lagt ned i
konkretiseringsfasen og utførelsesfasen ved bruk av BVP metoden er av størst betydning, og
reduserer behovet for detaljstyring og kontroll. Samspillet mellom tillit, kontrakt og risiko
balanseres ved hjelp av verktøyene metodikken benytter.
Som veiledning til BVP metodikken i masteroppgaven har vi benyttet oss av boken: Best Value
Procurement - Prestasjonsinnkjøp (Van de Rijt et al., 2016)
Muskeldysmorfi og spiseforstyrrelser hos norske crossfitutøvere
No full textBakgrunn: Det er få studier som har undersøkt muskeldysmorfi og spiseforstyrrelser blant crossfitutøvere, til tross for et økende antall medlemmer og crossfitsentre verden rundt. Sammenligning av symptomer i denne gruppen mot vanlige treningsutøvere vil kunne bidra til et tydeligere bilde av forekomst. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke forekomsten av symptomer på muskeldysmorfi og spiseforstyrrelser hos crossfitutøvere og treningsutøvere i Norge og sammenligne disse gruppene. Metode: Et kvantitativt tverrsnittdesign med et elektronisk spørreskjema ble brukt, bestående av Muscle Dysmorphic Disorder Inventory (MDDI) og Eating Disorder Examination Questionnaire (EDE-Q). Deltakerne (n = 312) bestod av både kvinner (n = 201) og menn (n = 111) over 18 år hvor 166 var crossfitutøvere og 146 treningsutøverne. Eksplorative faktoranalyser (EFA) og ikke parametriske tester (gruppeforskjeller og korrelasjon) ble gjennomført på datasettet. Resultater: Deltakerne hadde en gjennomsnittsverdi på 31,88 (SD = 7,90) for MDDI total og 2,15 (SD = 1,27) for EDE-Q global. MDDI total viste at vanlige treningsutøvere (M = 33,97, SD = 7,33) hadde signifikant flere symptomer på muskeldysmorfi enn crossfitutøverne (M = 2,54, SD =7,33), Z = 4,12, p <0,01, r = 5,02. For EDE-Q global score viste vanlige treningsutøvere (M = 2,54, SD = 1,38) signifikant flere symptomer på spiseforstyrrelser enn crossfitutøvere (M = 1,81, SD = 1,05), Z = 5,02, p <0,01, r = 0,28. MDDI viste at menn (M = 33,94, SD = 8,23) hadde signifikant flere symptomer på muskeldysmorfi enn kvinner (M = 30,74, SD = 7,50), Z = 3,76, p <0,01, r = 0,21. EDE-Q viste at kvinner (M = 2,35, SD = 1,32) hadde flere symptomer på spiseforstyrrelser enn menn (M = 1,79, SD = 1,08), Z = 3,76, p <0,01, r = 0,21. Ingen signifikant forskjell ble funnet for symptomer på muskeldysmorfi mellom mannlige og kvinnelige treningsutøvere. Konklusjon: Resultatene viser til at menn opplevde flere symptomer på muskeldysmorfi enn kvinner sett totalt på hele utvalget, mens kvinner opplevde flere symptomer på spiseforstyrrelser enn menn. Det kan likevel tyde på at deltakerne som trente på vanlig treningssenter opplevde et større kroppspress enn deltakerne fra crossfitsenter da treningsutøverne hadde et signifikant høyere gjennomsnitt på både MDDI total og EDE-Q global score. Det trengs mer omfattende forskning med flere deltakere som undersøker hvorfor noen utvikler muskeldysmorfi og/eller spiseforstyrrelser og andre ikke, og om de ulike treningsarenaene ubevisst legger opp til å fremme eller hemme utviklingen av muskeldysmorfi og spiseforstyrrelser.
Nøkkelord: Crossfit, muskeldysmorfi, trening, spiseforstyrrelser, treningssente
Preparing for the Future, Acknowledging the Past. Responsibility and Justice in The Gods Themselves and The Broken Earth
No full textThis thesis is concerned with the portrayal of responsibility, action and justice in four works of SF, and argues that in order to make the transition to a more sustainable future, one must acknowledge the mistakes of the past. The first chapter provides the theoretical framework for the thesis and uses Ursula K. Le Guin’s short story “The Ones Who Walk Away from Omelas” and N. K. Jemisin’s complementary “The Ones Who Stay and Fight” as case studies to discuss how responsibility can be effectively thematised in literature. I argue that Le Guin’s more subtle parallels to the reader’s own world are more effective in encouraging the reader to take action than Jemisin’s direct approach. The second chapter focuses on Isaac Asimov’s novel The Gods Themselves and discusses how the antagonists refuse to acknowledge a global threat caused by technology and instead rely on technology to provide a quick fix for said threat. While this tendency is somewhat problematised in the novel, I argue that Asimov ultimately relies on technology as a deus ex machina to solve the novel’s central conflict, proving the antagonists’ lack of action justifiable. The third chapter focuses on Jemisin’s Broken Earth trilogy and discusses how the move to a more sustainable future must include social, as well as environmental justice. Jemisin’s novel illustrates how the oppressive systems that have created the present environmental and social issues, must be addressed before a more sustainable future is possible. I argue that Jemisin’s approach is ultimately more effective than Asimov’s, precisely because her novels acknowledge the complexity of environmental threats and include social justice as a central goal
Bærekraftige holdninger i geografifaget: Hvordan påvirker Kunnskapsløftet 2020?
No full textBærekraftig utvikling har med innføringen av det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, fått en sentral posisjon i geografifaget, og det er ikke uten grunn. Elevene må forberedes på å møte utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer, befolkningsvekst og økende gap mellom fattige og rike. Å skape bærekraftige holdninger hos elevene er en naturlig del av disse forberedelsene. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan innføringen av Kunnskapsløftet 2020 vil påvirke geografifagets potensial til å skape bærekraftige holdninger blant elevene. Oppgaven ser på endringene fra Kunnskapsløftet 2006 til Kunnskapsløftet 2020, på hvordan man kan skape bærekraftige holdninger gjennom undervisning og på hvordan geografifaget spesielt kan bidra til å skape bærekraftige holdninger. For å undersøke dette har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere fra tre ulike videregående skoler, og to fokusgruppeintervjuer med fire og fem elever.
De sentrale endringene i geografifaget fra Kunnskapsløftet 2006 til Kunnskapsløftet 2020 er at bærekraftig utvikling har fått større plass, fokuset har blitt mer samfunnsgeografisk, antall kompetansemål er redusert, og innholdet oppleves som et steg opp på Blooms taksonomi. Det er også økt fokus på dybdelæring og tverrfaglig samarbeid.
Resultatene fra intervjuene viser til en rekke utfordringer når det gjelder å skape bærekraftige holdninger blant elevene, der det største hinderet er mangel på tid. Oppgaven er innom følgende prinsipper som kan bidra til å skape bærekraftige holdninger: identifisering av hvilken holdningskomponent som preger holdningen man ønsker å endre, konkretisering og aktualisering av undervisning, undervisning OM, I, FOR og SOM bærekraftig utvikling, samt arbeid med å utvikle elevenes handlekraft og handlingskompetanse.
Geografifaget har en unik posisjon til å jobbe med bærekraftige holdninger siden faget knytter sammen naturvitenskapelige og samfunnsfaglige perspektiv. Geografisk dannelse går også hånd i hånd med utvikling av bærekraftige holdninger. Elevene trekker frem at det er gjennom geografifaget de har lært desidert mest om temaer som menneskeskapte klimaendringer, ressurser og lokalisering, som alle er aktuelle for bærekraftig utvikling.
Totalt sett vil bærekraftig utvikling sin tydeligere posisjon i geografifaget, det økte fokuset på dybdelæring og steget opp på Blooms taksonomi som kom med Kunnskapsløftet 2020, være med på å øke geografifagets potensial til å skape bærekraftige holdninger hos elevene
Eu, thanatos "Den gode død"
No full textBakgrunn: Eutanasi er noe som kommer jevnlig opp i mediene og skaper mye debatt. Eutanasi er noe som ikke er tillatt i Norge og dette kan sees i forhold til lover og sykepleiers yrkesetiske retningslinjer. Holdninger er noe man har med seg gjennom hele livet og det blir påvirket av omgivelsene.
Hensikt: Hvordan sykepleiere møter pasienter med eutanasiforespørsel, og hvilken måte blir holdningene påvirket. Oppgaven vil være med å belyse eutanasi som et samtaletema i Norge.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, det er gjort søk i ulike databaser for å finne vitenskapelige artikler som bidrar til å svare på problemstillingen. De vitenskapelige artiklene bruker både kvalitativ og kvantitativ metode.
Resultat: De funnen som kommer frem i de vitenskapelige artiklene viser at holdningen påvirkes av livssituasjonen man befinner seg i. Eksempler på dette er sivilstatus, om man har barn og om man er religiøs. Flere av sykepleierne i studiene la vekt på autonomi og at pasienten skulle få en verdig død.
Konklusjon: Oppgavens sammenfattede resultat viser at sykepleiere har et ambivalent forhold til eutanasi. Pasientens autonomi står sterkt, men loven går imot og den veier tyngst. Om sykepleiere møter pasienter med spørsmål om eutanasi kan de oppleve det som et vanskelig tema, men at de syns det er viktig at det snakkes om
Å utvikle elevers handlingskompetanse for bærekraftig utvikling - En case-studie av et undervisningsopplegg om marin plastforurensning med feltarbeid
No full textMarin plastforurensning gjør stor skade på natur og miljø og er en av vår tids største utfordringer. Skolen har en viktig rolle i å utdanne selvstendige individer som er i stand til å ta bærekraftig valg på individuelt, lokalt og globalt nivå. Denne studien er en mixed methods case-studie som ser på hvordan feltarbeid påvirker elevers handlingskompetanse og følelser. Studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan påvirkes elevers handlingskompetanse av å delta i et undervisningsopplegg med feltarbeid om marin plastforurensning? Denne problemstillingen blir belyst ved å svare på fire forskningsspørsmål som ser på (1) hvordan elevers kunnskap blir påvirket av feltarbeid, (2) hvordan elevers holdninger blir påvirket av feltarbeid, (3) hvordan elevers ferdigheter blir påvirket av feltarbeid og (4) hvordan elevers følelser blir påvirket av å utføre feltarbeid. I undervisningsopplegget deltok en 10. klasse først på et teoretisk forarbeid på sin egen skole før de senere deltok på en ekskursjon til Mausund Feltstasjon. På Mausund Feltstasjon jobber de ansatte aktivt for å bekjempe marin plastforurensning blant annet gjennom strandrydding, forskning og formidling av kunnskap. Her har elevene lært om utfordringer knyttet til plastforurensing ved å delta i et feltarbeid samt lært om plastens egenskaper gjennom lab-arbeid. I denne studien er det feltarbeidet som har blitt undersøkt. For å få svar på problemstillingen er det brukt kvantitativ metode i form av spørreundersøkelser i forkant og etterkant av undervisningsopplegget. Det er også brukt kvalitative metoder i form av observasjoner av feltarbeidet og gruppeintervjuer i etterkant av undervisningsopplegget. Empirien i studien har blitt analysert ved å ta i bruk stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) som har fellestrekk med grounded theory. Resultatene fra studien viser at feltarbeid kan ha en påvirkning på elevers handlingskompetanse innenfor de tre dimensjonene: kunnskap, holdninger og ferdigheter. Studien diskuterer hvordan feltarbeid kan brukes for å utvikle handlingskompetanse, og hvordan undervisningsopplegget som er brukt i denne studien kan videreutvikles for å fremme elevers handlingskompetanse ytterligere.
Nøkkelord: Utdanning for bærekraftig utvikling, handlingskompetanse, feltarbeid, følelser, uteskole
Entreprenørskap i et levende lokalsamfunn Fire eksempel på samfunnsentreprenørskap i bygda Ekne
No full textBygdene står overfor utfordringer og muligheter i møte med krav om nyskaping, der mange rurale steder opplever befolkningsnedgang og reduksjon i tilbud av lokale tjenester. Det er behov for at lokalsamfunn ser sine styrker og benytter seg av muligheter for utvikling lokalt. Samfunnsentreprenører og ildsjeler er viktig i arbeidet med å utvikle bygder og lokalsamfunn. I Ekne er det flere som har startet opp egne virksomheter og prosjekter i bygda, som omtales som et levende lokalsamfunn. Det er flere faktorer som påvirker hvorfor entreprenørene og ildsjelene har startet opp egne virksomheter, og hva som har vært motivasjon bak arbeidet. I denne oppgaven ser jeg nærmere på de faktorene som har påvirket ildsjelene, og ildsjelene sin motivasjon. Formålet med denne masteroppgaven er å svare på følgende problemstilling:
«Hva er det som motiverer personer i et lite bygdesamfunn til å starte opp og drive egne virksomheter og prosjekter?”
Problemstillingen blir besvart gjennom kvalitativ forskningsmetode hvor det er foretatt intervju med fem entreprenører og ildsjeler som driver egne prosjekter og virksomheter i bygda Ekne i Trøndelag. De empiriske funnene diskuteres opp mot relevant teori og tidligere forskning på samfunnsentreprenørskap, lokalsamfunn, stedstilknytning og nettverk som danner grunnlaget for en konklusjon på oppgavens problemstilling.
Diskusjon av empiriske funn viser at entreprenørene og ildsjelene i Ekne motiveres av interne faktorer, samt faktorer knyttet til utvikling av stedet de bor på. Lokalsamfunnet, entreprenørskapskulturen og tilknytningen til Ekne er faktorer som trekkes fram som pådrivere og motivasjon bak deres etableringer. I tillegg påvirker det også mulighetsrommet som entreprenørene gis lokalt. Den eldre generasjonen savner engasjement og frivillig arbeid fra de yngre, i utviklingen av bygda. Dersom man får med flere av de yngre i videre arbeid for bygda, ligger det til rette for at utvikling i Ekne skal kunne fortsette i flere år framover
Hvordan arkivene er med på å fremme demokratiet og hvordan de er med på å fremme oss som medborgere
No full textI denne bacheloroppgaven har jeg valgt å undersøke hvordan arkivene er med på å fremme demokratiet og oss som medborgere. Jeg har undersøkt hvordan arkivene fremmer demokratiet ved å ha et åpent og tilgjengelig arkiv og på denne måten sikrer informasjonsfriheten som er en viktig del av ytringsfriheten. Jeg har også sett nærmere på ytringsfriheten og hvordan Jürgen Habermas har hatt stor innflytelse på dagens ytringsfrihet. Det har skjedd flere endringer innen arkivene både rundt dette med åpenhet og innsyn og hvor fokuset til arkivene har vært, i tillegg har det vært flere meninger fra arkivarer rundt dette med fokuset til arkivene. Dette ser vi nærmere på i denne oppgavebesvarelsen.
Jeg har studert flere utredninger hvor de mest vesentlige er «Ytringsfrihed bør finde sted» som er forslag til ny Grunnlov § 100, og «Ny offentlighetslov». Begge disse poengterer flere trekk hvor arkivene spiller en viktig rolle og dette har jeg forsøkt å belyse under arbeidet med denne oppgaven. Videre er det brukt flere meldinger hvor den viktigste er Meld. St. 7 som er en melding til stortinget som handler om arkiv. Videre har jeg brukt ulike kilder for utredningen av begreper og ulike poengteringer gjennom oppgaven.
I løpet av arbeidet med denne oppgaven har jeg funnet ut i større detalj enn tidligere hvordan arkivene er med på å fremme demokratiet her til lands og hvordan det fremmer oss som medborgere. Arkivene jobber og er med på å støtte opp på måter som kanskje mange av oss ikke tenker på. I denne oppgavebesvarelsen har jeg funnet ut nettopp hva det er arkivene er med på å støtte opp i samfunnet, både for demokratiet og medborgerne
...det forandra, ja hele livet mitt egentlig
No full textFormålet i min studie er å få belyst hvordan unge sosialhjelpsmottakere erfarer å bruke kartlegginsverktøyet «livshjulet» i sine møter på nav. Min problemstilling er følgende:
Hvordan er unge sosialhjelpsmottakeres erfaringer med bruk av livshjulet som kartleggingsverktøy i møte med Nav?
Livshjulet er et kartleggingsverktøy som har som formål å belyse 24-timersmennesket. Dette blir gjort gjennom at brukerne får belyse ulike livsområder i sitt liv, noe som åpner opp for refleksjon samt konkrete råd knyttet opp mot det enkelte problemet. Jeg ønsker derfor i denne studien å belyse brukerperspektivet med dette kartleggingsverktøyet.
I min studie har jeg brukt kvalitativ metode, og gjennomført dybdeintervjuer for å innhente mine data. Utvalget mitt består av 6 informanter i aldergrupper 18-30 år, hvor elle er nåværende eller tidligere mottakere av økonomisk sosialhjelp. Alle i mitt utvalg har fyllt ut livhjulet én eller flere ganger
I mine intervjuer forteller informantene hvilke erfaringer de har med livhjulet, og hvilken betydning dette kartleggingsverktøyet har hatt for møtene. Informantene opplever det som positivt å få konkretisert sine problemer ned på et papir, samt å følge med på sin egen utvikling over tid. Det kommer frem i min analyse at bruken av livshjulet har flere suksessfaktorer, blant annet gjennom en god relasjon til sin saksbehandler. Videre blir refleksjon, motivasjon og brukermedvirkning belyst som viktige faktorer i disse møtene.
Diskusjonen i mine intervjuer peker på at opplevelsene i Nav er sammensatt. Det fremkommer at noen av mine informanter har negative erfaringer fra tidligere, men at alle er tilfreds med sin nåverende saksbehandler og den hjelpen de mottar nå. Jeg har derfor sett nærmere på hvordan de beskriver sitt nåværende hjelpetilbud, og på denne måten få belyst hvordan de beskriver «god hjelp»