NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Klætlåna fra hjem til miljøutstilling: En undersøkelse av hvordan Trøndelag Folkemuseum Sverresborg har laget miljøutstillinger i perioden 1975 - 1981 og 2021
No full textOppgaven undersøker hvorfor og hvordan Trøndelag Folkemuseum Sverresborg har bygget sine utstillinger i Klætlåna, og hvordan arbeidet fra 2021 endret oppfatningen av utstillingen. Museet har jobbet med utstillingen i to omganger. Først da huset ble gitt til museet i 1974 og frem til ferdigstillingen av utstillingen i 1981 samt ombyggingen av utstillingen i 2021. I begge utstillingene har huset vært innredet slik det kunne sett ut på 1910-tallet. For perioden 1974 - 1981 er det tilbakeføringen av huset til 1910 som er hovedfokus, mens det i 2021 fokuseres på gjenstandene i utstillingen og de små detaljene. Nøkkelbegreper i denne oppgaven er hjem, atmostfære og restaureringsideologi. For å svare på hvorfor museet har bygget sine utstillinger som de har gjort benytter jeg meg av museets bygningsarkiv samt intervju med ansatte fra museet. Hvorfor museet bygget om utstillingen i 2021 er knyttet til hvordan utstillingen fra 1981 ble oppfattet og hvordan museet ønsket at utstillingen skulle oppfattes samt formidles. I arbeidet med utstillingen i 2021 er det gjort lite med møblene som allerede sto der. Fokuset lå heller på hva som har manglet for at utstillingen ikke skulle føles tom. Resultatet ble en miljøutstilling som føles ekte, hjemlig og autentisk
«Cessat morbus, cessat pestis»: Pestens refleksjon i latinske liturgiske tekster, 600-1650.
No full textOppgaven tar hovedsakelig for seg en rekke primærkilder, som omhandler en pestmesse, skapt av Pave Clements 6. og forskjellige liturgier dedikert Sankt Rochus og Sankt Sebastian. Gjennom hovedkildene Lat. Reg 316, F-Pnm. Lat. 12050, F-Pnm. Lat. 17309, V-CVbav, Mi.Sarum 1496, Mi. Basel 1514, Breviarium Sleswicense 1512, Mi. Nidaros 1519 og Mi. Romanum 1620, forsøkes det å kartlegge pestliturgienes utvikling fra de tidligste datert til 600-tallet, til de mest moderne, datert til 1600-tallet.
Gjennom en komparativ analyse av disse primærkildene forsøkes det å kartlegge mentale endringsmønstre med tanke på forholdet til pest, og smitte. Gjennom å sammenligne liturgiene med kunstverk og musikkstykker og typologiske forhold til Bibelen, analyseres utviklingen gjennom nesten 1000 år. Oppgaven har oppdaget tydelige tendenser som langsomt har endret europeiske menneskers syn, både epidemologisk, og religiøst
The potential of cardiac troponins I and T, CK-MB and NT-proANP as biomarkers of cardiac stress in farmed Atlantic salmon (Salmo salar)
No full textDenne oppgaven sammenlignet nivåer av hjertesviktsmarkører i Atlantisk laks (Salmo salar) fra en merd på Frøya før og etter transport til et slakteri på Averøy. Hensikten var å fastslå om stress i forbindelse med trenging, pumping og transport ville føre til skade på hjertet og påfølgende økning av hjertesviktsmarkører i blod. Konsentrasjon av hjertespesifikt troponin T, hjertespesifikt troponin I, CK-MB og NT-proANP i plasma fra laks ble målt ved å bruke Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA). I tillegg ble det gjort en histopatologisk undersøkelse på hjertevev tatt fra Averøy for å undersøke den generelle helsetilstanden i populasjonen.
Troponin T økte signifikant fra Frøya til Averøy. Det var også en ikke-signifikant økning på troponin I og CK-MB i laks fra Averøy sammenlignet med Frøya. De hjertespesifikke troponinene og CK-MB i plasmaprøver både fra Frøya og Averøy var alle forhøyet i forhold til referanseverdiene for mennesker, noe som tyder på hjerteskade. Den histopatologiske undersøkelsen av hjertevevet fra laks fra Averøy viste epikarditt, myokarditt og nekroser. Sykdomsutbrudd av hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), pankreassykdom (PD) og mulig tilstedeværelse av kardiomyopatisyndrom (CMS) var påvist i merden før prøvetakingen. Året før ble laksen utsatt for flere mekaniske avlusninger, noe som er kjent for å utløse stressresponser. Dette forklarer hvorfor nivåer av hjertesviktsmarkører var forhøyet i merden før transport. Resultatene fra blodanalysene og histopatologien vitner om dårlig hjertehelse i populasjonen
The Implications of an Acquaintance’s Flood Experience
No full textThis study aimed to investigate the role of second-hand exposure to floods, and the central hypothesis was that knowing someone with experience of the hazard would decrease your psychological distance to floods. This reduced psychological distance would further impact your risk perception. In addition, the relationship between second-hand exposure and risk perception was hypothesized to be moderated by coping appraisal. Prior research substantiates the relationship between psychological distance, risk perception, and flood mitigation. However, no studies have investigated if knowing someone exposed to a flood may impact risk perception.
This study found no significant correlation between second-hand exposure and risk perception, which is thoroughly discussed throughout this study. Furthermore, psychological distance had no mediation effect between second-hand exposure and risk perception. On the other hand, coping appraisal significantly correlated with risk perception, in line with previous research. Still, it had no moderation between second-hand exposure and risk perception, which was expected given the insignificant results from second-hand exposure and risk perception
Trump- og Biden-diskursen overfor EUs ambisjoner om strategisk autonomi
No full textValget av Donald Trump i 2016 ser ut til å ha skapt forstyrrelser i internasjonale relasjoner. Dette kan ses på bakgrunn av at Trump er den første amerikanske presidenten som noensinne har truet alliansemedlemmer med å forlate NATO, dersom de allierte ikke øker forsvarsutgiftene sine. Utvilsomt har Trumps kritiske tilnærming til NATO skremt og sjokkert de europeiske allierte. Som en konsekvens har dette ført til at europeerne ønsker å ta sin skjebne i egne hender, slik at de evner å beskytte seg selv mot trusler som ikke anses som prioriteringer av USA. Denne forestillingen om at Europa må ta ansvar for seg selv faller innenfor termen «strategisk autonomi».
Med dette som utgangspunkt er denne oppgaven en komparativ studie som vil utforske hvordan to ulike amerikanske presidenter posisjonerer seg overfor EUs ambisjoner om strategisk autonomi i deres første tolv måneder i embete. Følgelig vil dette foregå ved hjelp av metoden «systems og signification», samt «Discourse Historical Approach». Oppgaven reiser dermed forskningsspørsmålet: (1) Hva har vært diskursen i Trump og Bidens presidentskap i forhold til EUs ambisjoner om strategisk autonomi i deres første tolv måneder som president?, og (2) i hvilken grad kan det ses at diskursene representerer forskjeller eller likheter? Funnene viser til at ingen av presidentene nevner noe om strategisk autonomi. Likevel har det vært mulig å konkludere med at Trump sannsynligvis vil stille seg positiv til EUs ambisjoner om strategisk autonomi, mens Biden verken er positiv eller negativ til det. I tillegg er det kommet frem til at diskursene i stor grad representerer forskjeller
Paradigmeskifte i Bodøsjøen: Utviklingen av bevaringsstrategier og bygningsvern i Bodøsjøen friluftsmuseum.
No full textDenne oppgaven utforsker hvilke endringer som har skjedd i bevaringen av 14 bygg på Bodøsjøen friluftsmuseum i Bodø etter etableringen av Jektefartsmuseet i 2019. Dette friluftsmuseet har som mål å representere byggeskikk fra rundt om i det nærliggende Salten-området i tillegg til å formidle og forvalte kystkultur.
Etter over 80 år som et selvstendig museumsanlegg ble det bygget et nytt, stort og moderne museum på området til Bodøsjøen friluftsmuseum. Hvilken effekt har dette på friluftsmuseets karakter, autentisitet, kontekst og bygningsvern?
Denne oppgaven har som mål å differensiere og sammenligne hvilke endringer som skjedde i lys av etableringen av Jektefartsmuseet på området fra et kulturminneforvaltnings perspektiv. Oppgavens tema er forvaltning av kystkultur og presenterer med dette en forvaltningsutvikling i lys av oppgavens case
Bærekraftig Gjenvinning av Metaller fra Manganslam via Syreleaching
No full textI oppgaven ble effekten av ulike forsøksparametere på metallutbyttet fra leaching av manganslam undersøkt. Det ble gjort ved å syreleache 13 prøver hvor noen av parameterne ble holdt like og noen ble variert. Tre forskjellige syrekonsentrasjoner ble testet på tre forskjellige L/S-forhold, for totalt 9 prøver med disse variablene. 4 prøver ble leachet med ulike reaksjonstider, men med lik konsentrasjon og L/S-forhold for å undersøke effekt av reaksjonstid. Løsningene ble deretter separert fra restmaterialet med vakuumfiltrering med bünchertrakt. Det ureagerte restmaterialet fra de 13 prøvene ble deretter analysert med XRF, XRD og SEM-EDS for å avgjøre fasesammensetning og kjemisk innhold i prøvene. De filtrerte løsningene ble først fortynnet, så analysert med ICP-MS. Det som gjensto av restmateriale fra 4 av prøvene ble kalsinert ved 1050 °C for å undersøke effekt av kalsinering på restmaterialets sammensetning. Senere ble enda en prøve kalsinert, denne gangen ved 500 °C for å undersøke effekt av lavere temperatur. De kalsinerte prøvene ble analysert med SEM-EDS og XRD. Forsøket viste at utbyttet mangan i løsningene generelt øker med økning av alle forsøksparameterne i syreleachingen. Av de ulike forsøksparameterne hadde økningen av L/S-forhold størst effekt, der prøvene med størst L/S-forhold hadde rundt 60-70% gjenvinning av mangan. I prøvene som ble kalsinert ved 1050 °C ble MnSO_4 og MnCO_3 kalsinert til henholdsvis MnS og MnO, der forholdet mellom disse kan brukes til å avgjøre grad av leaching. Blyet i disse prøvene ble fordampet. Sink fordampet antagelig i 3 av de 4 prøvene som ble kalsinert på 1050 °C. I prøven, som ble kalsinert på 500 °C, ble fasene av mangan og sink kalsinert til hetaerolitt (ZnMn_2 O_4)
Compositions for emancipation and autonomy: Distorted syntax and poisoning in Shakespeare’s and Gilman’s critique of the marginalized role of women
No full textThis thesis is a study of female characterization through dialogue in The Tempest (1611) and a close reading of The Yellow Wall-paper (1892), which explores how these texts problematize socio-cultural traditions in the backdrop of the marginalized role of women. These two texts are taken from two radically different genres and eras; however, the female voices in both The Tempest and The Yellow Wallpaper share the desire for equality and change and have the potential to raise awareness to the ongoing gender-based discrimination. In The Tempest, the critique is expressed through distorted syntax, specifically in terms of subordinate clauses and tone, while in The Yellow Wallpaper, the sadistic actions of John are juxtaposed with roles forced on women and the toxicity of the patriarchy
Inkludering av FNs bærekraftsmål i kjemiutdanningene Embracing the UN sustainability goals into the Chemistry educations
No full textTema for denne masteroppgaven er utdanning for bærekraftig utvikling, og problemstillingen som belyses er «Hvordan kan Universitetet i Stavanger inkludere FNs bærekraftsmål i kjemiutdanningene?» Bakgrunnen for denne problemstillingen er de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland høsten 2015. Som en introduksjon til mål nr. 4 kan man lese at utdanning er nøkkelen til utvikling, og i delmål 4.7 er dette spesifisert i større detalj:
«4.7) Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling (…)»1
Ved Universitet i Stavanger er grønn omstilling trukket frem som selve kjernen i universitetets satsningsområder. Et konkret mål universitet har satt seg er blant annet å «integrere mål om bærekraft i utdanningene våre».2 I denne oppgaven har det blitt undersøkt hvordan universitet i både inn- og utland har arbeidet med integrering av bærekraftsmålene i kjemiutdannelsene. Resultatene av disse undersøkelsene har blitt presentert i detalj. Konklusjonen er at målet om å fremme bærekraft har blitt en betydelig del av den overordnede strategien ved alle de største universitetene her i Norge, og universitet som Universitetet i Bergen og NTNU har også innført flere emner og studieprogram som er direkte knyttet til bærekraft. Når det derimot kommer til kjemiemnene som tilbys i bachelorstudier i kjemi er det minimalt med fokus på grønn og bærekraftig kjemi, og det er bare ved NTNU at ordet bærekraft i det hele tatt nevnes i emnebeskrivelsene man finner på nettsidene. Undersøkelsen av internasjonale universitet rundt i verden har bidratt til å gi flere konkrete forslag til hvordan Universitetet i Stavanger kan integrere bærekraft i kjemiutdannelsene. Forslagene som diskuteres i oppgaven er:
1) Kartlegging av nødvendige endringer på universitetet
2) Endring av nettsiden og inkludering av bærekraft i emnebeskrivelser
3) Innføring av enkeltemner i grønn og bærekraftig kjemi
4) Innføring av nytt bachelorprogram i grønn kjemi
5) Reformering og modifisering av eksisterende emne
Podkast som produkt: Litterær kompetanse i elevproduserte podkaster i litteraturundervisningen på videregående skole
No full textArtikkelen utforsker elevproduksjon av podkaster i videregående skole ved å undersøke hvilken litterær kompetanse vg1-elever ved det studiespesialiserende programområdet uttrykker når de lager podkaster om samtidslyrikk i litteraturundervisningen. Utgangspunktet for undersøkelsen er Åsmund Hennigs (2017) forståelse av litterær kompetanse som (a) kunnskap om lesing, (b) kunnskap om kontekst, (c) kunnskap om tekst, og (d) litterær leseferdighet. Analysen viser at elevene uttrykker et bredt spekter av litterær kompetanse når de snakker om samtidslyrikk innenfor podkastformatet. Elevene deler sine egne leseopplevelser med lytterne, analyserer diktene i lys av fagbegreper og knytter dem opp mot en større kulturell kontekst. Elevene er i mindre grad opptatte av forfatterne bak samtidsdiktene og hvilke litterære tradisjoner de tilhører