NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Mikrobiologisk analyse av kunstgress før- og etter rengjøring
No full textDen første kunstgressbanen innen idrett på verdensbasis ble bygget på 1960-tallet. Siden den tid har kunstgresset utviklet seg gjennom fire generasjoner, hvor tredje- og fjerde generasjons kunstgress, henholdsvis 3G og 4G, er de nyeste typene. 3G-kunstgress er bygget opp av kunstgressfibre, sand og gummigranulat (SBR), og er det mest utbredte kunstgresset på verdensbasis da det ligner naturgress og gir gode spillegenskaper. Til tross for 3G-kunstgressets popularitet, diskuteres miljøaspektet rundt syntetiske fyllmaterialer. Gummigranulat utgjør den nest største kilden til utslipp av mikroplast, og følgelig er det ønskelig å erstatte syntetiske fyllmaterialer med mer miljøvennlige materialer. 4G-kunstgress er en nyere teknologi av 3G, som inneholder organisk fyllmateriale. 4G-kunstgress har ikke den inhiberende effekten på mikrobiell vekst, slik 3G-kunstgress har, grunnet mangel på kjemiske forbindelser som sink og svovel. Hudlesjoner oppstår hyppigere på kunstgress sammenlignet med naturgress, ettersom kunstgressfibre er skarpe. Hudlesjoner er en smittevei for patogene bakterier som Staphylococcus aureus, som i sjeldne tilfeller forårsaker sykdom hos friske mennesker. Dersom infeksjonen skyldes meticillin-resistent Staphylococcus aureus (MRSA), kan behandling med antibiotika være utfordrende. Følgelig er det ønskelig å rengjøre 4G-kunstgress på en måte som fjerner mikrobiell vekst, uten å skade kunstgressfibrene.
Denne oppgaven vil ha fokus på rengjøringsmetode for å redusere, forhåpentligvis fjerne, mikrobiell vekst som oppstår på 4G-kunstgresset i Flatåshallen. Dette fyllmateriale består av olivenkjerner og sand, der olivenkjerner er et organisk fyllmateriale. Hensikten med oppgaven var å undersøke effekten av kjemikaliet Nüescosept PRO direkte på kunstgresset på Flatåshallen. Dette ble utført i et feltforsøk der det ble tatt prøvetaking før- og etter rengjøring av et bestemt areal på Flatåshallen. Feltforsøket, i samarbeid med SIAT, ble utført ved å påføre Nüescosept PRO direkte på kunstgresset i Flatåshallen, ved hjelp av en rengjøringsmaskin utviklet av Are Pedersen fra Elergy AS. I tillegg ble et kontrollert laboratorieeksperiment gjennomført, der rengjøringsmiddelets effekt ble undersøkt spesifikt mot Staphylococcus aureus da denne er den mest patogene bakterien som kan oppstå på kunstgresset. Dette eksperimentet ble utført på laboratoriet, hvor kunstgressmatter bestående av olivenkjerner og sand ble eksponert for Staphylococcus aureus før rengjøringsmiddelet med bestemt konsentrasjon ble påført mattene.
Resultatene fra feltforsøket før rengjøring viser et omfang av mikroorganismer, altså kimtall, på kunstgressbanen i Flatåshallen. Rengjøringsmiddelet med konsentrasjon på 0,25 % hadde minimal effekt på kunstgressbanen 30 minutter og 24 timer etter rengjøring, mens 0,5 % konsentrasjon av rengjøringsmiddelet viste seg å være mer effektiv. Høyeste gjennomsnittlig CFU/dm2 24 timer etter rengjøring med 0,5 % konsentrasjon av Flatåshallen var 10,3 (±1,5) fra hjørnesparket, som er relativt lite. Høyeste gjennomsnittlig CFU/dm2 før rengjøring av Flatåshallen fra hjørnesparket var 46,7 (±6,1). Dette gir en indikasjon på at rengjøring med 0,5 % konsentrasjon er mest effektiv. Det var vanskelig å konkludere nøyaktig effekt av kjemikaliet direkte på banen, ettersom reaksjonstiden var ukjent. Anbefalt konsentrasjon til videre rengjøring av Flatåshallen er 0,5 %, ettersom det viste seg å være mest effektiv. Reaksjonstiden burde undersøkes videre, helst uten aktivitet på banen etter rengjøringsmiddelet er påført. I tillegg til feltforsøket ble et kontrollert laboratorieeksperiment utført, hvor hensikten var å undersøke effekten av Nüescosept PRO spesifikt mot den patogene bakterien Staphylococcus aureus. Her ble blanke kunstgressmatter utdelt fra SIAT, hvor sand og olivenkjerner måtte bearbeides inn de blanke mattene for å replikere kunstgresset fra Flatåshallen. Disse kunstgressmattene ble eksponert for Staphylococcus aureus, der effekten av 0,5% Nüescosept PRO ble dokumentert 48 timer og fem døgn etter det ble påført mattene. Etter 48 timer ble CFU/dm2 redusert fra 247,7 (±24,7) til 22,0 (±14,0). Etter fem dager ble CFU/dm2 redusert til 1,0 (±1,0). Dermed konkluderes det med at 0,5 % Nüescosept PRO er effektivt mot fjerning av Staphylococcus aureus på kunstgress, men hvor lenge mikroorganismene er fjernet er fortsatt usikkert.
For feltforsøket er anbefalt konsentrasjon til videre rengjøring av Flatåshallen 0,5 %, ettersom det viste seg å være mest effektiv. Reaksjonstiden burde undersøkes videre, helst uten aktivitet på banen etter rengjøringsmiddelet er påført. For det kontrollerte laboratorieeksperimentet konkluderes det med at 0,5 % Nüescosept PRO er effektivt mot fjerning av Staphylococcus aureus på kunstgress bestående av olivenkjerner og sand som fyllmateriale, men hvor lenge mikroorganismene er fjernet er fortsatt usikkert
Løsning for prioritering av kollektiv og gang- og sykkelveg på Ålesundsvegen mellom Volsdalsberga og Røysegata og omprosjektering av toplanskrysset ved Volsdalsberga
No full textOppgaven er gitt av Statens vegvesen og er tatt fra prosjektet Bypakken Ålesund. Hensikten med prosjektet er å bidra til å et pålitelig og effektivt system for kollektivtransport og gang- og sykkeltransport for innbyggerne i Ålesund. Prosjektet skal bidra til å få flere av innbyggerne til å velge alternative transportmåter. Oppgaven er hovedsakelig todelt; å sikre effektiv fremkommelighet for fremtidig ekspressbuss på strekningen fra toplanskrysset ved Volsdalsberga ut til krysset ved Røysegata, og å sikre en optimal linjeføring for gang- og sykkelveg langs samme strekning. Som et tillegg skal denne oppgaven ta for seg omprosjektering av toplanskrysset ved Volsdalsberga med tanke på fremtidig firfeltsveg. Oppgaven har resultert i tre forslag for Ysteneskrysset, to forslag for Ellingsøykrysset, to forslag for gang- og sykkelvegen og ett forslag for Volsdalskrysset. Disse åtte forslagene er, i varierende grad, visualisert ved hjelp av de digitale modelleringsprogrammene Novapoint og AutoCAD. I tillegg til dette vil det bli argumentert for bruk- og utvikling av dagens bussrute langs Borgundvegen som den beste løsningen med tanke på busstransport. Ved gang- og sykkelveg blir flytebrygge anbefalt løsning da denne kan brukes uavhengig av fremtidig firfeltsveg. Utover dette anbefales videre prosjektering for toplanskrysset og gang- og sykkelveg plassert på plastring
Kreftpasienters erfaringer med forhåndssamtale og å få utarbeidet en palliativ plan
No full textBakgrunn: Forhåndssamtaler er et viktig verktøy for å kartlegge den enkeltes behov og ønsker i livets sluttfase, og bidra til økt grad av medvirkning i utformingen av tjenestetilbudet. Både Regjeringen og helse myndighetene ønsker å styrke arbeidet med å utarbeide og implementere forhåndssamtaler i helse- og omsorgstjenesten. Informasjon som fremkommer i forhåndssamtaler kan, sammen med andre informasjonskilder legges til grunn for vurderinger og beslutninger. Palliativ plan er et dokument som skal sikre planlegging og tilrettelegging av tiltak for å gi pasientene og deres familier trygghet og best mulig livskvalitet. Palliativ plan basert på en forhåndssamtale ble implementert i flere kommuner på Nord-Vestlandet i den første halvdelen av 2018. Planen følger pasienten på all tjeneste nivå.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvilke erfaringer de palliative kreftpasientene har med det å gjennomføre en forhåndssamtale og det å få en palliativ plan.
Metode og design: En kvalitativ studie med fenomenologisk hermeneutisk design. Utvalget besto av 5 kreftpasienter fra 4 kommuner i palliativ setting som hadde gjennomgått en forhåndssamtale og hadde en palliativ plan. Data ble samlet inn ved bruk av semistrukturerte intervjuer og ble analysert ved hjelp av Masteruds tekstkondensering metode.
Resultat: Kreftpasientene erfarte det å ha en palliativ plan som positiv, men også tøft. Forhåndssamtalene har vært krevende og vanskelige. Samtidig fortalte de at det var godt å få snakke om for eksempel døden som ifølge dem var et belagt tabu tema. De følte seg hørt og verdsatt av å få frem sine ønsker og preferanser for fremtidig omsorg. Det å ha et oppsummerende dokument gjorde at både pasientene og pårørende følte seg trygg, og hjalp dem til å redusere stress nivået og mestre bedre dagene. Det vises at det er et godt samarbeid mellom pasientene og helsepersonalet som ble involvert i prosessen rundt palliativ plan, men pasientene ønsker mer involvering av fastlegene.
Konklusjon: Forhåndssamtale og en konkluderende plan viser seg å være til nytte for pasienter i palliativ setting. Palliativ plan fremmer pasientens omsorg ved å fokusere på pasientenes personlige preferanser. Selv om deltakelse i forhåndsplanlegging av omsorg kan vekke ubehagelige følelser, rapporterte mange pasienter fordeler med det. Det å få påvirke prosessen rundt fremtidig omsorg og pleie, å få sine ønsker kjent for både familie og helsepersonell samt det at informasjon om seg selv er samlet i et dokument gir pasientene indre ro og øker livskvaliteten
Kroppsøvingslæreren som en tusenkunstner
No full textDette er en masteravhandling i kroppsøving-, idretts -og friluftslivsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Tema for oppgaven er vurdering i kroppsøving på videregående skole og retter søkelys på kroppsøvingslærers erfaringer med vurderingspraksis etter innføring av ny læreplan (LK20). Datamaterialet i studien er basert på kvalitativt intervju med totalt åtte kroppsøvingslærere som metode. Forskningsprosjektet er forankret i Goodlads læreplanteori og Fullans tre faser. Kontekst -og teorigrunnlaget i oppgaven tar utgangspunkt i førende styringsdokumenter som forskrift til opplæringsloven, læreplanen i faget og støtteskriv. I tillegg er det benyttet tidligere forskning på feltet. Masteroppgavens problemstilling lyder som følger:
«Hvordan beskriver og forstår kroppsøvingslærere som underviser på videregående skole sin egen vurdering -og karaktersettingspraksis etter innføringen av LK20?».
Resultatene viser at kroppsøvingslærerne mener dette er en riktig vei å gå i forbindelse med vurdering i kroppsøving, men peker likevel på forskjellige utfordringer med karaktersetting. Først og fremst er det nytt at kompetansemålene skal forstås i lys av teksten om faget i læreplanen. Det er et fåtall av informantene som nevner denne konkrete endringen i § 3-3 i forskrift til opplæringsloven.
Majoriteten av informantene poengterte nedtoning av idrettsperspektivet og at dette påvirket vurderingsarbeidet. En tydelig endring etter LK20 var innholdet i innsatsbegrepet. Informantene i studien forklarer at dette var på bakgrunn av at idrettslige og motoriske ferdigheter har fått mindre betydning i forbindelse med høy måloppnåelse i faget. Elevene skal fortsatt gjøre så godt de kan og ikke gi opp, men informantene har mer fokus på samarbeid, selvstendighet og refleksjon hos elevene. Majoriteten av informantene uttrykker vanskeligheter rundt vurdering av elevenes refleksjon i timene, og henviser til at dette er nytt i læreplanen. Halvparten av mine informanter i studien trekker inn elevenes bruk av gymtøy inn i innsatsbegrepet, selv om dette strider mot formålet med opplæringsloven.
En gjenganger som informantene løfter frem, handler om riktig bruk av de idrettslige og motoriske ferdighetene; dersom en elev skal oppnå høy måloppnåelse i faget, er det viktig at eleven bruker disse ferdighetene til å gjøre andre gode. Flere uttrykker at denne delen har kommet mer til synet i LK20 og de er tydelig på at vurderingspraksisen har endret seg. Et viktig funn i studien dreier seg om hvordan elevforutsetninger skal forstås i vurderingsarbeidet. På bakgrunn av støtteskrivet om vurdering i kroppsøving (Utdanningsdirektoratet, 2021a) hvor det utdypes at elevenes forutsetninger ikke er en del av vurderingsgrunnlaget i faget, kan mine informanter fortelle om motstridende vurderingspraksis. Flertallet forteller at de er trekker inn elevenes individuelle forutsetninger i fastsetting av karakter. Alle informantene uttrykker en form for fremgang hos eleven som viktig i vurderingsprosessen, og trekker inn fair play-begrepets verdier inn i arbeidet med vurdering. Ingen av informantene bruker testing av fysiske ferdigheter inn i vurderingsgrunnlaget.
Et annet viktig funn i studien viser til en form for internalisering hos informantene. De uttrykker selv en bevissthet rundt egen vurderingspraksis og i hvilken grad den er rettferdig ovenfor elevene. Majoriteten løfter frem subjektiv vurdering i kroppsøvingsfaget som et aspekt i forbindelse med karaktersettingspraksis, og at det er fort gjort at vurderingspraksisen blir tolket forskjellig hos kroppsøvingslærere. Flere av informantene peker på dette som urettferdig ovenfor elevene, men at de er nøye med ulike dokumentasjonsredskap for å sette mest mulig rettferdig karakter i faget. Vurdering for læring (VfL) er et viktig verktøy og er godt etablert i kroppsøvingsfaget, men noen av informantene uttrykker vanskeligheter med elevmedvirkning – spesielt i forbindelse med egenvurderingen.
Nøkkelord: kroppsøving, vurdering, innsats, elevforutsetninger, læreplaner, fagfornyelsen, VfL
"Dødsseileren" - losjiskipet i Horten
No full textSpanskesyken var en influensapandemi som oppstod i 1918. Den var en av de mest dødelige pandemiene i historien og ble raskt spredt på grunn av første verdenskrig og de nye transportmidlene som jernbane og dampskip. Norge hadde erklært seg nøytrale i krigen, men ble likevel ikke spart for pandemien. Det er estimert at 15 000 nordmenn døde som følge av influensaen. 42 av disse utførte sin førstegangstjeneste på losji- og ekserserskipet «Kong Sverre» da de døde av sykdommen. Dødeligheten på skipet var eksepsjonelt høy i forhold til noen annen lokalitet i Norge.
Av tidligere forskning om spanskesyken på militære skip finnes det særlig to relevante studier. Disse tar for seg den brasilianske og newzealandske flåten, begge aktive under krigen. På den brasilianske flåten (8,2%) var dødeligheten så vidt høyere enn på «Kong Sverre» (8,12%). Resultatene fra disse studiene viser til samsvarende årsaker for høy dødelighet både på New Zealand, i Brasil og i Norge. De unge mannskapets mangel på immunitet, samt deres alder som var i den mest utsatte aldersgruppen er to mekanismer som ble trukket fram, både i de internasjonale og av denne studien. I tillegg til dette var de tette boforholdene konkludert som et annen mulig årsak til den høye dødeligheten. Dårlig ventilasjon og et høyt antall mennesker samlet i et lukket rom ble også trukket fram som mulige årsaker for den høye dødeligheten.
Denne oppgaven analyserer hvilke årsaker som kan ha vært medvirkende til den høye dødeligheten på «Kong Sverre» og «Desideria». For å gjøre dette har data som skipets loggbok, korrespondanse mellom offiserer på skipet og Forsvarsdepartementet, avisartikler om skipets tilstand og håndtering av sykdommen under utbruddet og Sjef for marinens sanitet, Carl Ludvig Manthey, sin beretning og analyse av utbruddet blitt analysert. Dette vil bli den første studien på militære skip i 1918, som holder et så detaljert nivå av kvalitative data.
Fra disse dataene har jeg funnet at de fleste av årsakene som ble konstatert som mulige i den internasjonale forskningen også gjaldt for «Kong Sverre». Det viste seg også at beredskapsplanen for et eventuelt nytt utbrudd på skipet ikke holdt vann under bølgen i oktober og at man derfor ikke hadde nok plass på sykehusene eller noe annet isoleringslasarett for hånden. Et annet aspekt som skilte seg fra den tidligere forskningen var at man i Horten bestemte at man skulle gjennomføre førstegangstjenesten på skipet på tross av at det var en ny bølge av influensaen på trappene, dette var trolig ikke en mulighet for de andre flåtene da de var aktive i krigen
Momentregulering ved bruk av Q2A frekvensomformer.
No full textBacheloroppgaven tar for seg forskjellige måter å regulere et vinsjsystem. Det blir først gjennomgått hvordan systemet er bygget opp, de sentrale komponentene og programvarene som ble brukt i oppgaven. Kodene for å kalibrere og regulere systemet ble implementert som strukturert tekst og ladderkode i programvaren Sysmac Studio.
Vinsjsystemet består av frekvensomformer, PLS og motor med enkoder. På akslingen til motoren er det festet en vaiertrommel med hengende last. For at brukeren skal ha tilgang på nyttig og relevant informasjon ble det utviklet HMI skjermer.
For å finne høydeområdet vinsjsystemet kan kjøre mellom, har vi utviklet en kalibreringsprosess. Den vil ved aktivering beregne et høydeområde, som videre settes som begrensing for hvor mye vaier som kan spoles inn eller ut i programmene for regulering av systemet.
Videre tar oppgaven trinnvis for seg de ulike reguleringene av vinsjsystemet. Det presenteres teori, løsning og resultater for posisjon-, hastighet- og momentregulering. Det ble brukt 'prøv og feil'- og skogestads metode for å finne reguleringsparameterene til posisjon- og hastighetsregulatoren.
Det ble utviklet en PID-regulator for posisjonsjustering av systemet. Her setter brukeren en ønsket høyde innenfor det kalibrert området og regulatoren vil justere posisjonen til denne høyden.
For å hastighetsregulere vinsjsystemet ble det utviklet en feed-forward PI-regulator.
Her kan brukeren sette en ønsket innspolingshastighet, regulatoren vil justere pådrag til motoren for å oppnå denne hastigheten.
For å unngå slakk vaier når lasten løftes opp i en bølgebevegelse ble det implementert momentregulering.
Brukeren setter et ønsket moment på motoren og regulatoren justerer pådraget til motoren dersom det oppstår avvik fra denne verdien. Det blir dermed foretatt hurtig inn- og utspoling av vaier når lasten løftes.
Til slutt tar oppgaven for seg en konklusjon sammen med forslag til forbedringer og videreutvikling av vinsjsystemet
To litterære karakterar som kryssar sine spor: Ei komparativ studie av framstillinga av Wilfred frå "Lillelord" (1955) og Charlotte frå "Kinderwhore" (2018)
No full textOppgåva er ei komparativ studie som tek opp barndom i skjønnlitteraturen. Hovudfokuset er på framstillinga av og karakterutviklinga til Wilfred frå romanen Lillelord (1955) av Johan Borgen, og Charlotte frå romanen Kinderwhore (2018) av Maria Kjos Fonn. Studien viser ei historisk utvikling der barnet har kome meir i sentrum, både i samfunnet og skjønnlitteraturen. I samtidslitteraturen kjem det spesielt tydeleg fram. Større kunnskap om barndom og barn som går gjennom traume, viser igjen i framstillingsmåtar og tematikk i skjønnlitteraturen. Den narratologiske analysen av karakterane viser at avstanden mellom forteljar og karakter er liten i Lillelord og stor i Kinderwhore, noko som påverkar framstillinga av karakterane. Studien viser fordelar og ulemper med å framstille psyken til ein litterær karakter med stor eller liten avstand. Det er særleg framstilling av traume som vert analysert i oppgåva, og ei drøfting om kva som er mest formålstenlege måten å framstille traume på.
Nylesinga av Lillelord viser Wilfred frå eit barneperspektiv. Karakterane i oppgåva går gjennom store problem i oppveksten, men vert møtt på ulik måte av dei vaksne i verka. Charlotte er traumatisert fordi ho vert offer for eit overgrep, noko som kjem tydeleg fram i framstillinga. Wilfred viser klare teikn til å vere traumatisert på grunn av sjølvmordet til faren, sjølv det på grunn av nærleiken mellom forteljar og karakter ikkje kjem like eksplisitt fram som for Charlotte. Oppgåva viser at Wilfred er utsett for det eg med eit moderne syn på barndom vil kalle overgrep, og at det aktiverer traumet med den døde faren. Betydninga av empati i nære relasjonar og i litteraturen, samt kor viktig funksjon skriving og litteratur han ha som terapi, er andre funn. Empati frå kjærasten og skriving som terapi, gjer at det er Charlotte av dei to karakterane som vert rehabilitert, medan Wilfred til slutt går gjennom eit samanbrot
Reliability of Calculation of Dynamic Modulus for Asphalt Mixtures Using Different Master Curve Models and Shift Factor Equations
No full textTo develop a mechanistic-empirical pavement design system for Norwegian conditions, this paper evaluates the influence of the adoption of different models and shifting techniques on the determination of dynamic modulus master curves of asphalt mixtures. Two asphalt mixture types commonly used in Norway, namely Asphalt Concrete (AC) and Stone Mastic Asphalt (SMA) containing neat bitumen and polymer-modified bitumen, were prepared by the roller compactor, and their dynamic moduli were determined by the cyclic indirect tensile test. The dynamic modulus master curves were constructed using the standard logistic sigmoidal model, a generalized logistic sigmoidal model and the Christensen–Anderson–Marasteanu model. The shifting techniques consisted of log-linear, quadratic polynomial function, Arrhenius, William–Landel–Ferry and Kaelble methods. The absolute error, normalised square error and goodness-of-fit statistics encompassing standard error ratio and coefficient of determination were used to appraise the models and shifting methods. The results showed that the standard logistic sigmoidal model and the Williams–Landel–Ferry equation had the most suitable fits for the specimens tested. The asphalt mixtures containing neat bitumen had a better fit than the ones containing polymer-modified bitumen. The Kaelble equation and log-linear equation led to similar results. These findings provide a relevant recommendation for the mechanistic-empirical pavement design system
Pappapermisjon- en nøkkel til likestilling?
No full textOppgaven omhandler hvordan pappapermisjon har blitt fremstilt som en nøkkel til likestilling i Norge. Her blir det en kortfattet oversikt over debatten som har omhandlet fedrekvoten og hvordan fedrekvoten har blitt brukt som et argument for legge til rette for likestilling mellom foreldrene
«Vi skal jo ikke være psykologer for barna» - Norsklæreres holdninger til psykisk helse som en del av Folkehelse og Livsmestring
No full textDenne masteroppgaven har psykisk helse og Folkehelse og Livsmestring som tema. Oppgaven benytter en kvalitativ intervjustudie for å belyse følgende problemstilling:
Hvilke holdninger har norsklærere på ungdomstrinnet til psykisk helse som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring, og hvilke muligheter og begrensninger ser de?
Sentrale funn fra studien viser at lærere uttrykker en holdning om at grensen mellom psykisk helse som tema i skolen og psykologi som fag er uklar, og at undervisning om psykisk helse og Folkehelse og Livsmestring vil kunne være invaderende og påtrengende for elevers privatliv. Samtidig viser mine funn at lærere trekker frem mulighetene som ligger i arbeid med litteratur, men de skiller seg fra hverandre i om de bruker dette aktivt i arbeidet med psykisk helse. Funnene tyder også på at lærere er usikre på hvordan de kan integrere psykisk helse i norskfaglig undervisning på fagets premisser og det blir nærliggende å spørre om innføringen av et nytt tema gjør lærere usikre på om det de allerede gjør i sin undervisning er tilstrekkelig for å dekke det nye temaet. Gjennom min kvalitative intervjustudie kommer det frem at lærere trekker frem at de ikke har formell kompetanse innenfor psykisk helse. Dette er ikke noe som kreves av dem, men det at de opplever at de trenger det bringer likevel med seg en usikkerhet rundt lærerrollen. Mine funn indikerer også at enkelte lærere er opptatt av mulighetene som ligger i den uformelle læringen for å tematisere psykisk helse. Dette tyder på at visse lærere integrerer arbeid med Folkehelse og Livsmestring i skolen gjennom blant annet relasjonsarbeid og klasseledelse. Det er ikke slik det tverrfaglige temaet er beskrevet i læreplanen, og det er vanskelig å vite med nøyaktighet om lærere arbeider med temaet på måten de gjør fordi de ikke er nok kjent med læreplanen, eller om de i sitt virke som lærere ikke trekker like skarpt skille mellom fag og klasseledelse som utdanningsmyndigheter gjør. Et særdeles fremtredende funn fra studien er at retningslinjene rundt det tverrfaglige temaet Folkehelse og Livsmestring ikke er tydelige nok. Dette kan tolkes som behov for ytterligere konkretisering og tydeliggjøring av hva temaet skal innebære, samt hvordan det skal implementeres i skolen