NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Sykepleieres påvirknign på smertelindring av den sykehusinnlagte kreftpasienten
No full textSammendrag
Bakgrunn: I 2020 fikk 35 515 personer i Norge en kreftdiagnose. Tidligere studier har vist at kreftpasienter som legges inn i sykehus ikke smertelindres adekvat, men peker ikke på grunner for dette. Det kan tenkes at faktorer hos sykepleiere, som er tett på den innlagte pasienten, kan påvirke den smertelindringen som kreftpasienten mottar.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan faktorer relatert til sykepleiere kan påvirke smertelindringen den kreftsyke pasienten mottar i norske sykehus.
Metode: Metoden som ble benyttet i denne oppgaven er integrativ litteraturstudie, og oppgaven tar utgangspunkt i fem vitenskapelige forskningsartikler.
Resultater: Resultatene viser at sykepleiere har begrenset kunnskap i forhold analgetika og pasientbarrierer. De angav å ha gode holdninger i forhold til smerter og smertelindring, men handlet ofte ikke i tråd med sine angitte holdninger. Videre så man at frykt for bivirkninger og avhengighet hos sykepleieren representerer barriere mot adekvat smertelindring. I tillegg så man at bruken av standardiserte smertescoringsverktøy er lite utbredt. Avsluttningsvis så man at grad av utdanning påvirker sykepleieres kunnskapsnivå i forhold til smerter og smertelindring.
Diskusjon: I diskusjonen kom det blant annet frem at begrenset farmakologisk kunnskap blant sykepleierne kunne føre til at smertelindringen de gav, ikke baserte seg på kunnskap, men heller på andre faktorer. Manglende kunnskap om pasientrelaterte barrierer kunne dessuten føre til at sykepleierne ikke fikk gitt kreftpasientene adekvat smertelindring. Videre kunne videreutdanning blant sykepleiere påvirke smertelindringen, fordi sykepleiere med høyere utdanning hadde mer kunnskap, og dermed bedre forutsetninger for å smertelindre kreftpasienter. Man så også at holdninger hos sykepleiere påvirket smertelindringen. Blant annet så man at “smertetoleranse” hos sykepleiere kunne øke terskelen for når de ville gi analgetika. Til slutt så man også at sykepleierne som brukte kartleggingsverktøy var bedre til å vurdere pasientenes smerter, noe som gjorde at de hadde bedre forutsetninger for å gi adekvat smertelindring.
Nøkkelord: Kreft, Smertelindring, Smertevurdering, smerteintensitet, sykepleie, sykepleierrelaterte faktorer, holdning, kunnskap, sykehus, smertescoringsverktøy, analgetik
Sykepleieres holdninger til pasienter med rusavhengighet i medisinsk og kirurgisk sykehusavdeling
No full textBakgrunn
Personer med rusavhengighet er utsatt for en rekke skadevirkninger, både psykiske og fysiske. De har ofte behov for innleggelse i sykehus, og sykepleiere som jobber i kirurgisk og medisinsk sykehusavdeling, møter derfor svært ofte pasienter med rusavhengighet. Disse møtene er ofte preget av negative holdninger. Dersom sykepleierne møter pasientene med negative holdninger, kan det gå utover kvaliteten på sykepleien som utøves.
Hensikt
Hensikten er å belyse hvilke holdninger sykepleiere har til pasienter med rusavhengighet i kirurgisk og medisinsk sykehusavdeling, og hvilken betydning holdningene har for sykepleien som utøves.
Metode
Oppgaven er en integrativ litteraturoversikt, der tre empiriske forskningsartikler er analysert etter Fribergs analysemodell. Resultatene fra forskningsartiklene, samt annen relevant litteratur og egne refleksjoner er brukt til å svare på oppgavens hensikt.
Resultat
Flertallet av sykepleiere uttrykker negative holdninger overfor pasienter med rusavhengighet, på grunn av for eksempel mangel på kunnskap eller tillit. En del av sykepleierne uttrykker nøytrale holdninger. De nøytrale holdningene begrunnes med at de har etiske og profesjonelle forpliktelser til å gi likeverdig behandling til alle. Noen få sykepleiere uttrykker positive holdninger, disse hadde som regel noen i nær relasjon med rusavhengighet og var derfor bedre i stand til å sette seg inn i pasientens situasjon. Sykepleieres holdninger påvirker i stor grad sykepleien som utøves
Barn som pårørende til syke søken
No full textBakgrunn
Vi ønsker å sette søkelys på barn som pårørende til syke søsken og helsepersonells ivaretakelse av dem. Gjennom sykepleiestudiet har det vært lite forelesninger og teori om barn som pårørende generelt. Vi mener temaet er lite belyst, samtidig som det mangler bedre og spesifikke prosedyrer for at sykepleiere skal kunne utøve sin plikt til å ivareta pårørende barn til syke søsken.
Hensikt
Hensikten med oppgaven vår er å belyse og fremheve hvor viktig det er å se og ivareta søsken til syke barn. Vi ønsker å fremme viktigheten av rutiner og tiltak slik at sykepleiere skal ha definerte arbeidsoppgaver rettet mot de pårørende barna, og undersøker da hvorvidt man har et bredt nok tilbud som er dekkende.
Metode
Metoden brukt i denne oppgaven er en integrativ litteraturoversikt der vi har valgt å anvende kvalitative studier. Vi har innhentet data fra fire forskningsbaserte artikler.
Resultat
Resultatene viser mangler hos sykepleierne innen kompetanse, ferdigheter og erfaring i arbeid med søsken som pårørende, samt liten tid til gjennomføring av arbeidsoppgaver. Hovedpunktene tar for seg utfordringer som går igjen både hos helsepersonell og pårørende. De belyser at pårørende søsken er en gruppe som ofte sitter igjen med ubesvarte spørsmål, føler seg oversett, glemt eller mindre viktig og har ofte et økt behov for å sortere tanker og følelser.
Seksuell helse på dagsorden!
No full textBakgrunn
Omtrent 22 000 personer i Norge lever med stomi. Selv om seksualitet er et menneskelig primærbehov, blir seksuell helse ofte oversett eller glemt av helsepersonell i oppfølgingen av denne pasientgruppen.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke seksuelle utfordringer pasienter med stomi kan oppleve, samt sykepleiers barrierer knyttet til seksualitet. Videre vil vi utforske hvordan sykepleier kan møte pasienter med stomi for å fremme seksuell helse.
Metode
Vi har benyttet integrativ litteraturstudie hvor kvalitative og kvantitative artikler med både pasient- og sykepleieperspektiv inngår. Artiklene ble analysert etter Fribergs analysemodell. Resultater fra artiklene, relevant litteratur og egne refleksjoner utgjør grunnlaget for besvarelsen i oppgaven.
Resultater
Pasienter som får stomi kan oppleve endringer knyttet til kroppsbilde og selvtillit. Flere pasienter etterlyser støtte, informasjon og veiledning fra helsepersonell rundt seksualitet. Sykepleiere opplever barrierer knyttet til dette temaet, og er usikre på eget ansvarsområde. Kompetanseheving, retningslinjer, ansvarsavklaring og kommunikasjonsverktøy er eksterne faktorer som kan bidra til at sykepleier fremmer seksuell helse hos pasienter med stomi.
Nøkkelord: stomi, seksualitet, seksuell helse, barrierer, sykepleie, helsefremmin
Hva medvirker til at sykepleiere ønsker å slutte i jobben?
No full textBakgrunn
Statistikk viser at sykepleiemangelen kommer til å øke framover om det ikke tas grep. Vi er nødt til å beholde de sykepleierne vi kan. Får å gjøre dette, trenger vi kunnskap om hvorfor sykepleiere ønsker å slutte i jobben sin.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om medvirkende årsaker til at sykepleiere ønsker å slutte i jobben. Videre ønsker vi å belyse årsaker som styrker sykepleieres tilknytning til yrket sitt.
Metode
Dette er en integrativ litteratur-oversikt basert på 4 empiriske forsknings-artikler. Artiklene er både kvalitative og kvantitative.
Resultater
Utbrenthet, ledelse, kjønn, alder og stress er årsaker som påvirker sykepleiers avgjørelse om å bli i jobben. Inkludering av sykepleiere i sykehusavgjørelser, goder relasjoner mellom sykepleiere og leger, samt godt arbeidsmiljø er viktige årsaker som bidrar til at sykepleiere forblir i jobben
Sykepleierens opplevelse i møte med barn som opplever vold i. nære relasjoner
No full textBakgrunn
Barn som vokser opp med vold i nære relasjoner, er et komplekst og alvorlig problem i dagens samfunn. Hele 1 av 5 barn opplever dette. Sykepleieren som skal ta hånd om disse barna har en viktig oppgave og det er derfor avgjørende at arbeidsplassen har en god rutine for ivaretakelse av sykepleierne.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å belyse og forstå sykepleierens opplevelse i møte med barn som opplever vold i nære relasjoner.
Metode
Vi har i denne bacheloroppgaven benyttet Fribergs metode for å utarbeide en integrativ litteraturoversikt. Gjennom å analysere fire empiriske artikler med kvalitativ tilnærming, deres resultater, relevant faglitteratur og teoretisk perspektiv har vi skapt en ny helhet som har blitt vårt resultat.
Resultat
Sykepleierne som arbeider med voldsutsatte barn, forteller om den psykiske påkjenningen dette medfører. Informantene i artiklene har ulike erfaringer i forhold til å håndtere en slik vanskelig oppgave. Det samme gjelder innsikten man får i barnets livssituasjon, samt. støtte og veiledning fra kollegaer og ledere.
Konklusjon
Økt fokus rundt temaet er viktig og nødvendig, både under utdanning og ved de ulike arbeidsplassene som involverer barn. Sykepleierne må kunne håndtere egne følelser, vite når de skal melde fra, bygge broer og relasjoner og kunne kommuniserer med barna og deres familier. Ansvaret er todelt: Både ledere og sykepleiere må gjøre en innsats for å ivareta og motivere til personlig og faglig vekst på arbeidsplassen.
Nøkkelord
Vold i nære relasjoner, barn, sykepleier, opplevelser og påkjenninge
Seksuell helse og funksjon etter gjennomgått gynekologisk kreftsykdom
No full textBakgrunn
Som fremtidige sykepleiere ønsker vi å tilegne oss mer kunnskap om seksuell helse hos gynekologiske kreftpasienter. Bakgrunnen for dette ønsket er at vi ser et behov for slik oppfølging i praksis, og har opplevd manglende kunnskap rundt emne. Spesielt ønsker vi å undersøke utfordringer rundt seksuell helse for denne pasientgruppen for å kunne imøtekomme dem på en verdig måte.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke seksuelle problemer kvinner kan oppleve etter gjennomgått gynekologisk kreftsykdom. Videre vil vi belyse sykepleietiltak som kan fremme pasientens seksuelle helse og funksjon.
Metode
I oppgaven benyttet vi oss av en integrativ litteraturoversikt for å analysere og tolke de utvalgte artiklene. Alle artiklene benyttet seg av kvalitativ metode, noe vi opplevde hensiktsmessig for oppgaven. Etter nøye analyse av artiklene ble funnene presentert og diskutert ved bruk av bakgrunnslitteratur, sykepleieteori og egne refleksjoner.
Resultater
Funnene viser at kvinner med gynekologisk kreft opplever mangel på informasjon omkring hvordan deres kreftdiagnose kan påvirke seksuell helse og funksjon. Funnene viser også at sykepleierne vet at de burde ta opp seksualitet med denne pasientgruppen, men at de ikke gjør det på bakgrunn av flere faktorer, som blant annet mangel på kunnskap og erfaring.
Nøkkelord: Sykepleie, sykepleietiltak, gynekologisk kreft, seksuell helse og funksjon, seksualitet, Joyce Travelbee, PLISSIT-modellen
Fra storytelling til scrollytelling – om den lange sakens digitale reise siden 1995
No full textDen interaktive artikkelen Snow Fall – The Avalanche at Tunnel Creek, presentert i The
New York Times i 2012, utløste bokstavelig talt et snøskred i presentasjonen av denne
typen journalistikk verden over. Norge, en avislesende og -elskende nasjon, var digitalt
moden og omfavnet snart dette nye formatet som fikk navnet scrollytelling – på grunn av
scrollingen som skjer gjennom storyen. Siden de første norske nettavisene dukket opp i
1995, har mantraet alltid vært å skrive kort og konsist gjennom den omvendte
pyramidestilen. I nesten to tiår holdt featurejournalistikken seg til helgeutgavene på
papir, men dette nye, interaktive formatet fant snart leserne oppslukt i langlesing også
på nettbrett og smarttelefoner. Gjennom kvalitativ forskning utforsker denne
masteroppgaven den pågående sjangerutviklingen. Ved å se på beste praksis i VG og
Aftenposten har hovedmålet vært å finne fram til alle de stegene som bør tas før en
lengre sak presenteres som en story. Dette er oppsummert i Scrollytellingens ti bud
Using machine learning for advertisement detection in podcasts
No full textBacheloren er skrevet av to dataingeniør studenter ved NTNU, våren 2022. Oppgaven er gitt over veiledet Donn Morrison, førstelektor ved NTNU. Oppgaven var å oppdage og annotere podcast lydfiler automatisk og dynamisk slik at reklame enkelt kan fjernes eller hoppes over. Vi hadde en hypotese om at lyd dataen fra reklame er unik nok til at den kan oppdages uten at vi trenger å bruke språk igjenkjenning. Denne hypotesen viste seg å være korrekt med unntak av testing på reklame med ukjente språk
Skolehage året rundt
No full textDet finnes få praktiske aktiviteter beregnet på småskolen på vinteren. Skolehage har med den nye læreplanen fått ett større fokus. Skolehage er en naturlig inngang til utforskende og praktisk arbeid, som har fått en sentral del i den overordnede delen av LK20, i tillegg til bærekraft som har kommet inn som ett tverrfaglig tema.
Det fantes lite til ingen undervisningsopplegg om skolehage for småtrinnet, og spesielt ikke som en vinteraktivitet. Dette ønsket jeg å gjøre noe med. Jeg har dermed skrevet en utviklingsbasert masteroppgave med problemstillingen; Hvordan kan man arbeide med skolehage som en praktisk vinteraktivitet i småskolen? For å finne svar på denne problemstillingen, har jeg valgt følgende forskningsspørsmål;
1. Hvilke læringsaktiviteter kan knyttes opp mot skolehage inne, og hvilke kjennetegn på oppnådd læringsmål kan vi finne?
2. Hvordan bidrar prosjektet til motivasjon og tilpasset opplæring?
Dette er en kvalitativ studie, som tar utgangspunkt i pedagogisk designforsking. Studiet viser at undervisningsopplegget jeg utviklet fungerer godt på småtrinnet. Det er motiverende for elevene ved at det er varierende og elevene får ansvar og mestring på en måte de ikke er vant til. Det er også godt tilpasset alle, da det igjen er varierende og du trenger ingen forkunnskaper for å gjøre det bra. Det legger heller ikke opp til mye skriving eller lesing, så man kan se at strukturen i klassen endrer seg, og de elevene som gjerne ikke sier så mye får briljere. Elevene lærte også mye gjennom prosjektet, ikke bare faglig kunnskap, men også om holdninger, planting, ansvar og hvordan vi kan bidra til en mer bærekraftig verden