NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Valgfrihet i bokmål
No full textI dagens offisielle bokmålsnorm er det stor valgfrihet når det gjelder ortografi og bøying. Jeg ønsker med denne studien å se nærmere på hvilket bokmål som faktisk blir skrevet av skoleelever i Norge i dag. I hvor stor grad og hvordan benytter elevene seg av valgfriheten i bokmålsnormen? For å finne svar på dette analyserer jeg hvilke ord og former elevene velger når de skriver bokmål, og jeg kartlegger slik hvilke deler av normen som blir mest og minst brukt. Datamaterialet består av 60 elevtekster skrevet av avgangselever fra videregående skoler i Molde, Trondheim og Oslo-området
Resultatene fra studien viser at i de 60 elevtekstene er det i all hovedsak de konservative formene som blir brukt. Av alle funn i analysen, er kun 133 av 696 radikale former. Dette gir en relativ frekvens på 19 prosent. Overvekten av konservative former er også dominerende innad i de ulike skolene, til tross for at elevene snakker ulike talemål. Vi ser med andre ord tendenser til at elevene velger å følge en konservativ «strøm», selv om dagens bokmålsnorm tillater å velge former som ligner mest på ens eget talespråk. Det er likevel interessant å se at de radikale variantene i noen tilfeller er like frekvente, eller mer frekvente, enn de tilsvarende konservative formene. Resultatene viser også at de fleste av elevene velger å kombinere konservative og radikale former i samme tekst. Avslutningsvis ser jeg på hvordan den begrensende bruken av radikale varianten kan knyttes til elevenes oppfatning av språknormene, og hva som opptres som rett og galt
Musiker eller entreprenør?
No full textI denne oppgaven skal jeg prøve å besvare problemstillingen: Hvorfor bør musikere anse seg selv som entreprenører som følge av digitaliseringen og hva er årsaken til at de ikke gjør det? Som følge av digitaliseringen av musikkbransjen, har ulike aspekter av industrien blitt endret på. Noe som har ført til at musikere i større grad må ty til entreprenørskap for å kunne best mulig utføre sitt kunstneriske arbeid. Allikevel er det slik at kunstnere generelt ikke velger å identifisere seg som entreprenører og det virker som om det er en generell misforståelse av hva entreprenørskap egentlig er. Målet med denne oppgaven er prøve å forstå både hvordan en artist er blitt entreprenør per definisjon og prøve å finne noen potensielle årsaker til hvorfor de allikevel ikke vil definere seg som det
Reagan: President, skuespiller og avisenes mann -En analyse av Ronald Reagans politikk og avisdekning med fokus på valgkampen 1984
No full textReagans forhold med mediene blir av mange i dag feiloppfattet. Denne oppgaven viser hvordan
Reagans politikk ble gjenspeilet i media. De tre saksområdene økonomi, utenrikspolitikk og
verdipolitikk preget Reagans presidentskap. I valgkampen 1984 havnet alle tre på avisenes
dagsorden. Resultatet var at Reagan fikk dekning for sin politikk og den ble rapportert tydelig i
avisene. Avisene ga også mye spalteplass til hans motstander, Walter Mondale, men ikke
innenfor saksområder hvor Mondale hadde høy troverdighet.
Konklusjonen i oppgaven er at gjennom å fokusere tungt på økonomi i sin første periode som
president, oppnår Reagan stor troverdighet. Denne troverdigheten blir reflektert av avisene og
befolkningen. Økonomi er et emne som også strekker seg inn i de andre politikkområdene som
blir diskutert i oppgaven. Spesifikke politikk som blir diskutert er skatteøkninger, budsjettgrunnlovstillegget,
SDI/Star Wars, forhandlinger med Sovjet og hvordan nostalgi og verdier
preger verdipolitikken.
Oppgaven er segmentert i to deler. Del en (kapittel 3 og 4) tar for seg Reagans politikk. Her blir
det gjort en analyse av Reagans selvbiografi, An American Life, og Martin Andersons
Revolution: The Reagan Legacy. Del 2 (kapittel 5 og 6) tar for seg en diskursanalyse av fem
utvalgte aviser. Avisene som er valgt er New York Times, Chicago Tribune, The Dallas Morning
News, The Los Angeles Times og The Baltimore Sun. Perioden som blir analysert er fra 3.
september – 6. november 1984.
Oppgavens problemstilling er: Var avisenes dekning av Reagan-administrasjonens valgkamp i
tråd med administrasjonens eget ønske?
Undersøkelsene i oppgaven er gjort ved hjelp av tre delspørsmål. 1)Hva er administrasjonens
politikk og hvordan ble den utført? 2)Hva rapporterer avisene om Reagans politikk i
valgkampen? 3)Var den politiske dagsordenen i valgkampen gunstig for Reagan
VARIATION IN PREVALENCE OF INVERTEBRATE HERBIVORY AMONG NATIVE AND NON-NATIVE PLANT SPECIES IN A BOTANICAL GARDEN.
No full textPlanteeting er en sentral økosystemprosess som påvirker det strukturelle mangfoldet av vegetasjon gjennom direkte forbruk av plantevevet og indirekte endrer stabiliteten til økosystemene. Invertebrate planteetere oppveier vertebrate planteetere i enkelte økosystemer, og utbrudd av virvelløse dyr kan alvorlig skade vegetasjonen og redusere forekomsten av dominerende plantearter over et stort område. Enemy Release Hypothesis (ERH) og Biotic Resistance er motstridende hypoteser som tar for seg suksessen eller fiaskoen til ikke-innfødte planter i et introdusert område. ERH og den biotiske motstanden trenger ikke å være fullstendig motstridende, en ikke-innfødt art i et introdusert område kan frigjøres fra spesialisters planteetere (ERH), men kan også møte nye generalistiske planteetere som den ikke har vært i stand til å avskrekke (Biotisk Resistent). Samspillet mellom virvelløse planteetere, med forskjellige fôringslaug, som en drivkraft for suksess for ikke-innfødte planter i en introdusert region er dårlig forstått. Planteetende prevalens og intensitet av planteetende skader ved bruk av fem forskjellige fôringslaug av planteetere i en botanisk hage i Trondheim, Norge, ble undersøkt. Invertebrate planteetende data fra 629 individuelle plantearter, hvorav 110 var hjemmehørende plantearter og 519 var ikke-hjemmehørende arter i to sesonger (tidlig sommer og sensommer) ble registrert. Planteetende prevalens så vel som intensiteten av planteetende skader blant stedegne plantearter og ikke-hjemmehørende plantearter ble sammenlignet i to sesonger. Den planteetende variasjonen mellom ikke-hjemmehørende planter med et større antall innfødte slekter eller familieplantearter og ikke-hjemmehørende planter med mindre native slekter eller kjente plantearter ble også studert i hagen. Innfødte plantearter led betydelig høyere planteetende prevalens (andelen arter med skade) enn ikke-innfødte i tre planteetende skader (tygging, saftsuging og ukjente skader), mens i to skader (bladgruvedrift og galleskader) hadde innfødte mindre planteetende prevalens enn ikke-innfødte planter. Intensiteten av planteetende skader (andelen bladskader) for alle planteetende fôringslaug var høyere hos innfødte enn hos ikke-innfødte plantearter. Ikke-innfødte plantearter med høyere antall innfødte slektninger eller native familiære arter led høyere prevalens av planteetende enn de med færre slektninger eller familiære arter og slektspar viste betydelig variasjon enn familiepar i denne studien. Vår studie støtter ERH til en viss grad som en mekanisme som forklarer at ikke-innfødte lider mindre planteetende skader enn ikke-innfødte, faktisk varierer planteetende skadene med forskjellige planteetere som fôrer laug. Dette betyr at ERH sannsynligvis gjelder for en begrenset undergruppe av planteetere
Resiliens hos barn som har vokst opp i et alkoholisert hjem
No full textSammendrag
Bakgrunn
Alkoholmisbruk hos foreldre er en tabubelagt og anerkjent problematikk i de norske hjem. 1 av 10 barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol, altså 90.000 barn. De barna som opplever en vanskelig oppvekst har økt sannsynlighet for å utvikle psykiske, fysiske, kognitive og emosjonelle utfordringer i voksen livet. Heldigvis finnes det barn som har en motstandskraft til å forhindre disse utfordringene. Et begrep som er knyttet til barn som utvikler motstandskraft er resiliens. Resiliens er sterkt knyttet til beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Jeg har valgt å utforske hvilke beskyttelsesfaktorer som var til hjelp for barna i oppveksten. Beskyttelsesfaktorene kan hatt en stor påvirkningskraft for å utvikle resiliens. Jeg har også fått muligheten til å høre hvordan personer opplevde å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre. Min studie innebærer intervjuer fra 7 personer som har vokst opp med alkoholmisbruk og som har klart å utvikle motstandskraft, og som lever et godt liv i dag. Problemstillingen for dette forskningsprosjektet er følgende:
«Hvordan opplevde barn og unge å vokse opp med alkoholmisbruk hos foreldre? Og hvilke beskyttelsesfaktorer var til hjelp?»
Teoretisk rammeverk
I den teoretiske delen har jeg lagt vekt på teorien som legger grunnlaget for drøftingsdelen i kapittel 6. Jeg vil gjøre rede for begrepene resiliens, beskyttelsesfaktor, risikofaktor og parentifisering. Det vil bli kort fortalt om hvordan alkohol påvirker et barn og hvilke følelser og reaksjoner som er normalt for et barn som vokser opp i rus. Omsorgssvikt og foreldrefunksjon anses relevant slik man får innsikt i hvordan en hverdag kan oppleves for et barn. Deretter skal jeg avklare hva som menes med «klart seg», da dette er definisjonen på disse informantene. Til slutt skal jeg gjøre kort rede for tidligere resiliensforskning.
Metode
Den metodiske tilnærmingen som er blitt benyttet i dette prosjektet er kvalitativ metode, hvor dybdeintervju er forskningsdesignet. Jeg har intervjuet 7 personer over 18 år som har fortalt hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem. Gjennom intervjuene har jeg fått forståelse for informantenes opplevelser, meninger, holdninger og erfaringer. I metodedelen vil jeg beskrive den vitenskapelige forståelsesrammen i forskningsprosjektet, og gjøre noen tanker rundt min forskerrolle. Det vil blant annet bli forklart hvilket utvalg informantene er, hvordan de ble rekruttert, og hvordan jeg gjennomførte og transkriberte intervjuene. Til slutt vil det kort gjøres rede for koding, kategorisering, analyse og tolkning av mine funn.
Funn
Mine funn fra analysedelen blei delt opp i to hovedtema med underkategorier. Første hovedfunn er «beskyttelsesfaktorer» som inneholder kategoriene støtte, egenskaper og personlighet. Dette er sentrale faktorer som kan ha vært beskyttende mot de ulike risikofaktorene de har vokst opp med.
I det andre hovedtemaet som omhandler hvordan informantene opplevde hverdagen, og hvilke følelser de kjente på, så har jeg delt funnene mine opp i sinne, tristhet, frykt og redsel og parentifisering. Disse opplevelsene og følelsene har gitt et bilde på hva som var en risiko for dem, og ikke kun det som var beskyttende.
Konklusjon
Studiets funn og konklusjon er at de egenskapene, personligheten og støtten informantene har hatt rundt seg kan ha vært avgjørende for å utvikle resiliens. For at resiliens skal kunne utvikle seg er den avhengig av de strukturelle forholdene, relasjoner, tilgang på sosial rettferdighet og de individuelle egenskapene. Alle informantene forteller at de hadde en relasjon med en som de anså som sin støtte, men ingen nevner de strukturelle forholdene som en faktor som var til hjelp for dem. Det er tydelig at skole som arena har sviktet hvor de fleste informantene havnet under radaren.
Informantene forteller også til de ulike vonde følelsene som sinne, tristhet, usikkerhet, redsel og frykt som har påvirket deres hverdag negativt. Felles for informantene er at de har klart å snu sine vonde følelser og opplevelser om til noe positivt, og som heller har vært en faktor som har gitt dem indre styrke, motivasjon og drivkraft
A Virtual Reality Clinical Education Tool for Medical Students in Norway
No full textMedisinsk utdanning i Norge står for tiden ovenfor en utfordring; det er et ønske
å kunne øke antallet studentplasser, men muligheten for dette er begrenset av
tilbudet til å gi praktisk klinikkundervisning.
Zimmer Digital er en start-up bedrift med en visjon om å lage en digital løsning på
dette problemet, ved å integegrere VR simulering i den medisinske utdanningen
som erstatning for manglende – eller et tillegg til allerede eksisterende – praktisk
opplæring. Siden utvikling og innovasjon innenfor medisin skjer svært raskt, må
en løsning være fleksibel nok til at den kan holde følge med fremtidige endringer.
Prosjektet søker etter muligheter for et slikt skalerbart rammeverk og delvis im-
plementerer en slik programvareløsning. Denne har som mål å la brukere enkelt
lage nye spillbare simuleringer på egenhånd og som dem derretter kan spille igjen-
nom med VR. Siden løsningen støtter muligheten til å endre allerede eksisternde
simuleringer, eller lage nye, vil det være enklere å holde følge med eventuelle
fremtidige endringer.
Den vedlagte løsningen gir Zimmer Digital et programvare-rammeverk som forhåpent-
ligvis kan hjelpe dem med å nå deres fremtidige mål
Metodeutprøving av «klar til bruk» fargereagenser til HE-farging av vevsprøver til kreftdiagnostikk.
No full textDette prosjektet gjennomføres som den avsluttende bacheloroppgaven for bioingeniørutdanningen ved institutt for bioingeniørfag på det naturfaglige fakultet på Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).
I en tid der antallet krefttilfeller er i økning, kreves det effektiv vevsfarging med god kvalitet, for å sikre pålitelige kreftdiagnoser og raske prøvesvar. I 2017 vedtok EU-kommisjonen nye forordninger for bruken av medisinsk utstyr (MDR) og in-vitro diagnostisk utstyr (IVDR), som innebærer at «in-house» reagenser til vevsfarging ikke kan benyttes. Det er på bakgrunn av dette at prosjektet ble gitt av avdeling for patologi ved St. Olavs hospital Trondheim. Problemstillingen er derfor: Kan IVDR godkjente fargereagenser gi tilfredsstillende fargeresultat og bytte ut nåværende prosedyrer med «In-house» Hematoxylin og Eosin reagenser?
Det ble utført utprøving av fargereagenser fra fire ulike leverandører; Histolab, Sakura, Dako og VWR. For å komme fram til et svar på problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ metode, med en subjektiv vurdering av fargeresultatene fra patologer på avdelingen. Utprøvingen av de ulike reagensene innebar justeringer fra leverandørens protokoller for å optimalisere fargeresultatet etter avdelingen for patologi sine preferanser.
På den begrensede tiden til prosjektet var det fargereagenser fra Sakura og Histolab som nådde tilstrekkelige fargeresultater for å kunne sammenlignes med nåværende reagenser, etter avdelingens kvalitetskrav. Konklusjonen på problemstillingen er bygd på en diskusjon av reagensenes tidsbruk, pris, holdbarhet og fargekvalitet.
Kommer med en anbefaling på at Histolab sine IVDR godkjente fargereagenser er best egnet til å erstatte de nåværende «in-house» reagensene, etter kriteriene som er satt for prosjektet. Histolab oppnår derimot ikke patologenes foretrukne fargeintensitet. Det er mulig flere utprøvinger i framtiden vil kunne optimalisere denne fargeintensiteten. Det er også mulig at leverandører videreutvikler sine fargereagenser, og at utviklingen innen dette feltet gir bedre resultater på vevsfarging
Kjønn og lederstil, En kvalitativ studie om hvordan kjønn påvirker valg av lederstil for mellomledere i utdanningssektoren.
No full textOppgaven er gjennomført i samarbeid med en videregående skole som er en del av utdanningssektoren. Som en sentral sektor i samfunnet er det viktig å sette søkelys på lederskap og lederstil her. Målet med undersøkelsen er å avdekke om kjønn kan være en variabel i anvendelse og valg av lederstil. Det fører til problemstillingen: Er det forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil i utdanningssektoren? Problemstillingen har tre delproblemstillinger for å gi et fullverdig og helhetlig svar. Problemstillingen og dens tre delproblemstillinger styrer den tematiske strukturen gjennom oppgaven. Først blir teorien presentert med fokus på kjønnsforskjeller og likheter i lederskap. Deretter funn og drøfting, inndelt etter kategoriene lederegenskaper, lederatferd og lederstiler.
Det er blitt brukt kvalitativ metode i undersøkelsen. Innsamling av data er gjennomført gjennom seks dybdeintervjuer av mellomledere ved informantskolen, tre menn og tre kvinner. Resultatene presenteres i samme rekkefølge som teorien. Med utgangspunkt i at datainnsamlingen var stor, er det noe data som ikke svarer direkte på problemstillingen, og blir presentert i form av oppsummeringer. Data som er diskusjonsverdig presenteres og støttes med sitater fra lederne.
I diskusjonskapitlet blir resultatene fra datainnsamlingen drøftet sammen med utvalgt teori. Drøftingen blir presentert i samme tematisk rekkefølge som delproblemstillingene. Drøftingen av delproblemstillingene bidro til å gi et helhetlig svar for den overordnede problemstillingen.
Konklusjonen i undersøkelsen er at det finnes forskjeller mellom kvinnelig og mannlig lederstil blant lederne som deltar i undersøkelsen. «Familiær kommunikasjon» er begrepet som viste forskjellen mellom kjønn i lederegenskaper. Identifisering av begrepet skaper en skillelinje i lederatferd, da det forekommer forskjeller i kommunikasjon, virkelighetsforståelse og konflikthåndtering. Skillelinjen skaper to ulike retninger. De to separate linjene fortsetter videre i harmoni med forskjellig lederstiler. Undersøkelsen viser at kvinnelig ledere tenderer mer i en demokratisk-relasjonsorientert lederstil med tilnærming til transaksjonsledelse, mens mannlig ledere tenderer en autoritær-oppgaveorientert lederstil med kontinuitet i transaksjonsledelse
Skam og postkolonialisme i "Mors døtre"
No full textMors døtre tematiserer fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden igjennom romansjangeren. Verket er masteroppgavens primærtekst. Den er utgitt i 2018 og er en del av en triologi. Triologien følger en samisk families møte med det norske storsamfunnet fra 1930–tallet til etter 2.verdenskrig. I den historiske virkeligheten er det allment kjent at samene ble utsatt for stigmatisering, hets, marginalisering og assimilering. Denne oppgaven tar utgangspunkt i hvordan politikken blir framstilt i ei skjønnlitterær ramme. I tillegg studerer den hvordan de litterære karakterene opplever å være minoritet.
Karakterenes psykologi blir studert igjennom skamaspektet. Relasjonen mellom nordmenn og samer i verket, blir behandlet igjennom en postkolonial fortolkningsramme. Med mål om å undersøke funksjonen av skam, behandler analysen særlig framstillingen av skamfølelsen hos Fanny og Signy. I analysen av Signy legges det vekt på hvordan skamfølelsen bidrar til en vesentlig endring i livet hennes. Hun tar en rekke grep for å assimilere seg, blant annet igjennom å lære seg norsk. Thorsdalen tegner et bilde av en karakter som oppriktig gjør alt for å bli integrert i den norske kulturen. Likevel mislykkes hun. Dette både på grunn av majoritetens holdning mot henne, i tillegg til familiens fattigdom. For Fanny bunner skammen også i hennes samiske identitet. Også hos henne er skammens funksjon en endring. Hun forsøker å flytte og assimilere seg igjennom å flytte. I en postkolonial ramme, lykkes ikke hun heller. Fanny og Signy går tilbake til det samiske og plages enda mer av intern skam etter at assimileringen mislyktes. Analysen argumenterer gjennomgående for at skamaspektet og det postkoloniale overlapper. Majoritetsbefolkningen skammer de samiske karakterene, fordi de ser på seg selv som overlegen og bedre utrustet. Funksjonen av dette er skam. Fanny og Signy skammer seg fordi de har internalisert majoritetsbefolkningens holdninger omkring seg selv og sitt opphav.
Prosjektet gjennomføres med utgangspunkt i litteratur om postkolonialisme og skamteori. Innenfor det førstnevnte er sentrale forfattere Edward Said og Homi K. Bhabha. I det sistnevnte er litteraturen blant annet skrevet av psykologene Finn Skårderud og Helene Flod Aakvaag. Også psykoanalytikerne Leon Wurmser og Paul Gilbert er sitert i denne avhandlingen. Selv om skamteorien først og fremst er utviklet som behandling og utredning av virkelige hendelser, mener jeg i denne oppgaven har vist at aspektet også kan anvendes innenfor litteraturfeltet. Sammen med postkolonialisme bidrar teoriene hver for seg og sammen til en ny forståelse og innsikt i en roman som ingen har skrevet en større avhandling om tidligere
Proposed interactive platform for visualizing collected data on road railings for iSi AS
No full textEtter den store avdekkingen av feil på rekkverk langs veiene i 2019, erkjente Statens
vegvesen manglende tilsynsrutiner. Kort tid etter startet iSi AS et innovasjonsprosjekt
for å effektivisere og forbedre inspeksjonsrutinene.
Denne oppgaven gir et innblikk i tilnærmingen og metoden for utviklingen av nettsiden
som brukes for å visualisere iSi sine behandlede data.
Hovedmålet knyttet til oppgaven er å utvikle et nettbasert interaktivt kart for å vise
dataene iSi har samlet inn. Noen av nøkkelfunksjonene inkluderer filtrering, søking
og en avansert presentasjon av de faktiske dataene. Hovedbrukerne av nettstedet er
vegeiere og Statens vegvesen. Brukervennlighet har vært en høy prioritet, dette gir
mulighet for en mer effektiv prosess, tilgjengelig for alle.
For å lage nettsiden anvendte vi SCRUM-metodikk, som betyr møter med kunden
annenhver uke og daglige standup-møter med gruppen. Nettstedet ble utviklet med
Angular ved å bruke TypeScript-språket. Biblioteket Leaflet ble brukt til å vise det
interaktive kartet.
Under de bi-ukentlige møtene ga oppdragsgiver nyttige tilbakemeldinger og bedre
innsikt i hva brukerne ønsker av funksjonalitet. Dette bidro til å lede utviklingen av
nettstedet i riktig retning, og lot oss engasjere oss i brukerens faktiske behov.
Det ble planlagt strukturerte tester med flere deltakere fra Statens vegvesen, samt
en annen gruppe som testet brukeropplevelsen.
Denne løsningen vil ha positiv innvirkning på både miljø og samfunn på mange måter.
Ved å bruke vår løsning vil kvalitetskontrollen av rekkverk bli en mer kostnadseffektiv
prosess. Denne løsningen vil også være til fordel for miljøet, på grunn av redusert
behov for biler og menneskelige ressurser. Relevante FN-mål er mål 9, mål 8 og mål 17.
Gruppen var i stand til å lage et interaktivt kart ved å bruke rammeverket, bib-
lioteket og språket nevnt tidligere. Et av hovedtrekkene fra dette prosjektet har
vært viktigheten av et strukturert SCRUM-team. De planlagte møtene og sprintgjen-
nomgangene har vært svært nyttige for utviklingen av nettstedet