NORA - Norwegian Open Research Archives
Not a member yet
344281 research outputs found
Sort by
Forebygging av underernæring hos eldre på sykehjem
No full textBakgrunn: Underernæring er et utbredt problem blant eldre på sykehjem, hvor inntaket av energi og/eller essensielle næringsstoffer ikke dekker vedkommende sitt behov. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser. Det er ikke alltid synlig at en person i ernæringsmessig risiko, noe som gjør det spesielt viktig kunne kartlegge ernæringsstatus for å fange opp risiko tidlig i forløpet. Det er nødvendig med økt kompetanse og fokus rundt hvordan sykepleiere kan bidra til å forebygge underernæring blant eldre på sykehjem.
Hensikt: Hensikten med bacheloroppgaven er å belyse hvordan sykepleiere best kan kartlegge ernæringsstatus hos eldre på sykehjem. Videre ønsker vi å undersøke tidlige tiltak for å forebygge underernæring.
Metode: I oppgaven har vi brukt integrativ litteraturoversikt til å analysere tre kvantitative og en kvalitativ artikkel. De valgte artiklene skal ved hjelp av relevant teori, egne erfaringer og refleksjoner danne konklusjonen for denne oppgaven.
Resultater: Funnene viser at sykepleiere bør benytte seg av kartleggingsverktøy som viser sammenheng mellom ulike data. Dette for å få en forståelse for faktorer som har innvirkning på ernæringsstatusen. Både ernæringsjournalen og Mini Nutritional Assessment (MNA) viser seg å være godt egnet kartleggingsverktøy til bruk på sykehjem, men dette bør sees i sammenheng med beboeren sin totale livssituasjon og sykdomsbakgrunn. Tidlige tiltak som innebærer å skape god atmosfære og tilpasning av måltidet viser seg å ha godt effekt på måltidsglede og fører til økt matinntak hos beboere på sykehjem
Sykepleieres påvirkning på smertelindring av den sykehusinnlagte kreftpasienten
No full textBakgrunn: I 2020 fikk 35 515 personer i Norge en kreftdiagnose. Tidligere studier har vist at kreftpasienter som legges inn i sykehus ikke smertelindres adekvat, men peker ikke på grunner for dette. Det kan tenkes at faktorer hos sykepleiere, som er tett på den innlagte pasienten, kan påvirke den smertelindringen som kreftpasienten mottar.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan faktorer relatert til sykepleiere kan påvirke smertelindringen den kreftsyke pasienten mottar i norske sykehus.
Metode: Metoden som ble benyttet i denne oppgaven er integrativ litteraturstudie, og oppgaven tar utgangspunkt i fem vitenskapelige forskningsartikler.
Resultater: Resultatene viser at sykepleiere har begrenset kunnskap i forhold analgetika og pasientbarrierer. De angav å ha gode holdninger i forhold til smerter og smertelindring, men handlet ofte ikke i tråd med sine angitte holdninger. Videre så man at frykt for bivirkninger og avhengighet hos sykepleieren representerer barriere mot adekvat smertelindring. I tillegg så man at bruken av standardiserte smertescoringsverktøy er lite utbredt. Avsluttningsvis så man at grad av utdanning påvirker sykepleieres kunnskapsnivå i forhold til smerter og smertelindring.
Diskusjon: I diskusjonen kom det blant annet frem at begrenset farmakologisk kunnskap blant sykepleierne kunne føre til at smertelindringen de gav, ikke baserte seg på kunnskap, men heller på andre faktorer. Manglende kunnskap om pasientrelaterte barrierer kunne dessuten føre til at sykepleierne ikke fikk gitt kreftpasientene adekvat smertelindring. Videre kunne videreutdanning blant sykepleiere påvirke smertelindringen, fordi sykepleiere med høyere utdanning hadde mer kunnskap, og dermed bedre forutsetninger for å smertelindre kreftpasienter. Man så også at holdninger hos sykepleiere påvirket smertelindringen. Blant annet så man at “smertetoleranse” hos sykepleiere kunne øke terskelen for når de ville gi analgetika. Til slutt så man også at sykepleierne som brukte kartleggingsverktøy var bedre til å vurdere pasientenes smerter, noe som gjorde at de hadde bedre forutsetninger for å gi adekvat smertelindring.
Nøkkelord: Kreft, Smertelindring, Smertevurdering, smerteintensitet, sykepleie, sykepleierrelaterte faktorer, holdning, kunnskap, sykehus, smertescoringsverktøy, analgetik
Hvorfor snakker du ikke om det?
No full textSammendrag
Bakgrunn
Seksuell helse har lenge vært et tabubelagt tema. Kreftpasienter gjennomgår behandlinger
som sterkt kan påvirke deres seksuelle helse, og de trenger flere fagfolk som er villig til å ta
opp temaet. Flertallet av kreftpasienter oppgir behov for å snakke om sin seksuelle helse, men
blir møtt med et tomrom i pasientbehandlingen som ofte ikke anerkjennes av sykepleiere.
Hensikt
Hensikten i denne studien er å undersøke sykepleiernes opplevelser, erfaringer og holdninger
knyttet til samtale om seksuell helse med kreftpasienter.
Metode
Vi har utført en integrativ litteraturoversikt i studien vår. Ved hjelp av strukturert litteratursøk
i databasene Medline og CINAHL har vi valgt fire forskningsartikler av kvalitativ tilnærming.
Funnene fra de fire studiene ble analysert ved hjelp av Fribergs analysemetode for integrative
litteraturstudier.
Resultat
Våre resultater viser at sykepleiere er usikre på hvem som har ansvar for å tematisere seksuell
helse. Videre kan det se ut til at seksuell helse er tabubelagt og
hvorvidt sykepleiere tar initiativ til å snakke med pasientene om seksuell helse, avhenger av
hvem pasienten er og hans eller hennes bakgrunn
Vil sykepleiers økt kunnskap innen deeskaleringsteknikker kunne bidra til å redusere bruken av mekanisk tvang?
No full textBakgrunn
Psykisk lidelse er noe som kan ramme hvem som helst, og føre til store belastninger. I 2018 mottok kontrollkommisjonen ett hundre og sekstien pasientklager fra personer utsatt for kortvarig fastholdning og mekaniske tvangsmidler. Det er nødvendig å undersøke muligheten for å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler, og samtidig belyse bruken av deeskaleringsteknikker og effekten opplæring og kunnskap innen dette kan ha i utageringssituasjoner.
Hensikt
Oppgavens hensikt er å undersøke om økt kunnskap innen deeskalering vil bidra til å redusere bruken av mekanisk tvang, og hvilke faktorer som vil påvirke dette.
Metode
Vi har benyttet en integrativ litteraturstudie som metode, der vi har analysert fire forskningsartikler. Disse artiklene satt sammen med relevante oversiktsartikler danner grunnlag for vår besvarelse. Oppgaven besvares med et sykepleieperspektiv.
Resultat
Resultatene viste at sykepleiere var skuffet over at deeskaleringsteknikker ble sett på som bevisbasert praksis. Det ble avdekket at deltagerne la til rette for en forforståelse om at effekten av deeskaleringsteknikker var avhengig av at sykepleierne hadde en relasjon til pasienten. Funnene viser til at deeskalering har effekt i praksis, men at sykepleiere ikke har tillit til teknikkene dersom risikoen for vold er større. Egen angst i utageringssituasjoner ble identifisert som en viktig faktor for hvorfor det ble tatt i bruk mer restriktive tiltak fremfor deeskalering. Opplæringen innen deeskaleringsteknikker førte også til minimal innvirkning på sykepleieres evne til å regulere egne følelser av angst
Nydiagnostisert diabetes type 2 pasienters opplevelse av informasjon, veiledning og undervisning knyttet til diagnosen
No full textSammendrag
Bakgrunn:
I Norge er det rundt 200 000 personer med diagnosen diabetes type 2 (Mosand & Stubberud, 2016, s. 53-54). Forekomsten av diagnosen er stadig økende og har sammenheng med blant annet arv og livsstil (Jenssen, 2016, s. 393). Pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 vil ha behov for informasjon, veiledning og undervisning etter å ha fått diagnosen. Vi har gjennom klinisk praksis møtt flere pasienter som enten har, eller nylig har fått diagnosen. Pasientgruppen er en gruppe vi garantert kommer til å møte i arbeidslivet.
Hensikt:
Hensikten med oppgaven er å gi økt forståelse av hvordan pasienter opplever informasjon, veiledning og undervisning knyttet til diagnosen, og hvordan dette bidrar til livsstilsendringer. Vi tror at det kan bidra til at sykepleiere står bedre rustet i møte med nydiagnostisert diabetes type 2 pasienter, og dermed kan møte dem på en helhetlig måte.
Metode:
Vi har i denne oppgaven brukt integrativ litteraturoversikt. Resultater fra fire vitenskapelige forskningsartikler basert på kvalitativ metode, sammen med relevant faglitteratur er benyttet for å belyse og diskutere oppgavens hensikt.
Resultat:
Resultatene viser at pasienter med nydiagnostisert diabetes type 2 opplever informasjon, undervisning og veiledning knyttet til diagnosen, på ulike måter. Resultatene peker spesielt på viktigheten av god relasjon mellom sykepleier og pasient, for å danne grunnlaget for god veiledning. Pasientens reaksjon på diagnosen og motivasjon, vil være avgjørende for hvor mottakelig pasienten er for kunnskap og veiledning ved diagnosetidspunktet.
Nøkkelord: Diabetes type 2, nydiagnostisert, livsstilsendring, motivasjon, informasjon, veiledning og undervisning og relasjon
Kommunikasjon og relasjon med ungdom
No full textSammendrag
Bakgrunn
Ungdom som blir innlagt på sykehus faller ofte mellom to stoler. Barneavdelingen er først og fremst tilrettelagt for små barn, mens voksenavdelingene er tilrettelagt eldre. Ungdommene passer ikke helt inn på noen av dem. Sykepleiere som har ansvar for ungdom innlagt på sykehus må kommunisere og bygge relasjon med ungdommene. I oppgaven ser vi nærmere på hvordan sykepleier kan sikre god kommunikasjon i relasjon med ungdom.
Hensikt
Formålet med oppgaven er å belyse viktigheten av god kommunikasjon i relasjonen mellom ungdomspasienten og sykepleier. Hensikten er å redegjøre for hvordan sykepleier kan gå frem for å skape tillit, bygge relasjon og sikre god kommunikasjon.
Metode
Oppgaven er en integrativ systematisk litteraturoversikt og baserer seg på resultater fra seks studier, to norske og fire utenlandske. Artiklene er analysert og vurdert opp mot litteratur, omsorgsteori, utviklingsteori og egne refleksjoner.
Resultat
I oppgaven tar vi stilling til hvordan sykepleier bør møte den teknologiske ungdommen, og vi nevner noen hensiktsmessige måter dette blir gjort på i dag. Ungdommen må møtes der den er, med sin oppmerksomhet, for å danne en relasjon. Det kommer frem av artiklene at sykepleier må ha erfaring og kunnskap om ungdommens utvikling, og at relasjon med ungdommen e
Hvordan kan sykepleieren identifisere og ivareta pasienter innlagt ved sengepost på sykehus?
No full textSammendrag
Bakgrunn
Sykepleiere møter på ulike utfordringer i forbindelse med identifisering og ivaretakelse av
pasienter med delirium. Tidlig identifisering og målrettet behandling vil trolig være av stor
betydning for pasientens sykdomsforløp og rehabilitering. I tillegg øker forekomsten av
delirium ved alder, og når prognoser viser at den gjennomsnittlige levealderen vil fortsette å
øke i fremtiden, er dette en svært aktuell problemstilling.
Hensikt
Vi ønsket å undersøke og belyse betydningen av at sykepleieren har kunnskap og tilgjengelige
verktøy til å tidlig identifisere og ivareta pasienter med delirium.
Metode
Dette er en litteraturstudie basert på eksisterende litteratur, hvor grunnlaget er basert på fire
vitenskapelige forskningsartikler. Tre av artiklene er kvalitative og en artikkel er kvantitativ.
Videre er det også anvendt relevant fag- og pensumlitteratur. Vi har også supplert med egne
kliniske erfaringer og refleksjoner.
Resultat
Kort oppsummert viser resultatene at manglende rutiner og oppmerksomhet fører til
underdiagnostisering av delirium på sykehus. Systematisk bruk av kartleggingsverktøy er et
hjelpemiddel for å redusere risikoen for at delirium forveksles med andre sykdommer. I
tillegg vektlegges viktigheten av kunnskap blant sykepleierne. Ved hjelp av å bruke
systematiske klinisk observasjoner, vil sykepleieren ha gode redskaper for å identifisere
delirium. En av sykepleierens viktige oppgaver er å ivareta pasientens grunnleggende behov,
og resultatene viser at dette også er et viktig forebyggende tiltak for delirium.
Konklusjon
Funnene i denne oppgaven tyder på at det kan være behov for kompetanseheving om
delirium. For å identifisere delirium og begrense komplikasjoner, er det behov for rutiner og
konkrete prosedyrer. Dette er ikke bare sykepleierens ansvar, men er også et organisatorisk
ansvar.
Nøkkelord:
Sykepleie, delirium, identifisering, ivaretakelse, eldre, sykehus, kartleggingsverktø
Sykepleiers kunnskap og vurdering av postoperative smerter
No full textBakgrunn
En vanlig følge av et kirurgisk inngrep er smerter. Sykepleieren skal observere, kartlegge, vurdere og behandle smerter til postoperative pasienter. Smerte er en subjektiv opplevelse, og kan dermed være utfordrende å vurdere. I tillegg er smerte et symptom, som gir viktig informasjon om pasientens tilstand. Sykepleieren har en viktig funksjon til postoperative pasienters smerte, og trenger kunnskap, erfaringer og ferdigheter for å gi god smertelindring.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere bruker sine kunnskaper om smertelindring ved vurdering av postoperativ smerte.
Metode
Metoden som er benyttet i oppgaven er litteraturstudie, med en kvalitativ tilnærming på problemstillingen. Studien har inkludert tre kvalitative artikler, samt to kvantitative for å underbygge resultatene fra de kvalitative artiklene. For å besvare oppgaven har vi brukt resultatene fra forskningsartiklene, Katie Eriksson teori om pleielidelse, relevant faglitteratur og egne refleksjoner.
Resultater
Resultatene trakk frem flere faktorer rundt kartlegging av postoperative smerter. Dette dreide seg om hvordan sykepleiere observerer pasienten, og betydningen av å tolke smerter. Det var viktig å forklare pasientene bruken av smertekartleggingsverktøy. Å spørre pasientene om beskrivelser gav mer informasjon, enn å spørre om et tall. Samarbeid med andre sykepleiere, profesjoner og pårørende var gode ressurser. Sykepleiere trenger kunnskap og erfaring innen postoperative smerter for å gi god smertelindring. Funn viser at kunnskaper om postoperative smerter kunne vært bedre, samt at fagutvikling anses som viktig. Både sykepleierens og pasientens holdninger har betydning i vurdering og behandling av postoperative smerter.
Nøkkelord: Postoperativ, smerte, kartlegging, observasjon og vurdering, sykepleie, pleielidelse, kunnskap, erfaring, holdning
Hvilke barrierer og utfordringer møter sykepleiere ved smertelindring til pasienter med rusmisbruk, innlagt på somatisk sengepost?
No full textBakgrunn
Sykepleiere møter flere barrierer og utfordringer i møte med rusavhengige pasienter innlagt på somatisk sengepost og finner det utfordrende å gi adekvat smertelindring til denne pasientgruppen.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er, gjennom teori og diskusjon, å belyse utfordringer og barrierer knyttet til smertelindring til pasienter med rusavhengighet på somatisk sengepost.
Metode
Metoden bygger på en integrativ litteraturoversikt etter Friberg (2017). Kandidatene har analysert seks utvalgte vitenskapelige forskningsartikler fra sykepleieperspektiv. De utvalgte artiklene, teori, samt relevant faglitteratur utgjør grunnlaget for besvarelsen av problemstillingen vi har formulert.
Resultater
I resultatene kommer det fram at sykepleierne har negative holdninger og manglende kunnskap om smertelindring til rusavhengige pasienter. Det var gjennomgående at mange sykepleiere hadde fordommer og opplevde seg utrygge i samhandling med denne pasientgruppen. Videre fremkommer det at tillit mellom pasient og sykepleiere er vanskelig å bevare da sykepleierne erfarte å bli manipulert av pasienter som krever mer smertelindring