39449 research outputs found
Sort by
Antidepressant drug treatment and follow-up of depression in general practice : Register-based studies of variation across sociodemographic groups
Get PDFDepresjon er en vanlig psykisk lidelse som rammer om lag 300 millioner mennesker på verdensbasis, og har store konsekvenser for enkeltindivider og på samfunnsnivå. Kvinner, eldre og personer fra grupper med lav sosioøkonomisk status har økt risiko for å utvikle depresjon. Land med universell helsetjeneste, som Norge har som mål å tilby likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har anbefalt å innlemme helsehjelp for personer med psykiske lidelser i eksisterende helsetjenester for å øke tilgjengeligheten. Fastleger er ofte den første kontakten deprimerte personer har med helsevesenet, og spiller derfor en avgjørende rolle i depresjonsbehandling. Imidlertid er det lite kunnskap om hvordan depresjonsomsorg i allmennpraksis varierer med pasienters sosiale bakgrunn.
Det overordnete formålet med denne doktorgradsavhandlingen var å undersøke variasjon i depresjonsomsorg i norsk allmennpraksis på tvers av ulike sosiodemografiske grupper og hvorvidt dette kan indikere uønsket variasjon.
Vi gjennomførte tre kohortstudier med koblete registerdata fra tidsrommet 01.01.2010-31.12.2016, hvor studiepopulasjonen var voksne pasienter med en ny depresjonsdiagnose i allmennpraksis.
I Studie I undersøkte vi sammenhengen mellom pasienters utdanningsnivå og antidepressiv legemiddelbehandling blant 49 967 pasienter med en ny depresjonsdiagnose. Det var flere kvinner enn menn som fikk depresjonsdiagnose av fastlegen, mens andelen som ble behandlet med legemidler var noe høyere hos menn. Et viktig funn var at høyt utdannete kvinner hadde lavere sannsynlighet for å motta legemiddelbehandling enn lavt utdannete kvinner, selv etter det ble justert for alder. Blant menn ble det imidlertid ikke funnet noen utdanningsforskjeller i legemiddelbehandling. I tillegg fant vi at de yngste og eldste pasientene hadde høyere sannsynlighet for legemiddelbehandling sammenlignet med andre aldersgrupper.
I Studie II undersøkte vi sammenhengen mellom pasienters alder og utdanning og oppfølging hos fastlege eller psykisk helsevern i løpet av 90 dager fra første uthenting av legemiddel mot depresjon. Studiepopulasjonen omfattet 17 000 pasienter med en ny depresjonsdiagnose som startet medikamentell behandling. I strid med internasjonale retningslinjer hadde kun 28% av studiepopulasjonen oppfølgingskontakt innen 2 uker. Eldre eller lavere utdannete menn og kvinner hadde senere kontakter enn de yngre eller høyere utdannete. Blant pasienter med fastlegekonsultasjon var andelen som fikk samtaleterapi hos fastlege høyere blant de yngre og høyere utdannete.
I Studie III undersøkte vi oppfølgingskonsultasjoner og legemiddelbehandling blant 256 956 pasienter med en ny depresjonsdiagnose i Norge og 25 804 pasienter i Nederland. Pasienter i Nederland hadde lavere sannsynlighet for å ha oppfølgingskonsultasjoner med fastlege enn pasienter i Norge; forskjellene var størst blant pasienter i aldersgruppen 18-59 år. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom landene når vi inkluderte konsultasjoner med MHN i Nederland. Aldersstratifiserte analyser viste imidlertid at pasienter 60 år og eldre i Nederland hadde større sannsynlighet for oppfølging i allmennpraksis enn tilsvarende aldersgruppe i Norge.
Konklusjon
Resultatene fra de tre studiene viser at fastlegers depresjonsomsorg varierer med pasienters sosiodemografiske kjennetegn. Lavt utdannete og eldre pasienter får mer legemiddelbehandling, men mindre oppfølgingskontakter og samtaleterapi sammenlignet med yngre og høyere utdannete pasienter. Disse funnene tyder på forskjellsbehandling som klinikere bør være oppmerksomme på for å unngå utilsiktet ulikhet. Forskjeller i oppfølging på tvers av landene indikerer at organisering av psykisk helsevern i primærhelsetjenesten påvirker depresjonsomsorgen.Depression is a common mental disorder, affecting around 300 million people globally, with a major impact on individual and societal levels. Women, older people, and lower socioeconomic groups are at increased risk of developing depression. Countries with universal healthcare, such as Norway, aim to provide equitable healthcare services to all citizens, regardless of their socioeconomic status. The World Health Organization (WHO) has recommended integrating mental healthcare into existing care settings to increase availability. General practitioners (GPs) are often the first contact depressed people have with the healthcare system, and thus play a crucial role in the treatment of depression. However, knowledge is scarce about how depression care in general practice varies with patients’ sociodemographic characteristics.
The main purpose of this thesis was to investigate variation in the provision of depression care in Norwegian general practice across sociodemographic groups, and whether the findings may indicate unwarranted variation.
We conducted three cohort studies using linked registry data for the period 01.01.2010 - 31.12.2016. The study populations were adult patients with a new depression diagnosis in general practice.
In Study I, we investigated the association between patients’ educational level and antidepressant drug treatment in 49,967 patients with a new depression diagnosis. While GP-diagnosed depression was considerably more prevalent among women, the proportion being treated with drugs was slightly higher among men. A novel finding was that highly educated women were less likely to receive medication than lower educated women, even after adjusting for age. No educational differences were found for men. Finally, the youngest and the oldest patients were the age groups most likely to receive depression drugs
In Study II, we examined the association of patients’ age and education with GP consultation and/or mental healthcare specialist contact within 90 days of the first drug collection. The study population comprised 17,000 patients with a new depression diagnosis who started medication. Contrary to international guidelines, only 28% of the study population had follow-up contacts within 2 weeks. Older or less educated men and women had later contacts than the younger or more educated. Among patients with a GP consultation, the proportion who received talking therapy from their GP was higher among younger and more highly educated patients.
In Study III, we examined follow-up consultations and antidepressants provided to patients with a new depression diagnosis in Norway (n=256,956) and the Netherlands (n=25,804). Dutch patients were less likely to receive consultations with GP than patients in Norway; differences were greatest among those aged 18–59 years. No cross-national differences were found when comparing consultations in GP practices, including mental health nurse consultations in the Netherlands. However, in age-stratified analyses, Dutch patients 60 years and older were more likely to be followed up. Patients in the Netherlands compared to Norway were more likely to receive antidepressants.
Conclusion
The results from the three studies show that GPs’ depression care varies with patients' sociodemographic characteristics. Patients with lower education or older age receive more antidepressant medication but less follow-up contacts compared to younger and more highly educated patients. These findings suggest differential treatment approaches that GPs should be aware of to avoid inequity in provision of depression care. The cross-country differences in follow-up indicate that the organisation of primary mental health care affects the provision of depression care.Doktorgradsavhandlin
Design of a MOSAIX Emulator Model for ALICE ITS3
Get PDFAt CERN, the Inner Tracking System within A Large Ion Collider Experiment is undergoing a significant upgrade. This upgrade leverages novel technologies, such as stitching and bending, to develop wafer-sized, bent silicon sensors. These will form true half-cylinders around the inner beam pipe of the Large Hadron Collider. The detector’s ability to distinguish closely spaced particle trajectories is improved by reducing its material budget and moving it closer to the interaction point. The final prototype, called the MOSAIX, is currently under development. Concurrently, the creation of a qualification system to verify its functionality is being designed.
While the MOSAIX chip is being designed and manufactured, an emulator model is going to be used to verify its qualification system. This thesis focuses on the design and development of a model of the chip, replicating key functionalities of its digital subsystems. Since the model is synthesized on a fully digital Field Programmable Gate Array (FPGA), reusing parts of the chip is either infeasible or impossible. To address this, modules were made to emulate these parts on the FPGA. Special attention is devoted to developing and verifying a data generator to emulate the pixel matrix and its corresponding readout periphery. Extensive testing, through both simulation and emulation on hardware, is conducted to ensure that it functions as intended.
A hardware verification setup, consisting of the model and the qualification system, was developed to validate the firmware, hardware, and software of both systems. The results were positive, and while some features of the MOSAIX remain to be implemented, the model provides a reliable platform for verifying the qualification system and plays a critical role in mitigating risks during the commissioning of the final detector.Masteroppgave i fysikkPHYS399MAMN-PHY
Late Holocene Glacier and Palaeoclimate Fluctuations at Gåbrokbreen, Austre Svartisen
Get PDFDet kan være problematisk å anta at isbrefluktuasjoner bare foregår på land, siden isbreer overkjører landformer. Isbrevann i nærheten av isbreer kan brukes til å vurdere brefluktuasjoner og paleoklima, med hjelp av kvartærkartlegging og sedimentanalyser. Denne rapporten undersøker senholocene endringer i Gåbrokbreen ved Svartisen, og bruker Liestøl-ligningen for å utlede vinterbalansen ved likevektslinjehøyden (ELA) i tråd med endringer i sommeravlagringstemperaturer gjennom en 5200 år lang tidslinje. Breen nådde sitt holocene klimatiske minimum under den første fasen av den lille istiden, og beskriver en tradisjonell to-fase av LIA som bidro til variasjoner i sommertemperaturen etterfulgt av tilbaketrekning frem til i dag. Tidslinjen viser at isbreen har vært betydelig større enn tidligere, og at isbreens svingninger har vært påvirket av variasjoner i sommertemperaturen. Kryss-sammenligning mellom regionale registreringer og andre drivkrefter viser likheter i breenes vekst i periodene 2200, 4800 og 5100 kal. år BP - noe som gir bevis for TSI-påvirkede isbreer i regionen, gitt noen begrensninger i alderskontrollen. En kombinasjon av den konseptuelle modellen og AABR-teknikken har vist en grundig analyse av et område som ikke tidligere er undersøkt, og bekrefter bruken av den rådende modellen for å få et klarere bilde av områder som ikke tidligere er undersøkt.Assuming glacial fluctuations purely on land can be troublesome given the role of glacial overriding of landforms. Glacial lakes in the vicinity of glaciers can be used to assess glacier fluctuation and paleoclimate, helped by quaternary mapping and sediment analysis. This report examines late Holocene changes to the cirque glacier Gåbrokbreen at Svartisen, accompanied with the ‘Liestøl Equation’ to infer winter-balance at the Equilibrium Line Altitude (ELA) in line with changes in summer-ablation temperatures throughout a 5200-year timeline. The glacier reached its Holocene Climatic Minimum during the first phase of the Little Ice Age and details a traditional two-phase of the LIA helped variations in summer temperature followed by retreat until present day. The timeline reveals the glacier to have been significantly larger than previous day, with glacial fluctuations influenced by summer temperature variation. Cross comparison between regional records and other forcing mechanisms detail similarities of glacial growth during the periods 2200, 4800 and 5100 cal. yrs BP – adding evidence to TSI-influenced glaciations in the region given some limitations in age control. A blend of the conceptual model alongside the AABR technique has shown a thorough analysis of a site not previously examined and corroborates the use of the prevailing model in getting a clearer picture of areas not previously examined.Masteroppgave i geografiGEO350MASV-MEHAMASV-GEOGMPGEOGRMASV-PHY
Post-Parliamentary Career Prospects and Legislative Party Switching in the United Kingdom House of Commons
Get PDFLegislative party switching – in which Members of Parliament (MPs) change their party affiliation between elections – is a topic which has caught growing attention in comparative politics of the 21st century. Party switching challenges scholars to think somewhat differently about how party labels and resources impact the motivations and actions of MPs and political parties, and how voters respond to such changes. The existing literature on party switching is broad, covering established and new democracies on all continents, and focusing on different motivations. One topic that has not been covered, however, is how post-parliamentary career prospects influence MP’s thinking. Furthermore, there has not been an individual-level study of party switching in the United Kingdom, one of the world’s oldest democracies which institutions have been important for the development of other democracies. This thesis seeks to fill both gaps. Drawing on Müller and Strøm’s vote-office-policy model and Hirschman’s exit, voice and loyalty model, I argue that MPs with certain characteristics relating to their status are more likely to switch, as they will be more capable of seeking benefits and influence after their time in Parliament. Specifically, I use class as a metric for post-parliamentary prospects, and utilize a methodological design previously used in Yoshinaka’s studies of party switching in the United States, which tests motivations for party switching using a rare-events logit model. I look at party switching among UK MPs from 1979 to 2019. While the results do not confirm my hypotheses about post-parliamentary prospects and party switching, they do suggest that how MPs consider careers after Parliament impact switching to some degree, and scholars should consider this in the future. Furthermore, the study clearly establishes that party switching in the United Kingdom is a field which can be empirically tested in a comparable manner to other contexts, with the vote, office and policy motivations being in significant play: in line with previous literature, MPs are clearly motivated by both vote and policy considerations. This thesis represents a natural starting point for further research into both party switching in the UK, and how parliamentarians think about life after the legislature.MasteroppgaveSAMPOL350MASV-SAP
Når mediene påverker helsevesenet
Get PDFDenne masteroppgåva undersøker å sjå på korleis legar og jordmødre på Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus opplever mediadekninga av sin arbeidplass og korleis dei reflekterer over korleis denne påverkar deira arbeid. Bakgrunnen for problemstillinga er Grytten, Skau og Sørensen (2017) sin studie “The impact of the mass media on obstetricians' behavior in Norway”. Oppgåva prøver å ha eit blikk på den kvantitative forskinga gjort her, og gjennom dybdeintervju med fire helsepersonell og ein journalist få innsikt i korleis helsepersonell sine opplevingar kan være påverka av media.
Hovudfunna i oppgåva viser at helsepersonell ved Kvinneklinikken opplever eit intenst medietrykk frå lokalpressa, og dei opplever at fokuset er på negative enkeltsaker. Dette kjem saman med ei oppleving av at fremstillinga er uffulstendig og einsidig, og ei oppleving av at dei ikkje kan fremme si meining grunna taushetsplikt. Sosiale media spiller også ei rolle på dette trykket, og dette har blitt ein ny kanal for pasientar å kommunisere med andre i liknande situasjon og kome med kritikk utan at den vert kvalitetsikra eller at nokon kjem med motsegn. Vidare viser studien at det er indikasjonar på at det kan finnast defensiv medisin som ei konsekvens av medietrykket. Dette sjølv om det spriker frå Grytten, Skau og Sørensen (2017) sin konklusjon om at dette vil vise igjen i tal på keisarsnitt. Studia viser og korleis det er eit tydeleg skille mellom korleis helsepersonell opplever mediekvardagen og korleis den blirr framstilt av journalisten i intervjuet.
Samla konkluderer oppgåva med at det opplevde medietrykket kan skapa rom for refleksjon og meir kritisk tenkning av korleis ein arbeider, men det kan også være med på å skape eit miljø der ein istaden for å tenkje langsiktig kan velje løysingar som tenderer til defensiv medisin for å unngå at ein hamner i søkelyset. Dette kan i ytterste konsekvens ha effektar på helsevesenet ved at pasientar får dårlegare behandling og at helsepersonell vel å slutta i yrket fordi dei opplever trykket som for sterkt.Masteroppgave i medier og kommunikasjonMEVI350MASV-MEV
Evaluating Subsea Shales as a Geological Barrier for Nuclear Waste Through Numerical Modelling
Get PDFMasteroppgave i geovitenskapGEOV399MAMN-GEO
Trick or Treat? A Study of Halloween in Norwegian Elementary Schools
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan halloween markeres i et utvalg norske barneskoler, og hvordan slike markeringer kan analyseres som meningsbærende praksiser i lys av perspektiver på ritualer, levd religion og materialitet. Oppgaven er forankret i en kvalitativ, empirisk tilnærming, og i hovedsak på intervjuer med lærere og skolebibliotekarer fra tre ulike barneskoler. Hensikten med oppgaven er å forstå hva som faktisk skjer i skolehverdagen i tiden rundt halloween, hvordan praksisene begrunnes av de ulike aktørene, og hvordan halloween kan forstås som en markering med rituelle og religiøse funksjoner og uttrykk.
Med utgangspunkt i perspektiver fra Catherine Bell, Ronald Grimes, Nancy Ammerman, Meredith McGuire og David Morgan, analyseres halloween som en praksis som skaper struktur, fellesskap og stemning i skolen. Oppgaven viser at markeringen av halloween varierer i form og omfang, men ofte innebærer både dekorasjoner, aktiviteter som høytlesning og undervisningsopplegg tilknyttet halloween. Disse praksisene har et tydelig handlingsmønster som både er gjenkjennelig og meningsfullt for elevene. Informantenes beskrivelser av aktivitetene og det å «skape stemning» i klasserom og bibliotek viser hvordan halloween får funksjon som et ritualisert innslag i skolehverdagen – selv om det ikke nødvendigvis forstås som «religion».
Oppgaven viser også hvordan halloween kan tolkes i lys av Ammermans dimensjoner for å analysere hvordan religion leves og utøves i hverdagslivet – den materielle, den kroppslige, den estetiske, den emosjonelle og den åndelige dimensjonen. Gjennom analyser av praksiser som pynting, sanselige opplevelser og tilbakevendende aktiviteter som høytlesning, argumenterer jeg for at halloween kan forstås som et uttrykk for levd religion – ikke fordi det handler om tro, men fordi det gjør noe i og med skolens «sosiale liv». Oppgaven konkluderer ikke med at halloween er religion eller ikke-religion, men viser hvordan markeringen innehar funksjoner og uttrykk som kan sammenlignes med rituell praksis.This master thesis explores how Halloween is marked in a selection of Norwegian primary schools, and how such celebrations can be analyzed as meaningful practices through perspectives on ritual, lived religion, and materiality. The thesis is grounded in a qualitative, empirical approach, primarily based on interviews with teachers and school librarians from three different elementary schools. The aim is to understand what actually happens in everyday school life around Halloween, how the practices are justified by various actors, and how Halloween can be interpreted as a celebration with ritual and religious functions and expressions.
Drawing on theoretical perspectives from Catherine Bell, Ronald Grimes, Nancy Ammerman, Meredith McGuire, and David Morgan, Halloween is analyzed as a practice that creates structure, community, and atmosphere in the school. The thesis shows that Halloween celebrations vary in form and scope but often include decorations, activities such as storytelling, and education related to Halloween. These practices display recognizable and meaningful patterns of action for the students. The participants´ descriptions of these activities and of “creating atmosphere” in classrooms and libraries demonstrates how Halloween functions as a ritualized element in the school day – even though it is not necessarily understood as “religion.”
The thesis shows how Halloween can be interpreted through the lens of Ammerman´s dimensions for analyzing how religion is lived and practiced in everyday life – particularly the material, embodied, aesthetic, emotional, and spiritual dimensions. Through analyses of practices such as decorating, sensory experiences, and recurring activities like storytelling, the thesis argues that Halloween can be understood as an expression of lived religion – not because it is based on belief, but because it affects and shapes the school´s “social life”. The thesis does not conclude whether Halloween is religion or not but rather demonstrates how the celebration contains functions and expression that resemble ritual practice.Religionsvitenskap mastergradsoppgaveRELV350MAHF-RELVMAHF-LÆH
L’utilisation du français comme langue d’enseignement dominante dans les écoles en République démocratique du Congo. Une étude qualitative des témoignages et réflexions des participants congolais sur ce sujet lié à l'identité congolaise.
Get PDFSamandrag
Fransk er det dominerande undervisningsspråket i skulen i Den demokratiske republikken Congo (RDC). Gjennom denne kvalitative studien har eg prøvt å finna svar på i kva grad dette har verka inn på kongolesisk identitet. Synspunkt og erfaringar som kom fram i semistrukturerte intervju med kongolesiske deltakarar om temaet, har fungert som database for studiet.
Datamaterialet har vore analysert i lys av teori i høve til identitet, språk og skule.
Språk vert ofte trekt fram som sentralt i høve til utvikling av identitet, og skule som ein viktig arena for sosialisering, integrering og vidare deltaking i samfunnet. Ulike teoretiske tilnærmingar til undervisning i fleirspråkleg kontekst vektlegg behovet for støttande tilnærming i høve til elevane sitt oppvekstmiljø, deira erfaringar, språk og kultur. Førstespråket vert peika på som viktig i opplæringa både for elevane si akademiske og identitetsmessige utvikling.
Fleire understrekar at skulekvardag og undervisning ofte er prega av skeive maktforhold i samfunnet, blant anna gjennom undervisningsspråk, pensum, evaluering, og at elevar såleis vert gjevne ulike føresetnader for å kunna lukkast i skulen.
Denne studien viser at fransk som hovudundervisningsspråk i kongolesisk skule synest å komplisera skulesituasjon, utdanningsløp og identitetsutvikling for eit stort fleirtal av elevane. Eit gjennomgåande og underliggjande mønster i data var stor avstand mellom det som vart omtalt som «to verder», der fransk står fram nærmast som ei «demarkasjonslinje» mellom dei : innan skulen, mellom skule og samfunn og i samfunnet generelt mellom ein minoritet som kan fransk, og ein betydeleg majoritet som ikkje kan fransk. Majoriteten i den eine «verda» synest å mangla tilgang til storsamfunnet og dermed same moglegheiter som minoriteten i den andre «verda» har. Avstanden mellom «verdene» synest såleis å handla om tilgang/mangel på tilgang til mogelegheiter og ressursar, til respekt og verdigheit. Det franskspråklege fokuset i skulen synest å vera avgjerande både i høve til å initiera denne avstanden og for å kunna vidareføra og oppretthalda skiljet vidare i det kongolesiske samfunnet.
Eg konkluderer med at fransk som dominerande undervisningsspråk i skulen i RDC synest å ha hatt ein betydeleg innverknad på kongolesisk identitet både individuelt og på samfunnsnivå og synest blant anna å ha ført til ambivalens hos mange kongolesarar knytt til verdsetjing av afrikanske språk og afrikansk kultur i høve til fransk språk samt den kulturen fransk representerer i RDC.Fransk mastergradsoppgaveFRAN350MAHF-LÆFRMAHF-FRA