39449 research outputs found
Sort by
Når er faktagrunnlaget er sikkert nok for publisering i undersøkande journalistikk?
No full textMasteroppgave i gravejournalistikkUJO670MASV-GJO
Quantum Optimization Techniques for Graph Problems
No full textThis thesis explores quantum-inspired algorithms for graph-based combinatorial optimization, with a focus on the Maximum-Cut (Max-Cut) problem. We investigate three methods: Simulated Annealing (SA), Simulated Quantum Annealing (SQA), and exact Schrödinger Dynamics (SD). Max-Cut instances—including random graphs and the GSET benchmark suite—are mapped onto QUBO and transverse-field Ising Hamiltonians. We compare algorithmic performance, scaling behavior, and signatures of quantum phenomena.
Schrödinger Dynamics simulations, grounded in the adiabatic approximation, serve as a baseline for ideal quantum evolution and allow us to quantify the impact of the minimum energy gap for small graphs. SQA, implemented via path-integral Monte Carlo, is tuned through the quantum-temperature product (PT) to probe its ability to escape narrow energy barriers. We contrast its success probabilities and sweep-count scaling against classical SA.
Our results demonstrate that SQA captures key aspects of quantum annealing, yielding sub-exponential scaling for both random and GSET graph instances up to 10 000 nodes. A scaling advantage is observed over SA for most graph classes.
To further investigate emergent quantum behavior, we analyze spin-spin correlations along the Trotter dimension, identifying phase-transition–like signatures as system size increases.
These findings provide practical benchmarks for SQA on classical hardware, enhance our understanding of the adiabatic approximation in disordered graphs, and offer insight into emergent criticality in quantum-inspired optimization.Masteroppgave i fysikkPHYS399MAMN-PHY
The three rules of mountaineering and amodal volume completion
No full textWhen climbing a mountain, one is sometimes surprised at how the mountain turns out to be much taller than one initially believed. Wishful thinking easily comes to mind as an explanation for this, but we illustrate how this misjudgment may also be explained as a consequence of the perceptual experience of amodal volume completion.publishedVersio
Det er veldig greit å kunne ha et sånt støttehjul En kvalitativ undersøkelse om valg av private videregående skoler i Norge
No full textDenne masteroppgaven undersøker elevers valg av private videregående skoler i Norge, og hvilke motivasjonsfaktorer som elevene vektlegger som viktige for sitt skolevalg. Hovedproblemstillingen i oppgaven er derfor hvorfor elever i Norge velger en private videregående skole. Siden problemstillingen er relativt bred, begrenses studien ved fem underproblemstillinger, som spør om hva elevene vektlegger som deres viktigste motivasjoner, om elevene drar symbolske grenser ved valget av skole og i så fall hvilke, om foreldrene deres påvirker valget av skole og om deres utsagn speiles av deres sosiale bakgrunn.
Den private skolens rolle i samfunnet har vært et politisk diskusjonstema i Norge over lengere tid. Samtidig er det begrenset forskning på valget av en privat videregående og masteroppgaven har dermed som mål å bidra med ny kunnskap om elevenes subjektive motivasjonsfaktorer bak valget av en privat videregående skole. Oppgaven undersøker problemstillingene ved bruk av semi-strukturerte intervju. Totalt har jeg gjennomført elleve intervjuer med elever ved to ulike privatskoler. Skole A er en livssynsskole som bygger på et kristent verdisyn, og skole B er en ikke-ideell privatskole som driver uten et særskilt grunnlag. Skolenes ulikhet gjør at oppgaven blir en komparativ case studie, og gir en interessant mulighet til å undersøke ulike momenter i motivasjonene ved de to ulike skolene. I analysen tar oppgaven spesielt i bruk begrepene til Michelle Lamont om symbolske grenser, for å belyse enkelte grensedragninger som kommer frem i intervjuene. Elevenes sosiale bakgrunn blir videre klassifisert ved hjelp av ORCD-skjemaet, som er basert på Pierre Bourdieus sosiale rom.
Masteroppgavens funn tilsier at motivasjonene til å velge en privat videregående skole ofte er varierte og personlige. Samtidig kommer det frem i datamaterialet at rykter om gode lærere, gode sosiale miljøer og god personlig tilrettelegging er de viktigste motivasjonene blant oppgavens informanter. Oppgavens øvrige underproblemstillinger bidrar derimot til å vise at bildet ikke er så entydig, og igjennom analysen kommer det frem at også sosiale grenser, elevenes foreldre og delvis deres sosiale bakgrunn er betydningsfulle påvirkningsfaktorer ved elevenes skolevalg. Blant annet finner oppgaven at symbolske grenser både bidrar som motivasjon til å bytte skole, samtidig som grensedragninger blant elevene kan eliminere hvilke skoler som er aktuelle å velge for eleven. Foreldrene kan videre sees på som en påvirkning ved at de ofte hjelper elevene ved å finne aktuelle privatskoler å søke ved, og samtidig som en direkte ressurs til å gå ved skolen ettersom privatskolene koster penger. Elevenes sosiale bakgrunn spiller også inn, da ved hvor kritiske de stiller seg til privatskoler tidvis påvirkes av deres sosiale posisjon. Oppgavens hovedfunn er at ved den private skolen uten særskilt grunnlag har 6 av 7 informanter valgt skolen som en «plan-B» etter å først ha søkt seg inn på en offentlig skole. Dette byttet av skole blir ofte begrunnet med at den offentlige skolen føles for stor, og at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp og oppfølging av lærerne. De vektlegger derimot at situasjonen er annerledes ved den private skolen, der elevene merker en bedre oppfølging, og et bedre elev-lærer forhold.
Masteroppgaven kan dermed argumenteres for å bidra med ny kunnskap bak valget av privat videregående skole til feltet om skolevalg, og viser hvordan flere faktorer ser ut til å påvirke elevenes valg.MasteroppgavenSOS360MASV-SO
How and when screens are used: comparing different screen activities and sleep in Norwegian university students
No full textIntroduction: Screen use in bed has become a widespread habit, particularly among young people. This behavior has been associated with poor sleep, with some studies indicating that social media use may be especially detrimental. However, there is a scarcity of research directly comparing the relationship between various screen activities and sleep, and most existing studies focus on adolescents rather than young adults. This study aims to explore the relationship between screen use in bed and sleep among students, specifically comparing social media use to other screen-based activities.
Methods: This study utilized data from the cross-sectional Students’ Health and Wellbeing Study of 2022 and included n=45,202 participants aged 18-28 years. Regression analyses were used to assess the relationship between screen time in bed and sleep, comparing social media use with other activities.
Results: A one-hour increase of screen time after going to bed was associated with 59% higher odds of having symptoms of insomnia and a reduction in sleep duration of 24 minutes. The associations between screen time and sleep outcomes did not differ for social media use versus other activities. Independent of screen time, participants who exclusively used social media had lower odds of insomnia and longer sleep duration compared to those engaging in other activities or a mix of activities.
Discussion: The present study found that increased screen time in bed is linked to poorer sleep, across activity type. Future research should refine classifications, assess specific content, and employ experimental approaches to determine causal mechanisms.publishedVersio
The Age of the Archean Cooke Bluff barite deposit in the Pilbara Craton
No full textBarite represents a sparse component of Archean cratons and preserves an important record of oceanic and atmospheric processes, therefore significantly contributing to the understanding of early geochemical cycles on Earth. This thesis studies the geochemical composition of barite samples (multiple-S isotopes and Sr isotopes) from the Cooke Bluff deposit (Pilbara Craton – Western Australia) as well as U-Pb zircon ages from a sedimentary host rock, to determine its depositional age and address whether this sedimentary rock-hosted barite deposits represents a time-equivalent to 3260-3230 Ma barite deposits in the Kaapvaal Craton (South Africa).
U-Pb geochronology of detrital zircons indicates a maximum depositional age of 3486 ±1 Ma for the barite-rich sandstone directly underlying the Cooke Bluff barite deposit. Mass-independent fractionation of sulfur isotopes (δ34S, Δ33S, Δ36S) in the barite indicates that the Cooke Bluff deposit has a similar sulfur isotope signature as Paleoarchean barite deposited between 3260 and 3200 Ma and, more specifically, as the 3245 Ma Barite Valley deposit in the Kaapvaal Craton (South Africa). Moreover, the lowest 87Sr/86Sr ratios measured in the Cooke Bluff barite correspond to the Sr isotopic composition of Paleoarchean seawater at c. 3250 Ma, therefore placing the deposition of the Cooke Bluff barite between the 3245 Ma Barite Valley deposit and the 3260 Ma Stentor barite deposit.
This age also indicates that the Cooke Bluff barite deposit is most likely part of the 3290 – 3255 Ma Leilira Formation in the Sulphur Springs Group, and these findings confirm that similar barite deposits with contemporaneous depositional ages can be observed across the Archean Kaapvaal and Pilbara Cratons. It also suggests that the deposition of these barites was controlled by similar tectonic and environmental processes, a hypothesis supported by the possible existence of the Vaalbara supercontinent during the Paleoarchean.Masteroppgave i geovitenskapGEOV399MAMN-GEO
Floods and avalanches in a changing climate : Reconstructing frequency and seasonality from lacustrine records in southern Norway
No full textDe siste tiårene har ekstremvær blitt både hyppigere og mer intenst, en utvikling som er ventet å fortsette i takt med videre global oppvarming. Dette medfører en økning i klimarelaterte farer som flom og snøskred, med økt risiko for liv, infrastruktur og samfunn. Vår forståelse av hva som styrer endringene i disse prosessenes frekvens og sesongmessige variasjon er imidlertid begrenset. Det skyldes hovedsakelig at instrumentelle måleserier sjelden går lenger tilbake i tid enn det 20. århundre. For å forstå hvordan flom og snøskredaktiviteten har variert som respons på klimasvingninger over tusenvis av år må vi derfor ta i bruk geologiske arkiver som bevarer spor av fortidens ekstreme hendelser, som for eksempel innsjøer. Her bevares spor av prosesser i nedslagsfeltet i form av sedimentære lag. Ved hjelp av sedimentkjerner kan disse lagene identifiseres og kvantifiseres, og lange tidsserier gjenskapes. Hovedmålet i denne avhandlingen har vært å rekonstruere flom- og snøskredfrekvensen i Sør-Norge gjennom holocen, for å sette dagens observerte økning i et langtidsperspektiv. Målet er å øke vår forståelse av hvilke mekanismer i klimasystemet som styrer ekstremvær, og hvordan disse har variert over tid. Ved å se til fortiden kan vi bedre forstå hva vi har i vente – kunnskap som er avgjørende for å iverksette effektive klimatilpasningstiltak. Avhandlingen bygger på nye rekonstruksjoner fra innsjøer på Sørlandet og i Hardanger, som sammenlignes med eksisterende data fra Vest- og Østlandet samt andre paleoklimatiske arkiver, for å belyse hvordan flommer og snøskreds frekvens og sesongvariasjon henger sammen med klimadynamikken i Nord-Atlanteren.
Innsjøenes nedslagsfelt er kartlagt ved hjelp feltbasert kvartærgeologisk kartlegging, supplert med fjernmålingsanalyser (flyfoto og LiDAR). Innsjøenes batymetri er målt med ekkolodd, mens CHIRP-profiler gir innsyn i sedimentfordelingen. For å beskrive sedimentenes egenskaper er høyoppløselige skannerdata benyttet: magnetisk susceptibilitet (MS), røntgen-fluorescens (XRF) og CT-skanning, sammen med analyser av sedimentenes fysiske egenskaper: tørrbulkdensitet (DBD), glødetap (LOI) og kornstørrelsesanalyse. Etter å ha fastslått flommer og snøskreds sedimentologiske «signatur», ble sedimentlagene identifisert og kvantifisert ved hjelp av to uavhengige metoder: endringsrater i XRF-dataene og terskelbasert klassifisering av CT-data.
Avhandlingen baserer seg på tre vitenskapelige artikler. Artikkel I presenterer det første flomarkivet fra Sørlandet og skiller mellom regnflommer og snøsmelteflommer basert på sedimentlag fra innsjøen Lygne i Agder. Ved å korrelere den øvre delen av sedimentkjernen med instrumentelle vannføringsdata fastslo vi at minerogene lag samsvarer med regnflommer og at lag med organisk materiale samsvarer med snøsmelteflommer. Regnflommer dominerte under det holocene klimatiske optimumet (>6000 cal. år BP), da klimaet var preget av varme somre og kalde, tørre vintre. Etter ~6000 cal. år BP inntraff et gradvis skifte mot kaldere somre og mildere, mer nedbørrike vintre, som favoriserte snøsmelteflommer – en utvikling som kulminerte under den lille istid. Studien peker på temperatur som årsak til endringer i flomregime, og antyder at dagens oppvarming, med varmere somre og vintre, kan føre til flere regnflommer – både i sommer- og vinterhalvåret. Høyfrekvente variasjoner i flomaktivitet over kortere tidsintervaller (hundreårsskala) tolkes som et resultat av skiftende atmosfæriske sirkulasjonsmønstre, særlig endringer i den nordatlantiske oscillasjonen (NAO).
Artikkel II presenterer en rekonstruksjon av storflommer fra terskelinnsjøen Berse i Tovdalsvassdraget, helt sør i Norge. Når store nok flommer inntreffer strømmer vann fra Tovdalselva direkte over terskelen slik at flomsedimenter avsettes i innsjøen. Rekonstruksjonen viser at frekvensen av storflommer var høy i to perioder: mellom 7000 og 5000 cal. år BP, og fra ca. 2300 cal. år BP til i dag, med desidert høyest aktivitet under den lille istid. Ved å korrelere sedimentarkivet med instrumentelle data fra de siste 120 årene, ser vi at flomaktiviteten samsvarer med økt vinternedbør og en positiv NAO-indeks. Tilsvarende mønstre i eldre deler av arkivet tyder på at sammenhengen mellom atmosfærisk sirkulasjon og flomfrekvens har vært stabil gjennom store deler av holocen, spesielt i den neoglasiale perioden. Studien viser dermed at de største flommene i regionen styres av svingninger i vestavindsbeltet og fukttransport fra Nord-Atlanteren.
Artikkel III rekonstruerer den holocene snøskredaktivitet Vest-Norge basert på sedimenter fra innsjøen Vatnasetvatnet i Hardanger. Innsjøen ligger nedenfor en bratt (30-50˚) nordvendt fjellside, der snø fra de sydvestlige vinterstormene akkumuleres. Skredaktiviteten var lav under det holocene klimatiske optimumet, men økte fra rundt 4300 kal. år BP, med høyest frekvens fra 2300 kal. år BP og under den lille istid. Resultatene viser at snøskredfrekvensen er nært knyttet til vinterklima og samsvarer godt med regionale brerekonstruksjoner. Over lange tidsrom sammenfaller økt skredaktivitet med den gradvise, astronomisk styrte overgangen fra kalde til mildere og mer nedbørrike vintre. Over kortere tidsrom tolkes variasjonen å reflektere endringer i atmosfærisk sirkulasjon, spesielt NAO og styrken på vinterstormene.
I avhandlingen presenteres en syntese av nye og eksisterende flom- og snøskred-rekonstruksjoner fra Sør-Norge. Sammenstillingen viser at frekvensen og typen hendelser har variert systematisk i takt med endringer i det Nord-Atlantiske klimasystemet og er særlig knyttet til vintertemperatur, vinternedbør og atmosfæriske sirkulasjonsmønstre. Basert på regionvis grupperte og normaliserte dataserier identifiseres tre hovedfaser: (1) Tidlig og midtre Holocen (10 000–6000 kal. år BP): Klimaet var preget av varme somre og kalde, tørre vintre. Potensialet for snøakkumulasjon var lav, breene smeltet bort og både flom- og skredfrekvensen var lav. Noen lokaliteter, som innsjøen Lygne (Artikkel I), viser tegn til økt sommernedbør og flere regnflommer – trolig som følge av et mer intenst hydrologisk kretsløp. (2) Midtre holocen (6000–4200 kal. år BP): Et gradvis skifte mot mer nedbørrike vintre ga økt frekvens av både flom og snøskred. Flere arkiver viser tegn til klimainstabilitet – med store forskjeller mellom regionene og raske skifter mellom regn- og snøsmeltedominert flomaktivitet (Artikkel I). Perioden viser også de første indikasjonene på påvirkning fra NAO, særlig i kystnære strøk. (3) Sen holocen (etter 4200 kal. år BP): Klimaet var preget av kaldere somre og varmere, fuktigere vintre. Stormaktiviteten økte og medførte høyere flom- og skredfrekvens i hele regionen, med markerte topper rundt 3000, 1500 og under den lille istid (~400-100 kal. år BP). Store svingninger i frekvens av hendelser mellom århundrer tyder imidlertid på stor ustabilitet som trolig kan knyttes til små endringer i det atmosfæriske sirkulasjonsmønsteret.
Sammenstillingen viser at ekstreme hendelser i Sør-Norge i stor grad styres av vinterklima og stormbaner. Fremtidig oppvarming vil trolig føre til økt vinternedbør og hyppigere regnflommer, særlig i lavtliggende strøk, mens snøsmelteflommer kan avta i takt med minkende snødekke.In recent decades, extreme weather has become more frequent and intense, increasing the risk of climate-related hazards such as floods and snow avalanches. These events threaten lives, infrastructure, and society and are expected to intensify further as global temperatures rise. However, our understanding of the climatic drivers behind their frequency and seasonal variability is limited, primarily because instrumental records rarely span beyond the 20th century. To assess how flood and avalanche activity has varied in response to past climate fluctuations over millennial timescales, we must turn to geological archives that preserve evidence of past events. Lakes offer such archives: sedimentary layers deposited in response to catchment processes can be identified in sediment cores and used to reconstruct long-term records. The primary aim of this thesis is to reconstruct the Holocene frequency of floods and snow avalanches in southern Norway and to place the observed recent increase in these hazards within a long-term climate perspective. By understanding past change, we can better anticipate the future, an essential step toward effective climate adaptation. This thesis is based on new palaeoreconstructions from lakes in southernmost and southwestern Norway, analysed alongside existing records from western and eastern Norway and other palaeoclimate proxies. Together, these datasets are used to explore how large-scale climate dynamics have influenced the frequency and seasonality of floods and avalanches in the North Atlantic region.
Catchment characteristics were assessed through field-based quaternary geological mapping and remote sensing analyses (e.g., aerial imagery and LiDAR). Bathymetry was mapped using echo sounders, and CHIRP profiles assessed sediment distribution within the lakes. Sediment properties were characterised using high-resolution scanning techniques: magnetic susceptibility (MS), X-ray fluorescence (XRF), and CT scanning, supplemented by physical property analyses: dry bulk density (DBD), loss-on-ignition (LOI) and grain size. Once the sedimentological fingerprint of floods and avalanches was established, deposits were identified and quantified using two independent methods: rate of change (RoC) calculations from XRF data and threshold-based classification of CT data.
The thesis is based on three scientific papers. Paper I presents the first flood reconstruction from southernmost Norway and distinguishes between rainfall- and snowmelt-triggered floods based on sediment layers from Lake Lygne. By correlating the upper part of the sediment core with instrumental discharge data, we established that minerogenic layers correspond to rainfall floods, while organic layers reflect snowmelt floods. Rainfall was the predominant flood regime during the Holocene Thermal Maximum (>6000 cal yr BP) when the climate was characterised by warm summers and cold, dry winters. After ~6000 cal yr BP, a gradual shift toward cooler summers and milder, wetter winters favoured snowmelt floods, an evolution culminating during the Little Ice Age (LIA). The study identifies temperature as the primary driver of flood regime changes and suggests that ongoing warming, with warmer summers and winters, may lead to increased frequency of rainfall floods in both summer and winter. High-frequency fluctuations in flood activity on centennial timescales likely reflect shifts in atmospheric circulation patterns, particularly changes in the North Atlantic Oscillation.
Paper II presents a reconstruction of extreme floods from Lake Berse, a threshold lake in the Tovdalselva River system in southernmost Norway. During large floods, water from the Tovdalselva overtops the threshold and transports flood sediments directly into the lake. The reconstruction shows the frequency of extreme events was high during two periods: between 7000 and 5000 cal yr BP and from around 2300 cal yr BP to the present, with peak activity during the LIA. By comparing the sediment record with instrumental data from the past 120 years, a clear relationship emerges between flood activity, increased winter precipitation, and a positive NAO index. Similar patterns in older parts of the archive suggest that the link between atmospheric circulation and flood frequency has persisted throughout the Holocene, particularly during the Neoglacial period. The study shows that the most extreme floods in the region are governed by fluctuations in the westerlies and moisture transport from the North Atlantic.
Paper III reconstructs Holocene snow avalanche activity in western Norway based on lake sediments from Vatnasetvatnet. The lake is at the foot of a steep (30–50˚) north-facing slope, ideal for accumulating snow delivered by the predominant southwesterly winter storms. Avalanche activity was low during the Holocene Thermal Maximum but increased from around 4300 cal yr BP, peaking after 2300 cal yr BP and during the LIA. The results show that avalanche frequency is closely linked to winter climate and aligns with regional glacier reconstructions. Over millennial timescales, periods of increased avalanche activity coincide with the gradual, orbitally driven shift from cold, dry winters to milder, wetter ones. On shorter timescales, fluctuations in avalanche frequency are interpreted to reflect atmospheric circulation changes, particularly the strength of the NAO and the trajectory of winter storms.
Chapter 4 synthesises new and existing flood and avalanche records across southern Norway. The compilation demonstrates that both the frequency and type of events have varied systematically in response to changes in North Atlantic climate dynamics, particularly in winter temperature, precipitation, and atmospheric circulation. Three main phases are identified: (1) Early to mid-Holocene (10,000–6000 cal yr BP): Warm summers and cold, dry winters prevailed, limiting snow accumulation and resulting in low flood and avalanche frequencies. Some sites, such as Lake Lygne (Paper I), exhibit signs of intensified summer rainfall and rain-triggered floods, likely linked to an intensified hydrological cycle. (2) Mid-Holocene (6000–4200 cal yr BP): A gradual shift toward wetter winters led to increased flood and avalanche activity. Several archives indicate climatic instability, with significant regional differences and rapid shifts between rainfall- and snowmelt-dominated flood regimes (e.g., Paper I). This period also marks the first indications of NAO influence, particularly along the coast. (3) Late Holocene (after 4200 cal yr BP): The climate featured colder summers and warmer, wetter winters. Storminess intensified, leading to increased flood and avalanche frequency throughout the region, with peaks around 3000, 1500, and during the LIA. However, high-amplitude variability between centuries points to instabilities, likely related to subtle shifts in atmospheric circulation patterns.
The synthesis demonstrates that extreme events in southern Norway are closely tied to winter climate and atmospheric circulation. Future warming will likely result in more frequent rainfall floods, particularly in low-lying catchments, while snowmelt-related floods may decline due to reduced snowpack.Doktorgradsavhandlin
Når høye krav møter lav kontroll: betydningen av sosial støtte for sykepleieres jobbtilfredshet. En kvalitativ studie av sykepleieres arbeidsbelastning
No full textMasteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologiHEFR395MAPS-HEF
Tidlig kommunikasjon og samspill: En kvantitativ studie om sammenhengen mellom språkferdigheter og sosiale ferdigheter hos barn i 4-5 års alderen
No full textMasteroppgave i spesialpedagogikkSPED395MAPS-SPEDMAPS-PE
Styring i spenningsfeltet mellom ideal og praksis. Ein casestuide av samhandling mellom politisk og administrativ toppleiing i møte med ei økonomisk krise
No full textMasteroppgave i kommunal ledelseEXECUTIVE670EXEC67