39449 research outputs found
Sort by
Harnessing Visualization to Enhance Digital Twin in Health Applications
Get PDFDigital twins simulate patient conditions and treatment processes in healthcare, but their interpretation remains a challenge. This study reviews existing literature on visualization tools, specifically dashboards and infographics, and their application in digital twin healthcare systems. Dashboards support healthcare professionals by offering interactive, real-time data, while infographics simplify complex data for public engagement. Through case studies, the paper highlights the visualization principles of both tools. The findings suggest that improved visualization methods are crucial for advancing digital twin adoption in healthcare.publishedVersio
La théorie décliniste de Michel Houellebecq : l’exemple du traitement des personnes âgées dans Anéantir.
Get PDFFransk mastergradsoppgaveFRAN350MAHF-LÆFRMAHF-FRA
Understanding the pathogenesis of human pulmonary tuberculosis from archival material of the pre-antibiotic era, 1931-1947
Get PDFSammendrag
Introduksjon: Tuberkulose (TB) er en smittsom sykdom, og mer enn 80 % av pasientene har lungesykdom. Primær og post-primær TB er distinkte enheter. Primær TB oppstår når personen blir infisert med Mycobacterium tuberculosis (MTB) for første gang uten tidligere immunitet, mens post-primær TB oppstår når personen har utviklet immunitet mot den primære infeksjonen. Post-primær TB forekommer kun hos mennesker, og ingen dyremodell etterligner den faktiske patologien ved post-primær TB. Nesten 50 % av TB-pasientene dør dersom de ikke får behandling. Verdens helseorganisasjons definisjon av TB-dødelighet tar ikke hensyn til om dødsårsaken var TB eller andre ikke-TB-relaterte komorbiditeter.
Mål: Hovedmålet var å forstå den immunologiske patogenesen ved menneskelig post-primær TB og utføre en dyptgående studie av de tidlige lesjonene. Å lære om faktorene knyttet til dødelighet ved TB gjennom analyse av historiske epidemiologiske og obduksjonsdata, samt tilhørende vevsmateriale fra den pre-antibiotiske æraen (1931-47).
Materiale og metoder: En retrospektiv studie ved ett senter, som dekket perioden 1931-1947, ble gjennomført ved Gade Institutt for Patologi, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Norge. Obduksjonsdata for 269 tilfeller ble samlet inn fra obduksjonsjournaler, og epidemiologiske data fra samme periode ble samlet inn fra Norske Offisielle Statistikkbøker. Humant vev ble samlet inn fra patologiarkivene ved Patologisk Institutt, Gade Institutt.
Resultater: I epidemiologiske rapporter utgjorde pulmonal TB 81 % og ekstrapulmonal TB 19 % av alle TB-dødsfall. Imidlertid, i obduksjonsjournalene, døde kun 21 % (n = 36/169) av tilfellene med aktiv pulmonal TB som følge av TB. Ekstrapulmonal involvering var signifikant assosiert med høyere dødelighet (OR = 3,27, CI = 1,91 – 5,61) og utgjorde 79 % av dødsfallene som kan tilskrives TB (Papir 1).
Histologiske presentasjoner av TB-lesjoner viste stor variasjon innenfor en enkelt lunge. Post-primær TB skilte seg fra primær TB og startet som en lungebetennelse, preget av infiltrering av skumaktige makrofager som inneholdt mykobakterielle antigener i alveolene. Den typiske granulomatøse betennelsen, som er karakteristisk for TB-lesjoner, dukket opp senere i post-primær TB og omringet de pneumoniske lesjonene. Disse post-primære granulomene inneholdt færre mykobakterielle antigener sammenlignet med nekrotisk lungebetennelse (Papir 2).
I tidlige alveolære lesjoner viste makrofager en blandet fenotype, klassisk aktiverte makrofager (M1) og selektivt aktiverte makrofager (M2), uttrykte programmert død-ligand (PDL-1), og var kompartimentert i alveolarrummet. T celler uttrykte programmert død protein-1 (PD-1) og var kompartimentert i interstitiell vegg rundt tidlige alveolære lesjoner. MTB-antigener og (matrix metalloproteinaser) MMP-9 ble også funnet i tidlige lesjoner. I nekrotiske alveolære lesjoner viste makrofager overveiende M1-morfologi og uttrykte PDL-1, og det var en økt uttrykkelse av MTB-antigener og tilstrømning av T celler, hovedsakelig CD8+, i nekrotiske alveolære lesjoner. Etter hvert som de tidlige alveolære lesjonene utviklet seg mot nekrotiske alveolære lesjoner, økte uttrykket av PDL-1, PD-1, CD8+ celler og MTB-antigener (Papir 3).
Proteomikk-analyse av tidlige lesjoner i menneskelig post-primær TB identifiserte fire Mycobacterium tuberculosis proteiner: mihF, groEL2, RV2971 og cycA. Sammenligning av tidlige lesjoner med nekrotiske lesjoner viste betydelig mer RV2971-protein uttrykt i tidlige lesjoner, mens mihF ble uttrykt i nekrotiske lesjoner (Papir 4).
Konklusjon(er): Dødeligheten hos de fleste TB-pasientene skyldtes enten komorbide tilstander eller ekstrapulmonal involvering. Pulmonal TB alene utgjorde 21 % av dødeligheten relatert til TB. Post-primær TB startet som lungebetennelse, og i de tidlige lesjonene ble det observert kompartimentalisering av makrofager i alveolene og T celler i interstitiet. PDL-PD1-veien bidro sannsynligvis til mykobakterienes vekst ved å unngå vertens immunrespons. Proteomikk-analyse av utvalgte lesjoner var en unik tilnærming for å identifisere Mycobacterium tuberculosis proteiner som uttrykkes in vivo.Introduction: Tuberculosis (TB) is an infectious disease and more than 80% of patients have pulmonary involvement. Primary and post-primary TB are distinct entities. Primary TB occurs when the person is infected with Mycobacterium tuberculosis (MTB) for the first time without prior immunity, and post-primary TB occurs when the person has developed immunity against the primary infection. Post-primary TB occurs only in humans, and no animal model mimics the actual pathology of post-primary TB. Nearly 50% of TB patients die if not untreated. World Health Organization's definition of TB mortality does not consider whether the cause of death was TB or other non-TB co-morbidities.
Objectives: The main objective was to understand the immune pathogenesis of human post-primary TB and conduct an in-depth study of its early lesion. Learn about the factors associated with mortality in TB by analyzing the historical epidemiological and autopsy records and corresponding tissue material from the pre-antibiotic era from 1931-47.
Materials and Methods: A single-center retrospective study covering the period 1931-1947 was conducted at Gade Institute of Pathology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. Autopsy data for 269 cases were collected from autopsy journals, and epidemiological data from the same period were collected from Norwegian Official Statistics books. Human tissue was collected from the pathology archives at the Department of Pathology, Gades Institute.
Results: In epidemiological reports, pulmonary TB accounted for 81% and extrapulmonary TB for 19% of all TB deaths. However, in autopsy records, only 21% (n = 36/169) of cases with active pulmonary TB died due to TB. Extrapulmonary involvement was significantly associated with higher mortality (OR = 3.27, CI = 1.91 – 5.61) and constituted 79% of deaths attributable to TB (Paper 1).
Histological presentations of TB lesions showed great diversity within a single lung. Post-primary TB differed from primary TB and started as pneumonia characterized by infiltration of foamy macrophages containing mycobacterial antigens within the alveoli. The typical granulomatous inflammation, i.e. hallmark of TB lesions, appeared later in the post-primary TB and surrounded the pneumonic lesions. These post-primary granulomas contained less mycobacterial antigens as compared to necrotic pneumonia (Paper 2).
In early alveolar lesions, macrophages showed mixed phenotype, classically activated macrophages (M1) and selectively activated macrophages (M2), expressed programmed death-ligand (PDL-1), and were compartmentalized in the alveolar space. Whereas T cells expressed programmed death protein-1 (PD-1) and were compartmentalized in the interstitial wall surrounding early alveolar lesions. MTB antigens and matrix metalloproteinases (MMP-9) were also found in early lesions. In necrotic alveolar lesions, macrophages showed predominant M1 morphology and expressed PDL-1, and there was an increased expression of MTB antigens and the influx of T cells, mainly CD8+, as compared to the early lesions. As early alveolar lesions progressed towards necrotic alveolar lesions, expression of PDL-1, PD-1, CD8+ cells, and MTB antigens increased (Paper 3).
Proteomics analysis of early lesions of human post-primary TB identified four Mycobacterium tuberculosis proteins: mihF, groEL2, RV2971 and cycA. Comparison of early lesions with necrotic lesions showed significantly more RV2971 proteins expressed in early lesions while mihF expressed in necrotic lesions (Paper 4).
Conclusion: Mortality in most TB patients was either due to comorbid conditions or extrapulmonary involvement. Pulmonary TB alone accounted for 21% of mortality due to TB. Post-primary TB started as pneumonia, and in the early lesion, compartmentalization of macrophages in the alveoli and T cells in the interstitium was observed. The PDL-PD1 pathway probably facilitated the mycobacterial growth by evading host immunity. Proteomics analysis of selected lesions was a unique approach to identifying in vivo expressed Mycobacterium tuberculosis proteins.Doktorgradsavhandlin
Hvordan forstår elever med norsk som andrespråk ord i en realfaglig tekst på studiespesialiserende utdanningsprogram?
Get PDFI denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan elever med norsk som andrespråk forstår ord i en realfaglig tekst som blir brukt i undervisningen på studiespesialiserende utdanningsprogram. Det ble tatt utgangspunkt i lærebokteksten «Kjemiske bindinger», som inngår i læreboken Naturfag SF. Læreboken skal dekke læreplanen i NAT01-04 for Vg1. De som deltok i undersøkelsen, var elever i to klasser på voksenopplæringen. Elvene hadde til felles at de har kort botid i Norge og et annet morsmål enn norsk. Oppgaven har åpnet for å si noe om deres reseptive ferdigheter, når det kommer til å forstå ord som kjennetegner realfaglige tekster.
Oppgaven bygger hovedsakelig på teori om ordforståelse og ordlæring, norsk som andrespråk og realfaglig språk, samt tidligere forskning fra ordforrådsfeltet (hovedsakelig i en andrespråklig kontekst). Det er også noe teori om tekstforståelse. Sentrale forskere i norsk sammenheng er Anne Golden, Lars Anders Kulbrandstad, Torodd Kinn, Eva Maagerø og Dagrun Skjelbred. Ordkunnskap ble definert med utgangspunkt i stadiemodellen til Mary E. Curtis. Den har også vært aktuell for Golden. Noe av den norske forskningen ble supplert med internasjonale perspektiver på andrespråk, fra bl.a. fra Elke Peters og Batia Laufer.
For å undersøke den overnevnte problemstillingen ble det brukt både kvantitative og kvalitative tilnærminger. I den første undersøkelsen skulle informantene streke under ord de syntes var vanskelige å forstå i lærebokteksten. Deretter skulle de forklare ti av ordene fra den samme teksten i et ordforklaringsskjema. Denne undersøkelsen skulle også gi svar på hvordan de ville forklare et utvalg ord, og om det var noen ordtyper som virket spesielt utfordrende å forstå. Det var i alt ti informanter som deltok undersøkelsene. Senere ble fire av dem intervjuet. Samlet ga metoden rom for å undersøke flere sider ved ordkunnskapen.
Undersøkelsene tilsa at mange ord i teksten var delvis forstått av informantene og at det var liten forskjell på hvor godt ulike ordtyper ble forstått.In this thesis, I have investigated how students with Norwegian as their second language understand words in a natural science text that is used in general education studies. The text called «Kjemiske bindinger» («Chemical bonds») which is a part of the textbook Naturfag SF (Science), was used as a base for the thesis. The textbook covers NAT01-04, which is the curriculum for the 1st Year HS in Norway. Those who took part in the thesis were students in two adult education classes. The students had in common that they had lived in Norway for a short time and have a mother tongue other than Norwegian. The theisis has provided insights into their receptive skills, specifically in words that characterize scientific texts.
The thesis is mainly based on theory about word comprehension and word learning, Norwegian as a second language, and the language of science, as well as previous research in the field of vocabulary (primarily in a second language context). There is also some theory on text comprehension. Key researchers in the Norwegian context include Anne Golden, Lars Anders Kulbrandstad, Torodd Kinn, Eva Maagerø and Dagrun Skjelbred. I have used the term word knowledge as defined in Mary E. Curtis´s stage model, which has also been relevant for Golden. Some of the Norwegian research was supplemented with international perspectives on second languages, such as those from Elke Peters and Batia Laufer.
To investigate the above-mentioned problem, both quantitative and qualitative approaches were used. In the first thesis, the informants were to asked to underline words they found difficult to understand in the textbook text. Then, they had to explain ten of the words from the same text in a word explanation schema. This thesis aimed to determine how they would explain a selection of words and whether there were any types that seemed particularly challenging to understand. A total of ten informants participated in the thesis. Later, four of them were interviewed. Overall, the method allowed for the investigation of several aspects of word knowledge.
The thesis indicated that many words in the text were somewhat understood by the informants and that there was little variation as to how well different types of words were understood.Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteraturNOLISP350MAHF-NORDMAHF-LÆN
Compensation for disruption claims - An analysis of the cause- and evidence requirements for compensation for disruption claims.
No full textMasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU
I kva grad opplever medarbeidarar leiing på ulike måtar alt etter om dei vert fjernleia eller nærleia? Kor god balanse er det mellom tillit og kontroll i leiing hos Statsforvaltaren i Vestland?
Get PDFFormålet med masteroppgåva har vore å setje søkelys på fjernleiing og nærleiing, og kva element av tillitsbasert leiing det er i det å leie medarbeidarar på ulike geografiske kontorstader. Problemstillinga er avgrensa til organisasjonen Statsforvaltaren i Vestland.
I masteroppgåva er det nytta kvantitativ metode for å måle erfaringar, haldingar mm. i eit så stort utval som mogleg hos Statsforvaltaren i Vestland.
Nærleiing og fjernleiing kan skildrast som ei leiingsform, og det er ikkje ein eigen leiingsteori. Nærleiing er når leiar og medarbeidar er lokalisert på same stad og jobbar saman frå same kontorlokale. Tilsvarande vil fjernleiing vere når leiar og medarbeidar ikkje er lokalisert på same stad og jobbar frå ulike kontorlokale.
Funna i litteratur og forsking om fjernleiing, nærleiing og tillitsbasert leiing, fortel oss at kommunikasjon, relasjonar, meistring, organisasjonskultur, tydlege rammer og forventningsavklaring er noko av det som er viktig for å skape indre motivasjon hos medarbeidarane.
Dei som er nærleia har hyppigare kontakt med leiaren sin enn dei som er fjernleia. Både dei som er nærleia og fjernleia opplever høg grad av autonomi. Dei som vert nærleia opplever meir tillit frå leiar når det gjeld kompetanse, innsats og tidsbruk, og dei som vert fjernleia opplever mindre hyppig oppfølging frå leiar, men opplever å ha meir autonomi og innflyting på avgjerder.Masteroppgave i kommunal ledelseEXECUTIVE670EXEC67
Do You See Your Resources? – A Photovoice Study of Younger and Older Volunteers’ Description and Use of Their Resources
Get PDFBakgrunn: Når man arbeider frivillig, brukes ressurser til fordel for andre. Å være bevisst på sine egne ressurser kan være helsefremmende. Å kombinere unge og eldre voksne for å utforske hvilke menneskelige ressurser de ser og bruker i frivillig arbeid gjennom et salutogent perspektiv, har ikke blitt undersøkt i tidligere forskning.
Hensikt: Gjennom et salutogent perspektiv utforsket vi hvordan unge og eldre voksne som engasjerte seg i frivillig arbeid identifiserte og beskrev sine ressurser, og hvordan de brukte dem i konteksten av frivillig arbeid. I tillegg sammenlignet vi aldersgruppenes perspektiver.
Metode: I denne kvalitative studien ble data samlet inn med bruk av fotostemme som metode gjennom gruppediskusjon. Deltakerne besto av fire unge (18-34) og fem eldre (60+) voksne fordelt på to grupper. De arbeidet frivillig ved flere forskjellige frivillige organisasjoner.
Resultat: Deltakerne så og beskrev ressursene sine gjennom bildene de hadde tatt. De beskrev ressurser som personlige egenskaper, kunnskaper og erfaringer, ferdigheter, personlige interesser, verdier og tid. Deltakerne viste en bevissthet om ressursene sine og hvordan de brukte dem til å håndtere ulike situasjoner i det frivillige arbeidet. Begge aldersgruppene diskuterte liknende motivasjoner, men hadde ulike syn på ressursen tid.
Konklusjon: Det kan være helsefremmende å være bevisst på sine egne ressurser og vite hvordan man kan mobilisere dem. Det så ut til at deltakerne kunne styrke sin opplevelse av sammenheng gjennom frivillig arbeid. Begge aldersgruppene identifiserte de samme ressursene og hadde i hovedsak de samme motivasjonene for frivillig arbeid.Background: When one volunteers, resources are used for the benefit of others. Being aware of one’s own resources may promote health. Combining young and older adults to explore which human resources they see and use in voluntary work through a salutogenic perspective has not been investigated in previous research.
Aim: Through a salutogenic perspective, we explored how young and older adults who volunteered identified and described their resources and how they use them in the context of volunteering. In addition, we investigated how the age groups’ perspectives compared.
Methods: In this qualitative study, data was collected using photovoice as a method through group discussion. Participants consisted of four young (18-34) and five older (60+) adults, divided in two groups. They volunteered in several different voluntary organisations.
Results: The participants saw and described their resources through the photos they had taken. They described resources such as personal characteristics, knowledge and experiences, skills, personal interests, values, and time. The participants showed an awareness of their resources and how they used them to handle various situations when volunteering. Both age groups discussed similar motivations but had different aspects on the resource of time.
Conclusion: It can be health promoting to have an awareness of one’s own resources and knowing how to mobilise them. It appeared that the participants could strengthen their sense of coherence through their voluntary work. Both age groups identified similar resources and had mainly similar motivations for volunteering.Masteroppgave i helsefremmende arbeid og helsepsykologiHEFR395MAPS-HEF
A deep dive into the genetic Landscape of Norwegian Coastal Cod
Get PDFBakgrunn: Atlanterhavstorsken (Gadus morhua) er en økonomisk viktig fisk utbredt over store deler av det nordlige Atlanterhavet, hvor Norge huser noen av de mest tallrike torskebestandene og fiskeriene som fortsatt finnes. Historisk sett, har arten vært grunnlaget for svært viktige marine fiskerier i mange land, hvorav flere har opplevd veldokumenterte bestandskollapser, delvis på grunn av overbeskatning. Torsk er preget av genetisk distinkte komponenter med ulike livshistorie-strategier, hvor noen bestander migrerer mellom gyte- og beiteområder, mens andre er mer stasjonære og holder seg innenfor enkelte fjorder eller kystområder. Tidligere genetiske studier som har gitt innsikt i bestandsstruktur, har avdekket betydelige genetiske forskjeller i deler av genomet mellom både den vandrende nordøstarktiske torsken, (NEAC), den hav-levende Nordsjøtorsken (NSC) og den mer stasjonære kysttorsken (CC). Det er også påvist genetisk differensiering blant kysttorskpopulasjoner i en nord-sør-gradient, som er foreslått å være påvirket av en geografisk gradient av innkrysning mellom NEAC og CC, og mellom NSC og CC.
Design: Det ble gjennomført en omfattende innsamling av kysttorsk langs norskekysten med mål om å samle individer både langs kysten og inne i fjorder. Et utvalg av disse prøvene (n individ = 2768) ble analysert for 148 SNP’er for å påvise genetisk struktur langs kysten, inkludert strukturen innad i fjordsystemene. Basert på disse funnene ble et antall individer helgenomsekvensert (WGS) for å undersøke potensiell finmasket genomisk struktur og estimere innkrysning mellom CC og NEAC. Først ble innkrysning estimert ved å sekvensere 48 individer fra tre fjorder i Nord-Norge, 24 fra ytre deler og 24 fra indre deler. Deretter ble 21 individer fra Vefsn, 20 fra Sognefjorden og 20 fra Boknafjorden sekvensert for å undersøke genomisk struktur langs hele kysten. I tillegg til sekvensering som ble utført i forbindelse med denne oppgaven, ble tidligere publiserte sekvenser brukt for å supplere datasettene.
Til slutt ble hemoglobin-data fra en eldre prøveinnsamling (2002–2007) analysert i relasjon til både historiske og nyere funn for å vurdere om genetisk strukturen er stabil i tid.
Resultater: Den genetiske strukturen til torsk langs norskekysten viste seg å følge et gradvist mønster som viser økende genetiske forskjeller ved økende geografisk avstand, både gjennom SNP-, WGS- og hemoglobin-analyser. Den genetiske gradienten som ble observert viste gradvise forskjeller mellom CC og NEAC ved høyere breddegrader, og mellom CC og NSC ved lavere breddegrader. Både SNP- og WGS-analysene viste at i nord var CC fra ytre fjordområder mer genetisk like NEAC enn individer fra indre fjordområder. Dette mønsteret ble også observert i sør, hvor SNP-analysen viste at prøver fra ytre Boknafjord og Hordaland var mer genetisk like NSC enn indre prøver.
Sekvenseringen bekreftet tidligere funn om at kromosom inversjoner spiller en sentral rolle i de genetiske forskjellene hos torsk, og at innkrysning mellom NEAC, NSC og CC har en betydelig innvirkning på bestandsstrukturen. Det ble imidlertid også avdekket at disse genetiske regionene ikke nødvendigvis er godt egnet til å estimere innkrysning på grunn av mangel på rekombinasjon i inversjonsområdene når individer med ulike inversjoner hybridiserer.
Nye genomiske regioner under seleksjon ble identifisert gjennom sekvensering, og funn tyder på at CC inni fjordene viser store likheter med en distinkt fjordtype av CC tidligere kun sett på sør-øst siden av Norge. I tillegg viste hemoglobin-genotyping en gradvis endring i allelfrekvenser, med en nedgang i den kulde-tilpassede typen mot sør. Dette er i samsvar med historiske data, men med noe lavere frekvenser, som kan vise en tilpasning til økte sjøtemperaturer.
Konklusjon: Den genetiske strukturen til kysttorsk er i form av en genetisk gradient, drevet av innkrysning av NEAC, som avtar fra nord til sør og fra ytre til indre fjordområder. Resultatene tyder på at NSC har en tilsvarende funksjon i sør og sørvest i Norge, men i en noe mer komplisert form. Vi ser også begrenset kontakt mellom CC fra forskjellige fjorder som antyder at dagens forvaltningssystem, som deler CC inn i tre grupper langs norskekysten, er en forenkling av den virkelige bestandsstrukturen. I stedet er det behov for mindre, mer lokaliserte forvaltningsenheter. Videre gir genomiske verktøy, mer presise vurderinger av innkrysning og genetiske strukturer innen CC, og bør derfor brukes som grunnlag for å utforme mer egnede verktøy til bruk innen forvaltning. Analyser utført på den diskuterte hemoglobin-markøren samsvarer med moderne genomiske funn, og forsterker historiske observasjoner av den genetiske gradienten, i tillegg indikerer resultatene også en mulig adaptiv respons på økende havtemperaturer. Disse innsiktene fremhever behovet for fleksible forvaltningsstrategier som tar hensyn til den komplekse genetiske populasjonsstrukturen hos torsk.Background: The Atlantic cod (Gadus morhua) is an economically and ecologically important fish distributed throughout the North Atlantic. Norway is home to some of the most numerous cod populations and fisheries remaining throughout its native range. Historically, this species has served as the cornerstone in highly important marine fisheries in many countries, some of which have had well-documented stock collapses, partly because of over-exploitation. Cod is characterized by genetically distinct components displaying different life history strategies, some of which migrate between spawning and feeding areas while others are more stationary within fjords or coastal areas. Previous genetic studies have given insights into population structure and connectivity, and have found substantial genetic differences in parts of the genome between migratory Northeast Arctic Cod (NEAC), offshore North Sea cod (NSC) and the more stationary coastal cod (CC). Earlier studies have also revealed genetic differentiation among CC populations in the shape of a cline from north-to-south, which has been suggested to be influenced by a geographic gradient of interbreeding between NEAC and CC, and potentially NSC and CC.
Design: An extensive CC sampling program was conducted along the coast of Norway, where the overall aim was to test the genetic structure CC along the entire coast, including inner to outer fjord-transects. A selection of these samples (n individuals = 2768) was analyzed for 148 single nucleotide polymorphisms (SNPs), to detect the genetic structure along the coast, with an additional focus on structure within fjords. Based on the findings from this work, 205 individuals were whole genome sequenced (WGS) to potentially detect fine scale genomic structure and to estimate interbreeding between NEAC and CC. Firstly, 48 individuals from three fjords in the north of Norway, 24 from the outer regions, and 24 from the inner regions were sequenced to answer the question of different levels of admixture in the fjords in the north of Norway. Secondly, 21 individuals from Vefsn, 20 from Sognefjorden and 20 from Boknefjorden were sequenced to examine the genomic structure along the whole coast. In addition to WGS performed as a part of this thesis, previously published sequences were used to supplement these data.
Finally, historical and contemporary analyses of Haemoglobin CC data was compared with new genetic structure based on SNP and WGS, to assess temporal stability of the genetic structure.
Results: The population genetic structure of Atlantic cod along Norway’s coastline was determined to follow a pattern of gradual genetic change with latitude by analysing SNPs, WGS and Haemoglobin. The genetic cline was observed, with declining differentiation between CC and NEAC at higher latitudes, and between CC and NSC at lower latitudes. Both through the SNP and WGS analysis, in the north, the outer-fjord CC were found to be more genetically similar to NEAC than inner-fjord CC. The pattern was mimicked in the south, where through SNP analysis, samples from outer Boknafjorden and Hordaland were found to be more genetically similar to NSC than the inner samples.
The WGS also confirmed that previously identified chromosome inversions play a key role in structuring genetic differences, and that interbreeding between NEAC, NSC, and CC significantly influences population structure of the latter. At the same time, this work revealed that these highly divergent genetic regions are not necessarily well suited for estimating admixture, due to the lack of recombination in the regions when individuals displaying one form of the inversion interbreed with another.
The WGS work in this thesis also identified further genomic regions under selection, and evidence suggests the presence of a distinct “fjord” type CC in western Norway. Additionally, haemoglobin genotyping revealed a latitudinal gradient in allele frequencies, with a decrease in HbI-2 towards the south, consistent with historical data. The frequencies were though slightly lower, possibly reflecting adaptation to increasing sea temperatures.
Conclusion: The genetic structure of CC is in the shape of a cline, primarily driven by introgression from NEAC, which declines from north to south and from outer to inner fjord regions. Results indicate that NSC have a similar function in the south and southwest of Norway, though a bit more convoluted. Limited connectivity exists between CC from different fjords, suggesting that the current fisheries management framework, which divides CC into three broad groups along the Norwegian coast, oversimplifies the true population structure. Instead, smaller, more localized management units are needed. Furthermore, genomic tools, including WGS and admixture analysis, provide more accurate assessments of genetic relationships and introgression within CC. The long-debated haemoglobin marker aligns with modern genomic findings, reinforcing historical observations of the IBD pattern, along with indicating a potential adaptive response to increased ocean temperatures. These insights highlight the need for adaptive management strategies that account for the complex genetic landscape of Atlantic cod.Doktorgradsavhandlin
404: Paragraf ikke funnet. Domstolene i møte med Kunstig Intelligens
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker skjæringspunktet mellom kunstig intelligens (KI) og rettslig legitimitet i Norge, med særlig vekt på hvordan nye teknologier påvirker offentlig tillit til rettssystemet. Ettersom KI-verktøy som «Copilot» prøves ut i norske domstoler, aktualiseres grunnleggende spørsmål om transparens, autonomi og mulig uthuling av domstolenes symbolske autoritet. Ved hjelp av et surveyeksperiment gjennomført i Norsk medborgerpanel (runde 30), eksponeres respondenter for ulike scenarier som varierer i graden av KI-bruk, fra rådgivende støtteverktøy til autonome beslutningstakere, med og uten transparens. Funnene viser at opplevd rettferdighet reduseres betydelig når KI opptrer selvstendig og uten innsyn, selv om transparens til en viss grad demper denne effekten. Skepsisen er dessuten sterkere blant eldre og høyt utdannede deltakere. Teoretisk bygger oppgaven på legitimitetsteori, representasjonsteori og perspektiver på teknologisk tillit, og argumenterer for at domstolenes legitimitet ikke bare avhenger av utfall, men av hvordan rettsprosesser samsvarer med samfunnets forventninger til rettferdighet og representasjon. Oppgaven stiller til slutt normative spørsmål om integrering av KI i rettsavgjørelser, og advarer mot at dette kan undergrave domstolenes demokratiske og symbolske grunnlag. Oppgaven konkluderer med at bruken av KI i domstolene ikke er et rent teknisk anliggende, men et dypt politisk og rettslig spørsmål som krever prinsipiell og varsom håndtering.MasteroppgaveSAMPOL350MASV-SAP
As You Disguise It Rosalinds changes and disguises in As You Like It
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan framstillinger av Rosalind i Shakespeares As
You Like It endrer seg i tre ulike produksjoner av stykket, i 1740, 1967 og 2023. Jeg har
undersøkt Hannah Pritchards framstilling av Rosalind i 1740, ved å anvende kildemateriale
fra hennes samtid. Jeg anvender to anmeldelser av henne, samt beskrivelser av henne i tre
dikt. I tillegg analyserer jeg to fremstillinger av henne i bildekunst, et maleri og et bildetrykk
fra en avis. Jeg undersøker også Clifford Williams´ sin produksjon i 1967, som anvendte en
eksklusiv mannlig rollebesetning, og undersøker på hvilke måter produksjonen er basert på
Jan Kotts artikkel «Shakespeare`s Bitter Arcadia», som ble publisert et par år tidligere. Videre
undersøker jeg om produksjonen inneholder elementer fra camp- og drag-tradisjonen, samt
hvorfor produksjonen er preget av en engstelighet, spesielt knyttet opp til homoseksualitet i
samtiden. Deretter undersøker jeg produksjonen av As You Like It på The Globe i 2023, som
har fått mye omtale for sin revolusjonerende gender-fluid rollebesetning. Videre undersøker
jeg hvordan denne produksjonen fremstiller en idealisert utopi av et matriarkat i Arden
skogen, og hvordan kjønnsroller og kjønnsidentitet fremstilles i denne utopien. I forlengelse
av dette undersøker jeg om ikke alle produksjonene, på ulikt vis, har hver sin utopiske
fremstilling av Arden og ikke minst Rosalind, og hvordan forestillingene håper å engasjere og
inspirere publikum til å skape en bedre verden utenfor teateret. Til slutt har jeg også undersøkt
hvordan de tre forestillingene også er et bilde på utviklingen av regissørens rolle i teateret, fra
et pre-regissør teater til et post-regissør teater, som kan beskrives som devised. Jeg
dokumenterer hvordan Rosalind, igjennom opptredenene til Hannah Pritchard, Ronald Pickup
og Nina Bowers, har endret seg i takt med samfunnets holdninger til kjønn, seksualitet og
kvinners frigjøringskamp.This paper will examine how portrayals of Rosalind in Shakespeare’s As You Like It changes
in three different productions of the play, in 1740, 1967 and 2023. I have researched Hannah
Pritchard’s portrayal of Rosalind in 1740, using contemporary reviews of her performance in
the 1700s, as well as mentions of Pritchard and her portrayal of the character in three poems.
In addition, I also analyse two depictions of her in a painting and in a newspaper print. I also
document Clifford Williams all-male production in 1967, and argue whether and to what
extent the production is based on Jan Kotts Essay “Shakespeare’s Bitter Arcadia”, which was
published a few years earlier. By extension I also research whether the production exhibits
elements of either the camp- or drag-tradition, as well as the productions anxiety towards
associating itself with these traditions, as well as homosexuality. Following, I research how
the 2023 production of As You Like It at The Globe, which was celebrated for its use of a
gender fluid cast, portrays the forest of Arden as an idealized utopia of a matriarchy.
Furthermore, I seek to uncover how different utopias might be present in all the performances,
and by extension how the different portrayals of Rosalind hope to engage and inspire
audiences to create and live in a better world outside of the theatre, not just in the space of
performance. Lastly, I touch briefly on the development of the theatre director, from a pre
directoral theatre to a post-directoral and devised theatre, and show how the three
performances demonstrate this development. I argue how Rosalind, through the performances
of Hannah Pritchard, Ronald Pickup and Nina Bowers has changed in accordance to how
societies attitudes to gender, sexuality and women’s embodiment have changed.Masteroppgave i teatervitenskapTEAT350MAHF-TEA