39449 research outputs found
Sort by
Bidialectal language representation and processing: Evidence from Norwegian ERPs
Get PDFThis study investigates bilectal grammatical representation and processing using three ERP reading experiments in two Norwegian dialect regions. Northern Norwegian bilectals were tested in two separate sessions in two written varieties: the local written standard (Bokmål, n = 83) and Northern Norwegian dialect writing (n = 68). The study included both non-contrastive gender (control) and dialect-specific number (target) agreement conditions. In grammatically incongruent number conditions, participants display contrasting processing profiles in both on-line and off-line measures (reversed P600 components and reversed grammaticality judgments). To further test the interaction between contrasting bilectal grammars in language processing, the Bokmål version of the experiment was also conducted in a second dialect region (Sunnmøre, n = 73) where the spoken dialect is grammatically aligned with Bokmål for both gender and number. In the Bokmål mode, compared to both the control group (Sunnmøre) and the control condition (gender agreement), Northern Norwegian participants in the target (number) condition show significantly attenuated ERPs and more gradient and less accurate grammaticality judgments, evidencing competition between distinct bilectal grammatical representations. The results further revealed significant individual differences in the degree of cross-dialectal influence between Bokmål and Northern Norwegian dialect modes, contingent on individual participants’ bilectal engagement and exposure. Together these results suggest that bilectalism is a proper sub-case of bilingualism: bilectals develop distinct grammatical representations for contrastive grammatical features in distinct L1 varieties with which they have sufficient engagement and exposure.publishedVersio
Paediatric patients with complex health complaints and multiple referrals : Describing healthcare needs and interdisciplinary intervention
No full textBakgrunn: Helseplager er ganske vanlig i den generelle befolkningen. Helseplager som omfatter både kropp og sinn, og som involverer flere forskjellige helsedisipliner anses som komplekse. Et fragmentert helsevesen gjør at vurdering, diagnostikk og behandling av pediatriske pasienter med slike plager blir utfordrende. Prosjektet "Tjenester på Tvers" tar for seg denne utfordringen ved å kartlegge disse familienes helsebehov, opplevelser av helsetjenesten og gjennomførbarheten av en ny tverrfaglig intervensjon.
Mål: Denne avhandlingen har som mål å identifisere helsebehov og evaluere gjennomførbarheten av en tverrfaglig intervensjon for pediatriske pasienter med flere henvisninger til spesialisthelsetjenesten og komplekse helseplager.
Metode: Studiene i avhandlingen ble gjennomført ved Haukeland universitetssykehus, Bergen, Norge, og involverte familier med komplekse helseplager. Artikkel 1 beskrev foreldres opplevelse av spesialisthelsetjenesten. Artikkel 2 og 3 var ikke-randomiserte studier som vurderte henholdsvis funksjonsnedsettelse hos pasientene og gjennomførbarheten av intervensjonen. Foreldre rapporterte sin opplevelse av helsetjenesten og barnets livskvalitet og skolefravær. Gjennomførbarheten av intervensjonen ble evaluert gjennom aksept, gjennomføring og barna og foreldrenes opplevelse av intervensjonen.
Resultater: Resultatene tyder på at fokus på reduksjon av ventetider, skreddersydde konsultasjoner, kommunikasjon og samarbeid mellom avdelinger kan forbedre disse familienes opplevelse av helsetjenestene. Pasientene i studiene viste betydelig funksjonsnedsettelse, med lav helserelatert livskvalitet og høyt skolefravær. Den skreddersydde tverrfaglige intervensjonen som ble utviklet ble godt mottatt, og ble vurdert som akseptabel for pasientene og gjennomførbar for helsetjenestene.
Konklusjon: Studiene i denne avhandlingen har synliggjort behovet for å adressere fragmenteringen i spesialisthelsetjenesten, som spesielt rammer pediatriske pasienter med komplekse helseplager. En bør gjøre helhetlige vurderinger av slike pasienter for å identifisere deres behov. Slik kan man forsøke å ta hensyn til disse behovene i intervensjonen. Klinikere bør vurdere å bruke mer tverrfaglige og biopsykososiale tilnærminger når de arbeider med pasienter med komplekse helseplager.Background: Health complaints spanning the mind–body divide and involving several different health specialties are considered complex. While such complaints are quite common in the general population, a specialized and fragmented healthcare system makes the assessment, diagnosis, and treatment of patients with complex health complaints challenging. The Transitioning Young Patients’ Health Care Trajectories project addresses this complexity by exploring family needs, healthcare experiences, and the feasibility of a new interdisciplinary intervention.
Aims: The studies presented in this thesis aimed to identify healthcare needs and evaluate the feasibility of a new interdisciplinary intervention for paediatric patients with complex health complaints and multiple referrals.
Methods: Studies were conducted in Norway at Haukeland University Hospital, Bergen and included paediatric patients with complex health complaints and their families. Paper 1 described a study on parental specialist healthcare experiences. Papers 2 and 3 presented a non-randomized trial assessing functional impairment in patients and intervention feasibility, respectively. Parents reported on healthcare experiences, health-related quality of life, and school absence. The feasibility of the intervention was evaluated in terms of acceptability, completion, and patient- and parent-reported experiences.
Results: Results indicated that reduced waiting times, tailored consultations, clearer communication with families, and interdepartmental collaboration might enhance healthcare experiences for these families. Paediatric patients were found to have significant functional impairment, with low health-related quality of life and poor school attendance. The new tailored, interdisciplinary intervention was well received, with high acceptance and completion rates.
Conclusions: The studies in this thesis have identified a need for reducing fragmentation of specialist healthcare for paediatric patients with complex health complaints. These patients should be assessed wholistically to identify their respective needs and to incorporate appropriate measures to address these needs. Interdisciplinary and biopsychosocial approaches should be considered when working with patients with complex health complaints.Doktorgradsavhandlin
Opplevelsen av nepotisme i kommunesektoren
No full textMasteroppgave i politikk og forvaltningGOV350MASV-GOVMASV-AOR
Conversations about everything I (don't) want to talk about
No full textThis thesis explores the concept of shame and its influence on self-perception and societal belonging. Drawing on personal experiences, auto-ethnography, surveys, and interviews, it examines how shame shapes identity, behaviour, and social interactions across various contexts, including gender, body image, and performance. By focusing on the narratives of shame, the project seeks to highlight the universality and complexities of this emotion, aiming to foster empathy and connection among viewers through animated storytelling. The work posits that acknowledging and sharing personal stories of shame can empower individuals, reduce feelings of isolation, and cultivate a sense of belonging. Ultimately, the project invites audiences to reframe shame not as a negative force but as a catalyst for personal and societal transformation.DES35
Institusjonelle rammer og partipolitisk samspill - En casestudie av kommunal parlamentarisme i Bergen kommune
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan kommunal parlamentarisme fungerer i praksis, med særlig vekt på hvilke konsekvenser styringsmodellen har for det politiske samspillet i Bergen kommune. Oppgaven tar utgangspunkt i en forståelse av at formelle institusjonelle rammer ikke virker isolert, men samspiller med lokale normer og politisk kultur. Bergen er valgt som case fordi byen har lang erfaring med parlamentarisme på kommunalt nivå, kombinert med et fragmentert partilandskap og til dels hyppige skifter i politiske konstellasjoner.
Formålet er ikke å evaluere modellen, men å utforske hvordan den oppleves av de politiske partiene i hverdagen. For å undersøke dette er det gjennomført en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervjuer med åtte lokalpolitikere fra ulike partier. Intervjumaterialet er analysert tematisk, med vekt på mønstre i hvordan aktørene forstår og tolker styringsmodellen. Teoretisk bygger oppgaven på nyinstitusjonell teori, med vekt på både rasjonell, sosiologisk og historisk institusjonalisme. I tillegg benyttes partiteori og legitimitetsteori for å belyse hvordan aktører navigerer innenfor og forholder seg til de institusjonelle rammene.
Analysen synliggjør ulike erfaringer med hvordan parlamentarismen påvirker politisk samspill, ansvarliggjøring og maktbalanse. Samtidig er det betydelig variasjon i hvordan modellen tolkes og brukes i praksis, avhengig av blant annet partistørrelse, posisjon og tilgang på ressurser. Flere informanter beskriver både fordeler og utfordringer knyttet til modellen, og det er ulikt hvorvidt den oppleves som legitim og rettferdig. Det er også vanskelig å si sikkert om observasjonene skyldes modellen i seg selv, eller lokale forhold i Bergen.
Oppgaven søker dermed å gi innsikt i hvordan institusjonelle rammer fungerer i praksis, og hvordan de formes og tolkes gjennom aktørenes erfaringer og handlinger.Masteroppgave i politikk og forvaltningGOV350MASV-GOVMASV-AOR
Changing Currents: Population and Manifesto Analysis of Norway's Far-Right
No full textEr Fremskrittspartiet og Norgesdemokratene del av ytre høyre? Denne analysen vurderer hvorvidt politiske ståpunkter blant disse partiene og deres velgere stemmer overens med kjente ideologiske kjennetegn innen høyreekstremisme. Kvantitativ forskning basert på data fra Norsk Medborgerpanel kombineres med kvalitativ dokumentanalyse av relevante partiprogrammer for å undersøke hvor velgere og partier plasserer seg innen standard definisjoner av det som definerer denne partifamilien. Disse to partiene sammenlignes også med Høyre og Senterpartiet, hvor det forskes på hvordan politikken fra ytre høyre spres utover den politiske aksen. Analysen graver ned i partihistorikk fra etterkrigstiden til 2025 og danner et fullstendig bilde av ytre høyres utvikling over tid i Norge. Resultatet viser hvordan Fremskrittspartiets politikk har endret seg over tid og hvor deres velgere nå står, samtidig som den kontekstualiserer Norgesdemokratene, et relativt ukjent, men voksende parti i norsk kontekst.Are the Progress Party and Norwegian Democrats part of the far-right? This analysis assesses whether the political positions of these parties and their voters align with well-known ideological characteristics of right-wing extremism. Quantitative research based on data from the Norwegian Citizen Panel is combined with qualitative document analysis of relevant party programs to examine where voters and parties are positioned within standard definitions of this party family. These two parties are also compared with the Conservative Party and the Center Party, investigating how far-right politics spread across the political spectrum. The analysis delves into party history from the post-war period to 2025, providing a comprehensive picture of the development of the far-right in Norway over time. The results show how the Progress Party's policies have evolved and where their voters now stand, while also contextualizing the Norway Democrats, a relatively unknown but growing party in the Norwegian context.Masteroppgave i politikk og forvaltningGOV350MASV-AORGMASV-GO
Youth psychotic experiences: psychometric evaluation and diagnostic associations of the CAPE-16 in adolescents from the Norwegian Mother, Mather and Child Cohort
No full textBackground: Adolescent self-reported psychotic experiences are associated with mental illness and could help guide prevention strategies. Youth report substantially more experiences than adults. However, with large societal changes like the digital revolution and COVID-19 pandemic, existing questionnaires may no longer accurately capture youth experiences. We aimed to determine the ability of the CAPE-16 questionnaire in capturing psychotic experiences across contexts (biological sex and COVID-19 response) and generations, thereby validating important psychometric aspects of the tool in modern adolescents.
Methods: We used data from the Norwegian Mother, Father and Child Study (MoBa), a population-based pregnancy cohort. Adolescents responded to the CAPE-16 questionnaire (n = 18,835). For a comparison between age groups, we included adult men from the parent generation who responded to the CAPE-9 (n = 28,793). We investigated the psychometric properties of CAPE-16 through confirmatory factor analyses, measurement invariance testing across biological sex, response before/during the COVID-19 pandemic, and generations (adolescents and fathers), and examined subscale and item-level associations with subsequent registry-based psychiatric diagnoses (average time between CAPE and last registry update: 3.68 ± 1.34 years).
Results: Out of 18,835 adolescents, 33.2% reported lifetime psychotic experiences. We confirmed a three-factor structure (paranoia, bizarre thoughts, and hallucinations) and good subscale reliability (ω = .86 and .90). CAPE-16 scores were stable across biological sex and pandemic status. CAPE-9 response patterns were non-invariant across adolescents and adult men, with an item related to digital technology particularly prone to bias. CAPE-16 subscales were associated with subsequent psychiatric diagnoses, especially psychotic disorders.
Conclusions: CAPE-16 is a reliable measure of psychotic experiences across sex and a major societal stressor in adolescents. More frequent and distressing experiences increase the risk of subsequent psychiatric diagnoses. Different response patterns between adults and adolescents for items related to digital technology suggest differences in interpretation. Hence, certain items may benefit from revisions.publishedVersio
Short-Term Effects of Shift Work on Sleep and Performance
No full textSkiftarbeid er en betydelig kilde til søvn- og døgnrytmeforstyrrelser i samfunnet og kan føre til helseproblemer, redusert fungering og arbeidsulykker. Slike negative konsekvenser kan utvikle seg over tid som langtidseffekter eller oppstå raskt som korttidseffekter. Korttidseffekter er forbigående og manifesterer seg som svekket søvn, økt søvnighet og redusert kognitiv fungering. En viktig forskjell er at korttidseffekter forsvinner med tilstrekkelig restitusjon, mens langsiktige effekter vedvarer. Følgelig, krever undersøkelser av korttidseffekter eksperimentelle felt og laboratoriedesign for å kunne fange slike forbigående effekter. Dette forskningsfeltet er iboende komplekst på grunn av de mange mulighetene for hvordan enkeltvakter kan defineres, hvordan påfølgende vakter kombineres i skiftplaner, samt variasjon i studiekontekster og utfallsmål. En betydelig del av litteraturen har undersøkt effekten av tidspunkt på skiftarbeid, særlig døgnrytmeforstyrrelsen som oppstår ved nattevakter. De siste tiårene har det også blitt viet økende oppmerksomhet til betydningen av tilstrekkelig hvile mellom vakter, hvor EU har pålagt en minimumshvileperiode på minst 11 timer. Likevel, inkluderer ofte skiftplaner kortere hvileperioder, kjent som «quick returns». Dette aspektet ved skiftarbeid er imidlertid lite utforsket, spesielt når det gjelder kausale effekter i eksperimentelle laboratoriestudier. Det overordnede målet med denne avhandlingen er tosidig: For det første, å sammenfatte tidligere litteratur om korttidseffekter av skiftarbeid på kognitiv prestasjon. For det andre, å utvide skiftarbeidslitteraturen ved å utvikle en eksperimentell laboratoriemodell som undersøker korttidseffektene av «quick returns” på søvn og prestasjon.
Målet med artikkel I, var å gjennomføre en meta-analyse og sammenfatte litteraturen som gjelder eksperimentelle felt- og laboratoriestudier som undersøker kortsiktige kognitive svekkelser under nattevakter (definert som arbeid i minst 3 timer mellom 23:00 – 07:00). Kognitiv ytelse var generelt svekket under nattevakter sammenlignet med dagtidskomparatorer (dagvakter; 07:00 – 16:00 og kveldsvakter; 16:00–23:00). Meta-regresjoner indikerte at kognitive svekkelser ble gradvis verre etter hvert som nattskiftet pågikk, hvor prestasjonsmålinger gjennomført mellom “00:01 – 08:59 t” og “>9 t” viste økende svekkelser. Kognitive svekkelser var mer fremtredende i enkle kognitive tester sammenlignet med komplekse tester. På tvers av alle testene var det ingen signifikante forskjeller i testutfallene («hastighet», «feil», «nøyaktighet» og «tid brukt/forsøk»). Moderatoranalyser viste at klokkeslettet for testing («23:00 –03:00», «03:00 – 06:00» eller «06:00 – 07:00»), antall påfølgende nattevakter («1.», «2.» eller «3. eller mer»), og forskjeller mellom studiekontekster («felt» eller «laboratorium») ikke var signifikante. Resultatene viser at nattevakter, spesielt lange, har en negativ innvirkning på kognitiv prestasjon. Videre er kognitive svekkelser mer fremtredende for enkle og monotone arbeidsoppgaver. Til slutt ser det ut til at både felt- og laboratoriestudier er like gyldige tilnærminger for å studere korttidseffekter på kognitiv prestasjon under nattevakter.
Målet med artikkel II var å undersøke den kausale effekten av en kort hvileperiode på subjektive og objektive søvnparametere. Selv om EU pålegger en hvileperiode på minimum 11 timer mellom vakter, er den i praksis ofte mye kortere, nærmere 8 t. Gjennom et kryssbalansert design, var deltakerne til stede i laboratoriet for en simulert kveldsvakt (15:00–23:00) etterfulgt av en simulert dagvakt (07:00–15:00), noe som skapte en 8 timers «quick return». I kontrollbetingelsen var deltakerne til stede på to påfølgende simulerte dagvakter, med en hvileperiode på 16 timer. Deltakerne sov «ad libitum» hjemme mellom laboratorieøktene. Sammenlignet med kontrollbetingelsen, reduserte «quick return» betingelse både subjektiv og objektiv søvntid med omtrent 1 t, og viste redusert tid i lett søvn-, dyp- og REM-søvn, redusert andel (%) REM-søvn og svekket subjektiv søvnkvalitet. «Pre-Sleep Arousal Scale» viste ingen signifikant økning i subjektiv kognitiv og somatisk aktivering mellom betingelsene, noe som kan indikere at laboratoriekonteksten ikke induserte samme grad av aktivering som tidligere rapportert i reelle arbeidsskontekster. Samlet sett tyder resultatene på at kortere hvileperioder mellom vakter kausalt reduserer søvn og svekker søvnparametere relatert til søvnstadier og søvnkvalitet.
I artikkel III var målet å sammenligne søvnighet («Karolinska Sleepiness Scale»), kognitiv ytelse («Psychomotor Vigilance Task» og «Digit-Symbol Substitution
Task») og humør («Positive and Negative Affect Schedule») under den påfølgende dagvakten i «quick return» og kontrollbetingelsen. Dataene var fra de samme deltakerne som i artikkel II. Resultatene viste at subjektiv søvnighet var signifikant høyere i «quick return» betingelsen, sammenlignet med kontrollbetingelsen. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i kognitiv prestasjon eller humør. Resultatene indikerer at én natt med kort hvile mellom vakter kan øke subjektiv søvnighet, men at denne effekten ikke nødvendigvis påvirker objektive prestasjonsmål eller humør.
Oppsummert viser skiftarbeidslitteraturen at døgnrytmeforstyrrelser forårsaket av nattevakter, signifikant svekker ytelse sammenlignet med vakter som er mer i tråd med typiske tidspunkt for dag- og kveldsvakter. Videre fremstår nattevakten sin lengde som en kritisk faktor, hvor lengre nattevakter fører til ytterligere prestasjonsforringelse. Disse svekkelsene ser ut til å være mest fremtredende ved enkle og monotone oppgaver sammenlignet med mer komplekse oppgaver. Viktig nok, ser ikke studiekontekster ut til å ha en signifikant innvirkning på de samlede funnene om prestasjon under nattevakter. Når det gjelder hvileperioder, demonstrerer artikkel II og III at én «quick return» mellom en kveldsvakt og en dagvakt er en betydelig bidragsyter til søvntap og økt søvnighet under påfølgende vakt. Likevel, er sannsynligvis ikke én enkelt «quick return» tilstrekkelig for å svekke kognitiv prestasjon.Shift work is a major source of sleep and circadian disruption in society and may result in adverse consequences such as health issues, impaired functioning and occupational accidents. These adverse consequences may develop over time as long-term effects, or emerge quickly as short-term effects. Short-term effects are transient and manifest rapidly as impaired sleep, increased sleepiness and impaired cognition. Importantly, short-term effects reverse with sufficient recuperation, whereas long-term effects persist. Accordingly, investigations of short-term effects require experimental-based field and laboratory designs to capture such transient effects causally. This area of research is inherently complex, arising from the numerous possibilities of organizing individual shifts, how consecutive shifts are combined into schedules, and variability in study contexts and outcomes. A substantial portion of this literature has examined the time-of-day effect of shifts, particularly the circadian misalignment caused by night shifts. In recent decades, increasing attention has also been allocated to the importance of sufficient rest between shifts. The EU has mandated a minimum rest period of at least 11 h between shifts. Still, shift schedules often include shorter rest periods, which are referred to as “quick returns”. However, this aspect of shift work remains underexplored, especially regarding causal effects captured in experimental laboratory designs. The overall aim of this thesis is twofold: Firstly, to synthesize the previous literature investigating the short-term effects of shift work on cognitive performance. Secondly, to extend the shift work literature by constructing an experimental laboratory model to assess the short-term effects of a quick return on sleep, and functioning.
The aim of Paper I was to conduct a meta-analysis synthesizing the extensive literature of experimental field and laboratory studies investigating short-term cognitive impairments during night shifts (defined as working at least 3 h between 23:00 – 07:00). Cognitive performance was generally impaired during the night shifts, relative to daytime comparators (day shifts; “07:00 – 16:00” and evening shifts; “16:00 –23:00”). Meta-regressions indicated that cognitive impairments progressively worsened as a night shift endured, with assessments conducted between “00:01 – 08:59 h” and “>9 h” showing increasing impairments. Cognitive impairments were more pronounced in simple cognitive tests, compared to complex tests. Across all tests, cognitive test outcomes (“speed”, “lapses”, “accuracy”, and “time used/attempts”) were not significant. Moderators related to the clock hours when performance was assessed (“23:00 – 03:00”, “03:00 – 06:00”, “06:00 – 07:00”) and the sequence of night shifts (“1st”, “2nd”, or “>3rd or more”) were not significant. Additionally, different study contexts (“field” or “laboratory”) were non-significant. The results suggest that night shifts, and particularly longer night shifts, are detrimental to cognitive performance. Moreover, cognitive impairments may be more prominent for simple and monotonous work tasks. Lastly, both field and laboratory studies of shift work appear to be equally valid approaches for assessing short-term effects on cognitive performance during night shifts.
Paper II aimed to investigate the causal effect of a short rest period on subjective and objective sleep parameters. Although the European Union legislates a rest period of a minimum 11 h between shifts, in practice, it is often much less and closer to 8 h. Utilizing a cross-over design, the participants were present in the laboratory for a simulated evening shift (15:00 – 23:00) followed by a simulated day shift (07:00 – 15:00), which induced an 8 h quick return. In the control condition, participants were present for two consecutive simulated day shifts, providing a rest period of 16 h. The participants slept ad-libitum at home between the laboratory sessions. Relative to the control condition, the quick return significantly reduced subjective and objective total sleep time by approximately 1 h, and demonstrated decreased time in light-, deep-, rapid eye movement- (REM) sleep, reduced the percentage of REM sleep, and diminished subjective sleep quality. The Pre-Sleep Arousal Scale did not indicate increased subjective cognitive and somatic arousal between the conditions, which may indicate that the laboratory context did not induce arousal similar to what has been reported in real-life work contexts. Overall, the results indicate that when shortening the rest opportunity between shifts, it causally curtails sleep and impairs sleep parameters related to the sleep stages and quality.
In Paper III, the aim was to compare sleepiness (the Karolinska Sleepiness Scale), cognitive performance (the Psychomotor Vigilance- and Digit-Symbol Substitution Task), and mood (the Positive and Negative Affect Schedule) during the subsequent day shift in the quick return and control condition. The data were based on the same participants as in Paper II. Results indicated that subjective sleepiness was significantly increased in the quick return condition, relative to the control condition. No significant differences were observed for cognitive performance or mood. The results indicated that one night of short rest between shifts may increase subjective sleepiness, however, this effect was not observed on objective performance outcomes and mood.
In conclusion, the shift work literature indicates that the non-optimal timing of night shifts significantly impairs performance compared to shifts aligning with typical day and evening shifts. Furthermore, the length of night shifts emerges as a critical factor, with longer shifts leading to further performance degradation. These impairments tend to be more pronounced when performing simple monotonous tasks, compared to more complex tasks. Importantly, between-study variations in study contexts do not appear to significantly influence the overall findings on night shift performance. Regarding rest periods, Papers II and III demonstrate that quick returns between an evening and a day shift are a significant contributor to sleep loss and increased sleepiness during subsequent shifts. However, a single quick return may not be sufficient to impair performance.Doktorgradsavhandlin
Fra Gud til Mendel: Arvelighet og ekteskapshindringer, ca. 1870-1920
No full textPostponed access: the file will be accessible after 2025-09-02Historie mastergradsoppgaveHIS350MAHF-HISMAHF-LÆH
Tailoring mRNA towards future vaccine for lumpfish (Cyclopterus lumpus) – Protein expression and immune responses
No full textLumpfish plays an important role in aquaculture, where it is used to combat sea lice infestations among farmed salmon, acting as a biological alternative to chemical and physical treatment. As a relative newcomer to aquaculture, lumpfish is vulnerable to bacterial and viral infection. Due to a lack of vaccines offering effective protection against pathogens, lumpfish suffers high mortality, and their use has decreased in recent years. Developing vaccines against viral diseases is generally challenging. Currently, available anti-viral vaccine strategies for fish are whole virus, recombinant, and DNA vaccines. While messenger RNA (mRNA) vaccines have been developed for humans, no mRNA vaccine has yet been developed for fish. In vitro transcription (IVT) of mRNA provides a method for synthesising mRNA directly from a sequence template in a cell-free environment. Following delivery, mRNA encoded proteins are synthesised in the target cells, thereby avoiding difficulties in culturing viruses and bacteria in the lab, needed for whole virus/bacteria vaccines, and challenge experiments with misfolded proteins as recombinant vaccines. In this study, various DNA templates were made containing a lumpfish 5’ untranslated region (UTR), an open reading frame encoding enhanced green fluorescent protein (EGFP) as a reporter gene, and one or two lumpfish 3’UTRs, were made for IVT. Additionally, mRNAs containing various modifications possibly beneficial for mRNA protection and translation was synthesised by IVT. Recombinant mRNA was transfected into XL cells, a cell line derived from lumpfish liver, and EGFP expression was monitored by fluorescent microscopy and flow cytometry. Several transfection reagents were tested, revealing lipofectamine 3000 (L3000) to be the most efficient. As IVT mRNA may mimic viral RNA, innate immune responses can be initiated, leading to degradation of mRNA and inhibited translation, resulting in low expression of the encoded protein. Following transfection, innate immune responses, measured by qPCR, showed increased expression of interferons (IFNs) 24 hours post transfection. While successful, transfection efficiency of EGFP in XL cells was low, and should therefore be further optimised. An attempt to transfect lumpfish leukocytes was unsuccessful. Despite this, transfection of mRNA expressed EGFP faster and at a higher transfection efficiency than DNA of the same sequence, highlighting the benefits and potential mRNA vaccines may have with further study. This work is but the first step towards future mRNA vaccines for lumpfish.Masteroppgave i molekylærbiologiMOL399MAMN-MO