39449 research outputs found
Sort by
Mediators of educational differences in dementia risk later in life: evidence from the HUNT study
Despite a well-known inverse association between education and dementia risk, the mediating mechanisms are not well understood. We explored how lifestyle and health risk factors across the life-course mediate the relationship between education and dementia among adults aged 70 + years. We included 7,655 participants with dementia diagnoses and education information, using a historical cohort design linking prospective exposure data across the life course from the HUNT4 70 + Study with registry data from Statistics Norway and earlier HUNT surveys. We conducted causal mediation analysis to assess the mediating roles of occupational characteristics, lifestyle factors (smoking, physical inactivity), and health risk factors (obesity, hypertension, diabetes, hearing impairment, cardiovascular diseases, LDL cholesterol, depression, anxiety) assessed during early, middle, and late adulthood in the relationship between education and dementia in later life. Participants with lower education were more likely to have dementia with odds ratios of 1.99, 1.88, 1.83 for the model’s accounting exposure to mediators during early, middle, and late adulthood, respectively. These associations were partially mediated by the joint effect of health and lifestyle risk factors from early through late adulthood (mediated 11.55–19.50%). Health risk factors from early to late adulthood jointly mediated 6.85–13.06% of the effect of low education on dementia risk later in life. Additionally, lifestyle factors during middle and late adulthood jointly mediated 4.11–4.96% of the total effect of low education on dementia risk later in life. Educational differences in dementia risk can partly mediated by lifestyle and health factors across the life course. These findings suggest potential targets to address varying dementia risks linked to education levels.publishedVersio
Barehouse-avtaler - Hvordan påvirker avtalestrukturen den skattemessige klassifiseringen, og i hvilken utstrekning åpner dette for skattemessige tilpasningsmuligheter?
MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-
Alkoholpolitikken og barnets beste- En komparativ analyse av Norge og Polen
I denne oppgaven har jeg tatt for meg hvordan alkoholpolitikken i Norge og Polen ivaretar prinsippet om barnets beste, og i hvilken grad alkoholpolitiske reguleringer fungerer som beskyttelsestiltak for barn. Utgangspunktet er at alkoholmisbruk i hjemmet kan få alvorlige konsekvens for barnets velferd og utvikling, og det er derfor av stor betydning at barnets beste blir ivaretatt i utformingen av alkoholpolitikken. I studien brukes komparativ analyse som har vist til likheter og forskjeller mellom to land; Norge og Polen som har ulike tradisjoner innen alkohol, og som også har ulik tilnærming for hva de legger i barnets rettigheter.
Det ble formulert en slik problemstillingen: «Hvilken rolle spiller barnets beste i utformingen av alkoholpolitikken i Norge og Polen». For å belyse studiens problemstilling på best mulig måte ble det foretatt dokumentanalyse som gjorde det mulig å analysere politiske dokumenter, offentlige utredninger, internasjonale rettskilder og lover som er knyttet til alkoholpolitikken i begge land.
Teoretisk rammeverk som ble benyttet i studien er begrepet myk paternalisme som viser til hvordan staten griper inn og beskytter barn mot skade, uten å frata full autonomi. Dette ble forstått gjennom analysen av forebyggende kampanjer og at Norge har en familievennlig orient system som setter barnets beste høyt, mens Polen har mangel i vektlegging av barnets beste i forebyggende tiltak, og i tillegg har Polen en risiko orient system som tilsier at staten griper inn kun når barnets liv står i fare. Studien viser til at Norge i større grad benytter seg av både myk og juridisk paternalisme i alkoholpolitikken. Dette har blitt forstått gjennom analysen av Norge og Polen sine forebyggende reguleringer i alkoholpolitikken. Tiltakene som aldersgrense, reklameforbud og salgsrestriksjoner viser til at tiltakene i Norge fungere som beskyttelsestiltak for barn.
I motsetning til Norge har Polen en liberal alkoholpolitikk, med færre restriksjoner og svakere reguleringer. Funnene viser at prinsippet om barnets beste er i mindre grad integrert i den polske alkoholpolitikken. Dette knyttes til at Polen vektlegger foreldrenes rettigheter i Grunnloven.
Oppsummert viser studien at Norge implementerer i større grad prinsippet om barnets beste i sin alkoholpolitikk, enn Polen, dette både gjennom rettslig forankring, forebyggende tiltak, strategier, og regulering. Historiske forhold, og med dette Norges inkorporering av konvensjonen har bidratt til den restriktive alkoholpolitikken. Polen derimot har noen forbedringspotensial når det gjelder styrking av barns rettigheter i alkoholpolitiske rammer.In this thesis, I have examined how the alcohol politics in Norway and Poland safeguard principle of the best interest of the child, and to what degree alcohol policy regulations function as protection measures for children. The base of the thesis is that alcohol abuse can lead to serious consequences for children´s welfare and development. Therefore, it is great importance that the best interest of child is considered in the formulation of alcohol policy. In this assignment I use comparative analysis which has shown differences and similarities between two countries: Norway and Poland. These two nations have different traditions related to alcohol, and by that, also different approaches towards children´s rights.
My research question is as follows: “What role does the best interests of child play in the formulation of alcohol policy in Norway and Poland?”. To address this question, a document analysis was conducted, which made it possible for me to analyze political document, public reports, international legal sources and laws related to alcohol policy in both countries.
The theoretical framework that I used is the concept of “soft paternalism” which refers to how the state intervenes to protect children against harm without taking away full autonomy. This was explored in the analysis of preventive campaigns. The findings show that Norway operates with family service-oriented system which puts the child´s best interests as a high priority. Poland´s child protection system is risk-oriented, which means that state intervention, but only when child´s life is in danger.
This study demonstrates how Norway uses both soft and legal paternalism to a greater extent in alcohol policy. This is evident in preventive regulations such as age restriction, restriction of commercials and sales limitations in Norway point towards a greater protective measure for children. In contrast, Poland has a much more liberal alcohol policy with fewer restrictions and weaker regulation. The findings show that the principle of the best interests of child is less integrated in the polish alcohol policy because of the emphasis of parental rights in the Polish constitution.
In conclusion, the study shows that Norway is implementing the principle of child´s best interest to a much higher degree in their alcohol policy than Poland. This is done through legal foundations, preventive measures, strategies, and regulations. Historical circumstances and Norway´s incorporation of the convention have aided the restrictive alcohol policy. Poland on the other hand, has some room for improvements when it comes to the strengthening of children´s rights in the frames of alcohol policy.Masteroppgave i politikk og forvaltningGOV350MASV-GOVMASV-AOR
Didaktiske escape room i matematiske læringsaktiviteter
Samfunnet endrer seg raskt og samfunnet vil stille store krav til fremtidens borgere. Blant annet kommunikasjon og samarbeid vil i fremtiden stå som ferdigheter som i stadig større grad vil bli utfordret. Undervisningen og hva en elev skal lære må derfor både være relevant og fremtidsrettet (Utdanningsdirektoratet, 2019). Som lærere må vi derfor inneha ulike redskaper i vår verktøykasse i forbindelse med undervisningsplanlegging, og i den siste tiden har et nytt begrep inntatt undervisningsrom rundt om i verden, Escape room (Taraldsen & Haara, 2020, s. 28).
Dialog og samarbeid vil være sentralt i denne studien, hvor det har vært benyttet en blandet metode, for å svare på problemstillingen «Om og i hvilken utstrekning kan didaktisk escape room bidra til matematisk verbal dialog og samarbeid mellom elever i klasserommet?». Studien har vært rettet mot elever på videregående utdanning som har deltatt i læringsaktiviteter ved bruk av escape room. Etter gjennomføringen av læringsaktiviteten, ble elevene bedt om å delta i en spørreundersøkelse som dannet utgangspunkt for det kvalitative forskningsintervjuet.
Robin Alexander (2020, s. 131) har utviklet et rammeverk hvor han peker på prinsipper som kjennetegner dialogisk undervisning. Kollektivitet, gjensidighet og støtte kan bidra til at dialog og læringspotensial kan få størst mulighet til å utfolde seg i klasserom hvor disse kjennetegnene viser seg.
Denne undersøkelsen har vist at elevene i stor grad mener at escape room fremmer engasjement, samarbeid og praktisk læring. I tillegg mener de at læringsaktiviteten kan bidra til dypere forståelse for enkelte tema. Læringsaktiviteten har bidratt til opplevelse av variasjon og informantene i denne studien har uttrykt et ønske om dette i sin skolehverdag. Videre viser mine funn at elevenes oppfatning av læringsaktiviteten styrker oppfatningen fra et lærerperspektiv om at denne aktiviteten også faller inn under begrepet dialogisk undervisning.
Flere forskere har ønsket videre forskning på fenomenet escape room. Denne studien har bidratt til dette, samt vist at tidligere forsknings positive oppfatninger av læringsaktivitetens plass i klasserommet kan være fornuftig. Som andre forskere mener jeg likevel at fenomenet trenger ytterligere studier og modning for å tydeliggjøre bruk av denne læringsaktiviteten.Society is rapidly changing, and future citizens will face significant demands. Skills such as communication and collaboration will increasingly be challenged. Education and what students should learn must be both relevant and future-oriented (Utdanningsdirektoratet, 2019). As teachers, we must therefore gain various tools in our toolkit, and recently, a new concept has emerged in classrooms worldwide. Escape rooms have gained popularity in many educational institutions (Taraldsen & Haara, 2020, s. 28).
Dialogue and collaboration are central in this study, which has employed a "Mixed Methods" design to answer the research question "To what extent can didactic escape rooms contribute to mathematical verbal dialogue and collaboration among students in the classroom?". The study has been aimed at high school students who have participated in learning activities using escape rooms. After the activities, students completed a survey that formed the basis for qualitative research interviews.
Robin Alexander (2020, s. 131) has developed a framework highlighting principles of dialogic teaching. Collectivity, reciprocity, and support can enhance dialogue and learning potential in classrooms where these characteristics are evident.
The study showed that students believe escape rooms promote engagement, collaboration, and hands-on learning. Additionally, they believe these activities can lead to a deeper understanding of certain topics. The learning activity has provided a sense of variety, and the participants in this study have expressed a desire for this in their school days.
Furthermore, the study indicates that students' perception of the learning activity reinforces the idea from a teacher's perspective that this activity falls under the concept of dialogic teaching.
Several researchers have called for further research on the phenomenon of escape rooms. This study contributes to this call and suggests that previous research's positive views on the activity's place in the classroom may be justified. However, like other researchers, I believe that the phenomenon requires further study and development to fully understand its potential in education.Masteroppgave i matematikkdidatikkMAT699VID-MAUMA
Jewish Reactions to Antisemitism in Norway, 1945-1983
Denne masteroppgaven i historie omhandler jødiske reaksjoner på antisemittisme i Norge i årene 1945–1983. Oppgavens problemstillinger er: Hvordan definerte sentrale aktører i det jødiske samfunn i Norge antisemittisme i årene 1945–1983? Hvilke strategier og metoder ble utviklet og brukt av norske jøder for å bekjempe antisemittisme? Oppgaven analyserer arkivkildemateriale, herunder dokumenter etter enkelte aktører og organisasjonsdokumenter, samt pressemateriale og kvalitative intervjuer med norske jøder. Oppgaven består av to analysekapitler som tar for seg to aspekter ved diskursen om antisemittisme i etterkrigstidens Norge: Naziantisemittisme (1945–1978) og antisionisme (1967–1983). Det første analysekapittelet omhandler jødiske reaksjoner på rettssakene mot nazister og nordmenn som hadde bistått fienden under krigen i rettsoppgjøret. Videre tar kapittelet for seg jødiske reaksjoner på ‘Swastika–epidemien’ i 1960, og rettssaken mot nynazisten Olav Hoaas i 1976. Det andre analysekapittelet omhandler norske jødiske reaksjoner på antisemittisme i lys av fremveksten av en antisionistisk bevegelse i Norge. En overordnet problemstilling for dette kapitlet er: Hvordan oppfattet aktørene sammenhengen mellom antisionisme og antisemittisme, og hva var funksjonen til pro–sionistisk arbeid i kampen mot antisemittisme i Norge? Resultatene fra oppgaven viser at norske jøder utviklet og brukte mangefasetterte strategier og metoder for å bekjempe antisemittisme etter 1945. Etter Holocaust ble ikke alle former for ekskludering og utenforskap definert som ‘antisemittisme’, selv om aktørene opplevde forskjellige manifesteringer av jødefiendtlighet. Noen av aktørene undersøkt i denne oppgaven var ledende personer i DMT, mens andre var aktivister mot antisemittisme som enkeltpersoner. Aktørene reagerte mot diskriminering i form av ekskludering fra samfunnet, for eksempel i form av mangel på rettsikkerhet. Fra slutten av 1960–tallet, anerkjente aktivister i DMT antisionisme som en legitim form for politisk debatt, men allikevel gjenkjente en viss antisemittisme i antisionistisk argumentasjon og kjempet mot den gjennom pro–sionistisk arbeid. Oppgaven legger vekt på strategiene for selvorganisering og allianse med ikke–jødiske aktører i kampen mot antisemittisme i Norge. Videre fremhever oppgaven en integrerende funksjon av å bekjempe antisemittisme, og understreker verdien av å bekjempe antisemittisme som en kamp for et demokratisk, mangfoldig samfunn.Master's ThesisHIS350MAHF-HISMAHF-LÆH
Establishing long amplicon real-time PCR assays for the detection of DNA damage in Atlantic salmon (Salmo salar) exposed to Beauvericin, Enniatin B and Benzo[a]pyrene
Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-HAVSJMAMN-BI
The student as a bridge between the university and the schools: The experiencies of Spanish as a foreign language teacher's students in their practical placement.
I det sjuande semesteret deltar studentane på lektorprogrammet i spansk på sin første langpraksis, som varer 28 dagar. I forkant av dette har de deltatt på tre kortpraksisar (Prosjektgruppe for Redesign av Lektorutdanninga på UiB, 2022). Denne første langpraksisperioden er for mange det første omfattande møte med sin framtidige profesjon. I tillegg er det ein av dei første erfaringane deira med planlegging og undervisning av eit heilt tema innafor spansken.
Under praksis er studentane i ein mellomposisjon mellom universitetet og praksisskulen, og studentane kan oppfattast som ei bru mellom teorien til universitetet og praksisen som skjer i skulen. Denne mellomposisjonen er enda tydelegare når ein ser at undervisninga til spansklærarane ikkje er så kommunikativ som ein skulle ha ønska (Askland, 2018; Llovet Vilà, 2021). Mens på universitetet lærer studentane om kommunikativ språklæring, noko som både den noverande læreplanen i spansk (LK20) (Utdanningsdirektoratet, 2020) og det europeiske rammeverket for språk (MCER) (Consejo de Europa, 2002) har som grunnprinsipp.
Denne oppgåva tar utgangspunkt i denne forskjellen mellom universitet og praksiskule, og legger fram disse to problemstillingane: Korleis opplever lærarstudentar si mellomposisjon mellom universitetet og praksisskulen i praksis? og Kva opplever dei og kvifor har dei desse opplevingane? Dette har blitt undersøkt gjennom ein analyse av semistrukturerte intervju med lektorstudentar i spansk. Teorigrunnlaget for analysen er Cultural Historical Activity Theory framstilt av Engeström (1987) for å identifisere spenningar i systemet der «praksis» er aktiviteten og studentane har posisjonen som subjekt.
Studentane opplever forskjellege spenningar i mellomposisjonen mellom universitetet og praksis. Ifølge deira opplevingar, er dette spenningar som har bregrensa ein optimal læringssituasjon i praksis. Spenningen som påverkar praksis mest ser ut til å vere mangelen på et optimalt «tredje rom» (Holmbukt et al., 2023; Lejonberg et al., 2017; Zeichner, 2010). I tillegg så nemner studentane måten rettleiinga blei utført på som ei anna spenning (Ulvik et al., 2018a). Heilt til sist påpeiker studentane at arbeidsmengda er også ein kjelde til spenning. Dette kommer av at praksis er verdt null studiepoeng (Prosjektgruppe for Redesign av Lektorutdanninga på UiB, 2022). Som følgje av dette må studentane ha 30 studiepoeng med fag frå universitetet i tillegg til fulle arbeidsdagar i praksis.Mastergradsoppgave i spansk og latinamerikastudierSPLA350MAHF-LÆFRMAHF-SPL
Visual Support for the Loop Grafting Workflow on Proteins
In understanding and redesigning the function of proteins in modern biochemistry, protein engineers are increasingly focusing on exploring regions in proteins called loops. Analyzing various characteristics of these regions helps the experts design the transfer of the desired function from one protein to another. This process is denoted as loop grafting. We designed a set of interactive visualizations that provide experts with visual support through all the loop grafting pipeline steps. The workflow is divided into several phases, reflecting the steps of the pipeline. Each phase is supported by a specific set of abstracted 2D visual representations of proteins and their loops that are interactively linked with the 3D View of proteins. By sequentially passing through the individual phases, the user shapes the list of loops that are potential candidates for loop grafting. Finally, the actual in-silico insertion of the loop candidates from one protein to the other is performed, and the results are visually presented to the user. In this way, the fully computational rational design of proteins and their loops results in newly designed protein structures that can be further assembled and tested through in-vitro experiments. We showcase the contribution of our visual support design on a real case scenario changing the enantiomer selectivity of the engineered enzyme. Moreover, we provide the readers with the experts' feedback.acceptedVersio
Graph Neural Networks in Algorithm Engineering
Graf Nevrale Nettverk (GNN) er ny teknologi innen kunstig intelligens. GNN viderefører de vellykkede ideene fra konvensjonell dyplæring til å fungere på grafer. For ulike grafteoretiske problemer har GNN blitt et nytt verktøy som både kan åpne for nye muligeheter og heve eksisterende metoder. Denne avhandlingen fokuserer på bruk av GNN-er for å løse grafproblemer i praksis. Selv om denne nye teknologien kan være nyttig, er det også klart at på nåværende tidspunkt kan ikke GNN-er konkurrere direkte med tradisjonelle grafalgoritmer. Istedet fokuserer vi på å bruke GNN-er som en komponent sammen med konvensjonelle algoritmeteknikker for å utvikle nye algoritmer. Resultatene som blir presentert i denne avhandlingen viser at dette kan føre til bedre og raskere algoritmer for å løse ulike NP-harde grafproblemer i praksis.
For Minste Vektede Nodedekkeproblemet presenterer vi en ny heuristikk som kombinerer reduksjonsregler, GNN-er og lokalt søk. Mens reduksjonsreglene og lokalt søk er de viktigste komponentene, viser vi at GNN-en forbedrer resultatene våre ytterligere. For komplementproblemet, Største Vektede Uavhengige Sett, introduserer vi også en ny metode for å anvende reduksjonsregler raskere ved å bruke GNN-er. Her brukes flere GNN-er for å bestemme hvilke noder som kan reduseres så at vi kan unngå å tape tid på å prøve reduksjonsregler hvor det er usannsynlig at grafen kan reduseres. Etter å ha redusert en graf, brukes ofte en type algoritme basert på forgrening for å finne en optimal løsning. For slike algoritmer viser vi at GNN-er kan brukes for å bestemme hvilken node algoritmen bør forgrene på i neste steg.
En fordel med GNN-er er at beregningene som trengs kan akselereres på flere måter. Dette inkluderer spesialiserte instruksjoner og parallellprosessering. Med dette viser vi at små GNN-modeller kan oppnå samme kjøretider som enkle grådige algoritmer samtidig som de kan ha bedre parallell skalerbarhet. På denne måten klarer vi å utkonkurrere konvensjonelle parallelle grådige algoritmer for Graf-Fargeleggingsproblemet.
Selv om GNN-er kan være nyttige verktøy, er de sjeldent den sentrale komponenten i en algoritme, i hvert fall ikke i de beste programmene for denne typen problemer. Dette er tydelig ved å se hvilke teknikker som blir brukt i den årlige programmeringskonkurransen PACE (Parameterized Algorithms and Computational Experiments Challenge). I PACE har hvert lag seks måneder på utvikle algoritmer for å løse et gitt NP-hardt grafproblem. Det har likevel ikke vært brukt GNN-er av noen lag siden konkurransen starten i 2015. Som det siste kapittelet i denne avhandlingen presenterer vi vårt vinnende bidrag til 2024-iterasjonen av PACE. Til tross for at dette resultatet ikke inkluderer maskinlæring har PACE vært en viktig del gjennom hele PhD-prosjektet.Graph Neural Networks (GNNs) are recent additions to the field of artificial intelligence. They adapt the successful ideas from conventional deep learning to the irregular structure found in graphs. For various graph theoretical problems, GNNs have become a new tool that can enable new solutions and elevate existing ones. This thesis focuses on using GNNs to solve graph problems in practice. While this new technology can be powerful, it is clear that the current state of GNNs cannot stand up to traditional graph algorithms on their own. Instead, we focus on using GNNs as a component along with conventional algorithmc techniques to develop new algorithms. The results presented in this thesis demonstrate that this can lead to better and faster algorithms for solving various NP-hard graph problems in practice.
For the Minimum Weight Vertex Cover problem, we present a new heuristic that combines data reduction rules, GNNs, and local search. While the reduction rules and local search are the most important components, we show that the GNNs further elevate our results. For the complement problem, Maximum Weight Independent Set, we also introduce a new way of accelerating the application of data reduction rules using GNNs. Here, the GNNs are used for early screening to avoid losing time trying to reduce parts of the graph that are unlikely to be reduced. After reducing an input instance, a branch-and-bound algorithm is often used to find an optimal solution. For such algorithms, we show that GNNs can guide the algorithm and decide where to branch next.
A benefit of GNNs is that the computations involved when using them can be accelerated in several ways. This acceleration includes specialized instructions and parallel processing. With this, we show that small GNN models can reach the same running times as simple greedy algorithms while having better parallel scalability. This allowed us to outperform conventional parallel greedy algorithms for the Graph Coloring problem.
While GNNs can be powerful tools, they are rarely the primary component of an algorithm, at least not in state-of-the-art programs. This is clear when considering the annual programming competition PACE (Parameterized Algorithms and Computational Experiments Challenge). In PACE, teams have six months to work on algorithms to solve a given NP-hard graph problem. Still, GNNs have not appeared in any high-ranking submission since its inception in 2015. As the last chapter in this thesis, we present our winning submission to the 2024 iteration of the PACE challenge. Despite the lack of machine learning in this result, the PACE challenge played an important part throughout the PhD project.Doktorgradsavhandlin
Screening of polyunsaturated fatty acids in northern and spanish marine microalgae, with emphasis on EPA and DHA content at 10°C and 15°C
Masteroppgave i biologiBIO399MAMN-HAVSJMAMN-BI