Novus forlag Open Access Books
Not a member yet
68 research outputs found
Sort by
Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege: Ti tekstar om lyrikk
Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg?Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg
Opening up the Wardrobe: A Methods Book
This book presents a unique collection of 50 methods for exploring the actions, relationships and material contents of wardrobes. Organised as a practical guide to gathering information about people and their clothing beyond the point of purchase, it includes visual, tactile and verbal methods and others which involve making together, loitering and a session in the gym.
With contributions from four continents from both in- and outside academic circles, this book and the real lives of wearers of clothes that are its focus, create a powerful new narrative of a more diverse, resourceful, emancipatory and holistic fashion and clothing system
Bondekultur i möte med akademikerkulturer i Sverige och Norge: En personlig pendling mellan skilda världar
Den primära avsikten med denna bok är att med hjälp av ett personligt perspektiv skildra ett kulturmöte mellan en äldre bondekultur och akademiska universitetsmiljöer i både Sverige och Norge och med europeiska utblickar. Hur skulle två till det yttre väsensskilda världar kunna mötas och fungera tillsammans inom en och samma person? Den personen är jag själv som på nära håll har mött olika universitetsmiljöer i såväl Sverige som Norge. Jag har också haft forskningskontakter med ett antal europeiska unviversitet. Min föreställning har varit att en samexistens mellan de åtskilda världarna skall vara möjlig trots att de grundläggande kännetecknen för dem är mycket olika. Av intresse i denna bok är också hur universitetsmiljöer i olika länder kan skilja sig åt i mötet med en enskild forskare.
Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege: Ti tekstar om lyrikk
Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg?Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg
Moderne historieforståelse
Den boken som her presenteres handler om det moderne historiefagets fremvekst, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag.
Fremtredende historikeres bidrag til faget er presentert og problematisert.
I hovedsak er det likevel norsk historieforskning og historiefaglig forfatterskap som er tema.
Fremstillingen er konsentrert om det forskningsfaglige, pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo.
To fagdebatter presenteres og analyseres som sentrale for å forstå skillelinjene blant disse historikerne.
Dette gjelder diskusjonene som fant sted i årene før og etter 1980, samt den såkalte «sannhetsdebatten» rundt regnet år 2000.
I tillegg er andre sentrale skillelinjer i historieforskningen belyst.
Konkret har den faginterne diskusjonen handlet om forskningen burde konsentreres om enkeltpersoners eller gruppers betydning for den historiske utviklingen.
Parallelt har en diskutert om faget burde avsondres fra, eller inngå i faglige tilnærminger til samfunnsfagene.
I det hele har det historiefaglige miljøet på ulike måter forsøkt å balansere hensynet til et allment publikum, i tillegg til å utvikle det teoretiske og metodiske grunnlaget for et seriøst, forskningsbasert universitetsfag.
Bondekultur i möte med akademikerkulturer i Sverige och Norge: En personlig pendling mellan skilda världar
Den primära avsikten med denna bok är att med hjälp av ett personligt perspektiv skildra ett kulturmöte mellan en äldre bondekultur och akademiska universitetsmiljöer i både Sverige och Norge och med europeiska utblickar. Hur skulle två till det yttre väsensskilda världar kunna mötas och fungera tillsammans inom en och samma person? Den personen är jag själv som på nära håll har mött olika universitetsmiljöer i såväl Sverige som Norge. Jag har också haft forskningskontakter med ett antal europeiska unviversitet. Min föreställning har varit att en samexistens mellan de åtskilda världarna skall vara möjlig trots att de grundläggande kännetecknen för dem är mycket olika. Av intresse i denna bok är också hur universitetsmiljöer i olika länder kan skilja sig åt i mötet med en enskild forskare.
Opening up the Wardrobe: A Methods Book
This book presents a unique collection of 50 methods for exploring the actions, relationships and material contents of wardrobes. Organised as a practical guide to gathering information about people and their clothing beyond the point of purchase, it includes visual, tactile and verbal methods and others which involve making together, loitering and a session in the gym.
With contributions from four continents from both in- and outside academic circles, this book and the real lives of wearers of clothes that are its focus, create a powerful new narrative of a more diverse, resourceful, emancipatory and holistic fashion and clothing system
Profesjonsutvikling for historieundervisere 1
Historieundervisningen er i forandring. Dette er en nødvendighet i kjølvannet av interne faktorer i Norge, blant annet nye læreplaner i historie og samfunnsfag som reflekterer samfunnets forventninger til hva undervisning i historie bør bidra med. Samtidig finnes det eksterne faktorer eller strømninger som påvirker undervisningen i Norge. Historieundervisningen forventes å bli mer tverrfaglig, ha sterkere fokus på mangfold og nedtone fokuset på nasjonsbygging. En annen faktor er at historieundervisningen, som det er tilfellet med undervisning generelt, beveger seg fra å være input-orientert til å være output-orientert. Med det menes at kompetanseutvikling, det man evner å gjøre etter læringen, står sentralt, mens tradisjonell pugging av historiske fakta som årstall faller i bakgrunnen.Historieundervisningen er i forandring. Dette er en nødvendighet i kjølvannet av interne faktorer i Norge, blant annet nye læreplaner i historie og samfunnsfag som reflekterer samfunnets forventninger til hva undervisning i historie bør bidra med. Samtidig finnes det eksterne faktorer eller strømninger som påvirker undervisningen i Norge. Historieundervisningen forventes å bli mer tverrfaglig, ha sterkere fokus på mangfold og nedtone fokuset på nasjonsbygging. En annen faktor er at historieundervisningen, som det er tilfellet med undervisning generelt, beveger seg fra å være input-orientert til å være output-orientert. Med det menes at kompetanseutvikling, det man evner å gjøre etter læringen, står sentralt, mens tradisjonell pugging av historiske fakta som årstall faller i bakgrunnen
The folk-life artist Carl Gustaf Bernhardson: Portrayer of coastal life and coastal women in workday and feast day
This publication presents the most important features of the folk-life artist Carl Gustaf Bernhardson’s paintings to an international audience and places the paintings in their social and cultural context. The life style and world of ideas among Bohuslän’s coastal inhabitants of past ages have been visualized for posterity in these many paintings by an artist who knew this culture intimately. His own world of ideas, largely unknown during his lifetime, has now become accessible due to the many notebooks and poems that he left at his death. Women, environmental commitments, a longing for freedom, a belief in fate and a lofty self-image have shown themselves to be essential features of his inner world
Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege: Ti tekstar om lyrikk
Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg?Kvifor ei bok om det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Og kvifor løfte fram dette temaet i poesien? Eitt svar kan vere at ho er eit framhald av ein type spørsmål menneska aldri blir eller kan bli ferdige med å stille seg sjølve: «Talar eg berre ut frå menneskeleg tankegang?» (1 Kor 9,8). Tilnærmingane og svara varierer, men poesien verkar å vere eit fruktbart rom for nett slike refleksjonar. Er det rimeleg å setje ei grense mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege? Kva konsekvensar har det om vi ikkje gjer det? Sjølve det å orientere seg i verda, historisk, politisk, sosialt, materielt, økologisk, kan ein gjere det utan å spørje seg om ikkje eins eige blikk i mange høve er både avgrensa og særprega? Det å rette merksemda mot det menneskelege kan innebere å ha blikk for korleis menneskeleg forståing og sjølvmedvit endrar seg, noko fleire av artiklane i denne boka kjem inn på. Det å orientere seg betyr med andre ord former for sjølvkritiske blikk, men også skaparlyst; kva kan mennesket sjå for seg