Novus forlag Open Access Books
Not a member yet
68 research outputs found
Sort by
«Lydløsheten inne i alt som hender»: Nye lesninger i Rolf Jacobsens forfatterskap
I år er det 30 år siden Rolf Jacobsen døde, så «Lydløsheten inne i alt som hender». Nye lesninger i Rolf Jacobsens forfatterskap markerer så vel dette som Rolf Jacobsens ubestridte posisjon som en av våre verdenspoeter. I likhet med de to foregående antologiene har også denne boka sin bakgrunn i en konferanse som i sin helhet var viet Jacobsens diktning. Konferansen fant sted i Hamar i mai 2023, 90 år etter Jacobsens debut med Jord og jern. Konferansen var også begrunnet i at etableringen av et Rolf Jacobsen-senter endelig er i gang etter snart 30 års ørkenvandring, hvis nå finansieringen faller på plass. Rolf Jacobsen-senteret blir en del av Anno museum og skal blant annet ha som oppgave å bedrive forskning på og forskningsformidling av Jacobsens diktning. Høgskolen i Innlandet har også markert seg særlig med lyrikkforskning, og både HINN og Anno museum har tydelig signalisert et ønske om et nært og godt samarbeid mellom de to institusjonene, noe også konferansen og denne bokutgivelsen er et resultat av.I år er det 30 år siden Rolf Jacobsen døde, så «Lydløsheten inne i alt som hender». Nye lesninger i Rolf Jacobsens forfatterskap markerer så vel dette som Rolf Jacobsens ubestridte posisjon som en av våre verdenspoeter. I likhet med de to foregående antologiene har også denne boka sin bakgrunn i en konferanse som i sin helhet var viet Jacobsens diktning. Konferansen fant sted i Hamar i mai 2023, 90 år etter Jacobsens debut med Jord og jern. Konferansen var også begrunnet i at etableringen av et Rolf Jacobsen-senter endelig er i gang etter snart 30 års ørkenvandring, hvis nå finansieringen faller på plass. Rolf Jacobsen-senteret blir en del av Anno museum og skal blant annet ha som oppgave å bedrive forskning på og forskningsformidling av Jacobsens diktning. Høgskolen i Innlandet har også markert seg særlig med lyrikkforskning, og både HINN og Anno museum har tydelig signalisert et ønske om et nært og godt samarbeid mellom de to institusjonene, noe også konferansen og denne bokutgivelsen er et resultat av
Songen og teksten: Frå Draumkvedet til Dimmu Borgir
Hausten 2022 arrangerte fagmiljøet ved USN, studiestad Bø, eit seminar i songlyrikk som gjekk over to dagar. Den eine dagen blei skipa til for å ære den viktigaste norske balladeforskaren i dag, Olav Solberg, som var svært viktig i arbeidet med å få i stand ei vitskapleg utgåve av dei norske mellomalderballadane som kom i 2016. Han er elles ein viktig litteraturforskar når det gjeld nyare litteratur, mellom anna har han undersøkt det intertekstuelle tilhøvet mellom mellomalderdikting og Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter-trilogi. Liv Kreken gjev ein omtale av det vitskapelege arbeidet hans fyrst i denne boka
Internship i historie
Med Internship i historie ønsker vi å sette søkelys på at historie ikke bare er et humanistisk-filosofisk fag, men også et fag som er praksisnært. Utviklingen av en ny praksisfaglighet ser vi som en av de største ekspansjonsmuligheter historiefaget har.
Å arbeide med utvikling av en ny praksisfaglighet for historie krever tilganger på tvers av tidligere områder. Historiefaget må med andre ord åpnes opp. I denne boken gjør vi det i særlig grad med henblikk på utdanningsvitenskap som forskningsfelt og ved å inkludere både politikk og praksis i utviklingen av en ny praksisfaglighet. Man kan til og med si at en ny historikerprofesjon som konsekvens toner frem som en dimensjon i historiefaget.
Helland in retrospect
This volume contains ten newly translated scholarly works by the esteemed Ibsen scholar Frode Helland on the occasion of his sixtieth birthday. The essays are arranged in roughly chronological order and accompanied by brief introductions. In reflecting over Helland’s many contributions to the field, it struck the editors that there is much value in his early scholarship, but that because most of this was written in Norwegian, it has not reached the international readership it deserves. His scholarly production spans many phases, including an interest in the ironic, the aesthetic, the melancholic, the political, and the global Ibsen
Her må då ordi koma: Nye lesingar i Olav H. Hauges dikting
I 2024 er det 30 år sidan Olav H. Hauge døydde, og sjølv om forfattarskapen hans er levande både for lesarar og forskarar, er det faktisk like lenge sidan den førre forskingsantologien om Hauge, Tunn is. Om Olav H. Hauges forfattarskap, vart gjeven ut.
Det er med andre ord duka for å lese Olav H. Hauge på nytt. I Her må då ordi koma. Nye lesingar i Olav H. Hauges dikting skriv Idar Stegane, Fredrik Parelius, Stein Arnold Hevrøy, Henrik Indergaard, Ingrid Nielsen, Ingrid Skjerdal, Erling Aadland, Hadle Oftedal Andersen, Ole Karlsen og Torgeir Skorgen særleg om samverknaden mellom lesing og dikting, men også om poetiske rom, einsemd og himmellekamar hos Olav H. Hauge.
Den særeigne samanvevinga av eigne røynsler og opplevingar med stor diktekunst gjer at dikta til Hauge har ei eiga evne til å fornye seg; dei har alltid noko nytt å by på, sjølv for røynde Hauge-lesarar. Det er nok også ein av grunnane til at så mange forskarar har kasta seg over diktinga hans. Hauges diktarlandskap er konkret, men det rommar også mykje av anna dikting, og slik gjev det rom til mange ulike innfallsvinklar og lesemåtar
Steinmål og strengesong: Om Ragnvald Skredes lyrikk
«Takk for diktsamlinga di! som gledde meg med å sjå at du stig fram som ein av dei største lyrikarane vi har», skreiv Kristofer Uppdal då RAGNVALD SKREDE (1904–1983) debuterte med Det du ikkje veit i 1949. Skrede var frå Vågå i Gudbrandsdalen, og opplevingar i barndommen og førkrigsåra ligg som ein klangbotn i forfattarskapen. Skrede hadde sona ein dom, av mange vurdert som eit justismord, og den plaga og forfølgde outsideren er ein gjennomgangsfigur i dikta – den utstøytte som følgjer si eiga leiestjerne. Til saman gav Skrede ut 12 diktsamlingar, og han var ein toneangivande kritikar, forlagsmann og omsetjar med stor innverknad på norsk kulturliv i etterkrigstida.
For 1960-talsdebutantane representerte Skrede eit forelda diktarideal, og forfattarskapen har i nyare tid fått langt mindre merksemd enn livet hans. Steinmål og strengesong. Om Ragnvald Skredes lyrikk hentar fram att Skrede som lyrikar og gjendiktar. Å gjenlese Skrede fører oss inn i grunnstemningar i etterkrigslyrikken, men òg inn i uventa tankevendingar og eksistensielt alvor
Moderne historieforståelse
Den boken som her presenteres handler om det moderne historiefagets fremvekst, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag.
Fremtredende historikeres bidrag til faget er presentert og problematisert.
I hovedsak er det likevel norsk historieforskning og historiefaglig forfatterskap som er tema.
Fremstillingen er konsentrert om det forskningsfaglige, pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo.
To fagdebatter presenteres og analyseres som sentrale for å forstå skillelinjene blant disse historikerne.
Dette gjelder diskusjonene som fant sted i årene før og etter 1980, samt den såkalte «sannhetsdebatten» rundt regnet år 2000.
I tillegg er andre sentrale skillelinjer i historieforskningen belyst.
Konkret har den faginterne diskusjonen handlet om forskningen burde konsentreres om enkeltpersoners eller gruppers betydning for den historiske utviklingen.
Parallelt har en diskutert om faget burde avsondres fra, eller inngå i faglige tilnærminger til samfunnsfagene.
I det hele har det historiefaglige miljøet på ulike måter forsøkt å balansere hensynet til et allment publikum, i tillegg til å utvikle det teoretiske og metodiske grunnlaget for et seriøst, forskningsbasert universitetsfag.
Profesjonsutvikling for historieundervisere 1
Historieundervisningen er i forandring. Dette er en nødvendighet i kjølvannet av interne faktorer i Norge, blant annet nye læreplaner i historie og samfunnsfag som reflekterer samfunnets forventninger til hva undervisning i historie bør bidra med. Samtidig finnes det eksterne faktorer eller strømninger som påvirker undervisningen i Norge. Historieundervisningen forventes å bli mer tverrfaglig, ha sterkere fokus på mangfold og nedtone fokuset på nasjonsbygging. En annen faktor er at historieundervisningen, som det er tilfellet med undervisning generelt, beveger seg fra å være input-orientert til å være output-orientert. Med det menes at kompetanseutvikling, det man evner å gjøre etter læringen, står sentralt, mens tradisjonell pugging av historiske fakta som årstall faller i bakgrunnen.Historieundervisningen er i forandring. Dette er en nødvendighet i kjølvannet av interne faktorer i Norge, blant annet nye læreplaner i historie og samfunnsfag som reflekterer samfunnets forventninger til hva undervisning i historie bør bidra med. Samtidig finnes det eksterne faktorer eller strømninger som påvirker undervisningen i Norge. Historieundervisningen forventes å bli mer tverrfaglig, ha sterkere fokus på mangfold og nedtone fokuset på nasjonsbygging. En annen faktor er at historieundervisningen, som det er tilfellet med undervisning generelt, beveger seg fra å være input-orientert til å være output-orientert. Med det menes at kompetanseutvikling, det man evner å gjøre etter læringen, står sentralt, mens tradisjonell pugging av historiske fakta som årstall faller i bakgrunnen
Tid og historie
«Ordet ‘festskrift’ må ha vært laget med Gro Bjørnerud Mo i tankene,» skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka i forordet til denne boken, som er en hyllest til Gro i anledning hennes 60-årsdag. Både som student, stipendiat, lærer, førsteamanuensis og professor i fransk litteratur har kjernen i hennes akademiske virke vært tid og historie, så vel i arbeidet med renessanselitteratur som i analysene av Marcel Proust og franskspråklige samtidsromaner. Gjennom å følge sporet «tid og historie» som en rød tråd fra middelalderen til i dag undersøker bidragsyterne i denne boken hvordan forskjellige tekster og kunstuttrykk fremstiller, påvirker og utfordrer samtiden, i stadig dialog med fortiden. Slik også Gro i boken Et nesten historisk preg viser hvordan forfatterne hun studerer der, anvender «fortidens steder, personer og hendelser […] for å forstå og fortolke, men også for å skape helt nye forbindelseslinjer mellom det nåtidige og det fortidige». For å speile Gros allsidighet består festskriftet av studier innen litteratur, filologi, kunsthistorie, kulturhistorie, religionshistorie, arkitekturhistorie og filosofi. Noe for enhver smak, altså. Og for enhver tid
Tid og historie
«Ordet ‘festskrift’ må ha vært laget med Gro Bjørnerud Mo i tankene,» skriver Svein Stølen og Åse Gornitzka i forordet til denne boken, som er en hyllest til Gro i anledning hennes 60-årsdag. Både som student, stipendiat, lærer, førsteamanuensis og professor i fransk litteratur har kjernen i hennes akademiske virke vært tid og historie, så vel i arbeidet med renessanselitteratur som i analysene av Marcel Proust og franskspråklige samtidsromaner. Gjennom å følge sporet «tid og historie» som en rød tråd fra middelalderen til i dag undersøker bidragsyterne i denne boken hvordan forskjellige tekster og kunstuttrykk fremstiller, påvirker og utfordrer samtiden, i stadig dialog med fortiden. Slik også Gro i boken Et nesten historisk preg viser hvordan forfatterne hun studerer der, anvender «fortidens steder, personer og hendelser […] for å forstå og fortolke, men også for å skape helt nye forbindelseslinjer mellom det nåtidige og det fortidige». For å speile Gros allsidighet består festskriftet av studier innen litteratur, filologi, kunsthistorie, kulturhistorie, religionshistorie, arkitekturhistorie og filosofi. Noe for enhver smak, altså. Og for enhver tid