USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Mellom sikkerhet og samarbeid: en læreplananalyse av stormakt-rivaliseringen mellom USA og Kina
Full text linkDette er en masteroppgave i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Oppgaven er en læreplananalyse av samfunnsfag i LK06 og LK20. Jeg har analysert innledende del og kompetansemål etter 10. trinn i begge læreplanene, hovedområder i LK06 og kjerneelementer i LK20, samt de tre tverrfaglige temaene i LK20. Problemstillingen min lyder: Er LK20 i samfunnsfag på ungdomsskolen tilpasset en verden som er i endring fra liberalisme til realisme? Formålet er å finne ut om LK20 i samfunnsfaget er tilpasningsdyktig en verden som endrer seg fra liberalisme og globalt medborgerskap til realisme og stormaktrivalisering mellom USA og Kina. Den metodiske tilnærmingen for undersøkelsen er dokumentanalyse. Jeg anså denne metoden som best egnet, da jeg har analysert offentlige dokumenter, som læreplaner er. For å kode og kategorisere funn fra læreplanene valgte jeg å se etter formuleringer i læreplanene som kunne knyttes til liberalisme, globalt medborgerskap eller realisme, men var også åpen for at enkelte formuleringer kunne gå inn under alle tre teoriene. Formuleringene ble da analysert opp mot teoriene liberalisme, realisme og globalt medborgerskap.
Funnene i oppgaven viser at både LK06 og LK20 er påvirket av at verden var liberalistisk og opptatt av globalt medborgerskap. Dette gjelder særlig LK06, noe som gir mening, i og med at den ble skrevet i liberalismens storhetstid. Funnene i oppgaven viser også at LK20 har mer realismeperspektiv i seg enn LK06, noe som også har med den historiske bakgrunnen før den ble skrevet.
Det tydeligste skillet ved at verden endret seg i mer realistisk retning før LK20 ble skrevet, var den russiske annekteringen av Krim i 2014, men også at Kina har vokst opp som en utfordrer mot USA og har dannet en bipolar verden. LK20 sine åpne formuleringer gjennom hele læreplanen i samfunnsfag, særlig kompetansemålene, gjør at den til dels er tilpasningsdyktig en verden i endring som lettere lar seg forklare av realistisk teori, og i så måte åpner for at jeg som samfunnsfaglærer kan undervise om en verden i endring. Siden det er så åpne formuleringer avhenger undervisningen av lærerens faglige skjønn, slik at det ikke er noen sikkerhet hvor mye det brede lag av norske elever som vil få en undervisning som legger vekt på en verden i endring i internasjonale relasjoner. Dette ville kunne sikres bedre ved at LK20 hadde inneholdt en viss grad av innholdskanon i retning av realistisk teori. Et av de mest konkrete funnene fra studien er at globalt medborgerskap ikke er særlig egnet til å alene forklare internasjonale relasjoner, men bør suppleres med teorier i internasjonal politikk, som liberalisme og realisme er. Oppgavens funn blir naturligvis formet av de ulike teoriene jeg har valgt. Det er derfor viktig å påpeke at det er mulig at annen teori kunne gitt en annen vinkling på funnene
Måleffektiv revisjon gjennom risikovurderingen
No full textMåleffektivitet handler om i hvilken grad vi når våre mål, det vil si om vi oppnår en ønsket revisjonskvalitet der oppnådd revisjonsrisiko, altså risikoen for at vi ender opp med en ren revisjonsberetning når det faktisk er vesentlige feil i regnskapet, er lav nok.
Dette innebærer å bruke passende revisjonshandlinger, anvende ny teknologi ved behov, planlegge og organisere arbeidet godt og holde oss oppdatert på de nyeste revisjonsstandardene. Men, det er ikke nok at revisjonen er måleffektiv; den må også være så kostnadseffektiv som mulig.publishedVersio
Model predictive control (MPC) with modified local search algorithm for feeder control
No full textThis thesis presents a model predictive control (MPC) framework for regulating ore flow in a conveyor-based material handling system used in the mining industry. The system considered consists of 12 silos, each equipped with independent feeders that discharge raw ore onto a shared transportation conveyor. The downstream conveyor is equipped with a weight cell, which gives feedback to maintain a predefined mass flow set point of raw ore. Currently, the system is operated manually, leading to inefficiencies such as uneven silo usage, delays, material overflow, and deviations from the target conveyor weight. The goal is to automate and optimize distribution of the ore to the transportation system for real-time operation to enhance performance and reliability. Control challenges include time delays from each feeder to the downstream conveyor, the non-uniformity of the material. To address these challenges, a dynamic model of the system to predict the mass flow was investigated and developed in this thesis. The control approach is based on MPC and solved using a modified local search algorithm (LSA), enhancing convergence quality while avoiding reliance on implicit gradient computations. The control strategy was validated in a simulation environment developed in Python and explicitly implemented in a Siemens S7-1500 programmable logic controller (PLC). The results demonstrate robust MPC performance and reliability in realtime operation implemented in a PLC. The study further demonstrates the applicability of open-source simulation tools for controller development in multi-input process systems
Utvikling av oppveksttjenester. En casestudie av tilslutning gjennom behovsstyring og medarbeiderdrevet innovasjon.
No full textI dagens samfunn er det stadig viktigere for offentlige instanser å tilpasse seg befolkningens endrede behov for å kunne tilby relevante og effektive tjenester. Denne masteroppgaven utforsker hvordan tilslutning skapes i en organisasjon gjennom utvikling av tjenester basert på disse behovene, med fokus på behovsstyring, medarbeiderdrevet innovasjon og tilslutning.
Gjennom en kvalitativ casestudie av to prosjekter i en bydel i Oslo, støttet av områdesatsingen, analyseres hvordan tilslutning skapes for å utvikle tjenester som møter befolkningens endrede behov. Studien benytter kvalitativ metode, med datamateriale basert på ti semistrukturelle intervjuer, og bygger på meningsskapingsmodellen til Hernes (2016) samt litteratur om behovsstyrt ledelse, medarbeiderdrevet innovasjon og tilslutning.
Forskningsspørsmålene som utforskes er:
* Hvilken betydning har behovsstyring for tilslutning?
* Hvilken betydning har medarbeiderdrevet innovasjon for tilslutning?
* Hvordan relaterer meningsskapingsmodellen seg til de tre konseptene, behovsstyring, medarbeiderdrevet innovasjon og tilslutning?
Konklusjonen viser at behovsstyring, medarbeiderdrevet innovasjon og tilslutning er viktige for utvikling av tjenester som møter befolkningens endrede behov. Bruken av meningsskapingsmodellen til Hernes (2016) som en helhetlig forståelsesramme har vært nyttig for å analysere dataene og tydeliggjøre hvordan tilslutning skapes. Støtte fra ledelsen og områdesatsingen har vært avgjørende for å etablere veiledningsteamene, og kommunikasjon, dokumentasjon og involvering av ansatte er sentrale faktorer for å skape treffsikre og effektive tjenester.
Studien har visse avgrensninger, inkludert avgrensning til en spesifikk bydel i Oslo, utvalg av informanter og fokus på spesifikke konsepter. Til tross for disse begrensningene gir studien verdifulle innsikter i hvordan organisasjoner kan tilpasse seg og utvikle tjenester som møter befolkningens endrede behov.
Nøkkelord: Behovsstyring, medarbeiderdrevet innovasjon, tilslutning og meningsskapingIn today's society, it is increasingly important for public bodies to adapt to the changing needs of the population in order to offer relevant and effective services. This master's thesis explores how commitment is created in an organization through the development of services based on these needs, with a focus on needs management, employee-driven innovation, and commitment.
Through a qualitative case study of two projects in a district in Oslo, supported by the area initiative, the study analyzes how commitment is created to develop services that meet the changing needs of the population. The study uses a qualitative method, with data material based on ten semi-structured interviews, and builds on Hernes' (2016) sensemaking model as well as literature on needs-based management, employee-driven innovation, and commitment.
The research questions explored are:
* What is the significance of needs management for commitment?
* What is the significance of employee-driven innovation for commitment?
* How does the sensemaking model relate to the three concepts, needs management, employee-driven innovation, and commitment?
The conclusion shows that needs management, employee-driven innovation, and commitment are important for the development of services that meet the changing needs of the population. The use of Hernes' (2016) sensemaking model as a holistic framework has been useful for analyzing the data and clarifying how commitment is created. Support from management and the area initiative has been crucial for establishing the guidance teams, and communication, documentation, and employee involvement are key factors for creating accurate and effective services.
The study has certain limitations, including a focus on a specific district in Oslo, the selection of informants, and a focus on specific concepts. Despite these limitations, the study provides valuable insights into how organizations can adapt and develop services that meet the changing needs of the population
Operasjonalisering av dobbel vesentlighet etter CSRD-direktivet
No full textI denne studien benyttes kvalitativ dokumentanalyse og dybdeintervjuer for å undersøke hvordan store norske børsnoterte foretak har operasjonalisert prinsippet om dobbel vesentlighet som følge av det nye bærekraftsdirektivet CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Det nye lovverket fikk ikraftsettelse i 2024 gjeldende for regnskapsår som begynner 1. januar 2024 eller senere. I første omgang gjelder dette store foretak av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte og senere kommer det en trinnvis innføring for foretak innen andre kategorier. CSRD skal bidra til mer åpenhet, sammenlignbarhet, relevant og verifiserbar informasjon knyttet til foretakenes påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer). Krav og sentrale prinsipper for innholdet i bærekraftsrapporteringen er gitt i regnskapslovens kapittel 2 og i ESRS-standardene. Bærekraftsrapporteringen etter prinsippet dobbel vesentlighet skal kunne bistå interessenter og brukere av bærekraftsrapporter til å gjøre en vurdering av foretaks økonomiske risikoer og muligheter knyttet til bærekraftsrelaterte forhold.
Vi har gjennom et måleverktøy innhentet data fra 25 utvalgte foretak, samt intervjuet fem representanter fra revisjon, rapporterende foretak og rådgivningshus. Funnene viser at store norske børsnotere foretak operasjonaliserer prinsippet om dobbel vesentlighet, men det ser ut til at rapporteringen og arbeidet med prinsippet er umodent og behøver klarere retningslinjer for at de skal oppfylle de kvalitative egenskapene som f.eks. sammenlignbarhet, verifiserbarhet og forståelighet. Studien gir nyttig informasjon om et lite utforsket tema og legger grunnlag for videre forskning om prinsippet dobbel vesentlighet.In this study our aim is to figure out how major Norwegian stock exchange companies have operationalized double materiality following the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). The regulatory framework took effect in the fiscal year 2024. The implementation of CSRD is set to happen gradually. To start, only corporations with five hundred or more employees fall under the scope of CSRD. The goal of the framework is to ensure openness, comparability, relevance and verifiability regarding the company's impact, risks and opportunities (IRO). Reporting requirements are outlined in the Norwegian accounting act chapter 2 and in the ESRS. Sustainability reporting following the principle of double materiality is meant to assist stakeholders and users of the sustainability report in making informed assessments regarding company’s risks and possibilities related to sustainability.
We have developed a measurement tool and collected data from twenty-five chosen companies as well as conducted interviews with representatives from advisory and reporting companies. Our findings show that major Norwegian companies adhere to double materiality, but we see there is a need for clearer guidelines to ensure comparability and verifiability. This study includes useful information on a relatively new and understudied topic and serves as a foundation for future research on double materiality
Externalization and Criminalization of Migration in the Darién Gap: A Critical Study of Representations in Selected Migration Policies
No full textThe Darién Gap, located at the Colombia-Panama border, remains the only unconstructed section of the Pan-American Highway, a project designed to connect the Americas from Alaska to Argentina (Yates & Pappier, 2023). Due to its harsh environmental conditions, it has historically acted as a natural boundary between South and Central America (O Girot, 2002). In recent years, however, the Gap has become a primary route for migration towards the United States (Pappier, 2023), prompting the governments of Panama, Colombia, and the United States to sign trilateral agreements aimed at regulating movement through the corridor. While recent studies have researched migration in this region such as the mobility regimes in the region (Cabrera García & Carrillo González, 2022; Trabalón, 2024) and the dangers faced by migrants crossing the Gap (Vargas-Villamizar, 2024). There is still limited research on the power dynamics shaping migration policies in Darién.
The main aim of this research is to contribute to closing this academic gap by analyzing how migration is represented in three trilateral agreements signed between Panama, Colombia, and the United States (2023–2024). Through the study of these representations, I reveal the underlying power relationships that shape these policies. The theoretical perspectives that support this work draw from post-structuralism (Bacchi & Goodwin, 2016), dependency theory (Wallerstein, 2011; Quijano 2000; Mignolo, 2023), and a theoretical lens on the externalization of migration control (Moreno-Lax, 2024). The findings show that the three governments construct representations of migration along three lines: lack of cooperation, associations with human trafficking and smuggling and absence of a regular migratory process. At the same time, governmental proposals remain superficial and obscure root causes of migration in the region. I argue that through these representations, processes of criminalization of migration and the externalization of border control that take place in the Darién Gap are naturalized, hiding structural issues behind the control of movement in the region. These processes are further legitimized by the UNHCR, which, through social media campaigns, disseminates representations of migration similar to those found in the trilateral agreements. To contest this power, I explore decolonial perspectives offering alternative perspectives to rethink the design of migration policies.
Key Words: Darién Gap, critical policy analysis, externalization of migration control
Teaching English Through Picturebooks
No full textThis thesis explores English teachers’ perceptions of using picturebooks to support English language development for students who rely on Augmentative and Alternative Communication (AAC) in Norwegian primary and lower secondary schools. Despite inclusive principles in national policy (LK20; Educational Act, 2024), over half of students receiving special education are still taught outside inclusive classroom settings, raising concerns about equitable access to core subjects such as English.
Drawing on theoretical frameworks in multimodality, vocabulary acquisition, and AAC communication, the study investigates how picturebooks may serve as inclusive tools that scaffold comprehension, foster vocabulary growth, and facilitate interaction. Two picturebooks - The Gruffalo and Voices in the Park - were used as artifacts during semi-structured interviews with four teachers to stimulate reflection and discussion of classroom practices.
Thematic analysis revealed five central themes: visual and multimodal scaffolding, vocabulary development, communication support, pedagogical adaptation, and gaps in teacher education. Teachers emphasized the value of picturebooks in creating shared reference points, reducing communicative pressure, and supporting both receptive and expressive vocabulary. However, they also identified a lack of training and resources related to AAC and multimodal pedagogy.
Although based on a small, purposive sample, the study contributes to the underexplored intersection of AAC, inclusive education, and foreign language learning. It highlights the need for targeted teacher education and further research on multimodal strategies that promote equitable participation in English language classrooms
Digital dømmekraft i skolen
No full textI denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan lærere på mellomtrinnet forstår begrepet digital dømmekraft, og hvordan de jobber for å operasjonalisere det som står i Kunnskapsløftet (LK20) når målet er å styrke elevenes digitale dømmekraft.
Forfatterne til forskningen jeg viser til i denne masteren, hevder at lærernes begrepsforståelse er mangelfull, og at lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) ikke er tilfredsstillende når det kommer til teknologisk, pedagogisk og didaktisk kompetanse innen digital dømmekraft. Jeg ønsket å undersøke om disse påstandene stemte, og har gjennomført semistrukturerte intervju av fem lærere som jobber på mellomtrinnet. I tillegg til å undersøke hva informantene legger i begrepet, ønsket jeg å få et helhetlig bilde på hvordan deres undervisning samlet sett dekker kompetansemålene som omhandler digital dømmekraft etter 7.trinn. Alle lærerne jobber derfor ved den samme skolen.
Begrepet digital dømmekraft er komplekst og sammensatt, og det var vanskelig for flere av informantene å forklare dette begrepet. I løpet av intervjuet kom alle informantene fram til at det omhandler kildekritikk, nettvett og personvern. Ingen av informantene nevnte opphavsrett. Informantenes utfordringer med å forklare begrepet gjorde at jeg fant det nødvendig å gjøre en innholdsanalyse av LK20. Innholdsanalysen viste en inkonsekvent bruk av digitale begrep, diffuse presiseringer/konkretiseringer og manglende målformuleringer i kompetansemål etter 7.trinn. Det kan dermed være krevende for lærerne å operasjonalisere LK20, siden begrepene og målformuleringene fremstår som upresise og mangelfulle. Styringsdokumentet innebefatter digital dømmekraft, men hjelper ikke lærerne med å eksplisitt definere og tydeliggjøre begrepet slik at lærerne enkelt kan operasjonalisere det som står i LK20.
Ved analyse av informantenes svar, kom det frem at alle informantene underviste i kildekritikk. Fire av fem informanter forklarte at de jobbet med de etiske sidene ved digital dømmekraft. Undervisningen ble gjennomført med modellering, rollespill, samtaler og bruk av ulike nettsider. Analysen viste også betydelige forskjeller i hvor mye de ulike faglærerne prioriterte undervisning om/i digital dømmekraft. Kroppsøvingslærerne underviste egentlig ikke om/i digital dømmekraft i det hele, mens norsk- og samfunnsfaglærerne jobbet mest med undervisning om/i digital dømmekraft. Forklaringen på dette kan legges til lærernes fagutdanning og hvordan LK20 anskueliggjør digital dømmekraft i de ulike fagene.
Flere av informantene påpekte at om man skal jobbe for å styrke elevenes digitale dømmekraft, er man avhengig av tidlig innsats og samarbeid med foresatte. I tillegg er bruk av eksterne støttespillere positivt. Lærerne ønsket også en IKT-plan, eller en person, med overordnet mål å følge opp undervisningen om/i digital dømmekraft for å sikre at undervisningen skulle bli oppdatert, siden den digitale utviklingen skjer kontinuerlig, og endringene påvirker elevenes bruk av det digitale. Ingen av informantene har formell utdanning innen IKT, men alle hevdet at de innehar en god digital kompetanse. Flere av dem ytret likevel et ønske om profesjonsfaglig kompetanseheving for å få en oppdatering innen den digitale utviklingen, digital didaktikk og pedagogikk slik at de kan videreutvikle sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.In this master's thesis, I have investigated how teachers in 5th to 7th grade understand the concept of digital judgement, and how they work to operationalize what is stated in the Norwegian curriculum (LK20) when the goal is to strengthen students' digital judgment.
The authors of the research I refer to in this master's thesis claim that teachers' conceptual understanding is deficient, and that teachers' professional digital competence (PfDK) is not satisfactory when it comes to technological, pedagogical and didactic competence within digital judgment. I wanted to investigate whether these claims were true and have conducted semi-structured interviews with five teachers working in 5th to 7th grade. In addition to examining what the informants mean by the term, I wanted to get a comprehensive picture of how their teaching overall covers the competence objectives that deal with digital judgment after the 7th grade. All the teachers therefore work at the same school.
The concept of digital judgment is complex and compound, and it was difficult for several of the informants to explain this concept. During the interview, all the informants concluded that it concerns source criticism, online etiquette and privacy. None of the informants mentioned copyright. The informants' challenges in explaining the concept made me find it necessary to conduct a content analysis of LK20. The content analysis showed an inconsistent use of digital concepts, diffuse clarifications/concretizations and missing goal formulations after grade 7. It can therefore be challenging for teachers to operationalize LK20, since the concepts and goal formulations appear imprecise and inadequate. The steering document includes digital judgment but does not help teachers to explicitly define and clarify the concept so that teachers can easily operationalize what is stated in LK20.
When I studied the informants' responses, it emerged that all informants taught source criticism. Four out of five informants explained that they worked on the ethical aspects of digital judgment. The teaching was carried out with modelling, role-playing, conversations and the use of various websites. The analysis also showed significant differences in how much the different subject teachers prioritized teaching about/in digital judgment. The physical education teachers did not really teach about/in digital judgment at all, while the Norwegian and social studies teachers worked mostly on teaching about/in digital judgment. The explanation for this can be attributed to the teachers' subject education and how LK20 illustrates digital judgment in the different subjects.
Several of the informants pointed out that if one is to work to strengthen students' digital judgment, one is dependent on early efforts and cooperation with guardians. In addition, the use of external support players is positive. The teachers also wanted an ICT plan, or a person, with the overall goal of following up on the teaching of digital judgment to ensure that the teaching would be updated, since digital development is ongoing, and the changes affect students' use of digital. None of the informants have formal education in ICT, but all claimed that they have good digital competence. Several of them nevertheless expressed a desire for professional competence enhancement in order to receive an update on digital development, digital didactics and pedagogy so that they can further develop their professional digital competence
Mellom vilje og virkelighet: pragmatisk institusjonsbygging og sosial verdiskaping
No full textSosial inkludering er et sentralt mål når nye løsninger og tjenester utvikles i samspill mellom offentlige aktører, sosiale entreprenører og innbyggere. Offentlig sektor har et særlig ansvar i å bekjempe utenforskap gjennom politikk og tiltak som legger til rette for deltakelse på tvers av sektorer. De siste årene har det vokst frem politisk vilje og gode intensjoner om samarbeid med sosiale entreprenører for å møte samfunnsutfordringer på nye måter. Likevel viser praksis at det offentlige systemet ofte ikke er rigget for å realisere disse ambisjonene. Denne masteroppgaven undersøker hvordan aktører i offentlig sektor samarbeider med sosiale entreprenører, samt ser på drivere og barrierer for innovasjon i møte mellom strukturer og aktører. Studien har følgende problemstilling:
Hvordan kan vi forstå aktører innen offentlig sektors arbeid med sosialt entreprenørskap?
Studien bygger på et kvalitativt flercasedesign og undersøker to caser: StartVerk og Løkka, som begge har som mål å utvikle tjenester gjennom samskaping og samarbeid mellom frivillighet, det offentlige og innbyggerne. Datainnsamlingen inkluderer intervjuer, deltakende observasjon med kafé-dialog, uformelle samtaler og dokumentkilder. Vi forskertriangulerer og triangulerer med metode. Ved å benytte et tjenesteinnovasjonsperspektiv på sosialt entreprenørskap i offentlig sektor og disruptivt institusjonelt arbeid som analytisk rammeverk har vi fått innsikt i arbeidet med sosial verdiskaping i offentlig sektor.
Vi undersøker samspillet mellom aktører og systemer på tre analytiske nivåer: mikro, meso og makro. Analysen avdekker fire sentrale funn, drivkraften for å engasjere seg i disruptivt arbeid og entreprenørskap, samhandling i komplekse økosystemer, organisering i ulike systemlogikker og en pragmatisk orientering som kjennetegner både aktørenes praksis og systemenes tilnærming. Avslutningsvis bygger oppgaven vår videre på teorien om disruptivt institusjonelt arbeid (Lawrence & Suddaby, 2006) hvor vi foreslår en nyansering i form av pragmatisk tilnærming til disruptivt institusjonelt arbeid.Social inclusion is a central objective when new solutions and services are developed through collaboration between public actors, social entrepreneurs, and the public. The public sector holds a particular responsibility in addressing social exclusion through policies and initiatives that promote participation across sectors. In recent years, there has been growing political will and promising intentions to collaborate with social entrepreneurs in tackling societal challenges through new approaches. However, in practice, public systems are often not designed to realize these ambitions. This master’s thesis explores how actors in the public sector engage with social entrepreneurs, examining the drivers and barriers for innovation that emerge where institutional structures and individual actors meet. The research is guided by the following question: How can we understand actors within the public sector’s engagement with social entrepreneurship?
The study employs a qualitative multiple-case design and investigates two cases: StartVerk and Løkka, both of which aim to co-create services through collaboration between voluntary organizations, the public sector, and users. Data collection methods include interviews, participatory observation including café dialogues, informal conversations and documents. We apply both investigator- and methodological triangulation. Using a service innovation perspective on social entrepreneurship in the public sector, combined with the theory of disruptive institutional work (Lawrence & Suddaby, 2006), the study provides insights into social value creation within public systems.
We examine the interplay between actors and systems across three analytical levels: micro, meso, and macro. The analysis identifies four key themes: the motivation to engage in disruptive work and entrepreneurship; collaboration within complex ecosystems; organizing within different institutional logics; and a pragmatic orientation that characterizes both the practices of actors and the approaches of systems. Finally, the thesis builds on the theory of disruptive institutional work (Lawrence & Suddaby, 2006) by proposing a nuanced perspective: a pragmatic approach to institutional disruption in the public sector context
Mending Moves - a living inquiry in textile mending matters
No full textI denne masteroppgaven går jeg i dybden på min personlige tekstile reparasjonspraksis, med et ønske om å finne forståelse for reparasjon og materialer, både i rollen som håndverker og som lærer i kunst og håndverk. Undersøkelsen baserer seg på en opplevelse jeg hadde med et par ullstillongs i ubehandlet ull, brukt av alle mine barn og reparert utallige ganger.
Da jeg skulle til å klippe ut et mønster i ullstillongsen, med tanke på et annet prosjekt, kjente jeg på en nøling, og det klemte til i hjertet. Minner om lubne barnelår og løpende føtter strømmet inn, minner forbundet med ullbuksene og de taktile reparasjonserfaringene jeg har delt med dem. Det fikk meg til å undre over hva jeg syr inn i disse klesplaggene når jeg reparerer dem, og hva jeg får i gjengjeld.
Gjennom metodologien A/R/Tografi, har jeg i rollene som kunstner/håndverker, forsker og lærer, vært oppmerksomt til stede i den kommende autentiske undersøkelsen denne masteroppgaven utviklet seg til å bli.
Fra min personlige reparasjonspraksis fulgte jeg tettere opp mot tre gjenstander. Reparasjonspraksisen førte meg også videre til en gammel og tynnslitt bunadskjorte i lin, som i sin tur førte til linbroderi på linstoff og utforskning om linets utspring. Undersøkelsen og det praktisk skapende arbeidet, er sterkt påvirket av grafien, det vil si litteratur og teorier, innen bland annet post-humanisme og ny materialisme.
Arbeidet med disse prosessene er dokumentert gjennom notater, foto og videoer, som i sin tur utgjør grunnlaget for de historiene jeg kommer til å kalle mine Oddkins, et navn som kanskje i seg selv avslører noe om de vennskapene som kom til å utvikles mellom dem og meg.
Funnene fra denne autentiske undersøkelsen har utviklet en bredere forståelse av begrepet omsorg, en utvikling mot en forståelse av tykk omsorg og gjensidig omsorg, noe som har styrket og utviklet meg i rollene som kunstner/håndverker, forsker og lærer.In this master thesis, I have been trying to understand what will emerge when one goes into the depths of a personal textile mending practice with attentive presence. The wondering is based on an experience with a pair of woolly trousers, which have been mended on several occasions and worn by my three kids. When I was about to cut the woolly fabric, thinking of using it in another project, I felt hesitation and a pain in my chest. Memories of chubby children’s thighs and running feet came flooding in, memories connected to the trousers and all the mended tactile experiences I had with the pair of trousers, that made me wonder about what I stitch into the garments I mend and what I receive in return.
Through the methodology of A/R/Tography, where I, as an artist/crafter, researcher and teacher, in attentive presence, let the research develop into a living inquiry in which I followed up on some chosen items from my personal mending practice. My mending practice led me to a thinly worn old bunadskjorte – a linen shirt belonging to the Norwegian folk costume, which in turn led to embroidering linen patches with linen threads, and a search for the origin of the linen. The practical work is influenced by the graphy – the written – which mostly consists of theories in post-human, new materialism and perspectives from Indigenous communities.
The processes are documented in photos and notebooks, which in turn form the basis of the stories about what I come to call my Oddkins - a name, which in one way, reveals the emergence of the relationships developed between them and myself.
Emergences from this living inquiry have developed a wider understanding of the concept of care - into the understanding of thick care and reciprocal care - which have strengthened and widened my abilities as artist/crafter, researcher and teacher.