USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Electrocoagulation in Textile Wastewater Treatment
No full textThe importance of clean water is a crucial concern nowadays. Since water pollution and related environmental impacts keep increasing due to industrial effluents, especially from the textile sector, this thesis explores the application of electrocoagulation (EC) for cleaner and sustainable wastewater treatment method focusing on Amaranth azo dye removal.
The experiments involved building a lab-scale EC unit with an Aluminum anode and carbon felt as a cathode to evaluate the operating conditions (initial pH, applied potential, and stirring speed). The results showed that dye removal efficiency in EC is maximum at pH 2, with 6.4 V of applied potential at 1000 rpm, where the removal was 100% in 30 mins of electrolysis time.
The study confirmed that, even if the initial pH is lower to achieve maximum efficiency, the final pH tends to be neutral, enabling the release to the environment without requiring any remediation. Also, EC offers the advantages of less sludge production without being time-consuming, while eliminating chemical additions that cause secondary pollutants. The findings support further exploration in real industrial wastewater treatment application integrated modelling approaches for efficient optimization
Enhancing the Precision Agriculture of AgriSenze™ by Predicting the Soil Temperature at Different Depths
No full textThis work uses a big data set platform, AgriSenze™, to predict daily soil temperatures in Norway. The big dataset is primarily collected from the Norwegian University of Life Sciences (NMBU) to build an ensemble stacking regressor machine learning algorithm to predict daily soil temperatures at six different depths (2 cm, 5 cm, 10 cm, 20 cm, 50 cm, and 100 cm). This study has successfully developed a model-based soil temperature prediction with performance results comparable to most existing research and even better performance at some soil depths (R²=0.0.9996, RMSE = 0.0 for.01286 for depth 5cm).publishedVersio
Inkludering av elever med fysiske funksjonsnedsettelser i kroppsøving
No full textI den norske skolen er det mange elever med funksjonsnedsettelser som mangler å føle seg inkludert i kroppsøvingsfaget (Berg mfl., 2021; Wilhelmsen, 2019). Det er også tydelige sprik mellom de politiske føringene som er lagt for inkluderende opplæring, og hvordan dette gjennomføres i praksis (Berg mfl., 2021; Svendby, 2013). Gjennom dette forskningsprosjektet har vi undersøkt hvordan noen elever med fysiske funksjonsnedsettelser opplever inkludering i kroppsøving på barneskolen. Hensikten med studien har vært å belyse tematikken om inkludering i kroppsøving, med fokus på stemmene til barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Vi har brukt Haug (2014) sin modell for inkludering som et utgangspunkt for oppbyggingen av hele arbeidet, for å skape oss en bedre forståelse av elevenes subjektive erfaringer med inkludering.
Masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor vi har gjennomført intervju med tre elever på barneskolen, som alle har ulike fysiske funksjonsnedsettelser. Intervjuene er transkribert og analysert gjennom en tematisk innholdsanalyse. Resultatene fra intervjuene er dermed presentert og drøftet i lys av relevant teori og tidligere forskning.
Studien fant ut at det fortsatt er et gap mellom de politiske føringene om inkludering i skolen og gjennomføringen av dette i praksis. Likevel var det tydelig at alle tre elevene i denne studien opplever inkludering i ulik grad, sett i lys av Haug (2014) sin forståelse av begrepet
Vikingsamfunnet på Østre Toten
No full textFå studier har undersøkt mindre kjente områder fra vikingtiden i Norge. Enkelte steder forekommer det noe utdatert forskning, samt usamlede verk. Østre Toten er blant de stedene der forskningen er mangelfull, fordi det er noe mangelfullt undersøkelsesmateriale Denne masteroppgaven har forsøkt å bidra med en oppdatert helhetlig undersøkelse av vikingtiden på Østre Toten. Østre Toten er et interessant område ettersom området nevnes i Snorres kongesagaer, som danner utgangspunktet til problemstillingen: Hva er det som særpreger samfunnet på Østre Toten sammenlignet med andre regioner på Østlandet i vikingtiden? Siden det er mangelfullt kildemateriale, har metoden bygd på gjenstander som materielle kilder. Relevant litteratur om andre områder blitt brukt for å diskutere betydningen av de materielle funnene. Tingsted, ressurser, handel og maktforhold er temaene som har blitt undersøkt. Resultatene av undersøkelsen tyder på at det var tingsted på Hoff, som muligens ble flyttet til Gile gård i en periode. Jordbruket virker å ha vært den største og mest betydningsfulle ressursen. Det er spor av jernvinne, men de virker å ha opphørt tidlig uten noe særlig stor produksjon. Det er mangel på spor som kan fortelle noe om Østre Toten drev handel og eventuelt hvilke handelsrelasjoner de hadde. Spor etter et hierarkisk samfunn er også mangelfullt, men enkelte spor tyder på at Olav Haraldsson kan ha hatt noe innflytelse på Østre Toten. De materielle funnene og den relevante litteraturen har gitt et foreløpig syn på hvordan vikingsamfunnet var på Østre Toten. Resultatene av undersøkelsen tyder på at Østre Toten var et egalitært samfunn som var organisert rundt tingstedet og de store gårdene. Sporene etter Olav Haraldsson er for svake til å tyde på noe hierarkisk utvikling, men hans kristne innflytelse virker å ha bidratt til utviklingen på Østre Toten
Explosive Characteristics of Li-ion battery Vent Gases with Inert Gas Addition
No full textLithium-ion batteries have excellent performance and high energy density, leading them to be used in electronic devices, electrical vehicles, marine applications and for energy storage. These batteries pose safety concerns as they have the potential to release combustible materials. In some failure events, the cells in the battery could undergo thermal runaway, which can result in the release of combustible materials. Explosion and fire mitigating systems are used to mitigate the possibility and severity of an accidental explosion.
The inert gas system with the extinguishing agent Inergen could have an effect on the explosive characteristics of Li-ion battery vent gases and thus reduce the explosion hazards. To evaluate the effectiveness of Inergen, this thesis have determined the upper and lower explosive limits, maximum explosion pressure, maximum rate of explosion pressure rise and deflagration index of two potential Li-ion battery vent gases. A 20-litre explosion sphere was used to evaluate the explosive characteristics of the Generic Li-ion and High LBV Li-ion gases in air with the addition of Inergen at 300 K and 100 kPa (absolute). Hydrogen has been used to verify the experimental setup and procedure.
The explosive limits of the Generic Li-ion and High LBV Li-ion gases have been determined in relation to the fuel, oxygen and Inergen concentrations and the inert to air relation. The results suggests that the addition of Inergen might cause both gases to ignite at lower oxygen concentrations compared to the absence of Inergen. The results of the Generic Li-ion gas indicates that the addition of Inergen have the potential to significantly reduce the intensity and severity of an explosion. For the High LBV Li-ion gas, the results demonstrates that the addition of Inergen is effective in reducing the maximum explosion pressure and deflagration index, but may not be effective in mitigating the severity of an explosion.
The addition of Inergen will not be effective in completely mitigating the explosion hazards related to these Li-ion battery vent gases. However, the addition of Inergen has the potential to significantly reduce the maximum pressure, maximum rate of pressure rise and deflagration index. The addition of Inergen has a better mitigating effect on the Generic Li-ion gas compared to the High LBV Li-ion gas
Økonomiske effekter av balansert målstyring
No full textTemaet for denne masteroppgaven er å undersøke effekten av balansert målstyring (BMS) på økonomiske resultater i norske bedrifter. Våre analyser søker å avdekke hvilke faktorer knyttet til BMS som har betydning for økonomisk ytelse, og hvordan styringsverktøyet anvendes i norsk praksis.
BMS, utviklet av Kaplan og Norton, er et strategisk rammeverk som integrerer finansielle og ikke-finansielle mål for å forbedre organisasjonens helhetlige prestasjon. I norsk kontekst er forskningen på BMS i stor grad av kvalitativ tilnærming. Både i norsk og internasjonal kontekst (Hoque, 2014) finnes det relativt begrenset kunnskap om sammenhengen mellom BMS og økonomisk ytelse. Gjennom en kvantitativ tilnærming søker vi derfor å bidra til å fylle dette forskningsgapet.
Ved å kombinere innsikt om praktisk bruk og grad av implementering med subjektive vurderinger, ønsker vi å øke forståelsen av hvordan BMS praktiseres i norske bedrifter. Målet er å øke forståelsen av hvordan BMS anvendes i praksis for å styrke økonomisk ytelse.
Med dette som bakgrunn undersøker vi følgende problemstilling:
Hvordan påvirker implementeringen og bruken av balansert målstyring, økonomisk ytelse i norske bedrifter
Når vold i klasserommet blir en psykisk belastning
No full textVold og utagerende atferd er blitt et økende problem i den norske skolen. Masteravhandlingen retter søkelyset mot læreres opplevelse av vold og utagerende atferd, hvilken belastning det kan få for lærerens arbeidsmiljø, og hvilken konsekvens det kan få for elevenes læringsmiljø. Avhandlingen er en fenomenologisk kvalitativ undersøkelse som problematiserer tre lærerinformanters subjektive opplevelse med utagerende atferd i småskolen (1.-4. trinn). I tillegg inkluderer studien én elevs perspektiv, men hensikt å støtte opp under, nyansere eller utfordre lærerens beskrivelser, for å belyse problemstillingen: Hvordan opplever lærere på småtrinnet at elevenes utagerende atferd påvirker deres arbeidsmiljø, og lærerens opplevelse av hvilken betydning utagerende atferd kan få for elevens læringsmiljø.
Lærerne som opplever vold og utagerende atferd i løpet av sin arbeidshverdag, opplever belastningen ulikt. Studien belyser at det er tydelig at omfanget belastningene lærerne får av utagerende atferd er avhengig av opplevelsen av støtten de mottar av ledelsen eller kollegiale. Begrepet utagerende atferd i skolen inkluderer både uro og forstyrrelser, til fysisk, psykisk og materiell vold, samt latent vold, det vil si en underliggende frykt eller spenning i klasserommet. Funnene viser at det er først når lærere mottar lederstøtte og kollegial støtte, belastningene oppleves som mindre, og utfordringene blir lettere å håndtere. Undersøkelsen har vist at ledelsen først griper inn etter alvorlige voldshendelser, noe som belyser behovet for at skolen arbeider mer systematisk, forebyggende og er i forkant av utfordringene. Systematisk oppfølgning, blant annet gjennom en synlig og tilstedeværende ledelse, har vist seg å ha en positiv effekt. Når ledelsen ser utfordringene lærerne står i, kan det bidra til å forebygge lærernes belastninger og redusere utagerende atferd. Studien fremhever støtten fra ledelsen og kollegiale som avgjørende for at lærerne skal kunne ivareta elevenes psykososiale skolemiljø, hvor elevenes trivsel henger tett sammen med læreres trivsel.
Målet med forskningen er å bidra til økt kompetanse innenfor belastninger vold og utagerende atferd medfører, for å gi lærere et bedre arbeidsmiljø og et bedre læringsmiljø for elevene. Kunnskapen som fremkommer, kan gi lærere, skoleledere og skolemyndighetene et viktig grunnlag for å utvikle tiltak og strategier som styrker lærerens arbeidsmiljø og elevenes skolemiljø, samtidig som studien kan danne et utgangspunkt for videre forskning.Violence and disruptive behavior have become growing challenges in Norwegian schools, affecting teachers work environment and students’ learnings conditions. The study is a phenomenological qualitative investigation that explores the subjective experiences of three primary school teachers (grades 1-4), dealing with challenging behavior. The study includes the perspective of one student, aiming to support or challenge the teachers’ descriptions in order to shed light on the main research question: How do teachers at the lower primary level perceive the impact of students challenging behavior on their work environment, and how do they perceive its significance of the students learning environment?
Teachers who experience violence and challenging behavior in their daily work perceive the strain in different ways. The study highlights that the extent of the stain depends on the level of support teachers receive from school leadership and colleagues. The concept of challenging behavior in schools encompasses everything from disruption and disturbances to physical, psychological and material violence, as well as latent violence, that is an underlying sense of fear or tension in the classroom. The findings show that it is when teachers receive leadership and collegial support that the burdens are perceived as lighter and the challenges become easier to manage. The study also reveals that leadership typically intervenes only after serious violets incidents, underscoring the need for school to work more systematically, preventively, and proactively. Systematic follow-up, including through visible and present leadership, has proven to have a positive effect. When leadership understands the challenges teachers face, it can help prevent teachers strain and reduce challenging behavior. The study emphasizes that support from leadership sand colleagues is crucial for teachers to be able to safeguard students psychosocial school environment, where student well-being is closely linked to teachers well- being.
The aim of the research is to contribute to increased knowledge about the burdens caused by violence and challenging behavior, in order to improve teachers work environment and students learning environment. The insights gained may provide teachers, school leaders, and school authorities with an important foundation for developing measures and strategies that strengthen both the teachers work environment and the students school environment, while also serving as a starting point for further research
Process technology in real time data verification and reconciliation for optimal oil production under the presence of uncertainties
Get PDFMeasurements collected during oil production can be used to improve the modeling and optimization of oil well systems. However, these measurements often suffer from errors due to various types of noise, causing the observed data to violate operational constraints like mass and energy balance. Data reconciliation has long been a topic of great interest in a wide range of process technologies. By using the constraints of a system, data reconciliation adjusts the measurements to minimize the bias between the measurements and the corresponding quantities, further helping to estimate the real output of the system. On the other hand, model fitting attempts to improve the model of a system using observed data.
The research focuses on two types of oil well systems: gas lift oil wells and electric submersible pump (ESP) lift oil wells. The PhD research study set out to explore methods of data reconciliation and model fitting for oil well production systems. Dynamic observation was collected from oil well simulators. The estimation of uncertainty is attained in some methods. Some approaches are developed based on offline batch data, while others can be implemented in real time. The phrase ‘batch data’ will be used in this study to describe the collected measurement.
Filtering techniques are one of the most common approaches in data reconciliation. Reconciled variables include both the system output and the system state. The first principles models of oil wells contain the relationships between variables and the dynamics of oil operation. Thus, the model and the prior quantities are vital to be used as process nonlinear constraints for performing data reconciliation. Papers B and D include the application of nonlinear filters to different oil production systems. Machine learning is another way to solve data reconciliation problems. A physics-informed neural network (PINN) was proposed based on first principles models of an oil production system in paper C.
Parameter estimation is a continuing concern within model fitting. Dynamic parameter estimation in oil production systems has received scant attention in the research literature. Maximum likelihood estimation and Bayesian analysis are two dominant approaches to address the parameter estimation problem. Compared with maximum likelihood estimation, Bayesian analysis offers important insights into the probability of parameters. Based on Bayesian inference, the parameter estimation problem becomes the acquisition of the joint posterior probability distribution. The estimation of parameters and their uncertainty is described using a probability density function. The first principles models of gas lift oil fields and ESP lift oil fields are nonlinear time series models, whose inference is difficult to evaluate analytically. To avoid the difficulty of mathematical calculation, Monte Carlo methods can be employed using sampling. In papers A, B, and D, Markov chain Monte Carlo (MCMC) methods are applied and compared in diverse scenarios for different oil well fields.publishedVersio
Fellesskapelse ved skolestart i førsteklasse
Get PDFI denne avhandlingen utforskes etableringen av fellesskap ved skolestart i førsteklasse. Formålet er å utvikle kunnskap om de sosiale prosessene i denne første fasen av skoleløpet. Avhandlingen er i første rekke ment som et bidrag til begynneropplæringsfeltet og forskning på overgangen mellom barnehage og skole. Samtidig kan den ses som et kontekstuelt bidrag til læringsmiljøforskning som vektlegger deltakelse og kommunikasjon.
Det overordnede teoretiske perspektivet er pragmatisme, og da særlig Deweys pedagogiske filosofi og forståelse av fellesskap. I Deweys terminologi fremheves kommunikasjon som drivkraft i utviklingen. Dewey anser kommunikasjon som eksistensielt, og alltid pågående i menneskers liv. Fellesskap er aldri konstant, men i kontinuerlig endring. Ut fra en slik tankegang tar Brinkmann (2011, s. 154) til orde for å fokusere på fellesskapelse fremfor fellesskap. Fellesskapelse er følgelig avhandlingens begrepsmessige omdreiningspunkt.
Metodologisk benyttes en pragmatisk tilnærming der utgangspunktet er en avtale om å følge en skoles førstetrinn gjennom det første halvåret. Oppstått undring underveis leder til ulike problemstillinger. Disse undersøkes med metoder som synes formålstjenlige i den enkelte situasjon, og ikke ut fra forhåndsgitte metodologiske dogmer. Dette gir avhandlingen et eksplorativt, multimetodisk forskningsdesign.
Avhandlingen består av fire artikler og en sammenbindende kappetekst. Artikkel 1 er en autoetnografisk artikkel som bidrar både evokativt og analytisk til å tydeliggjøre verdien av å bevisstgjøre seg egne emosjoner i forkant av feltarbeid med barn. Artikkelen underbygger hvordan en forskernovises forberedende selvrefleksjon kan endre oppfattelsen av seg selv og forholdet til de fellesskap man engasjerer seg i - deriblant et fremtidig førsteklassefellesskap. Artikkel 2 undersøker øyeblikket der barnas offisielle skoleliv starter; det sedvanlige velkomstarrangementet første skoledag. Analysen viser et komplekst ritualisert arrangement med mulighet for å befeste fellesskap, men også for å synliggjøre barns motstand mot å la seg innlemme. Rektorene leder arrangementet ut fra antatte forventninger som både rommer forventninger om kontinuitet og om brudd. I gjennomføringen må rektorene balansere hensynene. Artikkel 3 søker barnas erfaringer av fellesskapelse, og tematiserer to forhold barna synes å vektlegge for å engasjere seg i klassefellesskapet: 1) å bli bekreftet som medlem, og 2) å erfare det uvanlige sammen. Artikkel 4 ser skolestartkonteksten i lys av begrepet sosial kreativitet. Empirien underbygger at både voksne og barns sosialt kreative handlinger er synlig til stede, og av stor betydning for å få det sosiale livet til å gli ved skolestart. Artikkelen konkretiserer også hvordan en skolestartkontekst kan være godt egnet for å kultivere den sosiale kreativiteten.
I avhandlingens kappe ses artiklene i sammenheng ut fra problemstillingen: Hvordan kan fellesskapelse komme til syne ved skolestart? Kunnskapen som presenteres er ikke ment å gi et komplett bilde av fellesskapelsen, men snarere et innblikk i noen sentrale aspekter ved kollektiv fellesskapsdannelse slik de kommer til syne i en gitt skolestartkontekst. Fire aspekter blir fremhevet: 1) Fellesskapelsen kan komme til syne som en prosess som inkluderer tiden både før, i og etter det formelle skolestartøyeblikket, 2) Små og noen større brudd i det vante hverdagslivet kan bidra til fellesskapende dynamikk, 3) Emosjoner har en gjennomgående synlig plass i de fellesskapende prosessene, der glede og latter synes å prege situasjoner med felles engasjement, 4) Fellesskapelse synes å være tett forbundet med mulighetene for å delta i sanselige praksiser.
Samlet bidrar avhandlingen til å synliggjøre at fellesskapelse som begrep og tenkemåte gir mening i diskusjoner om danning av et kollektiv ved skolestart. Avhandlingen kan slik sett tjene som inspirasjon og refleksjonsgrunnlag for andre forskere, men også for de med pedagogisk ansvar for å gi barn en god start i skolen. Når lovbestemmelser ved inngangen til skoleløpet peker på betydningen av å utvikle «inkluderende fellesskap» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16), eller for å gi alle tilhørighet i en klasse der man kan «utvikle sosial samkjensle» (Opplæringslova, 1998, §14-2), kan fellesskapelse, og de omtalte aspektene fungere som redskaper i arbeidet.publishedVersio
Evaluering av RØRE-prosjektet: En spørreundersøkelse med særskilt fokus på RØRE-ambassadør-programmet
Get PDFInnledning: RØRE-prosjektet var et folkehelse- og innovasjonsprosjekt i skolen, driftet i perioden 2017-2024, der målet har vært å utforske hvordan skoler kan jobbe med å tilrettelegge for gode søvnvaner, matglede og bevegelsesglede hos elevene for å skape bedre grunnleggende forutsetninger for læring.
Bakgrunn: Helsefremmende skoler er et sentralt satsningsområde innenfor helsefremmende arbeid. RØRE er å betrakte som et helsefremmende skoleprosjekt, med hovedfokus på elever i skolesettingen og deres helse, trivsel og læring. RØRE har fokusert på og implementert tiltak innenfor områdene fysisk aktivitet og bevegelsesglede, kosthold og matglede, og gode søvnvaner. Det viktigste fellestiltaket i RØRE har vært opprettelsen av RØRE-ambassadører. Alle RØRE-skoler har hatt en dedikert ansatt som har fått kompetanseheving gjennom RØRE-ambassadør-programmet og frikjøpt tid til RØRE-arbeid. Målet med etableringen av RØRE-ambassadører har vært å styrke kommunikasjonen mellom prosjektet og involverte skoler, samt øke skolens fokus på og gjennomføring av RØRE-arbeidet.
Hensikt: Hovedhensikten med denne evalueringen har vært å kartlegge RØRE-ambassadørenes erfaringer med RØRE-ambassadør-programmet og RØRE-prosjektet. I tillegg har evalueringen også hatt som mål å kartlegge rektorer sin overordnede erfaring med RØRE-prosjektet.
Metode: Studien ble designet som en tverrsnittstudie, der alle RØRE-ambassadører og rektorer (n=319) ble invitert til å svare på ett nettbasert spørreskjema. Spørsmålene i spørreskjemaet ble konstruert for dette prosjektet og inneholdt spørsmål som sammenfaller med innsats og mål i RØRE-prosjektet. Totalt 131 ansatte (41%) valgte å delta i studien, der 56,5 % av respondentene var RØRE-ambassadører og 43,5 % var rektorer. RØRE-ambassadørene ble spurt om å besvare majoriteten av spørreskjemaet, mens rektorene kun ble spurt om å besvare de generelle og overordnede spørsmålene om RØRE-prosjektet.
Resultater: Totalt 97 % av RØRE-ambassadørene har bidratt til tiltak innenfor bevegelsesglede, 72 % har bidratt med tiltak innenfor matglede, og 41 % har bidratt til tiltak innenfor søvn og søvnkvalitet. De RØRE-ambassadørene som også hadde lederansvar har i større grad opplevd velvilje og engasjement hos kolleger, samt at kolleger har benyttet seg av den ekstra kompetansen som følger med ambassadørrollen. Samlet sett har ambassadørsamlingene hatt høy grad av nytteverdi for RØRE-ambassadørene (gj. snitt: 8,5 (SD: 1,43), skala fra 1-10). Majoriteten av utvalget (79 %) har erfaringer som tilsier at RØRE-prosjektet har bidratt til å fremme helse, trivsel og læring blant elvene, og mener at RØRE-prosjektet i stor eller svært stor grad har bidratt til å styrke fokuset på skolen som en helsefremmende arena (gj. snitt: 7,7 (SD: 1,55), skala fra 1-10). Ambassadørrollen har hatt høy grad av merverdi i skolens arbeid med folkehelse og livsmestring (gj. snitt: 7,9 (SD: 1,63), skala fra 1-10) og 92 % vil anbefale en videreføring av ambassadørordningen.
Avslutning: RØRE-ambassadør-programmet fremstår som et vellykket satsningsområde som har gitt en merverdi i skolenes RØRE-arbeid og i å fremme skolenes fokus på folkehelse og livsmestring. De mest sentrale utfordringene i forhold til RØRE-ambassadørrollen synes primært å handle om sårbarheten som ligger i at en person tildeles denne rollen. RØRE-ambassadører og rektorer ved RØRE-skolene har overveiende positive erfaringer med RØRE-prosjektet og ambassadørrolle, men det er en gjennomgående tendens som viser til at lederrollen er av betydning når det gjelder å få gehør for implementering av RØRE-arbeid og for opprettholdelse av dette arbeidet. Det presiseres at studien har åpenbare metodiske svakheter som må tas med i tolkningen av resultatene.publishedVersio