USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Lysforurensning i Norge: Omfang, effekter og kunnskapshull
No full textUSN og samarbeidspartnere har utarbeidet denne fagrapporten med bakgrunn i tidligere prosjekter drevet av forskningsinstitusjoner som NIBIO, NINA og USN, hovedsakelig sammen med Statens vegvesen.
Studier viser at lysforurensning er økende både globalt og i Europa. Utviklingen skyldes blant annet infrastrukturutbygging, byvekst og en omfattende overgang til LED-teknologi. Det er klare indikasjoner på at en lignende utvikling finner sted i Norge.
Kunstig belysning fører til lysforurensning og kan spres i atmosfæren og bidra til lysforurensning i både byområder og nærliggende naturområder. Lysforurensning kan ha negative konsekvenser for økosystemer og biologisk mangfold, samtidig som den også kan påvirke menneskers helse, blant annet gjennom sjenerende belysning.
I Norge har myndighetene først og fremst sett på utendørs belysning som et positivt virkemiddel for å fremme sikker infrastruktur og trivsel, trygghet og tilgjengelighet for innbyggere. Lysforurensning har i liten grad blitt sett på som et problem, og er heller ikke regulert gjennom norsk lov.
Det er i dag stor kunnskapsmangel om utviklingen av lysforurensning i Norge og virkningene denne har på mennesker, arter og økosystemer. Denne rapporten initierer en oppsummering av kunnskapsstatus på feltet og peker på viktige kunnskapshull. Rapporten kan ses som ett av flere tiltak for å øke den tverrfaglige kunnskapen om lysforurensningens virkninger på natur og helse, og iverksette tiltak for å redusere uønskede effekter, ref. Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur (Kap. 6.7 Mål 7 – Redusere forurensning).
Se rapporten for utfyllende sammendrag.publishedVersio
Life cycle management and probabilistic levelized cost of energy analysis of floating offshore wind farms
Get PDFThis chapter aims to address life cycle management and the levelized cost of energy (LCOE) of floating offshore wind farms from a probabilistic point of view. Understanding and addressing the uncertainty associated with the main parameters that influence the generated energy is essential for studying the life cycle and economic evaluation of offshore wind farms. The estimated global warming potential (GWP) of the wind farm under consideration is 36.5 kg CO2/MWh, which is found to be reasonably competitive compared to other sources of energy. The probabilistic analysis conducted showed that the distribution of LCOE is more influenced by operational expenditure (OPEX) values than by capital expenditure (CAPEX) and decommissioning expenditure (DECEX). This chapter provides general guidance on conducting early-stage probabilistic life cycle economic analysis of floating offshore wind farms.publishedVersio
Clinical Placement Studies on Early Nursing Education with a Focus on Pedagogical Methods: Qualitative Document Analysis
Get PDFThe present study aimed to explore and describe how pedagogical methods are communicated within formal documents pertaining to clinical placement studies in the first year of nursing education. Developing professional competence among nursing students during clinical placements is essential to the provision of high-quality patient care. The nursing bachelor programme in Norway has undergone a transition process involving the development of new study plans with corresponding subject plans in all higher educational institutions. A qualitative descriptive research design was applied. Formal documents (study plans and subject plans) from all the 13 Norwegian Nursing programs were included. Thematic document analysis was used. The results show there exist huge differences in presenting the nursing study programme in study plans and subject plans. Nursing programs should consider developing uniform documentation processes to ensure that they meet the standards, as well as to enhance students’ possibilities to transfer between higher educational institutions in nursing nationally and internationally.acceptedVersio
How Satisfied Am I with Mobile Wallets? Exploring the Nexus Between MSQual, Hedonism, and Satisfaction
Get PDFThe widespread use of mobile devices for banking has been revolutionary, with the rise in mobile wallet adoption turning it into a competitive space for industries like high-tech firms, banks, and other entities aiming to attract users to their platforms. In India, mobile wallets have rapidly gained popularity, emerging as a preferred payment method among internet users. This trend has driven a substantial rise in mobile wallet transactions over the past 4–5 years. While many studies have explored how users perceive mobile devices, few have focused on mobile wallet user satisfaction, especially in developing countries. To bridge this gap, this study investigates key factors influencing mobile wallet user satisfaction. It introduces a 17-item scale encompassing three factors tailored to the Indian context.publishedVersio
Er det et gap mellom intensjoner og praksis? En dokumentanalyse av planer for intensiv opplæring i matematikk
No full textI prosjektet «Er det et gap mellom intensjoner og praksis? En dokumentanalyse av planer for intensiv opplæring i matematikk» løfter jeg fram en problemstilling som ser på i hvilken grad planer for intensiv opplæring i matematikk for 1.-4. trinn samsvarer med teori om grunnleggende tallforståelse og prinsipper for effektiv opplæring. Dette skjer gjennom tre planer for intensiv opplæring i matematikk fordelt på tre kommuner/skoler i Norge.
Gjennom oppgavens teoridel begynner jeg kort med den nye opplæringsloven (§ 11-3) som vektlegger intensiv opplæring framfor tidlig innsats, og vektlegger denne intensive opplæringen basert på ny lov, nye teorier og flere faser knyttet til innholdet i opplæringen. Videre skriver jeg om grunnleggende tallforståelse og matematikkvansker, samt ulike aspekter ved kartleggingsprosesser hvor man henter informasjon på flere måter.
Metodisk leses de tre planene under hermeneutisk og kvalitativ metode, og det vil blant annet si at tekstene undersøkes med nærlesning og gjennomgang som feltarbeid i skoleplanene – ikke minst abduktiv analyse. Som overgripende teori, trekkes også Vygotskys sosiokulturelle læringssyn inn knyttet til stillasbygging og den nylig innførte vektleggingen av intensiv opplæring.
Resultatene i oppgaven viser først funn gjennom metodegrep og de praksisorienterte spørsmålene. Resultater er koblet med de ulike planenes formål, aktører og ulike kontekster, og videre vises det hvilke bidrag og verktøy de ulike planene vektlegger. Videre viser den abduktive analysen blant annet at tallforståelse er koblet med intensiv opplæring i matematikk, hvordan de tilpasses elevenes utviklingsnivå, hvordan struktur og progresjon kommer til uttrykk i planene og hvordan de konkretiseres og tilpasses kursene.
Videre drøfter jeg spørsmålene som er brukt i den praksisorientert analysen og de fem forskerspørsmålene som var strukturert gjennom den abduktive analysen, og det gis rom for å vurdere funnene i en bredere spesialpedagogisk kontekst. Drøftingen diskuterer blant annet grunnleggende tallforståelse, tilpasningen til elevers nivå, effektiv opplæring mellom ideal og praksis og konkretisering av matematikkundervisningen, og det gis et kritisk og reflekterende syn på de tre planenes aktualisering av intensiv undervisning, koblet med faglig litteratur. Oppsummert viser planene både felles trekk og tydelige forskjeller. Grunnleggende tallforståelse danner en underliggende ramme i to av planene, men sjelden løftes det fram som et eksplisitt og konkretisert læringsmål. Når det gjelder tilpasning til elevenes utviklingsmessige nivå, uttrykker planene et ønske om differensiering, men det varierer hvor godt dette følges opp med konkrete tiltak og veiledning til læreren.In the project “Is There a Gap Between Intentions and Practice? A Document Analysis of Plans for Intensive Mathematics Instruction”, I explore the extent to which plans for intensive mathematics instruction for grades 1–4 align with theories of fundamental number sense and principles of effective teaching. This is done through an analysis of three plans for intensive mathematics instruction from three different municipalities/schools in Norway.
In the theoretical section of the thesis, I begin briefly with the new Education Act (§ 11-3), which emphasizes intensive instruction over early intervention. I highlight this shift based on the new law, emerging theories, and several phases related to the content of instruction. I then discuss fundamental number sense and mathematical difficulties, as well as various aspects of assessment processes that gather information in multiple ways.
Methodologically, the three plans are analyzed using a hermeneutic and qualitative approach, which includes close reading and examination as fieldwork within the school plans—particularly through abductive analysis. As an overarching theoretical framework, Vygotsky’s sociocultural theory of learning is also applied, especially in relation to scaffolding and the recent emphasis on intensive instruction.
The results section presents findings derived from methodological strategies and practice-oriented questions. The results are linked to the different plans’ purposes, stakeholders, and contexts, and further show the contributions and tools emphasized in each plan. The abductive analysis reveals, among other things, how number sense is connected to intensive mathematics instruction, how the plans are adapted to students’ developmental levels, how structure and progression are expressed, and how they are concretized and tailored to the courses.
The discussion addresses the practice-oriented questions and the five research questions structured through the abductive analysis, allowing for an evaluation of the findings within a broader special education context. The discussion includes topics such as fundamental number sense, adaptation to students’ levels, the gap between ideal and actual effective instruction, and the concretization of math teaching. A critical and reflective view is offered on how the three plans implement intensive instruction, supported by academic literature. In summary, the plans show both common features and clear differences. Fundamental number sense forms an underlying framework in two of the plans, but is rarely highlighted as an explicit and concrete learning objective. Regarding adaptation to students’ developmental levels, the plans express a desire for differentiation, but the extent to which this is followed up with concrete measures and guidance for teachers varies
Skolerelatert stress blant ungdomsskoleelever
No full textDenne masteroppgaven har fokus på og undersøker hvilke faktorer som bidrar til ungdomsskoleelevers opplevelse av skolerelatert stress. Bakgrunnen for dette tema er basert på økende rapporter om stress blant elever. Dette stresset har konsekvenser for elevenes læringsmiljø. Elevenes psykiske og fysiske helse og deres tilknytting til skolen. For å få en bedre oversikt over hvor en kan arbeide forebyggende med stress undersøker en derfor i denne oppgaven hvor stresset ligger hen. Er det hos individet selv, skolen eller i hjemmet. Problemstillingen i denne oppgaven er:
Hvilke faktorer innenfor individ, skole og hjem bidrar til ungdomsskoleelevers opplevelse av stress.
Basert på tidligere forskning og teori som handler om stress og skolerelatert stress er disse hypotesene dannet for oppgaven og skal utforskes:
* Faktorer relatert til Individ påvirker skolerelatert stress/stress
* Faktorer relatert til skole påvirker skolerelatert stress/stress
* Faktorer relatert til hjemme påvirker skolerelatert stress/stress
* Skolerelatert stress/stress påvirker angst
Undersøkelsen er basert på en kvantitativ metode og dataen er hentet fra et eksisterende spørreskjema hos Ungdata. Dataen som blir tatt i bruk er fra etter 2020 til i dag. Det er blitt gjennomført multiple regresjonsanalyser i SPSS for å måle sammenhengen mellom skolestress/stress med variablene innenfor de tre faktorene individ, skole og hjem. Det er også blitt gjennomført en lik analyse, men hvor en undersøker sammenhengen mellom angst og skolestress/stress for å få frem påvirkningen stress kan ha på helsen til elevene.
Resultatene viser at det finnes sammenhenger med stress innenfor hver av faktorene individ, skole og hjem. Hvor de sterkeste sammenhengene er press og mestring. Det viser også en klar sammenheng mellom angst og skolestress/stress.
Avslutningsvis konkluderes det med at skolerelatert stress er et sammensatt fenomen. Det krever innsats fra flere nivåer for å forebygge et slikt stress. Skolen må gjøre et grundigere arbeid innenfor folkehelse og livsmestring samt vurdere sin strukturelle oppbygging med tanke på karakterer og testing. Det må foreligge et godt skole-hjem samarbeid og individet må få hjelp til å utvikle gode mestringsstrategier. Ved et forebyggende arbeid mot stress kan en forebygge helsen til ungdommen og frafall i skolen.This master's thesis focuses on and investigates which factors contribute to lower secondary school students' experience of school-related stress. The background for this topic is based on increasing reports of stress among students. This stress has consequences for the learning environment, the students’ mental and physical health, and their attachment to school. In order to gain a better understanding of where preventive efforts against stress can be directed, this thesis explores whether the source of stress lies within the individual, the school, or the home environment.
The research question guiding this thesis is:
Which factors within the individual, school, and home contribute to lower secondary school students' experience of stress?
Based on previous research and theory related to stress and school-related stress, the following hypotheses were developed and explored:
* Factors related to the individual influence school-related stress/stress.
* Factors related to the school influence school-related stress/stress.
* Factors related to the home influence school-related stress/stress.
* School-related stress/stress influences anxiety.
The study is based on a quantitative research design, using existing data from the Ungdata survey. The data applied in this analysis span from 2020 to the present. Multiple regression analyses were conducted in SPSS to examine the relationship between school-related stress/stress and variables within the three main categories: individual, school, and home. Additional regression analyses were carried out to examine the relationship between anxiety and stress/school-related stress, to highlight the health-related implications of stress.
The results indicate that there are significant associations between stress and all three factors—individual, school, and home. The strongest predictors are pressure and sense of mastery. The analysis also demonstrates a clear connection between school-related stress and anxiety.
In conclusion, the thesis finds that school-related stress is a complex phenomenon that requires attention on multiple levels. Schools must strengthen their efforts in public health and life skills education and critically assess structural elements such as grading and testing. Furthermore, a strong school–home partnership is essential, and students must be supported in developing effective coping strategies. Preventive work targeting stress may contribute to improved student well-being and reduce dropout rates in education
Helsepersonells erfaringer med implementering og bruk av Hjemmebehandling med kjemoterapi (HK) - En kvalitativ studie
No full textBakgrunn og formål: For å imøtekomme økende ressursutfordringer i helsevesenet, er målsetningen å flytte mer av spesialisthelsetjenesten hjem til pasientene. En avdeling i Oslo universitetssykehus har tilbudt hjemmebehandling med kjemoterapi (HK) til sarkompasienter de siste fem årene. Denne masteroppgaven er en delstudie som undersøker helsepersonellets erfaringer med implementeringen av HK, bruken i dag og hvordan HK har endret praksis.
Metode: Vi benyttet kvalitativ analyse med et eksplorativt forskningsdesign. Datainnsamling foregikk gjennom semistrukturerte intervjuer av helsepersonell som arbeidet ved avdelingen under implementering av HK og av de implementeringsansvarlige. Vi har benyttet Braun & Clarkes refleksive tematiske analyse, med påfølgende overvekt av induktiv tolkning og fremstilling av koder som har dannet grunnlag for resultatene.
Resultat:
Implementeringserfaringer: Helsepersonellet beskriver ulike opplevelser rundt implementering og bidrar gjennom sine erfaringer til kartlegging av hva som fungerte godt og hvilke punkter som burde forbedres ved eventuell oppskalering av tilbudet.
Opplevelse av tilbudet i dag: HK med Cadd Solis regnes som et godt tilbud som gir mange pasientfordeler med samtidig avlastning av kapasitetsutfordringer på sengeposten. Implikasjoner for praksis: Helsepersonell beskriver at HK påvirker praksis i betydelig grad, særlig overfor ressursbruk, relasjon til pasienten, endret ansvarsfordeling, observasjon, dokumentasjon og tverrfaglig samarbeid.
Konklusjon: Implementering av HK har endret praksis på en positiv måte for kvalifiserte pasienter som rapporterer somatiske og psykososiale gevinster. Samtidig opplever helsepersonell ressursbesparelser, hvilket frigjør kapasitet. Flere deltakere beskriver implementeringsprosessen som kaotisk og uoversiktelig, med stort fokus på infusjonspumpen og mindre på helheten rundt HK. Flere foreslår mer konsekvent bruk av sjekklister og rutiner som forbedringstiltak. Det er konsensus om at tjenesten burde oppskaleres og tilbys i flere deler av helsesektoren. For å sikre god implementering foreslås ytterligere kartlegging og ivaretakelse av helsepersonells erfaringer og behov, hvilket kan bidra til mer tilpassede og kunnskapsbaserte implementeringsplaner.
Nøkkelord: Helsepersonell, Implementeringserfaring, CADD Solis, Hjemmebehandling med Kjemoterapi, SarkomBackground and Aim:
To address growing resource challenges in the Norwegian healthcare system, there is increasing interest in transferring specialist health services to patients’ homes. For the past five years, a department at Oslo University Hospital has offered home-based chemotherapy (HC) to patients with sarcoma. The study “Borte bra – hjemme best” evaluates this service, and this master’s thesis is a sub-study exploring healthcare professionals’ experiences with the implementation of HC, its current use, and its impact on clinical practice.
Method:
A qualitative, exploratory research design was applied. Data were collected through semi-structured interviews with healthcare professionals involved during the implementation phase, including those with implementation responsibility. Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis was used, with inductive interpretation and code development forming the basis for the findings.
Results:
Implementation experiences: Participants described varying experiences related to implementation. Their insights identify both successful aspects and areas needing improvement for potential scaling or expansion.
Experience of the current service: HC with the CADD Solis pump is considered beneficial, providing clear patient advantages while easing inpatient capacity pressures.
Impact on clinical practice: HC has significantly influenced practice, especially in terms of resource use, patient relationships, task distribution, observation, documentation, and interdisciplinary collaboration.
Conclusion:
HC has positively transformed clinical practice for eligible patients, who report somatic and psychosocial benefits. Healthcare professionals experience resource savings and increased capacity. However, the implementation process was often perceived as chaotic, with excessive focus on the infusion pump and less on the overall system. Several suggest improved use of checklists and clearer routines. There is consensus that the service should be scaled and made available more widely. Continued mapping of staff experiences and needs is recommended to support more tailored and evidence-based implementation strategies.
Keywords: Health Personnel, Implementation Science, CADD Solis, Home-based Chemotherapy, Sarcoma
Ælv Classico. En kvalitativ case studie av et byderby med fokus på lagene, supportere og lokalsamfunnet
No full textDenne oppgaven ser nærmere på en fotballkamp «Tidenes Ælv Classico», en legendekamp avholdt 17. Juni 2023 mellom Strømsgodset og Mjøndalen i Drammen. Studien ble gjennomført som en kvalitativ casestudie, og et lag ble fulgt før og etter kampen. I tillegg ble tre viktige nøkkelpersoner intervjuet. Mediedekningen av kampen brukt som en sekundærkilde.
Hovedproblemstillingen var:
Hvordan kan et byderby gjennomføres for å sikre en positiv opplevelse for involverte interessenter?
Studien ble gjennomført på bakgrunn av egen interesse for idrett, arrangementsledelse og sikkerhet. For en god gjennomføring for alle, kreves god ledelse og samarbeid mellom mange aktører. Derfor er interessent-teorier brukt som et utgangspunkt for en kategorisering av de viktige (primære) interessentene for gjennomføring. Deretter utdypes hva som må til for at spesielt spillere og trenere, supportere, sponsorer og byen skal få en god opplevelse ved gjennomføringen av et slikt arrangement.
Studien viste at Ælv Classico fungerer som en arena for å styrke fellesskap, fotballglede og styrke fotballidentiteten til byen. Funnene viser at det i større grad var mer en fotballfest enn et hatoppgjør mellom to rivaler. Gjennom skyggingen fikk jeg et godt innblikk i hvordan to drevne fotballklubber sammen brukte all kompetanse og fulgte malen for en vanlig eliteseriekamp. Men det var noen forskjeller, og det var spillerne som deltok. Ikke alle var i like god form som «vanlige» eliteseriespillere, og ved en senere kamp bør det tas flere hensyn ved en legendekamp. Ælv Classico var mer enn en fotballkamp, den har potensiale til å bli et arrangement som kan fungere som et forbilde for hvordan idrett og kultur kan brukes til å bygge sterke og sammensveisede lokalsamfunn.This study examines a football match, Ælv Classico, a legendary match held on June 17, 2023, between Strømsgodset and Mjøndalen in Drammen. The study was conducted as a qualitative case study, and one of the teams was observed before and after the match. In addition, three important key people were interviewed. Media coverage of the match was used as a secondary source.
The research question was:
How can a bid city be implemented to ensure a positive experience for the stakeholders involved?
The study was conducted based on my own interest in sport, event management and security/preparedness. A successful event requires collaboration and stakeholder management. Therefore, stakeholder theory was used as a starting point for a categorization of the important (primary) stakeholders for the hosting of the event. Next, the experiences of players and support personnel, supporters, sponsors and the city to benefit and enjoy such an event is elaborated.
The study revealed that Ælv Classico functioned as an arena for football joy for players and supporters, and strengthening the football identity of the city. The findings confirmed that it was more of a football party than a hate match between two rivals. Through the shadowing, I got a good insight into how two well-run football clubs together used all their expertise and followed the template for a regular elite league match. But there were some differences, and it was the players who participated. Not everyone was in as good shape as "regular" elite league players, and age should be considered when legends play. Ælv Classico has the potential to become an event that can function as a model for how sport and culture can be used to build strong and close-knit local communities
Metaforer i elevtekster
No full textGjennom en kvalitativ analyse av metaforer av et utvalg elevtekster på 6. og 7. trinn, undersøker jeg hvilke metaforer som finnes i elevtekstene og hvordan disse blir markert og brukt. Studien er forankret i teori om Skrivehjulet og om metaforforskning. Datamaterialet består av et utvalg av 24 elevtekster samlet inn fra Normkorpuset. Videre leste jeg gjennom disse elevtekstene flere ganger, og metaforene fra elevtekstene satte jeg inn i tabeller, for å få oversikt. Hver metafor ble analysert for å finne måldomene, kildedomene og metaforfunksjon. I tillegg til disse analysene noterte jeg også om og hvilke metaformarkører som ble brukt og hvilke typer metaforer elevene bruker i elevtekstene. Jeg har også undersøkt i hvilken grad elevene bruker ulike metafortyper, som konvensjonaliserte eller innovative metaforer.
Denne studien viser at elever bruker metaforer i skriftlige tekster på 6. og 7. trinn, men det er en variasjon i både mengde og type metafor. Metaforer blir brukt i elevtekster tilhørende alle skrivehandlingene i Skrivehjulet, men i noen skrivehandlinger oftere enn andre. Studien har gjort funn på flere typer metaforer som finnes i elevtekstene, som at det brukes mange konvensjonelle metaforer, men få innovative. Gjennom analyse av metaforene i elevtekstene kom det frem at mange metaforer ikke er markert med metaformarkører, men at noen metaforer også har tilhørende metaformarkør. Noen metaformarkører blir veldig mye brukt, mens andre blir ikke brukt. Metaforene i elevtekstene henter oftest kildedomener fra menneskekroppen. Gjennom denne studien har det kommet frem at metaforer blir brukt i elevtekster, men at de ikke alltid er markerte, eller at de kan være såpass konvensjonalisert at de forsvinner inn i hverdagsspråket. Variasjonen er stor, og variasjonen avhenger av skrivehandlingen teksten hører til, om det er lagt til rette for kreativitet i skrivesituasjonen og språkkunnskapen til eleven som skriver sitter med
Dikt og danning
No full textI denne masteroppgave nærleses Ruth Lillegravens diktsamling for barn Eg er eg er eg er (2016) i et danningsperspektiv. Oppgavens problemstilling er: Hvordan realiseres det språklige meningsinnholdet i Lillegravens Eg er eg er eg er, og hvordan kan lesing av diktene bidra til elevenes danning? For å besvare problemstillingen benytter jeg diktanalyse som metode og undersøker henholdsvis fire utvalgte dikt fra samlingen. Analysen viser at diktene fremstiller en ung jentes liv på en måte som kan treffe og resonnere hos unge lesere. En tydelig og overgripende tenåringstematikk rører ved følelser og tanker som kan speile elevenes egne liv og utfordringer. Samtidig møter også det lyriske jeget store og livsomveltende opplevelser som kan være ukjent for dem. Det gjør at diktsamlingen både anerkjenner og utfordrer elevenes tanker og holdninger rundt seg selv, hverandre og livet. Dette kan inngå i en sammensatt danningsprosess, som blant annet innebærer å utvikle tenkemåter, handlingspotensial og kunnskaper innenfor et bredt og variert felt (Aase, 2005a, s. 37). Danningen skjer likevel ikke av seg selv, og det kreves arbeid og refleksjon rundt diktenes innhold og budskap dersom de skal kunne bidra til en slik utvikling. Det må dermed tilrettelegges for samtale og arbeid som inviterer til undring, og utfordrer elevenes trang til enkle svar. På denne måten stilles det krav om at både lærere og elever er åpne for diktenes evne til å gi estetiske opplevelser, som kan berøre og påvirke vårt syn på verden. Eg er eg er eg er (2016) har i alt mange didaktiske muligheter gjennom tolkning, å lese mellom linjene eller reflektere rundt diktenes komplekse tema og budskap