USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Fra fnising til forståelse: Rammelekens rolle i begrepsutvikling
No full textDenne masteroppgaven tar for seg rammelekens rolle i klasserom og i undervisnings, samt hvilken effekt den kan ha på elevene sin språkutvikling. I en skolehverdag som stadig blir mer multikulturell og flerspråklig, ønsket vi å undersøke hvordan rammelek kan utvikle elevers begrepsforståelse. Vår problemstilling er som følger: Hvordan kan rammelek bidra til begrepsutvikling på 2. trinn? For å belyse problemstillingen vår utviklet vi fire forskningsspørsmål: 1. Hva kan elevene fra før? 2. Hvordan kommer begrepene til utrykk i lek? 3. Hvordan hjelper de hverandre? 4. I hvilken grad husker elevene begrepene?
Ved bruk av kvalitativ forskningsmetode med eksplorativt design, studerte vi en andreklasse bestående av kun flerspråklige elever som allerede var godt kjent med rammelek som konsept. Klassen var vi allerede kjent med tidligere av gjennom praksis besøk i da klassen gikk på førstetrinn. Gjennom leksobservasjoner og samtaler med kontaktlærer fant vi ut at ingen av foreldrene til elevene var norskfødte, og majoriteten av elevgruppen snakket kun morsmål hjemme. Dette utvalget var særlig interessant for undersøkelsen vår da språklig utvikling og tilegnelse av norsk ordforråd kan være en større utfordring når elevene ofte bare snakker norsk på skolen.
Studien vår besto av observasjon av rammeleksopplegg, samt før- og etter samtaler med andreklassen for å best kunne kartlegge forkunnskaper, og hvilken langtidseffekt lekopplegget hadde på elevenes begrepsinnlæring. Gjennom studien har vi observert hvilken effekt bruk av rammelek har på å gi elever førstehåndserfaringer på begreper de ikke har fått tidligere. Vi har også sett at rammelek oppmuntrer til sosial læring, der elevene hjelper hverandre gjennom leken.
Studien har vist hvordan rammelek kan være et undervisningsverktøy for å styrke elever sin begrepsinnlæring og språkforståelse, gjennom en arena de selv skaper. Vi ser at rammelek er et underbenyttet verktøy for språklæring i begynneropplæringen, og håper at vår studie kan bidra til økt fokus på bruk av lek i undervisning
"Den eleven har bare ADHD i dine timer"
No full textDenne oppgaven undersøker et utvalg av lærere sin metodebruk rundt tilrettelegging under leseopplæringen i norskundervisning for elever med ADHD, med et spesielt fokus på dialog, metakognisjon, lesestrategier, og den nye fullføringsreformen. Tidligere forskning og skoleresultater viser at elever med ADHD-diagnosen ligger under gjennomsnittet for akademiske prestasjoner, og at de ofte er avhengig av støtte og tilrettelegging i undervisning. I lese- og skrivetunge fag slik som norsk, som krever mye konsentrasjon, fokus og selvregulering, er elevene avhengig av å få hjelp til å strukturere, regulere og tilrettelegge hverdagen sin. Målet for denne oppgaven er å utforske et utvalg av lærere sine erfaringer og refleksjoner rundt egen metodebruk for tilrettelegging under leseopplæringen Denne norskdidaktiske masteroppgaven har derfor et mål om å svare på følgende problemstilling:
Hvordan bruker et utvalg av lærere i videregående skole arbeid med lesestrategier, metakognisjon og dialog i klasserommet for å øke læringsutbytte i leseopplæringen for elever med ADHD?».
Får å svare problemstillingen, ble det også stilt tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke forkunnskaper har utvalget av lærere om kjernesymptomene for ADHD? 2) Hvilke metoder og strategier bruker lærerne i norskundervisning for å legge til rette for elever med ADHD? 3) Hvilke erfaringer har lærerne om læringsutbytte til elevene med diagnosen under arbeid med lesestrategier, metakognisjon og dialog under leseopplæringen?
Problemstillingen vil bli svart i samsvar mellom teori og empiri, og ble gjennomført ved bruk av en abduktiv tilnærmingsmetode. Dataene ble samlet inn i form av semistrukturerte kvalitative forskningsintervju av tre lærere som alle hadde erfaring med å undervise elever med ADHD i videregående skole. Oppgaven sine empiriske data har blitt drøftet i lys av tidligere forskning og relevant litteratur om ADHD-diagnosen. Resultatene viste hvordan lærerne arbeider og legger til rette for leseopplæringen i norsk for elever med diagnosen samt hvordan de bruker metoder slik som arbeid med utvikling av gode lesestrategier, metakognisjon og muntlige aktiviteter for å utvikle «gode lesere»
Kommunale variasjoner under statlig policy? - En kritisk diskursanalyse av to kommunale skoleutviklingsplaner
No full textDen nyliberale utviklingen har de siste årene blitt et omdiskutert tema i norsk skolepolitikk. Ved å legge kvalitetsansvaret til kommunene har staten åpnet for lokale tolkninger av nasjonal policy og for nye former for maktutøvelse. Denne studien søker å belyse hvordan to mellomstore kommuner - her anonymisert og kalt Nord og Sør kommune - omformer den nasjonale læreplanen til lokale skoleutviklingsplaner, og hva dette avdekker om forholdet mellom styring og profesjonelt handlingsrom. Problemstillingen lyder: Hvordan kommer maktstrukturer og ideologiske føringer til uttrykk gjennom semiotiske ressurser i to kommunale oversettinger av statlig policy? Med utgangspunkt i problemstillingen formuleres tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan manifesteres makt og kontroll i dokumentene? (2) Hvilke ideologiske føringer kommer til uttrykk i dokumentene? og (3) Hvilken diskursiv praksis fremmes? Studien er forankret i et sosialkonstruktivistisk/kritisk realistisk paradigme, og anvender en kvalitativ metode; Norman Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse. Datamaterialet består av de to kommunale planene, analysert som multimodale tekster.
Kort sammenfattet avdekker analysen to tydelige styringslogikker. Nord kombinerer en varm inkluderingsretorikk og fargesterk visuell profil, med spesifikke resultatkrav på nasjonale prøver. Omsorgsdiskursen maskerer en markedsliberal accountability-logikk, som gir sterk innramming og snevrer inn lærernes profesjonelle handlingsrom. Sør fremstår estetisk nøktern, men gir eksplisitt rom for kollektive læringsprosesser og elevmedvirkning. Denne «myke» styringsformen, forankret i sosialdemokratiske og sosialkritiske verdier, gir svakere innramming, og vektlegger responsibility fremfor ytre målstyring.
Teoretisk viser studien at lokale skoleutviklingsplaner fungerer som ideologiske styringsverktøy, hvor multimodal tekstutforming spiller en avgjørende rolle i å naturliggjøre ulike styringslogikker. Metodisk bidrar oppgaven ved å demonstrere hvordan Faircloughs tredimensjonale modell kan brukes til å avdekke subtile maktstrukturer og ideologiske føringer. Resultatene peker på nødvendigheten av kritisk lesing av kommunale planer, og impliserer at det bør etableres tydeligere rammeverk som ivaretar lærernes profesjonelle autonomi og hindrer implisitt resultatpress.In recent years, the neoliberal development of Norwegian education policy has become a widely debated topic. By assigning quality responsibility to the municipalities, the state has opened the door to local interpretations of national policy and new forms of power exercise. This study seeks to shed light on how two medium-sized municipalities – anonymized here as North and South Municipality – transform the national curriculum into local school development plans, and what this reveals about the relationship between governance and professional autonomy. The research question is: «How are power structures and ideological orientations expressed through semiotic resources in two municipal translations of national policy? Based on this overarching question, three sub-questions are formulated: (1) How are power and control manifested in the documents? (2) What ideological orientations are expressed in the documents? and (3) What kind of discursive practice is promoted?
The study is grounded in a social constructivist/critical realist paradigm and applies a qualitative method: Norman Fairclough’s three-dimensional model of critical discourse analysis. The data consists of the two municipal plans, analyzed as multimodal texts.
In short, the analysis reveals two distinct governance logics. North combines a warm rhetoric of inclusion and a vivid visual profile with specific performance requirements on national tests. The discourse of care conceals a market-liberal logic of accountability, which imposes strong framing and narrows teachers’ professional space for action. South, by contrast, appears visually modest but explicitly allows for collective learning processes and student participation. This «soft» form of governance, rooted in social democratic and socially critical values, involves weaker framing and emphasizes responsibility over external performance management.
Theoretically, the study shows that local school development plans function as ideological governance tools, where multimodal text design plays a key role in naturalizing different governance logics. Methodologically, the thesis contributes by demonstrating how Fairclough’s three-dimensional model can uncover subtle power structures and ideological orientations. The findings point to the necessity of critical reading of municipal plans and imply that clearer frameworks should be established to safeguard teachers’ professional autonomy and prevent implicit performance pressure
Fremmere og hemmere for vellykket implementering av kamerabasert tilsyn for eldre i hjemmetjenesten: helsepersonells perspektiv
No full textBakgrunn: For å møte fremtidens utfordringer med en aldrene befolkning og færre i yrkesaktiv alder, skal det blant annet tilrettelegges for at eldre kan bo lenger hjemme ved å øke bruken av velferdsteknologi. En av anbefalingene er implementering av kamerabasert tilsyn i hjemmetjenesten, da det effektivt kan imøtekomme behovet, i tillegg til å ivareta tryggheten og sikkerheten i hjemmet. Det er helsepersonellet som faktisk skal ta i bruk teknologien, og det er derfor nødvendig å ha kunnskap om hva de mener fremmer og hemmer en vellykket implementering.
Hensikt: Hensikten med studien er å bidra med økt kunnskap slik at kommuner i større grad skal lykkes med implementering av velferdsteknologi i fremtiden. Gjennom studien ønsker jeg å utvikle kunnskap om hva helsepersonell mener fremmer og hemmer vellykket implementering av kamerabasert tilsyn for eldre i hjemmetjenesten.
Metode: Resultatene baserer seg på kvalitative semistrukturerte intervjuer med fire helsepersonell fra hjemmetjenesten ved to norske kommuner. For analyse ble systematisk tekstkondensering (STC) benyttet.
Resultat: Resultatene består av fire hovedtemaer som er tekniske-, organisatoriske- og kulturelle fremmere og hemmere, og etiske utfordringer. Første hovedtema består av muligheter og utfordringer relatert til det tekniske. Organisatoriske fremmere og hemmere inkluderer behovet for opplæring og informasjon, planlegging, rollefordeling og samarbeid, og utarbeidelse av prosedyrer for kartlegging, tilsyn og varsler, og evaluering. Kulturelle fremmere og hemmere inkluderer helsepersonells forståelse av behovet for teknologien, i tillegg til helsepersonells- og brukere- og pårørendes holdninger til teknologien. Etiske utfordringer ble knyttet opp mot kamerabasert tilsyn som inngripende teknologi og behovet for brukermedvirkning.
Konklusjon: Hjemmetjenesten er kompleks, og det er en rekke faktorer å ta hensyn til ved implementering av kamerabasert tilsyn. Det anses nødvendig med en grundig planlegging, og kontinuerlig involvering av helsepersonellet som utøver tjenestene.
Nøkkelord: Helsepersonells erfaringer, fremmere og hemmere, implementering, kamerabasert tilsyn, eldre i hjemmetjenestenBackground: In order to meet the future challenges of an aging population and fewer people of working age, efforts will include, among other things, facilitating aging in place by increasing the use of welfare technology. One of the recommendations is to implement camera-based care monitoring in municipal home care services, as it can effectively meet the need, in addition to ensuring safety and security in the home. It is the health professionals who will use the technology, and it is therefore necessary to have knowledge about what they identify as facilitators and barriers for successful implementation.
Purpose: The purpose of the study is to contribute to increased knowledge so that municipalities are more likely to succeed in implementing welfare technology in the future. Through the study, the goal is to develop knowledge about what health professionals identifies as facilitators and barriers for successful implementation of camera-based care monitoring for the elderly in municipal home care services.
Method: The results are based on qualitative semi-structured interviews with four health professionals from the home care services in two Norwegian municipalities. Systematic text condensation (STC) was used for analysis.
Findings: The results include four main themes consisting of technical’, organizational’ and cultural facilitators and barriers, and ethical challenges. The first main theme is composed of opportunities and challenges related to the technical. Organizational facilitators and barriers include the need for training and information, planning, division of roles and collaboration, and development of procedures for assessment, monitoring and notifications, and evaluation. Cultural facilitators and barriers are composed of health professionals understanding of the need for the technology, and attitudes towards the technology among health professionals, users and next of kin. Ethical challenges were related to camera-based care monitoring as an intrusive technology, and the need for user participation.
Conclusion: Municipal home care services are complex, and there are a number of factors to take into account when implementing camera-based care monitoring. It is considered necessary to have thorough planning, and continuous involvement of the health professionals who provide the services.
Keywords: Experiences of health professionals, facilitators and barriers, implementation, camera-based care monitoring, elderly in municipal home care service
Proposal for a Clinical Procedure on Ventilator Weaning Protocol for Adult Intensive Care Patients
No full textIntroduksjon: Respiratorbehandling en er sentral del av intensivsykepleie, og avvenningen fra respiratoren er avgjørende for varigheten av behandlingen. Langvarig respiratorbehandling øker risikoen for komplikasjoner. Ved Intensivavdelingen på Sykehuset i Telemark viste det seg at eksisterende fagprosedyre var utdatert og ikke i bruk. Det ble derfor uttrykt et ønska fra ledelsen og fagutviklingssykepleiere på avdelingen om utvikling av en ny og kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning.
Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven er å utvikle et forslag til en faglig oppdatert og kunnskapsbasert fagprosedyre for respiratoravvenning hos voksne intensivpasienter. Intensivsykepleier skal få en lett anvendelig fagprosedyre som er oversiktlig og enkel å bruke i arbeidshverdagen.
Metode: Prinsippene for kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring er brukt i arbeidet. For å strukturere arbeidet har det blitt anvendt Konsmo modell for kvalitetsarbeid på makronivå og Helsedirektoratets veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer på mikronivå. Det er gjennomført en systematisk vurdering av eksisterende fagprosedyrer ved hjelp av AGREE-verktøyet. Forskning-, bruker- og erfaringsbasert kunnskap er inkludert for å sikre faglig relevans og kvalitet.
Resultat: På bakgrunn av funnene er det utviklet et forslag til ny fagprosedyre for respiratoravvenning som enkelt kan brukes i klinisk praksis. Forslaget inkluderer daglig vurdering av pasientens kliniske tilstand, optimalisering av respiratorbehandling i avvenningsprosessen, samt gjennomføring og observasjoner ved Spontaneous Breathing Trial.
Konklusjon: En strukturert og kunnskapsbasert tilnærming til respiratoravvenning kan gi bedre pasientbehandling og redusere variasjoner i praksis. Forslaget til fagprosedyren for respiratoravvenning kan gi et utgangspunkt for videre arbeid og implementering ved avdelingen.Introduction: Ventilator treatment is a central part of intensive care nursing, and weaning from the ventilator is crucial for the duration of the treatment. Prolonged ventilator treatment increases the risk of complications. At the Intensive Care Unit at Telemark Hospital, it was found that the existing clinical procedure for ventilator weaning was outdated and not in use. As a result, the department's management and development nurses highlighted the need for a new, evidence-based clinical procedure for ventilator weaning.
Purpose: The purpose of this master's thesis is to develop a proposal for a updated and evidence-based clinical procedure on ventilator weaning for adult intensive care patients. The goal is to provide intensive care nurses with user-friendly protocol that is straightforward and easy to implement in their daily routines.
Method: The principles of evidence-based practice and quality improvement have been applied in the work. To structure the work, the Konsmo model for quality work at the macro level and the Norwegian Directorate of Health's guide for developing evidence-based guidelines at the micro level have been used. A systematic assessment of existing protocols has been carried out using the AGREE tool. Research-based, patient-based and experience-based knowledge has been included to ensure professional relevance and quality.
Results: Based on the findings, a proposal for a clinical procedure on ventilator weaning has been developed that can be easily used in clinical practice. The proposal includes daily assessment of the patient's clinical condition, optimization of ventilator treatment during the weaning process, as well as implementation of Spontaneous Breathing Trial as the main weaning method.
Conclusion: A structured and evidence-based approach to ventilator weaning can improve patient care and reduce variations in practice. The proposed clinical procedure on ventilator weaning can serve as a starting point for further work and implementation in the department
En litteraturstudie om forebygging av PICS
No full textIntroduksjon: Post-intensive care syndrome (PICS) er en tilstand som kan oppstå etter intensivbehandling og innebærer fysiske, kognitive og psykiske ettervirkninger. Med økt overlevelse etter intensivopphold har PICS blitt en mer aktuell problemstilling i helsetjenesten. Det er derfor viktig å rette oppmerksomhet mot forebyggende tiltak allerede under oppholdet på intensivavdelingen.
Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvilke sykepleietiltak som kan bidra til å forebygge utviklingen av PICS hos voksne pasienter i intensivavdelingen.
Metode: Studien er gjennomført som en litteraturstudie med en systematisk tilnærming. Det ble gjennomført strukturerte søk i relevante databaser, og fire forskningsartikler ble inkludert. Artiklene ble analysert ved hjelp av en tematisk analyse inspirert av Aveyard.
Resultater: Analysen identifiserer to hovedtemaer: tidlig identifisering og forebygging og rehabilitering. Funnene viser at tiltak som ABCDEF-pakken, tidlig mobilisering, bruk av dagbok og systematisk vurdering er sentrale i forebygging av PICS.
Konklusjon: For å styrke forebyggingen av PICS i intensivavdelinger bør det arbeides for økt bevissthet, bedre struktur og sterkere faglig forankring. Intensivsykepleiere har en sentral rolle og innføring av helhetlige tiltakspakker, som ABCDEF-pakken, kan bidra til en mer systematisk praksis.
Nøkkelord: PICS, intensivsykepleie, forebygging, ABCDEF-pakken, tidlig mobilisering, dagbok, litteraturstudie.Introduction: Post-intensive care syndrome (PICS) is a condition that may occur after intensive care treatment, involving physical, cognitive, and psychological impairments. With increased survival rates among intensive care patients, PICS has become a growing concern in healthcare. It is therefore essential to focus on preventive efforts already during the ICU stay.
Aim: The aim of this study was to explore which nursing intervention may contribute to the prevention of PICS in adult patients in the intensive care unit.
Method: The study was conducted as a literature review using a systematic approach. Structured searches were carried out in relevant databases, and four research articles were included. The articles were analyzed used thematic analysis inspired by Aveyard.
Results: The analysis identified two main themes: early identification and prevention and rehabilitation. The findings show that interventions such as the ABCDEF-bundle, early mobilization, the use of diaries, and systematic assessment are central to the prevention of PICS.
Conclusion: To strengthen the prevention of PICS in intensive care units, there is a need for increased awareness, improved structure, and stronger professional anchoring. Intensive care nurses play a key role, and the implementation of comprehensive intervention bundles, such as the ABCDEF-bundle, may contribute to a more systematic approach.
Keywords: PICS, intensive care nursing, prevention, ABCDEF-bundle, early mobilization, diary, literature revie
En stille oppfordring
No full textI denne mastergradsavhandlingen undersøkes det hvordan skjønnlitterære tekster kan anvendes i norskundervisningen på ungdomstrinnet for å fremme elevenes livsmestring, med særlig vekt på empati og mellommenneskelige relasjoner. Med utgangspunkt i romanen En dag vil vi le av det (Korsgaard, 2023), vil denne masteroppgaven forsøke å besvare følgende problemstilling:
Hvordan kan romanen En dag vil vi le av det (Korsgaard, 2023) brukes i norskundervisningen på ungdomstrinnet for å tematisere empati og relasjoner som aspekter ved livsmestring?
Studien bygger på en litterær analyse av romanen, der fokuset er sentret på synsvinkel, karakterfremstilling og tematikk. Analysen er supplert med didaktiske refleksjoner knyttet til hvordan skjønnlitteratur kan brukes som en inngang til å jobbe med skjønnlitterære tekster i klasserommet. Teoretisk er arbeidet forankret i blant annet sosiokulturell teori fra Vygotsky, og estetikk og etikk fra Martha Nussbaum og Nancy Eisenberg. Litteraturvitenskapelige perspektiver fra Per Thomas Andersen vil og bli tatt i bruk. Det vises også til undervisningsmetodikk fra Marthe Moe for å belyse ulike arbeidsmetoder man kan anvende i klasserommet.
Funnene i den litterære analysen viser at romanen kan være et godt utgangspunkt for arbeid med temaer som ensomhet, tilhørighet og emosjonell utvikling. Elevene kan gjenkjenne ulike aspekter ved eget liv i romanens karakterer og fortelling, noe som åpner for meningsfulle klasseromssamtaler om livsmestring. Når det er sagt, påpekes det samtidig at tekster med slike temaer, krever didaktisk sensitivitet og etiske overveielser. Når disse ivaretas, kan det å lese skjønnlitteratur ha en nytteverdi i klasserommet, da det kan bidra til å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. På denne måten kan skjønnlitteratur dermed være et verdifullt bidrag til arbeidet med det tverrfaglige temaet livsmestring i skolen
Kroppslig uttrykk og autonomi- En kroppsfenomenologisk tilnærming til Early Intensive Behavioral Intervention
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan barns kroppslige autonomi uttrykkes og møtes i samspill med voksne i konteksten av Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI), en intervensjon innen anvendt atferdsanalyse som ofte brukes i arbeidet med barn med autismespekterdiagnoser. Studien er forankret i en kroppsfenomenologisk tilnærming inspirert av Merleau-Ponty, og søker å nyansere forståelsen av barnets kroppslige deltagelse som meningsfull. Teorigrunnlaget utvides med blant annet selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan), som vektlegger betydningen av støtte til autonomi, kompetanse og tilhørighet for menneskers utvikling og trivsel.
Datagrunnlaget bygger på observasjoner i barnehage under EIBI-trening, med særlig vekt på barns kroppslige uttrykk og hvordan disse tolkes og håndteres av voksne i samspillet. Observasjonene analyseres med et fenomenologisk blikk, hvor barnets kropp som subjekt blir forstått i en EIBI-kontekst. Funnene viser at barns initiativ og kroppslige intensjoner ofte overskygges av voksenstyrte målsettinger og metodiske krav, som kan begrense barnets muligheter til selvbestemmelse og autonomi. Samtidig finnes det eksempler på praksiser som motstrider disse metodiske kravene i visse kontekster, hvor barnets kropp ikke blir sett på som gjenstand for korrigering, men som bærere av mening.
Funnene viser blant annet at barns uttrykk, som stimming og initiativtaging, ofte blir sett som atferd som må korrigeres, fremfor som kommunikative handlinger med intensjon og mening. Dette reiser etiske spørsmål knyttet til barns rett til medvirkning og anerkjennelse. Studien problematiserer hvordan en behavioristisk forståelse av læring kan komme i konflikt med barns kroppslige subjektivitet og behov for anerkjennelse, som for eksempel ved bruk av forsterkning som ytre motivator og å fremme verbalspråk som gjeldene kommunikasjonsmåte.
Oppgaven konkluderer med at det er en spenning mellom kroppslig autonomi og metodisk struktur i EIBI-praksisen. Barnas kroppslige uttrykk for autonomi kommer ofte i konflikt med de rammene som intervensjonen setter. Likevel viser studien at det finnes rom for å se barnets kropp som en aktør i samspillet og at voksne, gjennom en økt bevissthet, kan åpne for mer meningsfulle og relasjonelle møter hvor intensjon og mening i kroppslige uttrykk får større plass. Studien peker ikke mot en avvisning av EIBI, men fremhever behovet for etisk refleksjon rundt hvordan barns kroppslige uttrykk møtes, og hvordan autonomi kan ivaretas innenfor intervensjonsrammen. Den viser også til behov for videre forskning, med blikk på barnets opplevelse i møte med intervensjonen EIBI
«Sett deg ned, lytt til barnet og vis at du er den voksne barnet trenger» En kvalitativ studie av læreres og spesialpedagogers erfaringer med individuell tilrettelegging av undervisningen for flerkulturelle elever med ADHD
No full textI en stadig mer mangfoldig skolehverdag står lærere overfor komplekse utfordringer når det gjelder å ivareta elevers ulike behov. Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere og spesialpedagoger på mellomtrinnet erfarer og tilrettelegger undervisning for flerkulturelle elever med ADHD: en elevgruppe som ofte befinner seg i krysningspunktet mellom språk, kultur og nevrodivergens.
Studien er kvalitativ og basert på semistrukturerte intervjuer med lærere og spesialpedagoger ved skoler med høy andel flerkulturelle elever. Analysen følger prinsippene for tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), og bygger på en hermeneutisk tilnærming med både induktiv og deduktiv lesning. Teoretisk rammes oppgaven inn av Vygotskys sosiokulturelle læringsteori, Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell og Bourdieus begreper om habitus og kulturell kapital.
Funnene viser at vellykket tilrettelegging handler om mer enn faglig differensiering. Relasjonell trygghet, kulturell sensitivitet og systematisk støtte fremstår som avgjørende. Informantene peker på at faglig utvikling forutsetter en tillitsfull relasjon, og at undervisning må være fleksibel, engasjert og tilpasset et mangfold av behov. Likevel viser studien at variasjonen mellom skoler er stor, både i ressurser, kompetanse og holdninger.
Relasjonen mellom lærer og elev fremstår som en sentral forutsetning for inkludering. Lærerne beskriver flerkulturelle elever som en ressurs i fellesskapet, samtidig som de peker på behovet for interkulturell forståelse i samarbeidet med foresatte. Når skolen møter foreldre med åpenhet og tydelig kommunikasjon, kan kulturelle barrierer overvinnes.
Studien tydeliggjør at det ikke er tilstrekkelig å forvente at enkeltlærere alene ivaretar inkluderende praksis; det fordrer institusjonell støtte, ressurser og en inkluderende skolekulturDet kreves strukturell forankring, tverrfaglig støtte og en skolekultur som anerkjenner kompleksiteten i samspillet mellom kultur, språk og nevrodiversitet. Studien bidrar med ny innsikt i hvordan lærere arbeider i praksisfeltet, og løfter frem behovet for både profesjonell kjærlighet og systematisk støtte for å skape reell inkludering.What does it take to ensure equitable education for students who live at the intersection of cultural and neurological difference? This master's thesis explores how teachers and special educators at the primary level experience and facilitate inclusive teaching for multicultural students with ADHD. The research is guided by three questions related to instructional adaptation, teacher–student relationships, and school–home collaboration, with particular emphasis on how cultural and neurodivergent perspectives interact in practice.
The study is based on a qualitative design, using semi-structured interviews with three teachers and two special educators from schools with a high proportion of multilingual students. The data is analysed through thematic analysis (Braun & Clarke, 2006), grounded in a hermeneutic approach with an inductive–deductive strategy. The theoretical framework draws on Vygotsky’s sociocultural learning theory, Bronfenbrenner’s ecological model, and Bourdieu’s concepts of cultural and social capital.
Findings indicate that inclusive teaching for this group of students requires more than differentiated instruction. It calls for cultural sensitivity, relational trust, and structural support. Several participants emphasized that meaningful learning could only happen once a safe, trusting relationship had been established between teacher and student. While most informants were engaged and committed to their students, they also described differences in how multicultural pupils were perceived and supported across schools. Some educators shared examples of colleagues with limited engagement, while others demonstrated deep empathy and care. The study shows that teachers’ attitudes and relational competence play a key role in successful inclusion. A central finding is the unequal distribution of educational resources. Schools with better funding provided more support for students and staff, while schools with fewer resources faced limitations in access to qualified personnel and parental involvement. Nevertheless, the study also highlights hopeful examples where teachers and parents worked together to support the child’s development. Overall, the thesis argues that inclusive education for multicultural children with ADHD cannot rely solely on individual teacher efforts. It requires institutional commitment, interdisciplinary collaboration, and a learning environment that embraces diversity as a strength and as a resource, rather than viewing it as a challenge
"Jeg så frykten i øynene på eleven mens jeg holdt hen nede": En studie av læreres erfaringer i møte med fysisk utagerende atferd i skolen
No full textdenne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan lærere erfarer sitt arbeid med fysisk utagerende atferd hos elever, og hva som kan bidra til å møte denne atferden på en hensiktsmessig måte. Vi har gjennomgått relevant litteratur og tidligere forskning, hvor vi fant at fysisk utagering er et komplekst og krevende tema i skolen både nasjonalt og internasjonalt.
Ved hjelp av kvalitative intervjuer med lærere, og narrativ analyse av deres erfaringer har vi fått innsikt i lærernes personlige opplevelser, emosjonelle utfordringer og refleksjoner rundt situasjoner med fysisk utagering. Lærerne beskriver følelser av usikkerhet og maktesløshet, særlig når de mangler nødvendig kompetanse, tydelige rutiner og tilstrekkelig støtte fra skoleledelsen. Samtidig vises det til at lærere som har kunnskap og støtte er tryggere i møte med fysisk utagerende atferd.
Drøftingen av funnene våre peker på flere viktige faktorer for å møte fysisk utagerende atferd på en god måte. Dette inkluderer systematisk kompetanseheving innen regulering og stressmestring, utvikling av tydelige rutiner og retningslinjer, samt en aktiv og støttende skoleledelse. Videre ser vi viktigheten av kollegial støtte og refleksjon, og understreker behovet for å styrke reparasjonsarbeidet etter situasjoner med fysisk utagering, slik at elevens verdighet og tillit ivaretas.
Vi fremhever at det ikke finnes én løsning som passer alle situasjoner. Lærere må derfor være bevisste sitt ansvar som profesjonsutøvere og kontinuerlig arbeide med å utvikle egen praksis. Slik kan lærere styrke sin egen kompetanse og mestringstro. En slik kontinuerlig utvikling vil kunne bidra til å finne hensiktsmessige måter å møte fysisk utagerende atferd på.
Til slutt peker oppgaven på viktige områder for videre forskning, slik som større studier med både kvalitativ og kvantitativ tilnærming, og viktigheten av å inkludere elevenes perspektiver. I våre avsluttende refleksjoner understreker vi behovet for økte ressurser, tydeligere prioriteringer og bedre støttesystemer innen den ordinære skolen, fremfor løsninger som ekskluderer elever med fysisk utagerende atferd. Vi ønsker at skolen skal bli et sted der både elever og lærere opplever trygghet, mestring og fellesskap