USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Få elever, mange roller- Lærernes erfaringer fra fådelte skoler
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å belyse problemstillingen Fordeler og ulemper med fådelt skole fra et lærerperspektiv. I innledningen skal jeg ta for meg hva en fådelt skole er, grunnen til at denne organisasjonsformen brukes og tidligere forskning på fådelte skoler. Her går jeg blant annet gjennom en studie fra Amerika som belyser fordeler og ulemper med ulik alderssammensetning i klassen.
Avhandlingens teoretiske rammeverk baserer seg på det sosiokulturelle læringssynet av Lev Vygotsky og den utviklingsøkologiske modellen av Urie Bronfenbrenner. Teorien belyser sammenhengen mellom læring i fellesskap og fådelt skole sin organisering. Videre i teorien ser jeg på læringsmiljøet, som jeg har delt inn i det sosiale og faglige miljøet. Til slutt ser jeg på begynneropplæring.
I denne studien har jeg valgt å bruke kvalitativt forskningsmetode. Metoden som ble brukt for å samle inn data er intervju. Informantene i oppgaven er tre lærere som jobber eller har jobbet på fådelte skoler. Intervjuene ga meg et innblikk i fordeler og ulemper ved fådelte skoler basert på deres erfaringer og refleksjoner.
For å analysere funnene mine brukt jeg en tematisk analyse. Gjennom denne analysen har jeg sett at antall elever påvirker læringsmiljøet, både positivt og negativt. Lærerne har erfart at samarbeidet på tvers av trinn er bedre på fådelte skoler enn på fulldelte skoler. Det blir også forklart at klassesammensetningen har mye å si, og at det kan være utfordringer knyttet til aldersspredning i klasserommet. Det sosiale miljøet er mindre, og det blir dermed belyst at enkelte elever lett kan falle utenfor. I begynneropplæringen er det utfordrende å være i aldersblandede klasser. Dette gjelder spesielt basisfagene. Det ble også funnet at førsteklasse trenger mer oppmerksomhet, både faglig og sosialt.
Ønsket med denne oppgaven er å sette fokus på fådelte skoler. Det tas som regel ikke hensyn til fådelte skoler når læreplaner utformes. I tillegg trues ofte disse skolene med nedleggelse, noe som kan ha stor påvirkning på elevene og bygdesamfunnet
Profesjonelt skjønn i barnehagen. Barnehagelæreres erfaringer med barn som har opplevd vold i nære relasjoner og betydningen av profesjonelt skjønn
No full textDenne masteroppgaven er skrevet med utgangspunkt i problemstillingen: Hva er barnehagelæreres erfaringer med barn som har opplevd vold i nære relasjoner og betydningen av profesjonelt skjønn?
Dette er en kvalitativ studie med en fenomenologisk tilnærming, hvor formålet har vært å få innsikt i deltakernes subjektive opplevelser og erfaringer. Studien er basert på to individuelle intervjuer og ett gruppeintervju, med til sammen fem barnehagelærere; 3 pedagogiske ledere og 2 styrere. Alle barnehagelærerne har over 15 års erfaring med arbeid i barnehage.
Teorigrunnlaget baserer seg på tilknytningsteori og tidligere forskning av John Bowlby og Mary Ainsworth, i tillegg til begrepet phronesis, som har sine røtter i Aristoteles’ filosofi, samt begrepene praktisk klokskap (Brunstad, 2009), pedagogisk takt (Van Manen, 1993), profesjonelt skjønn og faglig dømmekraft (Hennum & Østrem, 2016), og Schöns begrep releksjon-i-handling.
Funnene viser at barnehagen er en helt avgjørende oppvekstarena for barn som har opplevd vold i nære relasjoner. Barnehagen vil være en beskyttende faktor i barns oppvekst, og kompensere for andre risikofaktorer knyttet til barns hjemmeforhold. Det vil være helt essensielt å skape et trygt og forutsigbart barnehagemiljø for barn som har opplevd vold i nære relasjoner, og barnehageansatte vil spille en sentral rolle i å tilby denne tryggheten. De ansatte må evne å handle klokt i uoversiktlige situasjoner, og klare å lese situasjoner og individuelle behov hos hvert enkelt barn – altså bruke profesjonelt skjønn.
Oppgaven peker også på hvordan programmer og fastlagte manualer/verktøy kan stå i veien for utøvelse av barnehageansattes profesjonelle skjønn, i møte med både barn og foreldre, og hvordan dette bidrar til å hemme barns aktørskap i barnehagen
Kollektiv Akademisk Veiledning (KAV): Undersøkelse av en studentaktiv læringsform
No full textI denne rapporten presenteres resultater og anbefalinger fra forsknings- og utviklingsprosjektet Kollektiv akademisk veiledning – undersøkelse av en studentaktiv læringsform heretter KAV-prosjektet, som ble gjennomført på USN fra 2022 til 2025 med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) gjennom Diku-midlene, og av Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Formålet med prosjektet var å arbeide med å implementere kollektiv akademisk veiledning gjennom å utvikle kompetansen til veiledere og studenter. Videre var formålet å prøve ut og undersøke kollektiv tilrettelegging av veiledning under masteroppgaven på to masterprogram på USN. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppen i karriereveiledning, forskningsgruppen i samfunnsfagsdidaktikk og forskningsgruppen i forskning på veiledning i profesjon og utdanning (ViPU).
Rapporten begynner med dette sammendraget og er heretter delt inn i to deler. I del I introduseres formålet med rapporten, bakgrunnen for KAV-prosjektet, resultater av undersøkelsen og en konklusjon, den avsluttes med åtte anbefalinger om å bruke kollektiv veiledning innen høyere utdanning basert på resultatene fra dette forsknings- og utviklingsarbeidet. I del II beskrives forskningsdesignet på undersøkelsen: virkningsevaluering, og under dette: programteori, empiri, analysestrategi, forskningsroller, samtykke og etikk. Del II avsluttes med refleksjoner over designet og metoden. I del II presenteres også de utdanningene som deltok, og kompetanseutviklingen som fant sted i prosjektet, beskrives.
Det bærende designet i undersøkelsen er virkningsevalueringen om implementering av kollektiv akademisk veiledning (Krogstrup & Dahler-Larsen, 2003), og det overordnede spørsmålet i undersøkelsen som stilles i programteorien, er: Hvordan kan kollektiv akademisk veiledning støtte studenters aktive deltakelse i egne og medstudenters læringsprosesser?
De empiriske dataene i undersøkelsen er både kvantitative og kvalitative. En spørreskjemaundersøkelse ble sendt ut via Nettskjema til 55 masterstudenter som hadde deltatt i kollektiv akademisk veiledning. I alt svarte 36 studenter på skjemaet. Det ble også sendt spørreskjema til de 18 veilederne som hadde deltatt i kompetanseutvikling innen kollektiv veiledning og veiledet studentene. I alt svarte 15 veiledere.
De kvalitative dataene består av svar på elleve åpne svarkategorier i spørreskjemaene og av individuelle intervjuer med seks masterstudenter, etter at de hadde levert masteroppgaven og var ferdige med studiet, samt to fokusgruppeintervjuer av henholdsvis tre og fire veiledere. I rapporten er sitater fullt anonymiserte.
Intervjumaterialet og de åpne svarkategoriene er analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse, jf. Braun and Clarke (2022). De kvantitative dataene i spørreskjemaundersøkelsen er analysert deskriptivt i SPSS v. 29 og rapportert via frekvenstabeller. I prosjektet har vi tilstrebet en høy grad av gjennomsiktighet gjennom hele undersøkelsesprosessen, og vi har derfor beskrevet metodeoverveielser detaljert i del II av rapporten, sammen med forskningsetiske overveielser, samtykker og nøkkelstrategiene i prosjektet, for stringens i undersøkelsen.
Resultatene av forsknings- og utviklingsprosjektet er både analytiske og konkrete, i form av materialer og produkter, eksempelvis program for kompetanseutvikling, kontrakt om masterveiledning i grupper og materialer til bruk i veiledningsøktene som ble skapt i forbindelse med utviklingsdelen av prosjektet.
Undersøkelsen viser at det å implementere kollektiv akademisk veiledning under arbeidet med masteroppgaven, bidrar til at studentene deltar aktivt i egne og medstudenters læreprosesser. Disse tre temaene har innflytelse på studentenes aktive deltakelse i egne og medstudenters læreprosesser: 1) struktur og planlegging støtter studentenes progresjon i masteroppgaven, 2) fellesskap – det felles i det ulike, og 3) mestringstro og vikarierende erfaring.
Analysen viser at når veilederne planlegger og tilrettelegger veiledningsøkter, bruker de forskjellige aktiviteter til å fremme studenters refleksjonsprosesser og aktive deltakelse. Slike aktiviteter kan for eksempel være bruk av tilbakemeldingskriterier for å forberede hverandretilbakemeldinger, bruke reflekterende team i veiledningsøkten, skrive notater for hverandre, samle opp og reflektere over felles temaer som har kommet frem under økten. I denne rapporten bruker vi ordet hverandretilbakemelding for det engelske begrepet peer feedback. Analysen viser at deltakelse i den kollektive veiledningen gir studentene mulighet til å oppleve tilhørighet og støtte. Analysen viser også at den kollektive veiledningen gir mulighet for å innta helt nye posisjoner og oppnå læring, for eksempel det å lære gjennom observatør- og lytterposisjon, og det å lære gjennom vikarierende erfaringer. Dette bidrar til både individuell og kollektiv mestringstro når studentene skal skrive masteroppgaven.
Analysen av kollektiv akademisk veiledning peker også på hva som kan være vanskelig under den kollektive veiledningen, og som masterstudentene og veilederne kan føle at er motsetningsfullt. I denne rapporten kaller vi dette pedagogiske paradokser. Det første paradokset handler om at den faste strukturen på den kollektive akademiske veiledningen gir både studenter og veiledere en klar retning og skaper forutsigbarhet. Samtidig utfordrer strukturen veiledernes ønsker om å være fleksible og tilpasning veiledningen til studentenes individuelle ønsker. Det andre paradokset dreier seg om verdien av å bidra til fellesskapet kontra fokuset på eget prosjekt. Studentene verdsetter tilhørigheten i KAV-fellesskapet, men de er samtidig opptatt av at det er tidkrevende å gi tilbakemeldinger til medstudenter, særlig når deres egne prosjekter krever mye arbeid. Undersøkelsen foreslår at felles drøftelser av de pedagogiske paradoksene mellom veiledere og studenter kan være en metode for å åpne for ny innsikt og forståelse i den kollektive læringsprosessen, både for veiledere og studenter.
Undersøkelsen viser også at kompetanseheving og institusjonell understøttelse er essensielt når man skal prøve ut og implementere nye veiledningspraksiser, og at den kollektive veiledningen av-privatiserer veiledningsrommet. Dette medfører erfaringsutveksling mellom veilederne, og vil sannsynligvis bidra til å løfte kvaliteten på veiledningen på masterprosjekter.
1. Som resultat av prosjektet er det utviklet støttende materiale for veiledere og studenter, det er utviklet emneplaner for masterforløp, som beskriver antall veiledningsøkter og innholdet i dem, og det er utviklet dagsordener for de forskjellige veiledningsøktene, som legger vekt på å bruke forskjellige metoder og aktiviteter under øktene. Alle disse materialene er fritt tilgjengelige i ressursbanken til KAV-prosjektet: KAV-ressursbank.
Prosjektets resultater har gitt anledning til en reformulering av formålet med kollektiv akademisk veiledning (Thomsen & Nordentoft, 2012), sådan som det var beskrevet i prosjektansøkningen. I nedenstående reformulering er den nye viten som prosjektet har bidratt med, fremhevet i kursiv. Det blir særlig lagt vekt på at kollektiv akademisk veiledning er en systematisk prosess som består av både kollektiv akademisk veiledning og individuell veiledning. Og at nettopp det kollektive aspektet gir studentene mulighet til å være aktive i egne og medstudenters læreprosesser, og kunne støtte hverandre.
Kollektiv akademisk veiledning kjennetegnes ved at studenter som arbeider med individuelle skriftlige oppgaver, samles i mindre grupper (tre til seks studenter) og veiledes i fellesskap og individuelt. I løpet av et emne møtes studentene jevnlig med én eller to veiledere per gruppe, og møtene kan være både fysiske og digitale. Forut for møtene lager veilederen en beskrivelse av prosessen og forut for hvert møte en agenda for hvordan møtet skal forløpe og hva studentene skal forberede. Sentrale virkemidler i kollektiv akademisk veiledning er produksjon av tekst, deling av tekst og at både veilederen og studentene er aktive gjennom å gi og motta tilbakemeldinger (også digitalt), drive en felles akademisk dialog, og være opponenter og en støtte for hverandre.publishedVersio
Optimization of luminescence properties of Eu3+ doped molybdate red phosphor materials for lighting application
Get PDFWith the development of fourth generation solid-state light source technology, phosphor materials have received widespread attention due to their distinctive wavelength conversion characteristics. At present, solid-state light source white light diodes, which are constructed using conventional blue light-emitting diodes in conjunction with yellow phosphor materials, have emerged as the predominant light source in the domains of lighting and display technology. However, the absence of red spectral components in this light source results in diminished quality, rendering it inadequate to meet the growing demands for highquality lighting. Consequently, the incorporation of red spectral components into the light source spectrum has emerged as a viable strategy to enhance the overall quality of the light source. Inorganic compounds doped with trivalent europium are highly regarded by researchers owing to their pronounced red emission characteristics. Currently, several inherent limitations of red fluorescent materials employing trivalent europium as the luminescent center—including extended electron lifetimes, narrow excitation spectra, and low quenching temperatures—continue to restrict their photoluminescence performance. These drawbacks ultimately result in diminished electro-optical conversion efficiency in practical applications.
The aim of this PhD research is to optimize the photoluminescent performance of red phosphor materials with Eu3+ as the luminescent center, enhancing their competitiveness in applications within the fields of lighting and display. Theoretically, we consider 1) sensitizers that alter the excitation and emission processes and 2) dopants that modify the lattice structure to enhance crystal field effect. Experimentally, Eu3+ doped zinc molybdate was used to study the photoluminescent performance by introducing sensitizers Eu3+ doped yttrium molybdate was used to study the crystal field effect by adjusting the lattice structure of the host material to optimize the photoluminescent performance. The main achievements and conclusions are summarized in the following paragraphs.
1. We have developed a method combining sol-gel and high-temperature solid-state reaction to synthesize Eu3+ doped phosphor materials by co-doping sensitizers and activators into the host lattice.
2. The photoluminescence properties of Eu3+ doped ZnMoO4 red phosphor materials have been optimized by introducing Mn2+ as a sensitizer. We have achieved some important results: the optimized materials not only have shorter electron lifetime during the luminescence process, but also enhance the reversibility of the luminescent material at high temperature. As a drawback, the thermal quenching temperature decreases due to the reduced thermal activation energy, and quantum efficiency decreases due to increased probability of non-radiative transitions in the process of energy transfer and cross-relaxations.
3. Introducing Ga3+ as a sensitizer in Eu3+ doped ZnMoO4 red phosphor material, we have successfully shortened the electron lifetime to 0.592 milliseconds and thereby increased the tolerance of the material to high power density of excitation light. Regrettably, the internal quantum efficiency decreases to around 72%.
4. A new method has been successfully developed to improve the photoluminescent performance of Eu3+ doped Y2(MoO4)3 red phosphor material through lattice ordering. Eu3+ doped Y2(MoO4)3 powder samples were subjected to high-temperature annealing to achieve large-scale ordered lattice arrangement, forming dense ceramic piece, thereby enhancing their photoluminescent performance. The main improvements include: the excitation peak has been broadened by more than two-fold; the absorption efficiency increased from 22% to 67%; the zero-quenching temperature has increased from 75 ℃ to 200 ℃; the electronic lifetime decreased from 0.716 milliseconds to 0.634 milliseconds.
5. A novel red phosphor material Eu3+ doped Y2(WxMo1-xO4)3 (x=0, 0.25, 0.50, 0.75, and 1.0) has been successfully synthesized, and the lattice structure the sample depending on the synthesis temperature and Mo/W ratio has been studied. The photoluminescent performance of samples with different lattice structures was evaluated. In addition, the measured thermal quenching temperature of the sample was found to be 200 ℃, indicating that this material is highly promising for use in harsh environments and can withstand high excitation power density.publishedVersio
Exploring Simulated Practice in Teacher Education: Opportunities to Professionalize the Teacher Role
Get PDFIn Norway, as in many other countries worldwide, student teachers often report a lack of coherence between their practice experiences and the teacher training provided on campus. For example, student teachers request more practice-relevant campus training on themes like parent–teacher conferences. Employers worldwide expect universities to prepare graduates to innovate practices. This empirical article addresses these challenges by engaging student teachers in simulation-based practice designs (SPDs), which include a class brief, group sessions with simulated parent–teacher conferences, and a debrief. The students are encouraged to act with agency and approach the simulated situations critically. Overall, this study shows that students are highly engaged and task-oriented across SPDs. The survey data (n = 39) show that students perceive the simulation experiences as relevant preparation for their future practice. Audio recordings (215 min) and field notes indicate that they are triggered to critically reflect on and generate ideas for addressing challenges in the simulated situations. There are instances of linking theory with practice, and even some “thinking outside the box”. SPDs provide valuable opportunities to professionalize the teacher role but could benefit from more support and time to bridge the gap between theory and practice and encourage more innovative thinking.publishedVersio
Experiences of a Humanoid Robot-Led Physical Training Program for Home-Living Older Persons - A Qualitative Pilot Study
Get PDFMaintaining good physical condition throughout life might reduce the risk of disease and improve older persons’ physical and mental health. Several positive outcomes in the care of home-living older persons have been linked to technological solutions such as humanoid robots. The aim of this study was to develop a humanoid robot-led physical exercise training program for home-living older persons and to explore eleven home-living older persons’ experiences of the program. Semi-structured interviews was held with the home-living older persons after their testing the program and transcribed interviews were analyzed by thematic analysis. The home-living older persons experienced the program as easy to follow and that the program might improve their mental well-being and social interactions. To positively influence older persons’ physical condition, more person-centered exercises and a more suitable robot should be included. Further development of humanoid robot-led physical exercise training programs is needed to ensure the usability of a similar programs in the context of older persons.publishedVersio
The bare necessities: a necessary condition analysis of the dual role of basic psychological need satisfaction and frustration on wellbeing at work
No full textThe purpose of the current study was to test the necessity of basic psychological needs within self-determination theory (SDT) for employee wellbeing. Utilizing necessary condition analysis across three samples (two cross-sectional and one longitudinal), we evaluate whether need satisfaction and need frustration of the basic psychological needs for autonomy, competence, and relatedness are essential for various indicators of well-being and ill-being among employees. The results, although varied across samples and outcomes, generally indicated that autonomy and competence constitute necessities for employee wellbeing. Specifically, both satisfaction and low frustration of autonomy were necessary for promoting well-being and avoiding ill-being, while low frustration of competence emerged as a consistent necessity across a broad spectrum of well-being indicators. In contrast, the need for relatedness did not consistently emerge as necessary across the studied outcomes but was identified as necessary for certain ones. Together these findings validate the necessity assumption of the basic psychological needs posited by SDT and illuminates the dual role of satisfaction and frustration for employee wellbeing.publishedVersio
Exploring social capital strategies used for social integration of refugee learners in primary schools. A comparative study of schools in Dadaab refugee camp in north-eastern Kenya and schools in urban Nairobi
No full textThis study explores social capital strategies used in primary schools in Kenya that help refugee learners in social integration. The study focuses on a comparative study of schools in Dadaab refugee camp in the North-Eastern part of the country and schools in Nairobi City which hosts refugee learners amongst the host community. The influx of refugee movements globally, Kenya not been exempt, has seen a major increase of refugee children in schools. Hence this research seeks to investigate how schools use relationships, networks and the community to ensure social inclusion and integration of the learners.
Guided by a qualitative research design, the study draws on semi structured interviews with teachers from selected primary schools in Dadaab Ifo 2 Refugee Camp and in Nairobi. Fieldwork research also includes silent participant observation of in class and out of class interaction between teachers and learners, and also between learners themselves.
The findings of the study reveal that teachers utilize the school environment as a platform to foster a sense of belonging and social inclusion of the learner’s through bonding, bridging and linking social capital. These forms of social capital make up the theoretical framework of this study through scholarly contributions made by Robert Putnam, James Coleman and Pierre Bourdieu who have formulated and significantly advanced the social capital theory.
The study seeks to address common issues teachers face in these two educational settings, the commonalities between the two settings, and the interventions implemented by schools and teachers to build the learner's social capital. The study then concludes that intentional cultivation of bonding, bridging and linking social capital enhances social integration, promotes a sense of belonging and fosters social inclusion.
The study recommends the need for further studies in the field of social capital and especially within the demography of refugee learners in primary schools
Calm the Mind, Unlock the Voice: A Bayesian Longitudinal Analysis of Mindfulness and EFL Speaking Anxiety
No full textThis longitudinal study investigated the dynamic relationship between mindfulness and English-speaking anxiety among 259 Bangladeshi undergraduates over a semester. Data were collected at three-monthly intervals using the English Language Speaking Anxiety Scale and the Langer Mindfulness Scale, addressing four research objectives: (1) the cross-sectional correlation between mindfulness and speaking anxiety at each time point, (2) temporal changes in this correlation across the semester, (3) Bayesian evidence for an inverse relationship, and (4) the association between mindfulness and speaking anxiety. Correlation analyses revealed a progressively strengthening, negative association, supported by Bayesian evidence that shifted from anecdotal (Month 1) to moderate/strong (Months 2–3). Cross-lagged analyses further demonstrated that high mindfulness in one month was associated with lower speaking anxiety in the following month. These findings highlight mindfulness as a modifiable factor for mitigating language anxiety and provide empirical support for integrating mindfulness-based interventions into university EFL curricula to enhance oral communication skills. Practical recommendations are proposed for educators, policymakers, and mental health professionals to foster psychologically supportive language-learning environments.acceptedVersio
Mening og resonans i storvæggen
No full textThis master-thesis investigates how expert Norwegian big-wall climbers assess and create meaning, and how they view mountains as active partners within the phenomenon big-wall climbing. The phenomenon was analyzed through the Interpretative Phenomenological Analysis method, which examined four in-depth phenomenological interviews. The resulting experiential themes from the analysis were then re-examined through Hartmut Rosa’s resonance theory. The theory was utilized as a theoretical lens to search for the four criteria within the theory’s framework. The findings present itself through four experiential themes. (1) Embodied presence: Climbers enter an intense sensory state where everything else disappears and only the climber and rock exist. (2) Risk, fear and self-efficacy: The fine balance between exposure and control sharpens perception, which unlocks the flow state and creates long lasting memories. (3) The mountain as partner: The open dialogue with the mountains and the recognition of its agency, creates interaction where climbers and mountain co-create each move. (4) Alone and together: Climbers alternate between what type of social interaction or alone interaction with the mountain they prefer. The phenomenon reveals a relational field in which meaning grows out of years of interaction with mountains, climbing partners and themselves. The form of resonance that surfaces for the climbers can be characterized as an affirmationist resonance, confirming and revitalizing their successful engagement with the world. Resonance theory therefore holds potential within future outdoor‐life research and suggests that future studies should explore how resonance can develop successful connections with nature