USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Livsmestring i praksis - et lærerperspektiv
No full textFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan lærere i begynneropplæringen opplever at livsmestring kommer til uttrykk i deres skolehverdag. Vi har også undersøkt hvilke muligheter og utfordringer de ser i arbeidet med temaet. I denne masteroppgaven har vi anvendt et kvalitativt forskningsdesign for å besvare studiens formål. Studien tar utgangspunkt i syv lærere i begynneropplæringen sine refleksjoner og erfaringer knyttet til temaet livsmestring. Vi har benyttet en casestudie med semistrukturert fokusgruppeintervju som metode for å løfte frem lærernes synspunkter og erfaringer.
Gjennom en tematisk analyse ble studiens funn delt inn i tre hovedtemaer. Det første temaet omhandler lærernes forståelse av livsmestring som et bredt begrep som inkluderer følelser, sosial samhandling, relasjoner, selvtillit og selvstendighet. Lærerne opplever at livsmestring kommer til uttrykk i hverdagslige situasjoner i skolen, som for eksempel ved konflikthåndtering, utflukter og på- og avkledningssituasjoner. Det andre temaet viser til funn relatert til at lærerne ser flere muligheter i arbeidet med livsmestring, blant annet at temaet engasjerer elevene og kan knyttes til deres interesser og motivasjon. Lærerne uttrykte også en positiv holdning til livsmestringens plass i skolen. Det tredje temaet belyser utfordringer lærerne opplever, særlig knyttet til egen kompetanse, samarbeid mellom skole og hjem, samt mangel på tid og ressurser til å tilby helhetlig livsmestringsundervisning.
Funnene vi har avdekket viser til at livsmestring har relevans i begynneropplæringen. Ved å løfte frem både muligheter og utfordringer i dette arbeidet, viser studiens funn behovet for økt bevissthet, kompetanse og struktur med hensyn til livsmestring i begynneropplæringen. Dette ser vi på som sentralt for å forberede dagens elever til å møte fremtidens utfordringer, i tillegg til å hjelpe dem med å utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å bli gode samfunnsborgere og trygge individer
"Nr. 1 er jo å kalle det inkludering"
No full textDenne mastergradavhandlingen tar for seg elever med særskilte behov og to læreres erfaringer med å tilrettelegge for de i alternative læringsarenaer, og hvilken fordel det har for de elevene, og resten av klassen. Tematikken har et syn fra spesialpedagogikken og naturfaget, og er med på å belyse et viktig tema innenfor dagens skole. Forskningen på feltet viser at forståelsen på begrepet «særskilte behov» spriker, og annen teori og forskning viser viktigheten med å ha elever sammen med klassen. Samtidig er det etter mine søk lite forskning på elever med særskilte behov i naturfag og ønsker dermed å undersøke det. Gjennom to kvalitative intervjuer, med en semistrukturert form blir problemstillingen adressert.
Problemstillingen i oppgaven er: Naturfagslæreres erfaring med å tilrettelegge for elever med særskilte behov i læringsarenaer utenfor klasserommet i full klasse, og hvilke fordeler det har for disse elevene og resten av klassen? Med tilhørende forskningsspørsmål: Hvordan er lærernes forståelse av begrepet «elever med særskilte behov?, Hvordan blir disse elevene tilrettelagt for i vanlig- og utvidet klasserom?, Hvilke alternative læringsarenaer blir mest brukt av naturfaglærerne? og Hvilke fordeler ser naturfagslæreren for den enkelte, men også hele klassen, ved å inkludere elevene i alternative læringsarenaer?
Resultatene viser at lærere har erfaring med disse elevene, og stekker seg langt for å tilrettelegge for elevene sine. Inkludering trekkes frem som den største fordelen ved å la elevene med særskilte behov være med klassen i alle læringsarenaer. Naturfagets særtrekk kommer også frem, og ved å variere læringsarena kan elever oppleve naturfag på en praktisk og utforskende måte. Informantene trekker frem utfordringer i intervjuene som handler om tidsbruk, logistikk og ressurser
Tiopental versus propofol ved keisersnitt i generell anestesi?
No full textIntroduksjon: Siden 1970-tallet har forekomsten av keisersnitt i Norge økt fra 2,3 % til 16,1 % i 2023. I dag gjennomføres de fleste keisersnittene med ulik grad av hast, der generell anestesi benyttes som anestesimetode. Lenge har tiopental vært dominerende som induksjonsmedikament, men i dag praktiseres ulike retningslinjer ved helseforetakene om det er tiopental eller propofol som benyttes. Forfatterne ønsker derfor å undersøke hva publisert forskningslitteratur sier om hvilket av medikamentene som er best egnet, særlig med fokus på ivaretagelse av stabil hemodynamikk hos mor samt utfall på Apgar score hos barnet.
Hensikt: Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke vurderinger som ligger til grunn for valget av induksjonsmedikament. Forfatterne ønsket å legge fokus på hvilket medikament av tiopental eller propofol som er mest optimalt med hensyn til mor´s hemodynamikk, samt Apgar score hos barnet.
Metode: Systematisk litteraturstudie ble benyttet som tilnærming i denne masteroppgaven. Databasene som ble benyttet var Pubmed, Medline og Cinahl, samt usystematisk søk i Google Scholar. Dette resulterte i totalt syv vitenskapelige forskningsartikler med kvantitativt design, som ble inkludert. Dette dannet grunnlaget for å svare på oppgavens tema og forskningsspørsmål.
Resultater: Tematisk analyse ble benyttet for å analysere funnene i de inkluderte artiklene. Hovedtemaene som fremkom var «Maternell- og føtal påvirkning», «Vurderinger ved anestesigjennomføring» og «Andre faktorer som påvirker medikamentvalget». Subtemaer ble «Hemodynamiske verdier hos mor påvirker Apgar score hos barnet», «Hemodynamisk stabilitet hos mor kan påvirke blodgass tatt navlestreng», «Apgar score og innleggelse på nyfødt intensiv», «Tid fra induksjon til forløsning kan påvirke Apgar score», «Medikamentdosering og Apgar score», «Risiko for awareness», «Kvalme og oppkast» og «Restitusjonstid».
Konklusjon: Temaene som fremkommer i denne studien belyser faktorer som påvirker valget av induksjonsmedikament til keisersnittpasienter. Kunnskapen vil kunne støtte anestesisykepleiere i vurdering, handling og beslutning rundt valg av induksjonsmedikament i samråd med anestesilegen, og således bidra til økt pasientsikkerhet.Introduction: Since 1970´s the occurrence of caesarean section in Norway has increased from 2,3 % to 16,1 % in 2023. Today, most of the caesarean section are performed in varying degrees of urgency, where general anaesthesia is used as anaesthesia method. Tiopental have been the dominant induction agent, but today different guidelines are practiced by health authorities regarding whether thiopental or propofol is used. We therefore want to examine what published research literature says about which of the agents is most suitable, especially with a focus on maintaining stable hemodynamics in the mother and outcomes on the Apgar score in the child.
Aim of study: The aim of the study was to examine which considerations are the basis for the choice of induction agent. We wanted to focus on which medication, thiopental or propofol, is the most optimal to the mother´s hemodynamics, as well as the newborn´s Apgar score.
Method: A systematic literature review was used as an approach in this master's thesis. The databases used were Pubmed, Medline and Cinahl, as well as an unsystematic search in Google Scholar. This resulted in a total of seven scientific articles with quantitatively design, that was included. This formed the basis for answering the thesis´s theme and research questions.
Results: Thematic analysis was used to analyze the findings in the included articles. The main themes that emerged were“Maternal- and fetal impact”, “Assessments during anaesthesia administration”, and “Other factors that influence medication choice”. Subtopics became “Maternal hemodynamic values affect Apgar score in the child”, “Maternal hemodynamic stability may have an impact on cord blood gas”, “Apgar score and admission to neonatal intensive care”, “Time from induction to redemption can affect newborn´s Apgar score”, “Drug dosage and Apgar score”, “Risk of awareness”, “Nausea and vomiting” and “Recovery time”.
Conclusion: The themes emerging from this study, highlight factors that affect the choice of induction agent for cesarean section patients. The knowledge will support nurse anesthetists in assessing, acting and making decisions regarding the choice of induction agent in consultation with the anesthesiologist, thus contributing to increased patient safety
Jeg vil jo fullføre videregående skole! Fra høyt elevfravær i ungdomsskolen til gjennomføring av videregående skole ut fra et ungdomsperspektiv: En kvalitativ studie
No full textSammendrag
Bakgrunn: De fleste norske ungdommer melder om trivsel i skolen. Samtidig rapporteres negativ utvikling i form av skolerelatert kjedsomhet, fravær og stress. Bekymringer rundt økende skolefravær forbindes med risiko for manglende utdanning og arbeidsledighet, men også utenforskap, risikofylt atferdsmønster og psykisk uhelse. Skolefravær er komplekst med sammensatte årsaker. Det foreligger manglende forskning om elevstemmen. Det er også behov for ytterligere forskning om fravær og gode tiltak.
Formål: Med helsefremmende perspektiv er studiens formål å styrke kunnskap og forståelse av prosesser som bidrar til at ungdom fullfører videregående skole, når høyt fravær ligger til grunn.
Metode: Hensikt er å fokusere på elevstemmen og ungdoms eget perspektiv. Metoden er kvalitativ gjennom semistrukturerte individuelle intervju. Utvalg består av to jenter og tre gutter i alderen 18-30 år. De har selvopplevd erfaring i høyt fravær i ungdomskolen og har fullført videregående skole. Tematisk analyse er anvendt for fremstilling av data.
Resultater: Endringer og tilpasninger i skolehverdagens organisering, støtte hos lærere, familie og medelever, men også personlige egenskaper fremstår som betydningsfulle motstandsressurser for å fullføre videregående skole. Nær, tilgjengelig og vennlig støtte med forståelse og innsikt fremtrer også betydningsfullt. Det fremkommer sentralt med opplevelse av medvirkning og å bli hørt. Pågangsmot og fremtidsmål, men også individuelle evner og interesser fremkommer som viktige motstandsressurser. Informantene erfarte endringer i skolehverdagen som bidro til erfaringer med mestring, motivasjon og økende trivsel i skoleløpet.
Konklusjon: Basert på informantenes erfaringer indikerer studien at opplevelse av mening, belastningsbalanse, mestring og motivasjon gjensidig påvirker hverandre. Betydningsfulle motstandsressurser fremkommer sammensatt. Studien tyder på at et helhetlig perspektiv er hensiktsmessig hvor flere motstandsressurser vil ha betydning. Ressursene fremstås ved at de gjensidig forsterker hverandre. Samtidig avhenger betydningsfulle ressurser av individuelle behov. Felles for motstandsressursene i denne studien er at de bidrar til belastningsbalanse, erfaringer med mestringstro og nye mestringsstrategier som betydningsfulle ressurser i prosessen for å fullføre videregående skole.
Nøkkelord: fullføring av videregående skole, skolefravær, den salutogene helsemodellen, generelle motstandsressurser, meningsfullhet, sosial støtte, pågangsmotAbstract
Background: Most Norwegian adolescents express satisfaction with their school experience. However, there are reports of negative trends, including school-related boredom, absenteeism, and stress. Concerns about rising absenteeism are associated with risks like incomplete education and unemployment, as well as social exclusion, risky behaviors, and mental health problems. School absenteeism is a complex issue with multiple causes. It`s important to incorporate student`s own voices and perspectives on this topic. Additionally, further research is required on absenteeism and effective interventions.
Purpose: From a health-promoting perspective, this study aims to enhance knowledge and understanding of the processes that enable adolescents to complete high school despite experiencing high absenteeism.
Method: In this qualitative study, semi-structured individual interviews were conducted with two girls and three boys, aged 18 to 30 years old. All participants experienced high absenteeism in middle school, and they all completed high school. The data were analyzed using thematic analysis.
Results: Adjustments in the organization of the school day, support from teachers, family, and classmates, as well as personal characteristics, seem to be significant resistance resources for completing high school. The nature of the support provided (being close, accessible, and friendly with understanding and insight) is important to the students.
The experience of participation and being heard is central. Determination, future goals, individual abilities, and interests are identified as factors that strengthen their resistance resources. Changes in the school day contribute to experiences of coping, motivation, and enhanced school satisfaction.
Conclusion: The study indicates that the experience of meaning, stress balance, mastery, and motivation mutually influence each other. Significant resistance resources appear to be multifaceted. The study suggests that a holistic perspective is appropriate, where multiple resistance resources are important and mutually reinforce one another. At the same time, the resources that participants find helpful depend on individual needs. Common to the resistance resources identified in this study is that they contribute to additional resources (such as stress balance, experiences of self-efficacy, and new coping strategies), which are important in the process of completing high school.
Keywords: high school completion, school absenteeism, the salutogenic model of health, generalized resistance resources, meaningfulness, social support, determinatio
Den timeplanfestede frilekens betydning
No full textI vår oppgave utforsker vi hvilken betydning elever og lærere i småskolen tillegger timeplanfestet frilek. Dette er et tema vi opplever som engasjerende for både oss som studenter, men også elever og lærere i småskolen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken betydning tillegger vårt utvalg elever og lærere på småskolen timeplanfestet frilek? Denne problemstillingen har vi delt inn i tre sentrale forskningsspørsmål. 1. Hvordan forstår vårt utvalg lærere og elever begrepet frilek? 2. Hvordan kan elevenes og lærernes erfaringer ses i lys av Honneths anerkjennelsesteori? 3. Hvorfor bør frilek være timeplanfestet? For å undersøke problemstillingen og forskningsspørsmålene våre har vi brukt kvalitativ metode. For å samle inn empiri har vi benyttet oss av dybdeintervju med lærere, også i form av fokusgruppeintervju med elever. Vi intervjuet fire lærere og 18 elever på to forskjellige skoler.
Forskningen vår konkluderer med at timeplanfestet frilek har stor betydning for både lærere og elever i småskolen. Blant annet er timeplanfestet frilek svært viktig for å sikre en trygg og myk overgang mellom barnehage og skole. Timeplanfestet frilek har også innvirkning på elevenes konsentrasjon og gjør at det er mindre uro og konflikter i klasserommet. Elevene sitter stort det igjen med positive følelser knyttet til den timeplanfestede frileken, noe som fører til en positiv skolehverdag. Timeplanfestet frilek er svært gunstig for å tilfredsstille elevenes rett og behov til frihet og autonomi. Til slutt viser dataen vår at frilek kan knyttes opp til anerkjennelse i form av både relasjon, medbestemmelse og sosial læring
Et godt alternativ? - En systematisk litteraturstudie om luftveissikring med larynksmaske versus endotrakealtube ved laparoskopisk abdominal kirurgi
No full textIntroduksjon: Valg av metode for luftveissikring under laparoskopisk kirurgi i abdomen har betydning for både pasientsikkerhet, ventilasjon og postoperativ komfort. Ulike typer larynksmasker brukes nå i økende grad som alternativ til endotrakealtube ved slik kirurgi. Det hersker imidlertid usikkerhet knyttet til fordeler og ulemper ved bruk av larynksmaske sammenlignet med endotrakealtube.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvorvidt larynksmaske kan være et egnet alternativ til endotrakealtube hos pasienter som gjennomgår elektiv laparoskopisk abdominal kirurgi, samt om det foreligger dokumenterte fordeler ved bruken.
Metode: Det ble gjennomført en systematisk litteraturstudie med søk i databasene MEDLINE, CINAHL og Embase. Åtte randomiserte kontrollerte studier publisert mellom 2015 og 2022 ble inkludert. Disse ble vurdert kritisk med CASP-sjekkliste og resultatene ble analysert tematisk.
Resultater: Studiene viste at larynksmaske var assosiert med lavere hemodynamisk respons under innledning av anestesi sammenlignet med endotrakealtube. Ventilasjonen var gjennomgående tilfredsstillende i begge grupper. Flere studier rapporterte høyere postoperativ tilfredshet ved bruk av larynksmaske, inkludert lavere forekomst av sår hals og kvalme. Det ble ikke funnet økt risiko for aspirasjon ved bruk av larynksmaske.
Konklusjon: Larynksmaske fremstår som et trygt og hensiktsmessig alternativ til endotrakealtube ved elektiv laparoskopisk kirurgi hos selekterte pasienter. Larynksmaske gir stabile hemodynamiske forhold og god ventilasjon, samtidig som pasienttilfredsheten er høyere enn ved bruk av endotrakealtube.Introduction: The choice of airway device during laparoscopic surgery significantly impacts patient safety, ventilation, and postoperative well-being. Various types of laryngeal mask airways are increasingly used as alternatives to endotracheal tubes in such procedures. However, there is ongoing uncertainty regarding the advantages and disadvantages of laryngeal mask airways compared to endotracheal tubes.
Aim: The aim of this study was to investigate whether laryngeal mask airways can be a suitable alternative to endotracheal tubes for airway management in patients undergoing elective laparoscopic abdominal surgery, and to assess potential advantages associated with its use.
Method: A systematic literature review was conducted using the databases MEDLINE, CINAHL, and Embase. Eight randomized controlled trials published between 2015 and 2022 were included. These studies were critically appraised using the CASP checklist and the results were analyzed thematically.
Results: The studies consistently showed that the use of laryngeal mask airways was associated with lower hemodynamic responses during anaesthesia induction compared to endotracheal tubes. No significant differences in ventilation efficacy were observed. Furthermore, several studies reported higher levels of postoperative satisfaction in the laryngeal mask airway groups, including a reduced incidence of sore throat and nausea. There was no evidence of increased aspiration risk when using laryngeal mask airways.
Conclusion: The laryngeal mask airway appears to be a safe and appropriate alternative to endotracheal tubes in elective laparoscopic abdominal surgery for selected patients. It provides stable hemodynamic conditions without compromising ventilation and is associated with improved postoperative patient comfort
Media and Education Addressing Racism in Norway
No full textIn this volume, we explore critical questions about Norway's hidden history of racism and its implications today. Why has Norway largely overlooked its role in the transatlantic slave trade? How do media representations shape public perceptions of race? What can education do to confront and dismantle systemic racism? This book uncovers the complex interplay between historical narratives, media portrayals, and educational practices, offering fresh insights into the ongoing struggle for racial justice in a diversifying society. We present rare archival images and previously unpublished data that challenge conventional understandings of Norwegian identity and history. Through compelling case studies—like the “Human Zoo” exhibition and the tragic death of Eugene Obiora—we engage you with powerful stories that highlight the lived realities of racism in Norway. You will witness how these histories resonate within contemporary antiracist movements and educational discourse. This timely work is essential for educators, policymakers, and anyone interested in understanding and addressing racial issues in Norway and beyond. Join us in sparking meaningful conversations and actions towards a more inclusive future.publishedVersio
Protocol for fabricating a reusable plate-well insert with a 3D-printed mounter and hydrogel scaffolds for 3D cell culture and functional assays
No full textWe present a protocol for the fabrication of reusable inserts for standard 24-well plates, comprising a 3D-printed mounter and a hydrogel scaffold for 3D cell culture studies. We cover the design and production of the mounter, hydrogel scaffold synthesis, lyophilization for storage, sterilization, and hydrophilization before cell culture. Downstream applications include cytotoxicity assessment, imaging, and qPCR. Streamlining hydrogel preparation and mounting minimizes batch-to-batch variation, reduces costs, and supports synthetic biology studies.publishedVersio
I skyggen av hjemlandet – En litteraturstudie om langvarige smerter, lidelse og verdighet hos flyktninger og innvandrere
No full textBakgrunn: Langvarige smerter er en hyppig årsak til at mennesker oppsøker helsetjenester, og rammer om lag en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge. Forekomsten er høyere blant innvandrere, særlig når det gjelder muskel- og skjelettplager. Årsaksforholdene er sammensatte og inkluderer biologiske, sosiale og kulturelle faktorer. Langvarige smerter medfører betydelige konsekvenser for individet i form av økt dødelighet, psykiske plager og funksjonstap, samt store samfunnsøkonomiske kostnader.
Problemstilling: Hvordan erfarer flyktninger og innvandrere å leve med langvarige smerter?
Teoretisk rammeverk: I denne oppgaven har Katie Eriksson (2010) sin teori om lidelse og teori om verdighet (Eriksson, 2010; Edlund, 2013) blitt anvendt.
Metode: Litteraturgjennomgang av 11 kvalitative studier. Søk utført i tre helsefaglige databaser; Cinahl, Medline og PsycInfo. Studien har en hermeneutisk forankring og den filosofiske hermeneutikken etter Gadamer er valgt som vitenskapsteoretisk perspektiv. Tematisk analyse er inspirert av Lindseth & Nordberg (2004) og Aveyard et al. (2021).
Resultater: Flyktninger og innvandreres erfaringer av å leve med langvarige smerter handler om «Å savne hjemlandet», «Å ikke høre til», «Å ikke strekke til» og «Mangel på støtte».
Konklusjon: Langvarige smerter blant flyktninger og innvandrere kan forstås som en eksistensiell og ontologisk erfaring, preget av lidelse og uverdighet. Ensomhet og langvarig smerte påvirker hverandre gjensidig. De langvarige smertene kan føre til en opplevelse av uverdighet i form av skam. Manglende ivaretakelse fra helsevesenet kan forsterke denne følelsen av uverdighet ytterligere
Errors-in-variables and validation problems in reaction norm predictions for wild populations
No full textStudies of phenotypic responses in wild populations are often based on reaction norm models where the environmental drivers in many cases are related to climate change. Such input signals will never be exactly known, and there will always be measurement errors also in the recorded responses. In parameter estimation these errors give rise to errors-in-variables problems, especially in the form of overfitting caused by errors in the input measurements. A second important feature of such phenotypic response problems is that the environmental inputs must be given appropriate but largely unknown reference values. A third problem is that it is difficult to find good validation methods for predicted responses. Essential aspects of these problems are here studied by use of a reaction norm model in its simplest univariate form, characterized by a mean intercept value and a mean plasticity slope value, and the overall conclusion is that validated disentanglement of plasticity and genetic adaptation based on realistically short data for wild populations is a difficult task. In a proposed validation method, the available input-output data is split into one part for modeling and one part for validation, and the feasibility of this approach is studied in simulations with use of a prediction error method, which is essentially a maximum likelihood method. It is also argued that validation of a chosen or estimated reference environment in practice is impossible when the data comes from the (unintended) anthropogenic global warming experiment, where no independent experimental data exists. When the evolution is slow because of small Genetic variances, overlapping generations and long lifetimes, or because of near optimal adaptive plasticity, the best quantitative genetics option may be to assume a constant plasticity slope value, equal to the initial value. It turns out to be easy to estimate this value, but that should be done without setting other unknown parameter values to zero. This option is appealing also because it removes the dependence of a guessed or estimated reference environment.publishedVersio