USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
KI-literacy i undervisning. "For det er din menneskelige intelligens som skal lære seg å leve med dem"
No full textDenne masteroppgaven har hatt som mål å undersøke hvilket syn på KI-literacy som gjør seg gjeldende i undervisningspakka til Tenk, «KI i klasserommet», og hvilke diskurser om KI som kommer til uttrykk. I tillegg ønsket jeg også å ha en tilknytning til klasserommet ved å intervjue tre lærere om deres erfaringer med dette undervisningsopplegget i praksis. Problemstillingen var som følger: Hvilke diskurser om KI-literacy finner vi i undervisningsopplegget «KI i klasserommet», og hvilke erfaringer gjør lærere seg i utprøving av opplegget i klasserommet? Jeg valgte å gjøre en studie om kunstig intelligens knyttet til norskfaget. Det gjorde jeg ved å fokusere på kunstig intelligens som kilde til en ny type literacy, og ved å se på diskurser om KI i en tekst som kan ha makt til å påvirke undervisning om KI i skolen i dag, nemlig undervisningspakka «KI i klasserommet».
Kritisk diskursanalyse er metoden og teorien jeg har brukt til å analysere hvordan diskurser om KI utpreger seg gjennom valg av ulike semiotiske ressurser i den sammensatte internett-teksten. Jeg valgte kategorier som tiltaleord, metaforer og språkhandlinger på et verbalt mikronivå. Bilder, objekter og bakgrunn var utgangspunkt for den visuelle analysen. I tillegg har jeg gjort rede for debatten i fagmiljøet og aktørene bak undervisningspakka for å beskrive situasjonskonteksten på makronivå. Lærerintervjuene ble analysert komparativt, og som en validering av funn i den kritiske diskursanalysen.
I tre semestre har jeg jobbet med studien, men undervisningspakka har ikke endret seg på denne tiden, til tross for at det er en nettside. Heller ikke flere lignende ressurser har blitt åpent tilgjengelige uten betalingsmur på denne tiden. Dermed kan det tenkes at mange lærere har brukt dette undervisningsopplegget, og at det dermed har fått makt til å påvirke undervisning om KI i noen grad. Jeg fant en KI-kritisk og en KI-positiv diskurs både i undervisningspakka og i lærerintervjuene. Den KI-kritiske diskursen er mer fremtredende enn den KI-positive diskursen i begge deler. Dette kan komme av at vi fremdeles vet lite om konsekvensene av KI, og hvordan vi skal forholde oss til problemer som desinformasjon, juksing, vurdering i norsk skriftlig og generell påvirkning, for å nevne noe. Undervisningspakka kan likevel bidra til å utvikle bestemte ferdigheter innenfor en funksjonell KI-literacy
Using LLM’s for knowledge management in software engineering
No full textThis master's thesis documents the execution of a project tackling the growing challenge of preserving and evolving high-quality organizational knowledge in the age of AI-generated content. Key literature was reviewed in the domain of knowledge management, agile software practices, ontologies, and recent AI advances, identifying a critical gap: The absence of tools that both assess unstructured corporate knowledge and guide its continuous, human-centered capture. To fill this gap, the custom AI-driven software "Brent" was introduced. Aiming to simulate a persisting team member, Brent was designed to a) Present knowledge from all available information sources b) Dynamically display relevant documents during conversations c) Quantify the teams extent of knowledge capture and d) Strategically guide knowledge capture based on critical gaps. Large Language Models (LLMs), Retrieval Augmented Generation (RAG) and the novel concept "Ontology Projection" was leveraged to develop an early version of Brent. Implemented and evaluated in a Norwegian bank's software ecosystem, Brent demonstrated the potential to automate knowledge capture, increase the efficiency of knowledge retrieval and ultimately mitigate the adverse effects associated with lost or fragmented expertise. A threat model based on OWASP's LLM Top 10 confirmed Brent's suitability for secure, enterprise use
Litterære landskap og didaktiske valg: Skjønnlitteratur, tekstvalg og kanon i forberedende opplæring for voksne
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvilke skjønnlitterære tekster som brukes i norskundervisningen i forberedende opplæring for voksne (FOV), hvordan norsklærere begrunner sine tekstvalg, og om det kan identifiseres en skjult kanon i denne delen av skoleverket. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem lærere, innsamling av leselister og klasseromsobservasjon ved fire voksenopplæringssentre. Funnene viser at tekstutvalget i stor grad preges av pragmatiske og språklige hensyn, men også av et ønske om å gi elevene tilgang til sentrale litterære og kulturelle referanser. En «funksjonell kanon» dannes gjennom lærernes behov for tilgjengelige og tilrettelagte tekster, noe som både åpner og begrenser elevenes litterære landskap. Oppgaven drøfter hvordan skjønnlitteratur kan støtte språkutvikling, identitetsarbeid og samfunnsdeltakelse, samtidig som den peker på behovet for et større mangfold av egnede tekster og mer bevisst didaktisk refleksjon i voksenopplæringen
Restorative Conversations and Democratic Education: An Action Research Project at a Norwegian IB school
No full textThis thesis uses a qualitative research design to explore how action research (AR), conducted with a school leadership team, can contribute to the development of democratic education through restorative conversations (RC). The study takes place at an International Baccalaureate (IB) school in Norway, navigating both the Norwegian national curriculum and IB standards. This thesis is guided by three research questions investigating how democratic education is understood, implemented, and evaluated by teachers and school leaders. I draw heavily on Sant’s (2019) democratic education discourses and Biesta’s (2006, 2009, 2021) work, particularly his threefold classification of education about, for, and through democracy and concept of subjectification. In this thesis, I focus on education through democracy, where democracy is experienced by students in their daily school life. I explore whether RC can support student agency, student voice, and subjectification. The role of distributed leadership and AR in supporting democratic education are also examined.
Data was collected through reflection letters as well as notes from workshops and meetings with teachers and leaders. Thematic analysis revealed three key themes: restorative conversations and democratic education, the challenge of “the right kids” and the role of leadership in the sustainable integration of restorative conversations.
My findings suggest that participants generally value RC but implementation varied due to a lack of shared understanding of the purpose of RC among staff members. Although RC were introduced, in part, to foster democratic education, the case school did not realise education through democracy in practice. This highlights the need for further research into whether the ideals of education through democracy are feasible in practice. A key discussion in the thesis is around the notion of “the right kids” and I argue that the staff’s assumptions about who is suitable for RC contradict the inclusive intentions of RC and democratic education.
This thesis contributes to research on democratic education and restorative conversations by highlighting a case school where RC have been implemented with the aim of democratic education and provides a case example that shows that the AR process is valuable for leaders for supporting professional dialogue and development work
Inter- and intra-specific variance in spatial use of Great black-backed gull Larus marinus and the effect on breeding success
No full textBetydningen av marine verneområder (MPAs) har blitt stadig mer viktig for å beskytte marine økosystemer. Sjøfugler fungerer som indikatorarter og gir verdifull informasjon om biologiske hotspots gjennom deres områdebruk. Likevel er få marine verneområder spesifikt designet for å ivareta sjøfugler som bevaringsarter, og det finnes et betydelig kunnskapshull knyttet til hvordan marine verneområder bør utformes for å støtte sjøfuglers reproduksjon.
I denne oppgaven undersøker jeg sammenhengen mellom individuell variasjon i områdebruk og reproduksjon hos svartbak (Larus marinus) i et fjordsystem som inkluderer et nettverk av ulike marine verneområder. Jeg vil undersøke områdebruk basert på langtids-basert bevegelsesdata innsamlet med GPS-loggere, for å gjennomføre analyser i konteksten av næringssøk under ruging og ungeperioden.
Studien viser stor variasjon i områdebruk mellom individuelle måker, men lite variasjon mellom hekkestadiene. Avstand under næringssøk i rugeperioden skilte seg fra ungeperioden, noe som indikerer at reiseavstandene endres etter klekking. Det ble også observert et skift i habitatbruk gjennom de tre hekkestadiene, hvor flertallet av turene tydet på gjentatt næringssøk i urbane områder. Områdebruken til de voksne fuglene hadde ingen påviselig effekt på kroppskondisjon til ungene fem dager etter klekking. Dette antyder at andre aspekter ved næringssøkende atferd spiller en rolle for hekkesuksessen hos svartbak. De marine verneområdene ble ikke brukt av svartbakene, med unntak av to individer som hekket innenfor selve verneområdene. Det ble ikke funnet noen indikasjon på økt egg volum i bruk av marine verneområder. På bakgrunn av dette ser ikke dagens vernetiltak i studieområdet ut til å være til fordel for svartbak.
Gjennom analyse av områdebruk og overvåking av hekkesuksess har jeg vurdert atferden til den lokale svartbakbestanden og bidratt med kunnskap om en topp-predator i marine økosystemer. Funnene understreker behovet for videre forskning på sjøfuglers bevegelser for å kunne vurdere effekten av vern og fordeler av bevaringstiltak.The importance of marine protected areas (MPAs) has become urgent in order to protect marine ecosystems. As indicator species, seabirds provide information about biological hotspots through their spatial use, however few MPAs are specifically designed to target seabirds as a conservation species and there is a large knowledge gap in how to design MPAs that benefit seabirds in terms of reproduction. In this thesis, I investigate the link between inter-individual variation in spatial use and breeding effort in great black-backed gulls (Larus marinus) in a fjord system that include a network of different marine conservation areas. I will assess spatial use from long-term movement data collected by instrumented GPS-loggers, to perform spatial analysis in the context of foraging during incubation and chick-rearing.
This study shows a great variation in use of space between individual gulls but little variation across breeding periods. Foraging ranges during incubation differed from chick-rearing period, indicating a change in distance travelled in hatching of chicks. A shift in habitat use in the three breeding periods was observed, where the majority of trips suggest repeated foraging in urban areas. The spatial use of adults did not prove to affect chick condition five days post-hatching. This suggests that other aspects in foraging behaviour play a role in breeding performance in Great black-backed gulls. The marine conservation areas were not utilized by the Great black-backed gulls, except for two gulls that nested inside the areas themselves. There is no indication of increase in breeding performance in presence of MPAs. This suggests that the current conservation measures in the study site does not seem to benefit Great black-backed gulls.
Through spatial analysis and monitoring of breeding performance, I have assessed the behaviour of the local Great black-backed gull population and provided knowledge of a top-predator in the marine ecosystems. These findings highlight the need for further research of seabird movement in order to evaluate the effect of protection and benefits from our conservational efforts
Spor i snøen- Hvordan kan litteratur bidra til økt etisk bevissthet knyttet til bærekraftig utvikling?
No full textAvhandlingens formål er å belyse hvordan litteratur kan brukes inn i undervisning om bærekraftig utvikling i norskfaget gjennom en økokritisk diskurs. Problemstillingen lyder: Hvordan kan litteratur bidra til økt bevissthet knyttet til bærekraftig utvikling? Avhandlingens relevans ses i sammenheng med dagens klima og miljøproblematikk, samt læreplanens tverrfaglige tema bærekraftig utvikling, som skal inngå i alle fag. I norskfaget kan litteraturen bidra med unike perspektiver på en slik tematikk gjennom ulike sjangre og ulike verk. I denne avhandlingen er det verkene Løpe ulv av Kerstin Ekman, og Pelsjegerliv av Helge Ingstad som er gjenstand for analyse og drøfting. Etisk bevissthet dreier seg om å kunne se ulike sider og veie ulike hensyn opp mot hverandre, og avhandlingen belyser hvordan den valgte primærlitteraturen potensielt kan sette leseren i stand til å se bærekraftspørsmål fra flere og nye sider.
Metodisk baserer avhandlingen seg på kritisk nærlesing av primærlitteratur, samt komparativ analyse og drøfting av utvalgte verk i lys av teori. Analyse og drøfting gjøres på bakgrunn av utvalgte momenter som gjør seg gjeldende i begge verkene. Momentene som legges til grunn er: Natursyn, det estetiske og relasjonelle, kunnskap og kjennskap, forestillinger om det gode liv og makt og avmakt. Teorikapittelet har samme tematiske inndeling som analyse- og drøftingskapittelet. Avslutningsvis oppsummeres hvilke didaktiske implikasjoner en slik lesing av verkene kan gi.
Analyse og drøfting viser at de utvalgte verkene kan bidra til å bevisstgjøre leseren på ulike natursyn som presenteres. Språket i verkene kan bidra til underliggjøring og gjenfortrylling. Innholdet kan bidra med kunnskap om naturen og samspillet i den, vise alternative forestillinger om hva som utgjør et godt liv, samt belyse hvordan mennesket står i et spenningsforhold mellom makt og avmakt, og hvilke etiske konflikter vi står i. Til sammen kan funnene utgjøre et grunnlag for økt etisk bevisstgjøring knyttet til sentrale etiske dilemmaer mennesket møter i et bærekraftperspektiv
Elevproduserte videolekser som verktøy for begrepsforståelse i samfunnsfag
No full textAt skolen stadig er i endring fører til at lærerprofesjonen og lærere må søke til nye læringsaktiviteter som styrker elevenes læring. Med den økende bruken av KI (kunstig intelligens) i skolen, og hvordan elever bruker det på ugunstige måter som ved å generere hele tekster fører det til at lærere må ha gode praksiser der de kan se elevenes reelle kunnskap og forståelse. Her vil elevenes spontane muntlighet bli viktig å fokusere på. Slik vil lærere kunne få et innblikk i elevenes tanker, misoppfatninger og forståelse. Samfunnsfag som fag legger opp til at elever skal bruke stemmen og språket sitt (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 4-5), for å få et innblikk i samfunnets normer og regler samt hvordan fortiden var og har påvirket nåtiden (Lund, 2020, s. 28). Muntlige ferdigheter i samfunnsfag omhandler at elevene skal evne å utrykke sine egne meninger, lytte til andre, begrunne forskjellige perspektiver og drøfte faglige spørsmål (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 4-5). I samfunnsfag finnes det en rekke forskjellige fagbegreper som er viktige å ha forståelse av for å kunne delta i diskusjoner og komme frem til egne meninger om ulike saker. Begrepslæring kan være en svært komplisert prosess grunnet at begreper ofte kan ha flere betydninger etter hvilken setting de brukes i.
Studien bygger på spørsmålet om hvorvidt videolekser kan påvirke elevenes forståelse av samfunnsfaglige begreper. Videolekser, i denne konteksten, er en læringsaktivitet der elevene selv skal spille inn en egenprodusert video på maks fem minutter der de svarer på tre refleksjonsspørsmål om temaet første verdenskrig. For å kunne få et innblikk i elevenes forståelse av begrepene ble det gjennomført to kvalitative datainnsamlinger bestående av en individuell videolekse fra hver elev samt individuelle før- og ettertester. Bakgrunn for valg av videolekse samt før- og ettertest som metode sees i sammenheng med studiens fokus på elevenes forståelse av samfunnsfaglige begreper.
Funnene ble koblet opp mot studiens to forskningsspørsmål, og indikerer at bruk av muntlig egenrefleksjon kan føre til økt begrepsforståelse. Elevene viste seg positive til kombinasjonen av muntlige refleksjonsvideoer og refleksjonsaktiviteter i undervisningsforløpet og gruppearbeid ble godt tatt imot. Funnene viser også til at dette er en øvelse som elevene burde jobbe mer med og som jeg tolker vil bli bedre på over tid. Da vil elevene få mer innsikt i hvordan samfunnsfaglige begreper kan drøftes og reflekteres over
Er ungdomsgarantien i Nav en gullbillett? En kvalitativ studie av seks ungdomsveilederes erfaringer med innføringen av ungdomsgarantien
No full textDenne studien undersøkte hvordan ungdomsveiledere i Nav opplevde at innføringen av ungdomsgarantien påvirket deres arbeid med unge brukere i alderen 16–30 år. Ungdomsgarantien, som ble innført i juli 2023, har som mål å sikre tettere og mer individuelt tilpasset oppfølging av unge som står utenfor utdanning og arbeid. Oppgaven er forankret i et helse- og samfunnsperspektiv, der unges trivsel, mestring og deltakelse blir sett på som sentrale faktorer for både livskvalitet og samfunnsdeltakelse.
Prosjektet ble utviklet med utgangspunkt i både en faglig og personlig interesse for hvordan ungdomsgarantien skal kunne fungere i praksis, og hvordan ungdomsveiledere opplevde at satsingen påvirket deres arbeid med unge. Jeg jobbet selv som ungdomsveileder i Nav underveis i studien, og hadde en forventning om at mange av refleksjonene som ville komme frem i denne studien, også ville speile mine egne erfaringer. Med dette som bakteppe ble følgende problemstilling formulert:
Hvordan opplever ungdomsveiledere i Nav at ungdomsgarantien har påvirket deres arbeid med unge?
Studien hadde et kvalitativt design og tok utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer med seks ungdomsveiledere fra ulike lokale Nav-kontorer. Det empiriske materialet ble analysert gjennom tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke (2006), og drøftet i lys av helsefremmende arbeid. Analysen tok særlig utgangspunkt i teorier om opplevelse av sammenheng (Antonovsky, 2012) og empowerment, og belyste hvordan veiledernes rolle og relasjonsarbeid kan bidra til å styrke unges følelse av mening, håndterbarhet og mestring. I tillegg ble settingstilnærmingen trukket inn som et rammeverk for å forstå hvordan strukturelle forhold i Nav påvirket muligheten for å tilby helhetlig og kontinuerlig oppfølging av unge brukere.
Funnene viste at ungdomsgarantien har ført til konkrete endringer i hvordan veilederne møtte og fulgte opp unge. Flere informanter opplevde at garantien ga økt handlingsrom og mulighet for en mer relasjonsbasert og helhetlig tilnærming, hvor bygging av tillit og trygge relasjoner sto sentralt. Samtidig rapporterte de om økte forventinger til tilgjengelighet, emosjonell tilstedeværelse og rolleutvidelse. Enkelt uttrykte usikkerhet rundt hvorvidt tilgjengelige ressurser og strukturer var tilstrekkelig for å møte de nye kravene.
Studien bidro med praksisnær innsikt i hvordan ungdomsgarantien ble erfart fra førstelinjen, og belyste både potensialet og begrensningene ved en nasjonal satsing på oppfølging av unge. Resultatene peker på behovet for tydelige rammer, forutsigbare ressurser og organisatorisk støtte for å sikre bærekraftig oppfølging av unge i sårbare sitasjoner.This study explored how youth advisors in Nav experienced the impact of the introduction of the Youth Guarantee on their work with young individuals aged 16–30. The Youth Guarantee, which was introduced in July 2023, aims to ensure closer and more individually tailored follow-up for young people who are outside education and employment. The thesis is rooted in a health and societal perspective, where young people’s well-being, coping, and participation are seen as central factors for both quality of life and societal participation.
The project was developed based on both a professional and personal interest in how the Youth Guarantee could function in practice, and how youth advisors experienced the impact of the initiative on their work with young people. I worked as a youth advisor in Nav during the study and expected that many of the reflections emerging in this study would mirror my own experiences. Against this backdrop, the following research question was formulated:
How do youth advisors in Nav perceive that the Youth Guarantee has affected their work with young people?
The study had a qualitative design and was based on semi-structured interviews with six youth advisors from different local Nav offices. The empirical material was analyzed through thematic analysis, inspired by Braun and Clarke (2006), and discussed in light of health-promoting work. The analysis particularly focused on theories of sense of coherence (Antonovsky, 2012) and empowerment, highlighting how the role of the advisors and their relational work can contribute to strengthening young people’s sense of meaning, manageability, and coping. Additionally, the settings approach was used as a framework to understand how structural conditions within Nav influenced the ability to offer holistic and continuous follow-up to young participants.
The findings revealed that the Youth Guarantee had led to concrete changes in how advisors met and followed up with young people. Several informants experienced that the guarantee provided increased flexibility and the opportunity for a more relational and holistic approach, where building trust and secure relationships was central. At the same time, they reported increased expectations of availability, emotional presence, and role expansion. Some expressed uncertainty about whether the available resources and structures were sufficient to meet the new demands.
The study provided practice-based insights into how the Youth Guarantee was experienced on the frontline, highlighting both the potential and limitations of a national initiative aimed at supporting young people. The results point to the need for clear frameworks, predictable resources, and organizational support to ensure sustainable follow-up for young people in vulnerable situations
En levende plan. En kritisk diskursanalyse av makt og ideologi i kommunal policy
No full textSelv om rollefordelingen mellom administrasjon og politikere på kommunalt nivå er regulert gjennom kommuneloven er det i praksis ikke alltid like lett å finne klare linjer som skiller dem. Administrasjonen skal utrede saker for politikerne og iverksette politiske vedtak, men hvor nøytral er egentlig den virkelighetsbeskrivelsen som politikerne får servert i saksfremlegg, og hvordan påvirker dette det politiske vedtaket? Denne mastergradsavhandlingen prøver å belyse denne problematikken gjennom en kritisk diskursanalyse av ideologi og makt i en kommunedelplan for oppvekst i en norsk kommune. Problemstillingen i denne oppgaven er dermed: I hvilken grad får det politiske flertallet gjennomslag for sin politikk og styringsideologi for skolen i administrasjonens utforming av kommunal policy?
Sentralt i avhandlingen er administrasjonens handlingsrom for påvirkning i den politiske beslutningsprosessen, og i hvilken grad det er politikernes politikk som kommer til uttrykk i oppvekstplanen, som er et kommunalt policydokument. Som teoretisk rammeverk benyttes Petter Aasen et.al sin artikkel om kunnskapsregimer, Steven Lukes tre maktdimensjoner, Dag Ingvar Jacobsons beskrivelser av den politiske beslutningsprosessen og Norman Faircloughs teorier om kritisk diskursanalyse som teori og metode.
I analysen bli det avdekt store forskjeller mellom den vedtatte oppvekstplanen og det politiske flertallet i sentrale spørsmål om skolen, som målstyring, skolens oppdrag, kompetanse samt tidlig innsats og inkludering. Videre komme det frem at administrasjonen benytter seg av skjult, myk makt for å ramme inn skolens virkelighet for politikerne, og bruk av vide begreper som kan sikre et politisk flertall uten at vedtaket gir tydelige føringer for administrasjonen i implementeringen av vedtaket.Although the division of roles between administration and politicians at the municipal level is regulated through the Local Government Act (kommuneloven), it is not always easy in practice to find clear boundaries that distinguish them. The administration is supposed to prepare matters for the politicians and implement political decisions, but how neutral is the description that politicians are presented with in case reports, and how does this influence the political decision? This master's thesis aims to shed light on this issue through a critical discourse analysis of ideology and power in a local development plan for childhood and education in a Norwegian municipality. The research question in this thesis is therefore: To what extent does the political majority succeed in advancing their policies and steering ideology for schools in the administration’s formulation of local policy?
Central to the thesis is the administration's possibility for influence in the political decision-making process, and to what extent the politics of the political parties are reflected in the childhood development plan, which is a local policy document. The theoretical framework includes Petter Aasen et al.'s article on knowledge regimes, Steven Lukes' three dimensions of power, Dag Ingvar Jacobson's descriptions of the political decision-making process, and Norman Fairclough's theories on critical discourse analysis as both theory and method.
The analysis reveals significant differences between the childhood development plan and the political majority on key issues concerning schools, such as learning outcomes, the school's mission, competence, as well as early intervention and inclusion. Furthermore, it emerges that the administration uses hidden, soft power to frame the reality of schools for politicians, employing broad concepts that can secure a political majority and not providing clear guidelines for the administration in implementing the decision
Demokratisk dannelse i norskfaget
No full textJeg har i denne masteroppgaven valgt å se på demokrati og medborgerskap i to utvalgte lærebøker i norskfaget fra 10.trinn. Jeg har valgt lærebøkene Norsk 10 fra Cappelen Damm og Fabel 10 fra Aschehoug. Problemstillingen for oppgaven er Hvordan presenteres demokratiundervisning i lærebøker for norskfaget i ungdomsskolen, og på hvilken måte forberedes elevene til å bli aktive og kritisk tenkende medborgere? For å undersøke problemstillingen har jeg valgt å gjennomføre en kvalitativ innholdsanalyse av Norsk 10 og Fabel 10. Jeg har også valgt ut et teoretisk rammeverk til oppgaven som i hovedsak består av Biestas tre dimensjoner av utdanning, Heldals modell for, om og gjennom demokrati, Claudi sine tanker rundt demokrati i skjønnlitteratur og jeg har flere ulike perspektiver på kritisk literacy. Jeg har brukt teorier om uenighetsfelleskap og kontroversielle spørsmål gjennom Iversen og Sætra og sett på literacy som en sosial utjevning. Sammen har teorien gitt grunnlag til å se på hvordan demokratisk utdannelse kan styrkes gjennom norskfaget.
Funne viser at det er mye for demokrati i begge lærebøkene, i stor grad gjennom arbeid med de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlighet. Det er også endel funn knyttet til undervisning for demokrati og kritisk literacy. Arbeidet med kritisk literacy er i stor grad knyttet til kildekritikk, og det er et potensiale her i å i større grad utfordre maktstrukturer. Undervisning for demokrati er det funnet av for, om og gjennom som fikk flest treff. Undervisning om demokrati er synligst i Fabel 10, men er likefult til stede i begge bøkene. Undervisning gjennom demokrati er et uutnyttet potensialt i både Norsk 10 og Fabel 10. Begge bøkene har et stort utvalg skjønnlitterære tekster, hvor det er et uutnyttet potensial knyttet til demokratiundervisning.
Jeg har konkludert med at lærebøkene gir et grunnlag for demokratisk kompetanse, for eksempel gjennom å gi elevene de redskapene de trenger, i form av å mestre de grunnleggende ferdighetene, slik at de kan delta i et demokratisk ordskifte. Likevel er det uutnyttet potensial i lærebøkene. Skolen spiller en nøkkelrolle i den demokratiske danningen, og lærebøkene er en ressurs i dette arbeidet