USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
«Sånn at man kan tenke sitt før en høyrer andre sitt, då?» Ein kvalitativ studie av korleis matematisk kompetanse kjem til uttrykk i elevar sin deltaking i problemløysingsaktivitetar i små grupper med og utan individuell tenkjetid
No full textI ein skulekvardag som kan vere prega av høgt tempo og fleire krav, kan det i tillegg vere krevjande å skape rom for djup refleksjon og utforskande tankegang i matematikkopplæringa, noko som overordna del av læreplanen løftar fram (Kunnskapsdepartementet., 2017). Denne studien undersøkjer kva som skjer når elevar får individuell tenkjetid før dei samarbeider om å løyse problemløysingsoppgåver i matematikk. Forskinga tek utgangspunkt i spørsmålet: «Korleis kjem matematisk kompetanse til uttrykk i elevar sin deltaking i problemløysingsaktivitetar i små grupper, med og utan individuelltenkjetid?».
Studien byggjer på eit kvalitativt forskingsdesign der grupper av ungdomsskuleelevar blei observerte medan dei løyste matematiske problemløysingsoppgåver, med utgangspunkt i Liljedahl (2023), på vertikale tavler. Data blei samla inn gjennom videoopptak og analyserte ved hjelp av transkripsjon og tematisk koding, med Kilpatrick et al. (2001) sin trådmodell som rammeverk. To situasjonar blei samanlikna: samarbeid og oppgåveløysing med og utan individuell tenkjetid i forkant. Analysen viser at tenkjetid før samarbeid kan gjeve fleire elevar høve til å strukturere eigne tankar, hente fram matematiske omgrep og delta fagleg i samtalar. Det kjem også fram nyansar i korleis ulike elevar nyttar tenkjetida og korleis dette påverkar dynamikken i gruppene.
Funn frå studien kan vere relevante for lærarar som ønskjer å styrkje elevane si deltaking i matematiske samtalar. Ved å ta i bruk individuell tenkjetid før samarbeid, kan fleire elevar få høve til å formulere eigne idear og opparbeide fagleg tryggleik før gruppesamtalen byrjar. Dette kan bidra til meir inkluderande læringsmiljø og støtte djupare forståing i faget. Studien kan òg ha verdi for lærarutdanning og vidareutdanning, ved å rette merksemda mot korleis enkle grep i undervisinga kan fremje fagleg engasjement og forståing i matematikk. For aktørar med ansvar for utvikling av undervisningspraksis og læringsressursar, peikar studien på behovet for legge betre til rette for refleksjon i undervisinga, også i ein travel skulekvardag.
Studien løftar fram korleis individuell tenkjetid kan fungere som eit konkret grep for å støtte fleire elevar i å delta fagleg og aktivt i matematiske samtalar. Dette bidreg til ei betre forståing av korleis undervisningspraksis kan leggjast til rette for ei meir utforskande og inkluderande matematikkopplæring. Vidare arbeid bør undersøkje korleis slike strukturar kan tilpassast ulike klassesituasjonar og elevgrupper
Tilpasset opplæring i praksis: lærerens erfaringer rettet mot elever med lav måloppnåelse i matematikk
Get PDFDette forskningsprosjektet handler om lærerens erfaringer rettet mot elever med lav måloppnåelse i matematikk, og hvordan de tilpasser undervisningen i klasserommet rettet mot denne elevgruppen. Tilpasset opplæring i sin helhet er komplekst, og vi har derfor avgrenset forskningsprosjektet til tre sentrale begreper innenfor den tilpassede opplæringen: mestringstro, oppgavetyper og læringsmiljø. Målet med forskningsprosjektet er å få frem våre to respondenters erfaringer med tilpasning rettet mot elever med lav måloppnåelse med hovedvekt på elevenes mestringstro, valg av oppgavetyper, og læringsmiljø. Forskningsprosjektets overordnede problemstilling er; Hva er lærerens erfaringer med tilpasset opplæring i klasserommet rettet mot elever med lav måloppnåelse i matematikk?
I teorikapittelet trekker vi frem tilpasset opplæring i matematikk, og begrepet vi har valgt å bruke for elevgruppen, som erelever med lav måloppnåelse. Deretter går vi inn på våre tre sentrale begreper innenfor tilpasset opplæring; mestringstro, oppgavetyper og læringsmiljø. Innenfor de tre begrepene trekkes det frem relevant teori som bidrar til å belyse vår problemstilling. Ut ifra teorien som er trukket frem, har vi laget vårt eget rammeverk som omhandler de tre sentrale begrepene innenfor tilpasset opplæring. Videre vil respondentenes erfaringer bli plassert i modellens hovedtemaer, og deretter drøftes opp mot det teoretiske rammeverket.
Vi konkluderer med at våre to respondenter har ulik erfaring med tilpasset opplæring rettet mot denne elevgruppen. For det første erfarte de at elevenes mestringstro ble påvirket av indre og ytre motivasjon, tankesett og tilhørighet i klassen. For det andre erfarte de at det var problemløsingsoppgaver og LIST-oppgaver, hvor de vektla å ha relevante oppgaver for elevenes interesser og verdier. Det var også i disse oppgavene hvor de erfarte at elever med lav måloppnåelse i matematikk var aktive deltakere i egen læring. I likhet med denne oppgavetypen erfarte respondentene også at bruken av konkreter i undervisning var utfordrende, men påpekte at det var viktig for elevene å få visualisert den abstrakte matematikken. For det tredje erfarte lærerne at det å legge til rette for et trygt læringsmiljø handlet om å normalisere feil, og ha trygge rammer i elevsamarbeid, som igjen var et grunnlag for engasjement og læringsglede
Elevers motivasjon i matematikk
No full textElevenes erfaring rundt deres motivasjon til matematikkoppgaver, er dette det masteren bygger på. Jeg har undersøk hva slags matematikkoppgaver som påvirker elevers motivasjon, og deres mestringsforventning til faget. Problemstillingen gjennom min masteroppgave har vært: «Hva erfarer noen elever i 10.trinn om hva slags matematikkoppgaver som påvirker deres motivasjon?»
Teorikapittelet er delt inn i to deler, tidligere teori og rammeverket. Gjennom tidligere teori blir temaene motivasjon, mestringsforventning og matematikkoppgaver belyst gjennom tidligere forskningsartikler. I det teoretiske rammeverket blir de samme temaene i tidligere teori brukt, bare med teori som er tilpasset til analysearbeidet.
Forskningsmetoden som ble brukt var kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk vitenskapelig bakgrunn. For å høre elevenes erfaringer har jeg intervjuet 6 elever fra 10.trinn med ulik motivasjon til matematikkfaget. Det er bare 5 intervjuer som ble brukt under analysearbeidet. Dette blir begrunnet gjennom studiens kvalitet og etiske refleksjoner. Intervjuet hadde en semistrukturert intervjuguide som ble brukt under intervjuene. Dette blir belyst gjennom datainnsamlingen. Analyseprosessen blir også belyst gjennom metodekapittelet.
I resultat av analysen blir resultatet av analysen belyst gjennom arbeidet med koding og kategorisering, som ble gjort etter elev-intervjuene. Dette blir strukturert på lik måte som i det teoretiske rammeverket, altså motivasjon, mestringsforventning og matematikkoppgaver. Det samme blir gjort under diskusjonskapittelet. Der blir analysen diskutert opp mot teorien.
Til slutt blir svaret på forskningsspørsmålene og problemstillingen besvart gjennom konklusjonen. Funnene på problemstillingen, var en variasjon mellom ulike matematikkoppgaver for å inkludere og møte flest elevers motivasjon. Videre i konklusjonen blir mine refleksjoner rundt arbeidet med masteroppgaven og relevans for praksisfeltet belyst
"Jeg er jo ingen karriereveileder; jeg er studieveileder." Studieveilederes opplevelse av egen profesjonsidentitet i et karriereveiledningsperspektiv
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan studieveiledere i høyere utdanning forstår og forhandler sin profesjonsidentitet i lys av karriereveiledning som fagfelt. Studien springer ut av en interesse for hvordan karriereveiledning foregår i praksis, også i roller der det ikke nødvendigvis er eksplisitt formulert som en del av mandatet. Med utgangspunkt i fire kvalitative intervjuer med studieveiledere ved et norsk universitet, analyseres hvordan karriereveiledning inngår i deres arbeid, hvordan grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning trekkes, og hvilke muligheter og utfordringer som finnes for videre profesjonalisering.
Funnene viser at karriereveiledning i stor grad skjer implisitt og integrert i studieveiledernes daglige arbeid, ofte uten at det kalles karriereveiledning. Samtalene berører like fullt sentrale temaer som valg, overganger, livsmestring og fremtidsrefleksjon. Grensene mellom studieveiledning og karriereveiledning er flytende, og studieveilederne gjør løpende vurderinger av hva som hører til deres rolle. Samtidig uttrykker flere usikkerhet rundt forventninger, begrepsbruk og hva slags kompetanse som kreves. Denne grensetilstanden preger profesjonsidentiteten, som fremstår som sårbar og fragmentert.
Studien viser også at studieveilederrollen preges av manglende formalisering og anerkjennelse. Det finnes ingen nasjonal utdanning for studieveiledere, og stillingstittelen og arbeidsoppgavene varierer betydelig mellom institusjoner. Dette vanskeliggjør utviklingen av en felles profesjonsidentitet og kan forstås som en barriere for profesjonalisering. Samtidig uttrykker informantene behov for utviklingsmuligheter, kollegiale fellesskap og en tydeligere faglig plattform – noe som tyder på at det finnes et ønske om profesjonalisering nedenfra.
Oppgaven konkluderer med at studieveilederrollen rommer et uutnyttet potensial som karriereveilederrolle. Profesjonalisering bør ikke nødvendigvis innebære rigid standardisering, men kan handle om å gi økt anerkjennelse, tilgang til utvikling og rom for refleksjon i praksis. Studien bidrar med ny kunnskap om et lite belyst yrkesfelt og peker på behovet for videre forskning, særlig knyttet til studentenes perspektiver og institusjonelle rammevilkår.This master's thesis explores how study counsellors in higher education understand and negotiate their professional identity in light of the field of career guidance. The study arises from an interest in how career guidance is practiced in roles where it is not necessarily defined as part of the formal mandate. Based on four qualitative interviews with academic advisors at a Norwegian university, the thesis analyses how career guidance is integrated into their work, how boundaries between academic and career advising are drawn, and what possibilities and challenges exist for further professionalization.
The findings show that career guidance is often provided implicitly and integrated into the study counsellor’s daily work, even if it is not explicitly labelled as such. The conversations frequently touch upon key themes such as decision-making, transitions, life mastery, and future reflection. The boundaries between academic advising and career guidance are fluid, and advisors continuously assess what belongs within their role. At the same time, several express uncertainties about expectations, terminology, and the competencies required. This boundary situation influences their professional identity, which appears vulnerable and fragmented.
The study also highlights a lack of formalization and recognition of the advisor role. There is no national education or training specifically for academic advisors, and job titles and responsibilities vary widely between institutions. This makes it difficult to develop a shared professional identity and can be seen as a barrier to professionalization. However, the interviewees also express a desire for development opportunities, collegial communities, and a clearer professional platform—indicating that there is a wish for bottom-up professionalization.
The thesis concludes that the role of study counsellors contains an untapped potential as a site of career guidance. Professionalization should not necessarily involve rigid standardization but could instead focus on increasing recognition, providing development opportunities, and supporting reflective practice. The study contributes new knowledge to an underexplored professional field and points to the need for further research—particularly into students’ perspectives and institutional frameworks
Utfordringer ved revisjon av små foretak i Norge: Kan ISA for mindre komplekse enheter bidra til å løse dagens utfordringer?
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven er å studere utfordringer knyttet til revisjon av små foretak i Norge, samt finne ut om den nye standarden for mindre komplekse enheter (ISA for MKE) kan bidra til å løse disse utfordringene. I vår studie definerer vi revisjonsbransjen som praktiserende revisorer, Revisorforeningen og Finanstilsynet. Samtidig erkjenner vi at andre relevante aktører kan ha innflytelse på revisjonsprosessen, men disse er ikke inkludert i vår studie.
For å oppnå studiens formål har vi valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer. Vi har mottatt 62 svar på spørreundersøkelsen fra praktiserende revisorer, som ga oss mulighet til å kartlegge hvilke utfordringer de opplever. Videre har vi gjennomført intervjuer med 7 informanter som har mye erfaring innenfor revisjon. Vi har også gjennomført intervju med Finanstilsynet og Revisorforeningen.
Våre empiriske funn viser at revisjonsbransjen i Norge oppfatter følgende utfordringer som størst ved revisjon av små foretak: svak internkontroll, mangelfulle rutiner og systemer, begrenset økonomiforståelse hos klienten, samt omfattende rammeverk som regulerer revisjon av små foretak.
Videre finner vi ut at revisjonsbransjen er positiv til ny revisjonsstandard for mindre komplekse enheter. Samtidig viser funn at revisjonsbransjen mener at det ikke vil bli store endringer i revisjonsutførelsen sammenlignet med dagens situasjon hvor små foretak revideres etter internasjonale revisjonsstandarder (ISA). Revisjonsbransjen mener videre at ISA for MKE kan bidra til å løse utfordringer knyttet til anvendelsen av rammeverk ved utøvelse av revisjon. Studien avdekker at det ikke er noen indikasjon på at ISA for MKE kan bidra til å løse de utfordringene som er knyttet til særtrekk ved små foretak.
Siden ISA for MKE ikke var tatt i bruk av norske revisorer på tidspunktet av gjennomføring av denne studien, er det behov for videre forskning knyttet til implementering og bruk av denne standarden.The purpose of this master's thesis is to study the challenges related to the audit of small enterprises in Norway, and whether the new standard for less complex entities can help to address these challenges. In our study, we define the auditing industry as practicing auditors, the Norwegian Institute of Public Accountants, and the Financial Supervisory Authority of Norway. At the same time, we acknowledge that other relevant actors may influence the auditing process, but these are not included in our study.
To achieve the study's purpose, we have chosen to conduct a survey and qualitative interviews. We received 62 responses to the survey from practicing auditors, which allowed us to identify the challenges they experience. Furthermore, we conducted interviews with 7 informants who have extensive experience. We also conducted interviews with the Financial Supervisory Authority and the Norwegian Institute of Public Accountants.
Our empirical findings show that the auditing industry in Norway perceives the following challenges in auditing small enterprises: weak internal control, inadequate routines and systems, limited financial understanding among clients, and extensive regulatory frameworks governing audits.
Furthermore, we find that the auditing industry is positive about the new audit standard for less complex entities. At the same time, the findings indicate that the auditing industry believes there will not be significant changes in audit execution compared to the current situation where small enterprises are audited according to international auditing standards. The auditing industry believes that the ISA for LCE can help address the challenges related to the application of the framework in audit practice.
The study reveals that there is no indication that the ISA for LCE can help solve the challenges related to the characteristics of small enterprises, such as weak internal control, inadequate routines and systems, and limited financial understanding among the client's management and owners.
Since the ISA for LCE has not been adopted by Norwegian auditors at the time of this study, further research is needed on the implementation and use of this standard
Sammenhengen mellom energimerking og boligpriser En empirisk studie av eneboliger i Buskerud, Akershus og Østfold (2011–2024)
No full textDenne studien undersøker sammenhengen mellom energimerking og boligpriser i det norske boligmarkedet, med særlig fokus på salg av eneboliger i fylkene Buskerud, Akershus og Østfold i perioden 2011 til 2024. Med utgangspunkt i et datasett bestående av 63 441 transaksjoner fra Eiendomsverdi – en ledende leverandør av verdivurdering og markedsanalyser – samt makroøkonomiske data fra offisielle norske kilder, benytter studien en log-lineær hedonisk regresjonsmodell for å vurdere prisvirkningen av energimerker (EPC). Modellspesifikasjonen inkluderer kontrollvariabler for strukturelle, geografiske og tidsmessige forhold. Den hedoniske prismodellen estimeres ved hjelp av både ordinære minste kvadraters metode (OLS) og kvantilregresjoner. I tillegg benyttes rekursive regresjoner for å identifisere endringer i sammenhengen over tid.
Boliger med lav energiytelse (for eksempel merking F og G) selges med betydelige prisrabatter sammenlignet med energieffektive boliger (merket A og B). Boliger med høy energiytelse (A og B) oppnår en prispremie på omtrent 8–13 % sammenlignet med referansekategorien C, avhengig av valg av estimeringsmetode. Premien knyttet til energieffektivitet har økt siden 2021, noe som tyder på økt bevissthet blant kjøpere og en mulig respons på stigende strømpriser og økende miljøhensyn. År-for-år-regresjoner og rekursive analyser indikerer at effekten av energimerking ikke har vært konstant, men har utviklet seg i takt med politiske tiltak og markedsforhold.
Kvantilregresjoner viser at prispremien for A- og B-merkede boliger er sterkest rundt medianen i markedet, mens straffen for energisløse boliger er størst i de lavere priskvantilene. Videre viser kommunevise regresjoner at de estimerte priseffektene varierer systematisk mellom storbyområder og mer perifere områder, noe som understreker betydningen av lokale markedsforhold for hvordan kjøpere vurderer energiytelse.
Ved å tilby robuste og tidsavhengige resultater om sammenhengen mellom energieffektivitet og boligpriser i en nordisk kontekst, bidrar studien til litteraturen om bærekraftige boligmarkeder. Den støtter bruken av markedsbaserte virkemidler som energimerking og gir politisk relevante innsikter til myndigheter, takstmenn, eiendomsaktører og forbrukere som er opptatt av miljømessig bærekraft i boligsektoren.
Det mest fremtredende funnet i studien er at til tross for økende tilgang på boliger med høyeste energiklasse, faller ikke prispremien – den øker. Dette indikerer at avkastningen på investeringer i lavenergiboliger stiger. Denne trenden understreker behovet for at utbyggere, takstmenn og beslutningstakere prioriterer energiytelse i boligbygging og verdivurdering, ettersom markedet i økende grad belønner bærekraftige boligegenskaper.This study investigates the relationship between energy labelling and housing prices in the Norwegian residential market, focusing on single-family home transactions from 2011 to 2024 in Buskerud, Akershus, and Østfold counties. Using a dataset of 63 441 transactions from Eiendomsverdi, a provider of real estate valuation and market analysis services, and macroeconomic data from official Norwegian sources, the study employs a log-linear hedonic regression model to assess the price effects of energy performance certificates (EPCs). The model specification includes controls for structural, locational, and temporal factors. The hedonic price model is estimated using both ordinary least squares (OLS) and quantile regressions. Additionally, recursive coefficient models are employed to identify changes in the relationships over time. Homes with lower energy performance (e.g., labels F and G) are sold at substantial discounts relative to high-efficiency homes (labels A and B). Homes with higher energy performance (labels A and B) are sold at premiums of approximately 8–13% relative to the reference category, label C, depending on the estimation method. The premium associated with higher energy efficiency has increased since 2021, indicating growing buyer awareness and a possible response to rising electricity prices and broader environmental concerns. Additionally, year-by-year and recursive regressions suggest that the effect of energy labelling has not been constant but has evolved in response to policy developments and market dynamics.
Quantile regression reveals that the premium for AB-labelled homes is most pronounced around the market median. In contrast, the penalties for energy-inefficient homes are most substantial in the lower price quantiles. Moreover, municipality-level regressions reveal that the estimated price effects vary systematically across metropolitan and non-metropolitan areas, underscoring the role of local market characteristics in shaping buyer responses to energy performance.
By offering robust and time-sensitive evidence of the link between energy efficiency and house prices in a Nordic context, this study contributes to the literature on sustainable housing markets. It supports the role of market-based instruments, such as EPCs. The results underscore the importance of long-term data series for analysis and provide policy-relevant insights for authorities, assessors, property professionals, and consumers concerned with environmental sustainability in the housing sector.
The most significant finding of the study is that, despite the increasing availability of homes in the highest environmental class, the price premium is not declining but instead rising, indicating an increase in returns on investment in low-energy houses. This trend underscores the importance for developers, valuers, and policymakers to prioritise energy performance in residential construction and appraisal practices, as market signals increasingly reward sustainable housing attributes
Aid and Equity in the mist of the biodiversity loss turmoil
Get PDFBiodiversity loss has emerged as a critical global issue, with ecosystem collapse subsequently projected to decrease global GDP by 124–722–12.28 billion in Amazon-negative industries, while NORAD’s total environmental aid reached 10.78 billion.
Applying the Multi-Level Perspective, Institutional Logics, and the Integrated Value Model, the study situates biodiversity finance as an emerging niche challenging the traditional finance regime. It advocates for shadow-pricing natural capital, enhanced shareholder engagement, and transparent divestment strategies. Bridging the biodiversity finance gap demands realigning policy mandates and embedding nature’s true value into investment decision-making to secure a living Amazon for future generations
Læring gjennom deltakelse og rollebytte i møter mellom marginaliserte innbyggere og ansatte. En kvalitativ studie av kommunale møteplasser
Get PDFÅ nå ut til marginaliserte innbyggere med lav tillit til det offentlige er en kompleks utfordring for mange kommuner. Å etablere samhandling med disse innbyggerne er samtidig avgjørende for å utvikle tilgjengelige og nyttige tjenester, og for å gi marginaliserte innbyggere trygge og positive erfaringer med det offentlige. Denne studien undersøker hvordan ansatte og innbyggere skaper gjensidig læring på ulike kommunale møteplasser. Oppgaven bygger på følgende problemstilling: Hvordan skaper kommuneansatte og marginaliserte innbyggere læringsfellesskap på fysiske arenaer?
Studiens teoretiske perspektiver kombinerer en forståelse av læring fra teori om praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991), med bakkebyråkratteorien om offentlig ansattes bruk av skjønn (Lipsky, 1980).
Studien tar utgangspunkt i de ansattes perspektiv og bygger på tre kvalitative gruppeintervjuer med åtte informanter tilknyttet ulike kommunale møteplasser. Analysen av gruppeintervjuene ledet fram til tre ulike læringspraksiser; legitimerende praksiser, inkluderende praksiser og refleksjonspraksiser. Studien konkluderer med at møteplassene fungerer som arenaer for læring i fellesskap mellom innbyggere og ansatte, hvor praksis og refleksjon er nært forbundet med hverandre. Videre argumenterer jeg for at møteplassens grad av tjenestetilknytning har betydning for læring, og at de ansatte gradvis utvikler en ny profesjonell identitet gjennom deltakelse i praksisfellesskapene. Studien har også noen teoretiske implikasjoner, og utfordrer CoP-teoriens beskrivelse av roller, rekruttering av medlemmer og ikke-deltakernes betydning.
Studien har vist at møteplassene gir kommuneansatte en arena for læring og refleksjon, som kan gi ny innsikt i møte med marginaliserte grupper av innbyggere. Denne innsikten er sentral i arbeidet med å komme i kontakt med marginaliserte grupper og med å utvikle nyttige tjenester for innbyggerne. Møteplassene ser også ut til å ha betydning for innbyggernes læring, gjennom å gjøre tjenestene mer trygge og tilgjengelige for marginaliserte innbyggere. Studien kan derfor være et bidrag til å forstå verdien av fysiske møter og mulighetene som ligger i læringsfellesskap mellom kommuneansatte og marginaliserte innbyggere. Studien vil også gi noen praktiske implikasjoner for kommuner som ønsker å legge til rette for slike læringsfellesskap
Fra tekst til dialog
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan norsklærere på ungdomstrinnet kan fremme elevers leseforståelse og leseglede gjennom litteraturundervisning som benytter hele verk og dialogisk arbeid som didaktiske verktøy. Bakgrunnen for studien er funn fra internasjonale undersøkelser som PISA og PIRLS, hvor norske elever skårer lavt både på leseforståelse og rapportert leseglede. Dette aktualiserer behovet for å utforske arbeidsformer som kan bidra til å styrke elevenes møte med litteratur i skolen.
Formålet med studien er å undersøke hvordan arbeid med hele tekster og samtalebasert undervisning kan påvirke elevenes engasjement, forståelse og holdninger til lesing. Studien bygger på en kvalitativ metode, der brukt gjenbruk av datamateriale fra en utforskende intervensjon i ungdomsskolen, som metode. Intervensjonen fokuserte på elevers arbeid med hele verk og ulike former for dialogisk arbeid, som helklassesamtaler og gruppesamtaler.
Funnene viser at elevene har ulike preferanser for hvordan de ønsker å jobbe med litteratur. Likevel peker resultatene på at mange elever opplever økt leseforståelse og motivasjon for videre lesing når de får arbeide med hele verk i kombinasjon med samtalebaserte undervisningsformer. Særlig verdsetter flere elever muligheten til å diskutere og tolke tekster i fellesskap, noe som synes å bidra til dypere tekstforståelse og en mer personlig tilknytning til litteraturen.
Studien indikerer et behov for videre forskning på hvordan lærere kan tilrettelegge for meningsfull bruk av hele verk og dialogisk arbeid i litteraturundervisningen. Det vil være relevant å undersøke elevers opplevelser over lengre tid, og hvilke effekter slike undervisningsformer kan ha på utviklingen av elevenes leseferdigheter og deres holdninger til litteratur
Lederatferd og turnoverintensjon
Get PDFDenne masteravhandlingen undersøker hvordan ulike typer lederatferd påvirker ansattes indre motivasjon og turnoverintensjon i elektronikkbransjen, med utgangspunkt i selvbestemmelsesteorien (SDT). Jeg gjennomførte en kvantitativ studie blant 55 ansatte og analyserte hvordan behovsstøttende, behovshindrende og likegyldig lederatferd relaterer seg til de tre grunnleggende psykologiske behovene autonomi, kompetanse og tilhørighet, samt til indre motivasjon og turnoverintensjon.
Resultatene viser at behovsstøttende lederatferd har en positiv sammenheng med behovstilfredsstillelse og indre motivasjon, og at dette indirekte reduserer turnoverintensjon. Behovshindrende og likegyldig lederatferd har motsatt effekt, gjennom økt behovsfrustrasjon og lavere motivasjon. Indre motivasjon viser seg å være en sentral medierende mekanisme i relasjonen mellom lederatferd og turnoverintensjon, og tilhørighet fremstår som spesielt viktig i denne sammenhengen.
Funnene gir støtte til selvbestemmelsesteoriens sentrale antakelser, og har viktige praktiske implikasjoner. Organisasjoner bør særlig vektlegge å utvikle lederatferd som tilfredsstiller de grunnleggende psykologiske behovene, og skape arbeidsmiljøer som styrker ansattes indre motivasjon. Dette er avgjørende for å redusere turnoverintensjon og sikre bærekraftig bemanning i en konkurransepreget bransje.This master’s thesis investigates how different forms of leadership behavior influence employees’ intrinsic motivation and turnover intention within the electronics retail industry. Grounded in Self-Determination Theory (SDT), the study examines how need-supportive, need-thwarting, and indifferent leadership styles relate to the satisfaction of employees’ basic psychological needs autonomy, competence, and relatedness and how these factors, in turn, affect motivation and intention to leave the organization.
The study is based on a quantitative survey of 55 employees, analyzing direct and indirect effects through correlation and mediation analyses. The findings indicate that need-supportive leadership is positively associated with psychological need satisfaction and intrinsic motivation, which subsequently lowers turnover intention. Conversely, need-thwarting and indifferent leadership behaviors are linked to increased need frustration, lower motivation, and stronger turnover intentions. Intrinsic motivation emerges as a key mediating variable, underscoring its role as both a protective factor and a central indicator of organizational health.
The results support the theoretical propositions of SDT and highlight the importance of leadership behaviors that foster employees’ psychological growth. From a practical perspective, the study suggests that organizations should invest in leadership development and workplace environments that promote self-determination, mastery, and a sense of belonging, as a strategy to reduce employee turnover and enhance long-term engagement