USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Augmented reality in future endeavours: Determining the impact of reduced binocular vision when using AR HMDs
Get PDFIntroduksjon: Formålet med studien var å undersøke innvirkningen redusert binokulært syn har på bruk av hodebårne visningsenheter for utvidet virkelighet (AR HMD), og å sammenligne oppgaveutførelse som involverer gripebevegelser under virtuelle og fysiske testforhold. Utvidet virkelighet har blitt lett tilgjengelig i nyere tid og er et nyttig verktøy for opplæring og undervisning. Det er derfor viktig å identifisere mulige utfordringer knyttet til vanlige synsproblemer. Dette for å oppfordre til videre utvikling av teknologien og for å sikre inkludering innenfor utdanning og arbeidsliv.
Metoder: Dette var en tverrsnittstudie. Deltakere ble rekruttert fra Bachelor i Optometri-studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Elleve friske, unge voksne oppfylte inklusjonskriteriene med stereosyn bedre eller lik 120’’ med TNO visus bedre enn 0.1 LogMAR. Deltakerene utførte testen Tower of London under virtuelle forhold med bruk av Hololens2 og fysisk med en 3D-printet model. For å simulere redusert stereosyn ble det brukt et Bangerter Filter på 0.1. Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (SIKT) for samling og behandling av forskningsdata godkjente studien.
Resultater: Sammenligning av oppgaveutførelse med normalt binokulært syn og redusert stereosyn tydet på raskere oppgaveutførelse med redusert stereosyn under virtuelle forhold. Sammenligning av oppgaveutførelse under fysiske forhold viste ingen statistisk signifikant forskjell. Ved sammenligning av virtuelle og fysiske forhold var det tydelig indikasjoner for at oppgaveutførelse er raskere under fysiske forhold. Grunnet mulighet for at det lave antallet deltakere hadde innvirkning på resultatene er det ikke sikkert resultatene er representative for en større populasjon.
Konklusjon: Resultatene ga ikke indikasjon for at normalt binokulært syn er fordelaktig ved testing under virtuelle eller fysiske forhold. Antakelsen om at binokulært syn er en overlegen fordel ved oppgaveutførelse som involver gripebevegelse har ikke blitt motbevist, men kunne heller ikke verifiseres i dette tilfellet. Sammenligning av fysiske og virtuelle testforhold ga tydelig indikasjon på at fysiske forhold er fordelaktig for oppgaveutførelse med raskere ytelse, trolig pga. faktorer som tilgjengelighet av haptiske tilbakemeldinger. På grunn av lite datamateriale må studien bli repetert for å verifisere resultatene.
Nøkkelord: Utvidet virkelighet, Hololens2, Tower of London test, dybdesyn, haptisk tilbakemelding, bevegelsesparallakse.Introduction: The purpose of the study was to investigate the impact of reduced binocularity when using an augmented reality head-mounted device, and to compare task performance involving prehension (reach-to-grasp) under physical and virtual conditions. Augmented reality has become easily available and is a useful tool for training and education, and so it is important to identify potential issues related to common binocular vision problems to encourage development and ensure inclusivity in work and education.
Methods: This was a cross-sectional study. Participants were recruited from Bachelor of Optometry Students at University of South-Eastern Norway. Eleven healthy young adults met the inclusion criteria of stereopsis better or equal to 120’’ with TNO and visual acuity better than 0.1 LogMAR. Data was collected from November 2024 until February 2025. Participants executed the Tower of London task under virtual conditions using the Hololens2 Head-mounted device and physically using a 3D-printed model. To simulate reduced stereopsis, a Bangerter Foil of 0.1 was used. The study was approved by the Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research (SIKT).
Results: Comparison of task performance with normal binocular vision and reduced stereopsis revealed more efficient performance with reduced stereopsis for the virtual condition, while there was no statistically significant difference for the physical conditions. Comparison of virtual and physical task performance revealed more efficient task performance under the physical condition. The low number of participants may have impacted the result, and so the data may not be representative for a larger population.
Conclusion: The results did not indicate an advantage of binocular vision under virtual or physical conditions, and so the assumption that binocular vision is superior during prehension tasks, though not disproved, could not be verified. Comparison of the physical and virtual task performance strongly indicate superiority of physical conditions when it comes to speed (efficiency), likely due to factors such as haptic feedback. Due to low data material, the study would need to be repeated with a larger sample size to verify the results.
Keywords: Augmented reality, Hololens2, Tower of London test, stereopsis, haptic feedback, motion paralla
Reaksjon og Tilpasning: Norsk europapolitikk etter de Gaulles veto, 1963-1967
Get PDFDenne mastergradsavhandlingen tar for seg perioden etter Charles de Gaulles veto mot et britisk medlemskap i Det europeiske økonomiske felleskap (EEC) 1963. Som følge av britenes søknad, valgte også Norge å søke tilknytning til EEC. Norge avsluttet søknadsprosessen etter bruddet i britenes forhandlinger. Et britisk medlemskap var en forutsetning for at Norge skulle delta i EEC. Vetoet videreførte også markedssplittelsen som hadde oppstått i Vest-Europa. Oppgaven undersøker reaksjonene på bruddet, og hvordan Norge arbeidet med europapolitikk i de følgende fire årene.
Flere norske politikere ga uttrykk for at vetoet kom som en overraskelse, men situasjonen ble likevel ikke oppfattet som en katastrofe. Det fantes sterke krefter som fortsatt arbeidet for å forene markedene. Selv om flere politikere var overrasket over vetoet, viser Dagbladet og Fædrelandsvennen en annen oppfatning. Der pekes det på at en burde ha sett krisen komme, og de retter og omtaler kritikk mot regjeringens informasjonsformidling og håndtering av EEC-saken.
Da forhandlingsbruddet var et faktum, ble det rom for å utvikle samarbeidet i EFTA. Forbundet bestod av syv vest-europeiske land som ønsket frihandel, men som ikke hadde villet avstå suverenitet til en overstatlig organisasjon som EEC. Det var særlig fiskerispørsmål og kapitaltilgang Norge ønsket å diskutere i EFTA. Norge måtte også ta stilling til Danmarks ønsker rundt jordbrukspolitikken, og arbeidet med en ny tidsplan for tollavviklingen. I denne perioden var EFTA også preget av en «tillitskrise», ettersom britene hadde gjort konvensjonsstridige tiltak.
Det var også viktig for Norge å få en økt markedsadgang til EEC-landene. Dette kunne skje gjennom deltakelse i GATT; der en kunne forhandle om reduksjon av tollsatser. Norge fikk også et forum for fiskerispørsmål i Den europeiske fiskerikonferansen. Resultatet av tollrunden i GATT ga betydelige resultater, men var ikke så store som det Norge hadde ønsket i forkant av forhandlingene. I fiskerikonferansen opplevde Norge at spørsmål om fiskerigrenser ble tatt opp. Økt markedsadgang som var en av de viktigste sakene for Norge, ga få resultater
The Impact of Norway’s Flight Departure Tax on the Number of Passengers to Non-European Destinations
No full textIntroduction
Long-haul flights are the major contributors to aviation’s greenhouse gasses. However, the effectiveness of passenger-based carbon taxation in curbing long-haul air travel demand remains empirically underexplored, particularly in smaller countries like Norway that heavily rely on air connectivity. This study addresses this gap by evaluating the short and medium-term impact of the flight departure tax by Norway which was introduced in 2016 and revised in 2019 on flights outside Europe. Specifically, it investigates whether the tax measurably altered travel demand, how effects varied across different destinations, and whether its impact diminished over time.
Methods
To identify the causal impact of the tax, we employ a difference-in-differences (DID) model with two-way fixed effects, using monthly panel data from 2009 to early 2020. The model further controls for macroeconomic variables, including Gross Domestic Product (GDP), Europe Brent spot oil prices, and the Harmonized Index of Consumer Prices (HICP), along with seasonal fixed effects. However, to test the impact of macroeconomic variables on the tax and overall passenger count, the monthly panel data is then converted into a quarterly format to accommodate the Gross Domestic Product (GDP), which is in quarterly format. The treatment group includes all long-haul routes originating from eight (8) Norwegian airports, while the control group comprises a total of eight (8) European countries with stable aviation tax regimes. The Data originates from Eurostat database merged with the GDP from Organization for Economic Cooperation and Development (OECD) national accounts, the Europe Brent spot oil prices from the U.S. Energy Information Administration (EIA) and lastly the HICP from Eurostat.
Results
The analysis reveals no significant impact of Norway’s exit tax on long-haul travel behavior. Only some few months saw minimal reduction in passenger numbers after the 2019 increase in the tax rate. Additionally, the treatment coefficient only became more significant when typical vacation destinations such as Bangkok and Hamad were excluded from the overall sample. Seasonal variation had a little impact on demand whereas the macroeconomic variables had no influence on the overall demand patterns. This goes to show that, the broad indicators of a country’s economic growth do not always affect how consumers respond to policy changes. Importantly, while route-specific reductions reflect the tax’s immediate behavioral signal, its broader influence appears limited, with little evidence of a sustained or nation-wide reduction in long-haul travel.
Conclusions and Implications
Norway’s differentiated flight departure tax had a measurable but localized effect, particularly on price-sensitive, leisure-dominated routes. However, the tax did not show any aggregate impact, probably because it was mitigated by route substitution and income-driven demand growth. These findings support the notion that in small open economies, even the smallest aviation taxes can reduce emissions at the margin, but they are insufficient on their own to alter aggregate travel behavior. Additionally, for environmental fiscal policy to yield broader mitigation outcomes, complementary measures such as harmonized EU-level carbon pricing, sustainable aviation fuel mandates, and investment in rail alternatives are necessary. This study highlights the importance of route-level elasticity and temporal adaptation in designing climate policy instruments, contributing to the empirical literature on demand response and carbon taxation in transport
Trophic Interactions Are Key to Understanding the Effects of Global Change on the Distribution and Functional Role of the Brown Bear
No full textBiotic interactions are expected to influence species' responses to global changes, but they are rarely considered across broad spatial extents. Abiotic factors are thought to operate at larger spatial scales, while biotic factors, such as species interactions, are considered more important at local scales within communities, in part because of the knowledge gap on species interactions at large spatial scales (i.e., the Eltonian shortfall). We assessed, at a continental scale, (i) the importance of biotic interactions, through food webs, on species distributions, and (ii) how biotic interactions under scenarios of climate and land-use change may affect the distribution of the brown bear (Ursus arctos). We built a highly detailed, spatially dynamic, and empirically sampled food web based on the energy contribution of 276 brown bear food species from different taxa (plants, vertebrates, and invertebrates) and their ensemble habitat models at high resolution across Europe. Then, combining energy contribution and predicted habitat of food species, we modelled energy contribution across space and included these layers within Bayesian-based models of the brown bear distribution in Europe. The inclusion of biotic interactions considerably improved our understanding of brown bear distribution at large (continental) scales compared with Bayesian models including only abiotic factors (climate and land use). Predicted future range shifts, which included changes in the distribution of food species, varied greatly when considering various scenarios of change in biotic factors, providing a warning that future indirect climate and land-use change are likely to have strong but highly uncertain impacts on species biogeography. Our study confirmed that advancing our understanding of ecological networks of species interactions will improve future projections of biodiversity change, especially for modelling species distributions and their functional role under climate and land-use change scenarios, which is key for effective conservation of biodiversity and ecosystem services.publishedVersio
For hånd med maskin: fra ord til (ut)trykk
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan kroppens møte med analoge og digitale verktøy – inkludert generativ kunstig intelligens – kan åpne nye rom for skapende, materialbaserte prosesser. Når ide, materiale og teknologi veves sammen i en åpen og utforskende bevegelse, fremstår kroppen som en sansende, vurderende og skapende kraft i læringen. Studien utforsker hvordan dette samspillet kan fremme studenters aktive nærvær, og hvordan kroppens egne bevegelser og erfaringer kan lede skapende utvikling i en teknologidrevet tid.
Det teoretiske rammeverket bygger på 4E-kognisjon, embodied learning og teknologi-forsterket kroppslig pedagogikk, som alle fremhever læring som situert, sanselig og relasjonell – forankret i kroppens handlinger i møte med verktøy og omgivelser.
Studien er metodologisk forankret i en hermeneutisk-fenomenologisk forståelsesramme og anvender a/r/tografi som forskningsstrategi. Datamaterialet omfatter skapende utviklingsarbeid og et undervisningsforløp i høyere utdanning (førsteårsstudenter i praktiske og estetiske fag, design, kunst og håndverk), og inkluderer loggføring, observasjon, spørreundersøkelser, gruppeintervjuer og studentarbeider. Analysen er gjennomført med interpretativ fenomenologisk analyse (IPA).
Funnene viser at en meningsbærende kroppslig tilstedeværelse og sansebasert respons er avgjørende for studentenes opplevelse av eierskap, læring og skapende deltakelse. Digitale verktøy og gen KI utvider det skapende handlingsrommet når de inngår i en levende bevegelse mellom kropp, materiale og taktil utforskning. Studentene oppdaget teknologiens kreative potensial først når de selv kunne gripe inn, eksperimentere og videreutvikle uttrykkene gjennom fysisk bearbeiding. I dette vekselspillet mellom intensjon og improvisasjon utviklet de en balanse mellom målrettet arbeid og åpen prosessforståelse, der teknologisk motstand og feil ble fruktbare innganger til refleksjon og ny innsikt.
Oppgaven konkluderer med at undervisning i teknologirike læringsmiljøer bør skape rom for kroppslig nærvær, rytmiske prosesser, eksperimentering og refleksiv skapelse. Det er i vekselvirkningen mellom digital generering og materialbasert bearbeiding at læring forankres og får dybde. Ved å anerkjenne kroppen som et skapende og sansende subjekt, kan fremtidens kunst- og designundervisning utvikle en mer helhetlig, sanselig og relasjonell pedagogikk.This master's thesis explores how the body's engagement with analogue and digital tools – including generative artificial intelligence – can open new avenues for creative, material-based processes. When ideas, materials, and technologies are interwoven within an open and exploratory movement, the body emerges as a sensing, evaluating, and creative force in learning. The study examines how this dynamic interplay fosters students' active presence and how bodily movement and experience can drive creative development in an increasingly technology-driven world.
The theoretical framework is grounded in 4E cognition, embodied learning, and technology-enhanced embodied pedagogy, all of which emphasize learning as situated, sensory, and relational – rooted in the body's interactions with tools and environments.
Methodologically, the study is anchored in a hermeneutic-phenomenological approach and employs a/r/tography as a research strategy. The empirical material consists of artistic and creative development work alongside a teaching sequence in higher education (first-year students in practical and aesthetic fields such as design, art, and crafts). Data collection included logbooks, observations, surveys, group interviews, and student work, and was analyzed through Interpretative Phenomenological Analysis (IPA).
The findings reveal that a meaningful bodily presence and sensory responsiveness are crucial to students' experiences of ownership, learning, and creative participation. Digital tools and generative AI expand the creative field when integrated into a living movement between body, material, and tactile exploration. Students discovered the creative potential of technology most fully when they were able to intervene, experiment, and refine their expressions through physical manipulation. In the interplay between intention and improvisation, they cultivated a balance between goal-directed work and an open, embodied process understanding, where technological resistance and errors served as productive gateways to reflection and new insights.
The thesis concludes that teaching in technology-rich learning environments must create space for bodily presence, rhythmic processes, experimentation, and reflective creation. It is through the interweaving of digital generation and material-based exploration that learning becomes anchored and gains depth. By recognizing the body as a creative, sensing, and evaluating subject, future art and design education can evolve towards a more holistic, sensory, and relational pedagogy
Dagsturer i nærområdet på ungdomstrinnet
No full textDette er en masteroppgave i kroppsøving, ved universitetet i Sørøst-Norges grunnskolelærerutdanning. Oppgavens hensikt er å belyse hvordan to kroppsøvingslærere aktualiserer mulighetene i nærområdet gjennom dagsturer på ungdomstrinnet. Temaet er dagsturer i nærområdet på ungdomstrinnet. Problemstillingen stiller spørsmål ved hvilke muligheter ute i nærområdet aktualiserer lærere i kroppsøving ved gjennomføring av en dagstur? Bakgrunnen for oppgaven er vår egen interesse for temaet, tradisjoner knyttet til uteskole og læreplanen i kroppsøving fra 2020. Tidligere forskning viser at det er lite forskning på området, og at den forskningen som eksisterer, i stor grad er kvantitative og dokumentbaserte tilnærminger. Derfor mener vi at vår oppgave, med kvalitativ tilnærming og etnografisk forskningsdesign vil kunne gi en dypere forståelse av temaet, og bidra med en ny innsikt på det aktuelle forskningsområdet.
Oppgaven er forankret i teorien til Tim Creswell (2015) sin teori om sted som begrep, samt affordanseteorien til Gibson (2014) som handler om mulighetene som er tilgjengelige i et område. Affordansebegrepet blir senere delt inn i potensielle og aktualiserte (Kyttä, 2002) Forskningsdesignet i oppgaven er etnografisk forskning og metoden er intervju, observasjon og feltnotater.
Forskningen er gjennomført på to skoler, en byskole og landlig skole, informantene er to kroppsøvingslærere, en fra hver av skolene. Funn fra forskningen viser at lærerne mener selv at de spiller en avgjørende rolle i hvordan de ulike affordansene et nærområde tilbyr på dagstur, blir benyttet. De mener at deres personlige interesser og erfaringer er med på å påvirke deres tilrettelegging for dagsturer. De fysiske affordansene kommer frem når lærerne benytter naturens strukturer som bakker, vann eller skog til å skape aktiviteter som bidrar til fysisk aktivitet og kroppslig læring. Affordansene går fra å være potensielle til å bli aktualiserte når kroppsøvingslærerne inviterer til lek og aktivitet
Elektrisk fremdrift: Elektrisk fremdrift for økt energieffektivitet. NyMK kompendium
No full textElektrisk fremdrift har fått økt oppmerksomhet i den maritime næringen på grunn av skjerpede miljøkrav og et stadig sterkere behov for energieffektivisering. Teknologiske fremskritt innen kraftelektronikk har gjort elektrisitet til en fleksibel energiform som kan utnyttes effektivt om bord på skip. Dette kompendiet gir en innføring i tre ulike elektriske fremdriftssystemer: diesel-elektrisk, batterielektrisk og hybrid.
Hver løsning analyseres med hensyn til virkemåte, effektivitet, skalerbarhet, pålitelighet, miljøpåvirkning, vedlikehold og kostnader. Elektrisk fremdrift er spesielt godt egnet for fartøy med høyt varierende energibehov, men mindre relevant for skip med jevne og stabile belastningsprofiler.
Kompendiet belyser også viktigheten av energi- og effektstyringssystemer som muliggjør optimal drift av komplekse fremdriftskonfigurasjoner.publishedVersio
Kunstig intelligens og vurdering i norsk skole
No full textStore språkmodeller har påvirket skolen på mange måter, ikke minst via effekten de har hatt på vurdering av elever. Denne utviklingen innen kunstig intelligens (KI) er såpass ny og hurtig at det tar tid før større studier kommer på banen for å evaluere effekten av denne påvirkningen. Denne masteroppgaven vil utforske nøkkelaspekter ved diskursen rundt store språkmodeller i det norske utdanningssystemet, og hvordan denne diskursen reflekterer håp, erfaringer og bekymringer som skoleansatte har når det gjelder interaksjonene mellom KI og vurdering. I tillegg søker oppgaven å belyse forholdet mellom KI-støtten skoleansatte ønsker seg fra utdanningsledelse, og opplevelsen av hvordan slik støtte har blitt gjennomført.
Det ble utført en dokumentanalyse av nyhetsartikler mellom 2022-2024 som omhandler disse temaene, hvor både tematisk analyse og narrativ analyse ble anvendt på datamaterialet. Denne analysen baserte seg på de vitenskapelige prinsippene ved kritisk realisme, hvor den tematiske analysen ble rettet mot tre tematiske nivåer som korresponderer med tre virkelighetsnivåer fra kritisk realistisk teori. Denne tilnærmingen ble valgt for å kunne utnytte kritisk realismes styrker når det gjelder å identifisere bakenforliggende forhold ved diskursen.
Hovedfunnene i analysen er at selv om mange lærere er åpne for ideen om KI som et vurderingsverktøy, er de også bekymret for at KI kan benyttes til fusk ved vurderingssituasjoner. Det finnes en korrelasjon mellom synspunktene på KI og i hvilken grad skoleansatte vedkjenner seg en mer produkt- eller prosessorientert vurderingspraksis, hvor produkt korrelerer negativt, og prosess positivt. I tillegg føler mange lærere at de ikke blir hørt av utdanningsledelse, i den forstand at nasjonale og regionale styringsorganer ikke innehar en tilstrekkelig grad av teknisk støtte eller retningslinjer. Det finnes bekymringer om at dette vil føre til store nasjonale ulikheter i elevers tekniske kyndighet og evne til å anvende KI på godt og vondt, og at elever vil kunne risikere å få ulike utfall basert på varierende KI-praksis ved enkeltskoler.
Denne analysen viser behovet for å kartlegge og videre utforske konsekvensene som store språkmodeller har for vurdering, samt nødvendigheten av en grundig forståelse for hvordan best å tilnærme seg en fremtid hvor KI vil fortsette å være en faktor i skolen.Large language models have been impacting schools in many ways since their arrival, not the least of which being their effect on the assessment and grading of students. The recency of this development in the field of artificial intelligence (AI) means that little research has had time to properly evaluate this effect. This master's thesis seeks to explore key aspects of the discourse on large language models in the Norwegian educational sphere, and how this discourse reflects the experiences, hopes and concerns of school employees regarding the interactions between AI and assessment. Additionally, it seeks to identify the relationship between what support school employees want in this matter, and the perceived solutions provided for this by educational leadership.
A document analysis of news articles published on the subject between 2022-2024 was carried out, utilizing the dual approach of thematic analysis and narrative analysis on the data. This analysis was based on the scientific principles of critical realism, stratifying the thematic analysis into three levels of depth corresponding to three domains of reality according to critical realism. This approach was chosen to be able to utilize the strengths of critical realism with regards to identifying underlying structures within the discourse.
The main findings of the analysis were that teachers, while open to the idea of AI as an assessment tool, are concerned about AI’s capacity for cheating in test settings. There is a correlation between the views on AI and the degree to which teachers subscribe to a more product-driven or process-driven approach to assessment, where product correlates positively, while process correlates negatively. Additionally, many teachers feel unheard with regards to educational leadership, in the sense that support from policymakers with regards to technical or regulatory frameworks seems lacking. There is a worry that lack of uniformity will lead to large national differences regarding students' AI literacy and ability to use AI for good and bad, which in turn will lead to different student outcomes based on the local AI-policy.
This analysis shows that there is a need to map and further explore the ramifications of large language models on assessment in schools, and the need for a thorough understanding of how best to approach a future where AI will keep being a factor in schools
Er landbasert fiskeoppdrett fremtiden for Norge?
No full textDenne studien vurderer landbasert fiskeoppdrett opp mot sjøbasert fiskeoppdrett for å avgjøre om landbasert oppdrett kan være løsningen på utfordringene oppdrettsnæringen står ovenfor. Studien benytter en komparativ casestudie som vurderer de to driftsmetodene på bransjenivå, og bruker to børsnoterte bedrifter som representerer de to modellene. Den landbaserte aktøren er Salmon Evolution som er verdensledende på landbasert lakseoppdrett, mens Mowi som er verdens største oppdrettsprodusent og står får ca. 20% av den globale produksjonen representerer den sjøbaserte modellen. Studien følger et blandet forskningsdesign (mixed-methods) som benytter både kvantitativ og kvalitativ data, mens det teoretiske rammeverket består av regnskapsteori, institusjonell teori og betingelsesorientert teori.
Studien vurderer økonomiske, institusjonelle og miljømessige faktorer og identifiserer rasjonelle og ikke-rasjonelle sider ved de to driftsmodellene. Funnene i analysen viser at landbasert oppdrett gir bedre kontroll på produksjonsmiljøet, som gir lavere dødelighet, høyere superior grad (kvalitet på fisken) og lavere biologisk risiko. Modellen preges dog av høyere investeringskostnader og energikostnader, samt stor teknologisk og teknisk risiko grunnet ny og umoden teknologi. Sjøbasert oppdrett er i dag den dominerende driftsmodellen, med lavere faste kostnader og bedre lønnsomhet, men opplever økende regulatorisk press og miljøutfordringer.
Konklusjonen er at landbasert oppdrett ikke alene kan erstatte sjøbasert oppdrett og er dermed ikke løsningen for oppdrettsnæringen, men er en viktig del av næringens fremtid.This study evaluates land-based fish farming up against sea-based fish farming to determine if land-based aquaculture is the solution to the problems the aquaculture industry faces. The study uses a comparative case study that compares the two production models. The land-based operator is Salmon Evolution who is a world leader in land-based salmon farming, while Mowi, the world’s largest aquaculture producer responsible for about 20% of the global production, represents the sea-based model. The study follows a mixed-methods design, using both quantitative and qualitative data. The theoretical framework consists of accounting theory, institutional theory and contingency theory.
The study assesses economic, institutional and environmental factors, identifying both rational and non-rational aspects of the two production models. The findings show that land-based farming offer greater control over the production environment, resulting in lower mortality rates, higher superior grade (fish quality) and reduced biological risk. However, the land-based model is characterized with higher investment- and energy cost, as well as significant technological and technical risks, due to the new technology and its immaturity. Sea-based aquaculture remains the dominant model in Norway’s aquaculture industry, with lower fixed costs and better profitability, but is facing increasingly higher regulatory pressure and environmental challenges.
The conclusion is that land-based aquaculture cannot fully replace the sea-based production model and therefore does not represent a complete solution to the industry’s problems. But it is an important part of the industry’s future
Elevers matematikkforståelse i møte med læringsunivers: En analyse fra læreres perspektiv
No full textHensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan læringsunivers påvirker elevers utvikling i matematikk på ungdomstrinnet, hvor fokuset ligger på forståelse, refleksjon og muntlig kommunikasjon. Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringer fra praksisfeltet, hvor det ble observert at flere elever viste en overfladisk tilnærming til matematiske oppgaver når de arbeidet digitalt, ofte ved å jobbe seg raskt frem til riktig svar fremfor å forstå fremgangsmåten. Studien setter derfor lys på hvilke mulige utfordringer og muligheter som ligger i læringsuniversenes rolle i matematikkundervisningen, sett gjennom matematikklæreres øyne.
Studien er forankret i flere teorier om læring og matematikkforståelse. Kilpatrick et al. (National Research Council, 2001) sin trådmodell for matematisk kompetanse brukes som et kjerneperspektiv. Denne beskriver fem sammenvevde ferdighetsområder. Videre brukes Skemps (1976) distinksjon mellom relasjonell og instrumentell forståelse til å vurdere elevers tenkemåte i møte med læringsunivers. Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori og den såkalte «sone for nærmeste utvikling» står også sentralt (Wittek, 2021). Denne gir et rammeverk for å forstå elevenes oppførsel i møte med dialog, samhandling og lærerens støtte i deres læring. Motivasjonsteori og selvregulering (Wæge & Nosrati, 2018; Ryan & Deci, 2000) står sentralt i kartleggingen av utfordringer ved bruk av læringsunivers.
For å undersøke problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ studie bestående av dybdeintervjuer med tre ungdomsskolelærere i matematikk. Intervjuene er analysert tematisk, og gir innsikt i lærernes oppfatninger av både styrker og svakheter ved bruk av læringsunivers. Funnene peker blant annet på at elevene ofte bruker disse overfladisk, at dialogen i klasserommet svekkes, og at refleksjon og dybdeforståelse lett erstattes av en jakt på riktige svar. Det fremkommer også positive sider, som økt tilgjengelighet, bedre støtte for begrepsforståelse, samt muligheter for individuell tilpasning når universene brukes bevisst og støttende av læreren